Jump to content
Arkivverket
Vidar Olsen

V-Agder. Bjelland - Grindheim. Sander Olsson Udbostad død 1793

Recommended Posts

Vidar Olsen

Har lett meg grønn etter slektshistorikken til Sander Olsson Udbostad, tidl. Bjelland og Grindheim / Grindum prestegjeld. Iflg. kirkeboken ble han begravd 23. juni 1793 "50 år gammel", derav min antagelse om at han er født i 1743, men etterretteligheten den gang mht. fødselsår kunne nok variere en del. Det samme gjelder tidsrommet mellom dødsfall og begravelse i hvert fall i høyereliggende områder.

 

iflg. det jeg kan se var han gift 2 ganger. Den første hustruens navn er meg ukjent, men det kan ut i fra kirkeboken synes som at hans 2. ekteskap ble inngått i 1788 med Ana Aanensdatter.

 

1. Er det mulig å få opplyst navnene på hans hustruer, hans foreldre, hans fødested og hans barn i 1. og 2. ekteskap? Helt topp om det er mulig å få opplyst ætten hans enda lengre tilbake.

 

Jeg har en løs antagelse om at han i 1. ekteskap ble far til en av min slekts forfedre: Tolleiv (benevnt Tolli i folketellingen 1801) Sandersen Udbostad født 1770 død 1827 gift med Lisbet Jonasd født 1782 - død 17. okt. 1857.

 

2. Dersom Sander Olsson Udbostad ikke er far til Tolleiv Sandersen Udbostad, er det mulig å få opplyst hvem som da er hans far?

 

3. Forsåvidt gjelder Lisbet Jonasdatter, så er hun i kirkebokens dåpsnotering 1782 oppført med far Jonas Aagedal - morens navn ikke nevnt. Er det mulig å få opplysning om fødselsår / sted for Jonas Aagedal og navn på hans hustru, øvrige barn og hans foreldre. Evt. hans ætt lengre tilbake?

 

Forsåvidt gjelder Sander Olsson Udbostad kan tilføyes at jeg, etter å ha gått gjennom div. kirkebøker, foreløpig kun har funnet en med navnelikhet født det sammet året (1743) i dette distriktet; nemlig en Sanner Svendsen - Fladen gård i Vigmostad, men til tross for at man tydeligvis brukte skrivemåten Sander og Sanner om hverandre, er det jo ikke usannsynlig at det kun er tale om tilfeldig navnelikhet. (Hertil skal medgis at jeg ikke har gjennomgått alle kirkebøkene.)

 

Mvh.

 

Vidar Olsen

 

PS: Jeg venter i spenning, men holder ikke akkurat pusten! Har allerede fått en viss føling med at slik gransking tar tid, når man skal gjøre det grundig og etterrettelig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn K Nilssen

Her er hva bygdeboka skriver om dette på Ubostad:

1. SANDER OSSUSON, g. m. Kristi Omundsdtr.Born: Ossu, Omund,
Gunder, Sander og Anne. Sander d. 1724. Kristi sat med garden ei tid, men
han gjekk seinare over til sonen Ossu. Etter han kjem som eigar:

2. OLE TOLLEISON (truleg frå Bjørndalshei i Hornnes), g. m.  Anne
Sandersdtr.I 1776 gjev Ole opp buet til skifte. Born:  Tollei(d. før 1775,
har borna Anne og Aschaud),  Sander, Søren(d. 1790 ug.),  Lisbeth(g. m.
Anen Hansen Skaret, Åseral, nå enke),  Kirsti(g. m. Anders Hansen ved
Arendal). Dei hadde også ein son som heitte  Gunder som utv. til Holland
1765. Han døydde på ei reis med skipet «d’Brand» i 1768. Garden går
over til:
3. SANDER OLSEN, g. 1. gang med  Berte Larsdtr.Born:  Tollei, Ole,
og  Lars.Berte d. 1788. Gift andre gong med  Anna Ånensdtr.og hadde so­
nen Søren.Det er skifte etter Sander i 1794, og garden går til
4. TOLLI SANDERSON, g. m.  Lisbet Jonasdtr.Ho er truleg dotter
til Jonas Thorson og Ingeborg Tollaksdtr., som ved folketeljinga i 1801
er oppført som «gaardbrugere». Dei brukte truleg ein part av dette bru­
ket. Dei er båe 62 år då. Born til Tollei og Lisbet:  Berte(g. m. Anders Tor
gjuson Ubostad), Søren, Jonas, Ole, Tallak, Ingeborog Lars.
Berte og Anders hadde borna: Torgius, Tønnes, Anen og Tobias. Tollei
«omkom i Øydnevannet» i 1827. No har sonen Søren og versonen Anders
garden ei stutt tid, men det går ut for dei, og i 1825 får
4. OLE ERIKSON LELAND

