Jump to content
Arkivverket

Vet vi hvem Håkon på Hundorp og Ivar "Gamle" Gjesling var?


Recommended Posts

Tore Fevolden

Og våpenet til Eldjarn må være feil. Eldjarn betyr ildstål og bør ikke ha noe med en dyrefot å gjøre - så fremt det ikke er talende våpen. Jeg tror eld ble blandet med elg og/ eller Stampe sitt skjold. Noe segl fra Gjeslingene fra Sandbu finnes vel ikke?

Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Takk for at du la inn segltegningen til Tjøstolv Dikter.

 

Når det gjelder dyrefoten og Eldjarn, mener jeg å ha lest (i et tidlig nummer av NST?) at det er feil, ja.

Link to post
Share on other sites
Torbjørn P. Hagen

Takk for at du la inn segltegningen til Tjøstolv Dikter.

 

Når det gjelder dyrefoten og Eldjarn, mener jeg å ha lest (i et tidlig nummer av NST?) at det er feil, ja.

 

Link to post
Share on other sites
Torbjørn P. Hagen

Takk for at du la inn segltegningen til Tjøstolv Dikter.

 

Når det gjelder dyrefoten og Eldjarn, mener jeg å ha lest (i et tidlig nummer av NST?) at det er feil, ja.

Prøver på nytt

Eg meiner fortsatt, som eg skreiv i innlegg 19, at det ikkje er grunnlag for å koble Tjøstolv Dikter eller hans far,Håkon?, til Hundorp. Det var Tjøstolv's antatte sønn Guttorm Tjøstolvsen som hadde tilknytning til Hundorp.

 

Seglet med dyrefoten høyrde til Halvard Alvson og hans slekt. Halvard var dotterson til sysselmannen Guttorm Erikson og gift til Sandbu med Gjertrud Pålsdtr. den yngere.

Link to post
Share on other sites
Tore Fevolden

Prøver på nytt

Eg meiner fortsatt, som eg skreiv i innlegg 19, at det ikkje er grunnlag for å koble Tjøstolv Dikter eller hans far,Håkon?, til Hundorp. Det var Tjøstolv's antatte sønn Guttorm Tjøstolvsen som hadde tilknytning til Hundorp.

 

Seglet med dyrefoten høyrde til Halvard Alvson og hans slekt. Halvard var dotterson til sysselmannen Guttorm Erikson og gift til Sandbu med Gjertrud Pålsdtr. den yngere.

Det er jeg enig i, og jeg mener også at denne Hakon er en oppkonstruert person basert på et patronymikon fra en som ikke sikkert var helsøster.

 

Takk for info rundt Halvard Alvson og seglet. Vet du hvor dette er brukt?

 

Mvh Tore

Edited by Tore Fevolden
Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Det er jeg enig i, og jeg mener også at denne Hakon er en oppkonstruert person basert på et patronymikon fra en som ikke sikkert var helsøster.

 

 

Det er vel ikke en gang sikkert at hun var en søster. Jeg ser at Hougen har forbehold.

 

Link to post
Share on other sites
Tore Fevolden

Nettopp, vi har ingen relasjon mot Hundorp før Tiostolfr, og under ham, men mot hans etterkommere. Så at Tiostolfr var på Hundorp som jeg skrev er heller ikke dokumentert.

Link to post
Share on other sites
Arnstein Rønning

Her har vært nevnt Gjesling og annet, og våpen med dyrefot. Vi har jo dette (Gjesling - Samling 1800 tall fra Hans Cappelen med ukjent samler og kunstner. Til ikke-kommersielt bruk - bidragsyters navn skal oppgis)

post-7847-0-32014700-1469735005_thumb.jpg

Link to post
Share on other sites
Torbjørn P. Hagen

Det er jeg enig i, og jeg mener også at denne Hakon er en oppkonstruert person basert på et patronymikon fra en som ikke sikkert var helsøster.

 

Takk for info rundt Halvard Alvson og seglet. Vet du hvor dette er brukt?