 

Finner ingen Jonas Ågedal i aktuell tidsperiode, men det er en Jonas Thoreson på Butveit. Ingen kone og barn nevnt der dessverre.

Han bare forsvinner der, ette rå ha solgt gården. Kan godt være samme som dukker opp på Ubostad i 1801?

Jonas Thorsen og Ingeborg Tollaksdtr som er i FT 1801 er oppgitt å bo på Ubostad.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vidar Olsen

Hei,

 

Jeg er takknemlig for svarene.. (Etter å ha puslet litt med dette som komplett grønnskolling i "faget" har jeg fått inntrykk av at dette kan være tidkrevende spørsmål å besvare.) Vil nå vurdere svarene nærmere, og håper det er mulig å komme tilbake for ytterligere spørsmål. I mellomtiden må evt. andre i forumet gjerne komme med sine innspill.

 

Mvh.

Vidar

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn K Nilssen

Det finnes to Ågedal, øvre og ytre. Øvre ligger i Grindheim (nå Audnedal) og ytre i Bjelland (nå Marnardal).

Ubostad sogner ihvertfall nå til Grindheim, men kan tidligere ha sognet til Bjelland?

Kirkebøkene for Grindheim før 1793 har dessverre brent opp. :(

 

Dette er fra bygdeboka for Bjelland, under Tønnesland gård:

 

TOLLACH THRONSON, f. ikr. 1716, sat med 6 2/3 eng. i gd. etter
semje med Ole Sørenson, men selde i 1756 godset til Ole Kiddelson Foss
for 190 rd. Han var g. m. Guri— ei dotter til Ole Stiganson. Dsk. e. henne
var 1775 og etter Tollach 1780. Han var då gift att med Aasa Hansdotter
— enka etter Torgius Jacobson Haugland. Dei hadde berre eit barn:
Targie,4½ år. Guri og Tollach hadde borni: Ole, Ingeborg (g. m. Jonas
Aagedahl), Joran(g. m. Ole Trangedahl), Karen,d. (born: Anders Chris-
tenson), Sidsel(g. m. Torgie Skaugen) og Marthe,ug.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn K Nilssen

Om du finner ut mer om dette er jeg interessert i å høre det.

Jeg er også i slekt med disse, og andre på Ubostad etc.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vidar Olsen

Takk for svar. I Digitalarkivets Lister skifteprotokol - skiftekortene for Udbostad i tidsrommet 1697 - 1743, har jeg funnet noe som kan være relevant.

 

1697::

8. mai Gundvor Olsdtr. død. Gjenlevende ektefelle Siver (eller Iver) Svenchesen oppgir sin del mot livsopphold

Barn; Olle, Ragnild, Birgette, Bergette d.y., og Anne.

 

1712::

15. nov. Siur (eller Sivr) Udbostad død. Ektefellen er allerede død.

Barn: Guttorm, Olle, Ragnild og Torgeir.

 

1718:

30. sept. Ingeborg Aslachsdtr. død. Gjenlevende ektefelle Olle Iversen.

Barn: Thomas, Aanon, Iver, Anne, Gundvor, Zidsel og Ragnild.

 

1723:

29. juli: Sander Ossusen død. Gjenlevende ektefelle Christi Omundsdtr.

Barn: Ossu 16 år, Omund 10 år, Gunder 8 år, Zander (8 dager) og Anne.

 

2. nov. Olle Iversen død. Ikke gjenlevende ektefelle.

Barn: Tomas, Aanon 22 år, Jon 16 år, Anne, Gundvor, Sidsel og Ragnild.

 

1733:

30. sept. Anne Iversdtr. død. Gjenlevende ektefelle Staale Tostensen.

Barn: Targier (g. m. Ole Sørensen Dahlan), Ingri og Gundvohr.

 

Det kan ut i fra anmerkningene synes som at Anne Iversdtr. var gift

1. gang med Torbiørn Thomesen, men noe utydelig. Denne Anne muligens

den samme som er benevnt datter i skifteprotokollen 1797.

 

1742:

28. juli Ingebor Jonsdtr. (eller Jensdtr.) død. Gjenlevende ektefelle Guttorm Siversen.leverer opp boet - slik jeg tyder anmerkningen.

Barn: Siver, Aanon 19 år, Randi, Gunild og Dordi.

 

1746:

12. mars Thomas Olleson død. Gjenlevende ektefelle Gunild Thoresdtr.

Barn: Torgius, Olle 19 år og Ingebor 25 år.

 

(Hva gjelder navnet Sivert (Udbostad) er dette nevnt allerede i en rettsbok e.l. fra 1647.

Navnet Thomas (Udbostad) er nevnt i Fogdemanntallet for Lista Len 1664. Synes ikke

usannsynlig at navnene er vidererført i samme slekt.

 

Forøvrig:: I Jordeboken 1617 står bl.a. Oluff Udbostad oppført som eier. (Olle?) Han er også nevnt 1591 i

"Prinsehyllningen 1591 for Lister Len".

I Skattematrikkelen 1647 for Lister står ei Birgete (Wdbostad) oppført som eier med det halve av det som

Guttorm og Suenche (Svenche) står oppført med i eierfordelingen til Udbostad. Derfor ikke usannsynlig at hun er datter, mens de 2 mennene

er sønner, av Oluff Udbostad. Døtre fikk vanligvis det halve av hva sønner fikk.

 

Lisbet Jonasdtr f. 1782.:

Her er trolig svaret å finne i kirkeboken for Bjelland: Som faddere står oppført:Jon Rejersen, Rejer Olsen,

Torkel Olsen,og Olea (eller Oleå) Rejersdtr, "alle af Aagedal". (Formodentlig Ytre Aagedal).

 

Vel, her blir det en del data å systematisere, og forhåpentligvis med mulighet for å kontrollere. Å bla gjennom

de gamle dokumentene synes imidlertid å suge mer tid og svette enn en gamme bil. Mine digitale skosåler

er nesten nedslitte allerede!

 

Mvh.

Vidar

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn K Nilssen

Imponerende for en "grønnskolling" ;) Jeg er og fersk i faget, men skiftedokumenter er noe jeg sliter veldig med - først og fremst å finne de rette på egen hånd. Det er så mye tekst.. Når Linda (hun er en proff!) finner dem for meg greier jeg å stave meg gjennom noe av teksten ;)

Det ville hjelpe mye om du opplyste linker til det du har funnet, så vi slipper å lete oss fram på egen hånd.

 

Når det gjelder Sander Osuson så skriver bygdeboka om Ubostad :

 

I 1716 sel Anders Nielson Riberg ei hud i Ubostad til ein som heiter
Sander Osuson(var truleg frå Leland), g. m. Kristi Ommundsdtr. Sander
d. 1724. Dei hadde borna: Ossu, Omund, Gunder, Sander og Anne.

 

Om Leland skrives det:

 

3. GUNDER SØRENSON kjem så på farsgarden. Han var gift med
søster til Torgie Endreson Håland. Ho heitte Guri.Born: Endre,f. 1717,
Ragnhild, Torberog Randi.— Guri døde 1733. Då var det skifte. Endre
er ikkje nemnd seinare. Ragnhild blei gift med Erik Sørenson Leland,
Torbor med Osu Zanderson og Randi (f. 1720) med Knud Larson Kol­
lungtveit.

4. ERIK SØRENSON LELAND. Han var altså gift med Ragnhild
Gundersdtr.Born: Søren,f. 1738, Endre,f. 1743, Guri,f. 1740. Erik var
død 1745. Då var det skifte. Ragnhild blei gift andre gongen med Ole
Torkildson.
I 1741 blei Erik innstemd til Vats ting for galt innlegg i eit førre
ting. Dette innlegget var skrive av Jacob Christensen Jyde og under­
skrive av Erik Leland.
Frå Torbor og Osu Zanderson har vi ei ættegrein som og budde på
Leland, men det er gjennom Ragnhild og Erik ætta går vidare til dei
som bur der no.