 

Mvh Tore

Hallvard Alfsson's sitt segl er attgitt i Bygdebok for Vågå og Sel b. 1. Frå dei eldste tider til 1600. side 257. Forfatter Ivar Teigum utgitt i 2001.ISBN 82-993503-3-6 (b.1)

Til Arnstein:

Eg kjenner ikkje nokon annan med tilknytning til Sandbu i Vågå som har nytta dette seglet.

 

Guttorm Tjøstolfsson sitt segl er delvis bevart frå 16. nov 1331(DN V 91, RN IV nr. 852) Seglet er med i "Norske sigiller fra middelalderen,

fjerde bind side 101. Seglet er noko skada, men det blir tolka til å innehalde eit geistlig motiv. Derfor blir det på side 45 i samme antyda at

Guttorm Tjøstolfsson var prest. Det er vanskelig å sjå noko likhet med dette og "faren" Tjøstolf Dikter sitt segl. 

 

Link to post
Share on other sites
Tore Fevolden

Hallvard Alfsson's sitt segl er attgitt i Bygdebok for Vågå og Sel b. 1. Frå dei eldste tider til 1600. side 257. Forfatter Ivar Teigum utgitt i 2001.ISBN 82-993503-3-6 (b.1)

Til Arnstein:

Eg kjenner ikkje nokon annan med tilknytning til Sandbu i Vågå som har nytta dette seglet.

 

Guttorm Tjøstolfsson sitt segl er delvis bevart frå 16. nov 1331(DN V 91, RN IV nr. 852) Seglet er med i "Norske sigiller fra middelalderen,

fjerde bind side 101. Seglet er noko skada, men det blir tolka til å innehalde eit geistlig motiv. Derfor blir det på side 45 i samme antyda at

Guttorm Tjøstolfsson var prest. Det er vanskelig å sjå noko likhet med dette og "faren" Tjøstolf Dikter sitt segl. 

 

Takk, jeg skal skaffe meg denne litteraturen. Jeg kan ikke se at de ligger på nett. Når det kommer til "Eldjarn"-våpenet så må dette være mye nyere. Det er ingen tinkturer på de gamle segl som kan tilsies å være sølv bunn, blå fot og blå/gull pil (jeg har sett både blå og gull pil). Denne blasoneringen må våre fra "ny" tid.

Edited by Tore Fevolden
Link to post
Share on other sites
Torbjørn P. Hagen

Takk, jeg skal skaffe meg denne litteraturen. Jeg kan ikke se at de ligger på nett. Når det kommer til "Eldjarn"-våpenet så må dette være mye nyere. Det er ingen tinkturer på de gamle segl som kan tilsies å være sølv bunn, blå fot og blå/gull pil (jeg har sett både blå og gull pil). Denne blasoneringen må våre fra "ny" tid.

 

Det er og nokre fleire som brukte dette seglmerket (Dyrefor gjennomstunge av ei pil). I NST nr. XXXVIII hefte 4. har Per Reidar Chrisriansen ein art: De gamle ættene fra Månstad i Nes i Jemtland. Der er det opplyst at Skjeldulf Botolvsson og hans sønn Torstein Skjeldulfsson brukte dette. Det var og ein Ivar Ottarsson frå Veøy Romsdalen som brukte det i 1340 åra.

 

 

Link to post
Share on other sites
Torbjørn P. Hagen

Ja, og jeg har også funnet det ved den norske delen av ætten Stampe fra Danmark

 

Per Reidar Christiansen skriv på side 314 i NST XXXVIII hefte 4:" Sollied påvviste også at våpenet med pil gjennom elglår først i Hallvard Alfssons tid dukket opp på Sandbu. Slik sannsynliggjorde han at tradisjonen om at også Gjeslingene på Sandbu førte våpenet, etter alt å dømme var basert på en misforståelse".

 

Dette vil da si at våpenet til Gjeslingene på Sandbu, så langt, er ukjent.

 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.