 

Sander Osuson kan vel være far til denne Osu Zanderson på Leland?

Leland er forøvrig også nabogård til Ubostad, om du ikke er kjent i geografien der oppe.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Petter Langeland

Endel skiftkort er digitalisert, du finner dem her: " http://arkivverket.no/URN:sk_read/" (mye bra her for enkelte fylker)

Velg "Skiftekortregister" under "velg protokolltype"

Du finner under Vest-agder: Lister.

 

Petter

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vidar Olsen

Hei og takk for svar. Sander Osuson er dessverre såvidt jeg kan se ikke sønn til Osu Sandersen og Torbor Gundersdtr. fra Leland. Ekteparet fikk riktignok en sønn ved navn Sander Osuson, men han var kun 15 år da faren døde 5. okt. 1753 iflg. Skiftekort for Lister: http://arkivverket.no/URN:sk_read/39943/3045/?size=full&mode=0

Og da moren Torbor leverte boet til skifte i 1760 var deres sønn Sander, da 22 år, i tjeneste på gården Hougen: http://arkivverket.no/URN:sk_read/39943/3049/?size=full&mode=0

 

Det er en mulighet for at Osu Sandersen kan ha fått en sønn med det samme navnet i et tidligere ekteskap, men det blir mer tvilsomt. Dette fordi den Sander som kjøpte seg inn i Udbostad i 1716 hadde et barn (også kalt Ossu!) som var 16 år da Sander døde i 1724 altså født i 1708. Lite trolig at Sander kan ha vært stort under 20 år da han fikk denne sønnen. Den Sander Osuson jeg ser etter er derfor trolig født før ca. 1690. Som igjen betyr at vedk. pappa Osu neppe er født etter ca. 1670.

 

Mvh.

Vidar

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn K Nilssen

Interessant! Det er jo kjent at bygdebøker er langt fra feilfrie...

Hougen er forøvrig et av brukene på Ubostad, så noe slags forbindelse må det ha vært.

Min storebror var forøvrig også i tjeneste hos "Lisa på Hauen" som slåttekar på 60-tallet - noe som var stas for en bygutt ;)

Jeg er på hytta (i Grindheim) og snekrer om dagen, og med kun GPRS-forbindelse orker jeg ikke å begynne å bla i skifter og andre arkiver. Går vannvittig tregt :(

Det hadde forøvrig vært fantastisk om alle skrev like leselig på 1700-tallet som på de skiftekortene.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vidar Olsen

Antar jeg har funnet forklaringen på Leland / Sandersen. Det er Osu Sandersen, f. 1708 - d. 1753, sønn av Sander Osusen d. 1724,, som gifter seg med Torbor Gundersdt (Leland) ca. f. 1715 - d.1760, De får barna: (1) Guri 1735, jf. mormors fornavn (mor til Torbor hette Guri og døde 1733), (2) Sander 1738, jf. farfarens fornavn (3) Gunder f. 1740 sannsynligvis etter morfaren.. (4) Ole f. 1744..

 

Dette forklarer imidlertid såvidt jeg kan se ikke anene til Sander Osusen d. 1724. Kan jo ha vært at han var slektsmessig tilknyttet Leland før han kom til Udbostad, (Ubostad / Ubbostad), men det er det ingen konkrete holdepunkter for. Snarere tvert om når man tar i betraktning skifteoppgjørene (les skiftekortene) for Leland. Her virker det som at Magnus Breilid har vært rask med å forutsette Sander Osusen tilknytning til Leland fordi Osu Sandersen giftet seg med Torbor.. Jeg tar likevel et lite forbehold for en eventuell slektsmessig tilknytning til Leland hos en av foreldrene til Sander Osusen, selv om jeg ikke har funnet noen konkrete holdepunkter som støtter det.

 

I en ordnet oppstilling av navnene i barnekullene de ettefølgende generasjonene, avtegnet det seg som vist en systematikk i valget av fornavn. Jeg trodde først dette var en spesiell navnepraksis for denne grenen, men knapt før jeg hadde utropet Eureka! på tungen, viste nærmere undersøkelser at det har vært alminnelig i Norge å gi barna fornavn etter farfar og mormor og et ledd, av og til to ledd, bak de igjen. Viser vel igjen viktigheten av å lese teorien før man begynner å praktisere? :mellow:

 

Innenfor dette navnesystemet for valg av fornavn, som generelt antas å ha vært praktisert i hverfall fra 1300-tallet og inn på 1800-tallet, har jeg beregnet navnene 2 generasjoner tilbake. Fordi dette går på en teoretisk beregning innenfor et gitt navnesystem, mer enn reell slektsgransking, tillater jeg meg å opprette en ny forumtråd for dette. Dette fordi jeg formoder at det er en del nybegynnere innen slektsgransking som, i likhet med meg, er ukjjent med eksistensen av dette navnesystemet mht., fornavn før man begynner søkingen pre 1800. Nevner her at jeg har beregnet foreldrene til Sander Osusen å ha navn Osu Gundersen og NN Sandersdatter. Dersom et slikt ektepar er kjent i vedk. distrikt, Bjelland prestegjeld / Lister len, er det bare å besvare denne tråden. Se den nye, kommende, tråden for nærmere utgreing av den konkrete navneberegningen

 

Bør vel allerede her, for å avverge mulige misforståelser mht. troverdighet, presisere at de beregnede navnene for min egen del, er ment som et hjelpemiddel for å snevre inn de aktuellle forfedrenes navn - i en påfølgende reell slektsgransking. (Etter å ha sett og sammenlignet en del slektsgallerier på Internett, kan man faktisk få inntrykk av at det stundom er noen som har nøyd seg med den teoretisk beregningingen. Vel og merke når man kommer riktig langt tilbake, og det er vanlig at kildemateriale har gått tapt... :rolleyes: )

 

Mvh.

Vidar

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn K Nilssen

Antar jeg har funnet forklaringen på Leland / Sandersen. Det er Osu Sandersen, f. 1708 - d. 1753, sønn av Sander Osusen d. 1724,, som gifter seg med Torbor Gundersdt (Leland) ca. f. 1715 - d.1760, De får barna: (1) Guri 1735, jf. mormors fornavn (mor til Torbor hette Guri og døde 1733), (2) Sander 1738, jf. farfarens fornavn (3) Gunder f. 1740 sannsynligvis etter morfaren.. (4) Ole f. 1744..

 

Dette forklarer imidlertid såvidt jeg kan se ikke anene til Sander Osusen d. 1724. Kan jo ha vært at han var slektsmessig tilknyttet Leland før han kom til Udbostad, (Ubostad / Ubbostad), men det er det ingen konkrete holdepunkter for. Snarere tvert om når man tar i betraktning skifteoppgjørene (les skiftekortene) for Leland. Her virker det som at Magnus Breilid har vært rask med å forutsette Sander Osusen tilknytning til Leland fordi Osu Sandersen giftet seg med Torbor.. Jeg tar likevel et lite forbehold for en eventuell slektsmessig tilknytning til Leland hos en av foreldrene til Sander Osusen, selv om jeg ikke har funnet noen konkrete holdepunkter som støtter det.

 

I en ordnet oppstilling av navnene i barnekullene de ettefølgende generasjonene, avtegnet det seg som vist en systematikk i valget av fornavn. Jeg trodde først dette var en spesiell navnepraksis for denne grenen, men knapt før jeg hadde utropet Eureka! på tungen, viste nærmere undersøkelser at det har vært alminnelig i Norge å gi barna fornavn etter farfar og mormor og et ledd, av og til to ledd, bak de igjen. Viser vel igjen viktigheten av å lese teorien før man begynner å praktisere? :mellow:

 

Innenfor dette navnesystemet for valg av fornavn, som generelt antas å ha vært praktisert i hverfall fra 1300-tallet og inn på 1800-tallet, har jeg beregnet navnene 2 generasjoner tilbake. Fordi dette går på en teoretisk beregning innenfor et gitt navnesystem, mer enn reell slektsgransking, tillater jeg meg å opprette en ny forumtråd for dette. Dette fordi jeg formoder at det er en del nybegynnere innen slektsgransking som, i likhet med meg, er ukjjent med eksistensen av dette navnesystemet mht., fornavn før man begynner søkingen pre 1800. Nevner her at jeg har beregnet foreldrene til Sander Osusen å ha navn Osu Gundersen og NN Sandersdatter. Dersom et slikt ektepar er kjent i vedk. distrikt, Bjelland prestegjeld / Lister len, er det bare å besvare denne tråden. Se den nye, kommende, tråden for nærmere utgreing av den konkrete navneberegningen

 

Bør vel allerede her, for å avverge mulige misforståelser mht. troverdighet, presisere at de beregnede navnene for min egen del, er ment som et hjelpemiddel for å snevre inn de aktuellle forfedrenes navn - i en påfølgende reell slektsgransking. (Etter å ha sett og sammenlignet en del slektsgallerier på Internett, kan man faktisk få inntrykk av at det stundom er noen som har nøyd seg med den teoretisk beregningingen. Vel og merke når man kommer riktig langt tilbake, og det er vanlig at kildemateriale har gått tapt... :rolleyes: )

 

Mvh.

Vidar

Det finnes jo flere navneregler også. Bl.a. er det ganske gjennomført at om en enke/enkemann gifter seg på nytt så skal første barnet ha navnet etter den avdøde forrige ektefellen, dersom kjønnet passer selvfølgelig.

Det fantes en Osu Gundersen på Leland som var gift med Anna Ånensdatter. Hun var enke etter Sander xx, og hadde en sønn ved navn Søren Sandersen. Osu og Annas første barn ble så døpt Sander Osusen.

Men dette var altså ved folketellinga i 1801, så sannsynligvis var Annas første mann Sander Osuson? Og Anna og Osu Gundersens første datter het Torber og var 6 år i 1801.

Sander er et veldig uvanlig navn på disse trakter, og jeg har ikke sett det andre steder enn på Leland og Ubostad + Tønnesland i Bjelland. Men det kan sikkert skrives på andre måter også? Osu, Åsu, Åsuf, Åsulv er vel f.eks. alle samme navn? Med Sander kan jeg ikke komme på andre varianter enn Zander.

Finner forøvrig ikke den nye tråden?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vidar Olsen

Hei, og takk for svar. Her dukket det opp enda en oppkallingsregel! Jeg har sannelig mye å lære på dette området.

 

Sander Olson (Udbostad) d. 1793 var sønn av Ole Tolleison, (ant. f. 1714) og Anne Sandersdatter (Udbostad),. Anne Sandersdatter var datter av Sander Osusen f. ca. 1685.. Sander Olson (Udbostad) var først gift med Berte Larsdatter. Etter Bertes død, giftet han seg med Anna Ånonsdatter (Leland) f. 1763., og fikk sønnen Søren Sandersen med henne. Noen år etter hans død. ble Anna Ånonsdatter gift med Osu Gundersen f. 1763, sønn av Gunder Sandersen f. 1740. Osu Gundersen og Anna Ånonsdatter fikk bl.a. barna Torbor og Sander. Du har dermed helt rett i din beskrivelse.

 

Mht. Osu er det en del varianter av navnet: Osu/ Oso / Osouf / Ossuf / Ossulff / Aasu, Assu / Aschaud eller Åsulv. Synes derfor ikke enkelt å følge. Når man søker etter dette navnet bør man muligens ta i betraktning at navneoverleveringen mellom generasjonene den gang i det vesentlige var muntlig basert, og dermed inkludere fonetisk lignende navn i søkingen.

 

Mth. Sander, har jeg i tillegg notert meg variantene Sanner og Zander hos de ulike norske registerførere. Dette navnet har vel knapt fått fotfeste i Norge den dag i dag, men i min slektsgransking synes det å dukke opp første gang i Lister / Mandal len i siste del av 1500-tallet, i en familiekonstellasjon som også omfatter Robert og Steffen / Stephan. Jeg har ikke anstrengt meg for å finne når tid dette navnet dukket opp i andre landsdeler første gang <_< Det kan derfor utmerket godt ha vært registrert Sander - navn i andre landsdeler enda tidligere.

 

Før jeg åpner den nye tråden om dette vil jeg foreta ytterligere undersøkelser.

 

Mvh.

Vidar

 

Korreksjon: Anna Ånonsdatter synes å være født 1762 og ikke 1763 slik jeg først gav uttrykk for.

 

Mvh.

Vidar

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn K Nilssen

Hvor har du opplysningene om Anna Ånensdotter fra, og at hun het (var født?) Leland?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vidar Olsen

Hei!

 

Opplysningene om Anna Ånonsdatter (Leland) har jeg dels fra primærkilden Kirkebok for Bjelland prestegjeld Grindum sokn (vigselsnoteringen):

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=15&filnamn=vi10241753bj&gardpostnr=320&personpostnr=701&merk=701#ovre

 

og dels fra primærkilden: Folketellingen 1801 for Bjelland prestegjeld:

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f18011024&gardpostnr=122&personpostnr=2227&merk=2227#ovre

 

Jeg har såvidt jeg kan se ikke skrevet at Anne Ånonsdatter faktisk er født på gården Leland. Når jeg sriver Leland i parentes etter navnet hennes, er det for å vise bostedet. Hvis det har blitt oppfattet som at jeg har gitt utrykk for at hun er født på Leland, beklager jeg selvsagt det!

 

Synes forøvrig at det generelt er noe greiere å forholde seg til primærkildene, fremfor å basere seg på soger i bygdebøker....

 

Mvh.

Vidar

 

P.S. Det er første gang jeg kopier og limer inn hyperlenker i dette web grensesnittet, så jeg vet ikke hvordan lenkene fungerer for andre brukere.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn K Nilssen

Jeg oppfattet det nok som at du hadde funnet en annen kilde som sa at hun kom fra Leland ja - og det kunne jeg ikke få til å stemme. Jeg kan faktisk ikke finne noen Ånon i Grindheim som har en Anna til datter i denne perioden, og heller ikke i Bjelland og Åseral. Hverken i primærkildene eller "sogene". Bygdebøkene for Grindheim, Bjelland, Åseral og Eiken er forøvrig ganske etterrettelige, med lite 'soger'. Litt verre med Hægebostad, Hægeland, Hornnes etc.. Problemet med bygdebøker er at de følger gården framfor folkene, så derfor er det vanskelig å følge de som 'faller ut', selger, flytter el.l., og ikke havner på et annen bruk. Etterhvert slutter de jo å splitte opp brukene ytterligere når det kommer nye etterkommere, og da må jo noen dra vekk..

Primærkildene/kirkebøkene i dette området brant forøvrig opp i 1792/3, så før det er det sørgelig lite å finne utenom skifter etc.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vidar Olsen

Når jeg skriver Anna Ånonsdt med Leland i parentes. og hun vitterlig bor på Leland, gift med en av bøndene på Leland, ved folketellingen 1801, har jeg faktisk problemer med å se det saklige grunnlaget for å lage et poeng av om hun de facto er født på Leland. Selv har jeg ikke sagt at hun er født på Leland, eller gått inn på hennes slekt i det hele tatt.

 

Når du til tross for dette velger å innfortolke i det jeg har skrevet at hun er født på Leland, og setter i gang med å søke i kirkebøker og hva vet jeg for å finne bekreftelse på at hun ikke er født på Leland, og hvor hun ellers må ha kommet fra, så virker jo dette noe selsomt. Så ikke akkurat for meg at det kunne ha noen større betydning om hun var en ektefødt Leland! Er dette en gård på den lokale adelskalenderen? :rolleyes: I så fall kan jeg høytidllig forsikre om at jeg ikke akter å påberope mine aner en slik hederskronet plassering - hun. mannen og deres etterkommere var jo tross alt bare innom der en kort tid sett i forhold til dette brukets lange tradisjoner!

 

Til din opplysning om at du har sjekket i kirkebøkene og ikke funnet noen Anna med far Ånon i dette distriktet i denne perioden, tillater jeg meg å foreslå en ny sjekkerunde.. Med utgangspunkt i en enkeltstående googling foretok jeg en kjapp gjennomgang av kirkebok for Bjelland prestegjeld Finsland sokn som viser ei Ana Aanonsdt. døpt 1761, og ei Ana Aanonsdt. i kirkebok for Bjelland /prestegjeld / Bjelland sokn døpt 1767. Ana er synonymt med Anna og Aanon er synonymt med Ånon, som du kanskje er kjent med. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at i Bjellands kirkebok, ved vigselen med Sander Olson Udbostad 1788, er navnet hennes skrevet Ana Aanonsdt.

 

Om fødselsår ikke stemmer helt overens trenger ikke det nødvendigvis å bety stort. Folketellingen 1801 var såvidt jeg forstår mht. fødselsår basert på hva folk mente å huske. Forsåvidt litt til felles med de muntlige overleveringer, fra bygdens seniorer til div. bygdebokforfattere. Kanskje derfor forfatterne av noen bygdebøker har funnet det nødvendig å gi et vell med korreksjoner etter at bøkene utkom. Muligens er også mye av korreksjonene basert på hva bokleserne har ment å kunne huske!

 

Som du selv sier så er det for det gamle Grindheim / Grindum / Grinnem sokn slik at kirkebøker før 1793 er tapt. En del Grindheimsfolk er riktignok nevnt i kirkebøkene for Bjelland sokn, men det kan vel ikke oppveie det store tomrommet. For ettertiden må det vel da være temmelig mye som baserer seg på hva bygdens seniorer mente å huske av muntlige overleveringer et par hundre år tilbake. Bevares, jeg har lest bygdebøker som har vært riktig interessante, for ikke å si fascinerende i en slags anektdotisk sjanger, men å sette opp slektstre basert på bygdebøker villle i hvert fall ikke jeg begitt meg ut på.

 

Mvh.

Vidar

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn K Nilssen

Jeg skjønner ikke hvorfor du tar sånn på vei over dette? Jeg trodde genuint at du hadde funnet ut at Anna var fra Leland, og syntes det var interessant. Men jeg har på ingen måte laget noe poeng ut av det. Jeg skrev heller ikke at det ikke fantes noen Anna Aanonsdatter, men at jeg ikke hadde funnet hennes far/mor/fødested som passet inn.

Det er jo åpenbart at hun fantes. Hun var jo gift to ganger...

Når det gjelder Ana døpt i 1767 i Bjelland regner jeg med at du mener Ana Abelset?

Det finnes en Anna Aanonsdtr Eivindstad (datter av Aanon Anderson Eivindstad) også, født i 1766, som er litt nærmere i alder til denne Anna Aanensdtr. Funnet i bygdeboka for Bjelland, og verifisert i KB.

 

Jeg kommer ikke til å følge denne tråden videre hvis du har tenkt å fortsette i den tonen...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vidar Olsen

1. Først tillegger du meg en faktafremstilling som jeg slettes ikke har kommet med.

2. Så begynner du å argumentere mot dette imaginære "fakta"!

3. Deretter, når jeg protesterer på en slik usaklig fremgangsmåte, blir du fornærmet!

 

Forøvrig artig at det til tross for din tidligere konstatering om at det ikke var noen i dette området som passet til navnet i den aktuelle perioden, likevel viste seg å dukke opp 2 stk. bare ved en enkeltstående googling fra min side samt kikk i to kirkebøker. Årsaken til at jeg tok denne kjappe stikkprøvekontrollen, var rett og slett for å foreta en validering mht. grundighet...

 

Anna og Ånon, med tilhørende synonyme navn, er så vanlige at det ville forbause meg om det ikke var flere i andre av kirkebøkene, evt. i andre primærkilder som det kunne ha vært aktuelt å se i, dersom hun og hennes slektsmessige bakgrunn var interessant i min slektsgransking. Det er det imidlertid ikke, og kommer følgelig heller ikke til å foreta ytterligere undersøkelser omkring henne, med mindre det skulle dukke opp noe som tilsier en noe videre slektsmessig tilknytning.

 

Om du velger å følge denne tråden videre eller ei, er kun relevant for min del dersom du i dine eventuelle ytterligere kommentarer har fakta som lar seg etterprøve mot noe sikrere enn sitater fra bygdebok-sogene. Disse mener jeg dog kan være nyttige, men kun som en input i forhold til hvor og hvem man skal søke etter i primærkildene.

 

Forøvrig er det jo lovende at du nå spør ".....mener du at...", i stedet for bare å innfortolke ting uten å spørre meg først.

 

Mvh.

Vidar

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.