Gå til innhold
Arkivverket
Svein Arnolf Bjørndal

Dyre Jonsen, trolig i Sigdal eller Krødsherad, Buskerud, i siste halvpart av 1500-t.

Recommended Posts

Svein Arnolf Bjørndal

I 2008 hadde Torbjørn Steen-Karlsen et spørsmål vedrørende Dyre Jonsen og hvor han bodde http://forum.arkivverket.no/topic/147422-62034-dyre-jonsen-ca-1600-hvor-bodde-han/page__hl__%2Bdyre+%2Bjonsen

 

Det er i gårdshistorien for Krødsherad vist til vintertinget i 1659, der Christoffer Kolbjørnsen Gren på vegne av sin sønn Iver kom og forklarte slektskapet mellom ham og den henrettede Sigrid Jonsdatter. Dette finner vi i tingbok for Modum og Sigdal nr. 25, fol. 202b. Der går det frem at Christoffer Grens kone Tarans far Dyre Jonsen giftet seg andre gang med Kari . De fikk en datter Ingebjørg Dyresdatter som giftet seg med Jon Bjørnsen. Deres datter Sigrid Jonsdatter fikk uekte barn med Iver Christoffersen Gren. Sigrid Jonsdatter myrdet dette barnet og ble senere henrettet for dette. Iver Gren og Sigrid Jonsdatter var altså søskenbarn på fedrende side (gårdshistorien skriver tremenninger).

 

Det finnes mer om denne saken, hvor også flere slektninger nevnes. Dette er ikke nevnt i gårdshistorien:

 

Tb. Modum og Sigdal nr. 27, 21/2 1659, fol. 45f.: Fogden David Sinclair fremførte den fangne "Quindess Personn" som hadde fått barn med sitt søskenbarn Iver Christoffersen Gren, og som hadde tatt livet av det. Fogden mente hun måtte dømmes til bål og brann for sin morderiske gjerning. Kvinnen (navnet ikke oppgitt) sa at Iver Christoffersen Gren var far til hennes barn, og ingen annen. Hennes farbror Mads Rustad (Rustaden i Sigdal) og hennes søskenbarn Oluf Ramstad (Ramstad i Sigdal) var stevnet, men hadde ikke noe å si imot. Senere ble det oppgitt at hun het Sigrid Jonsdatter. Barnet ble funnet i hennes skrin under lås og nøkkel. Hun nektet for å ha drept barnet, men sa at det var dødfødt, men retten mente likevel det ikke gjorde henne bedre enn enn drapsmann siden hun hadde født i dølgsmål og senere gjemt fosteret i skrinet sitt. Uansett mente retten at hvert ærlige menneske kunne se at barnet øyensynlig var blitt tatt av dage. Dessuten måtte aktes den uhyrlige blodskam som hun hadde avlet barnet i, som var med en trolovet mann Iver Christoffersen Gren, som for gjerningen var bortrømt, og som var søskenbarn på fedrende side. Retten mente at hun for sine skammelige gjerninger mot Guds lov og mot den kristne øvrighets lov som hun hadde forsett seg, måtte dømmes til å miste sitt hode under sverdet, hennes hode å settes på stake og hennes legeme til bål og brann, andre sådanne lettferdige mennesker til forskrekkelse og avsky, og hvis gods, løst og fast, som hun måtte ha vært eiende, burde under Hans Majestet være forbrutt. Men dersom øvrigheten gunstelig ville bevilge hennes legeme å komme i jorden, sto det til Ham alene.

 

I gårdshistorien for Krødsherad er referert at Ole Iversen Gren fra Krødsherad i 1697 kom på tinget og gjorde krav på å få løse inn 2 lpd. i Haugerud i Krødsherad som bestefaren Christoffer Kolbjørnsen Gren hadde pantsatt til Rasmus Gulliksen Ramstad i Sigdal i 1625. Kona til Rasmus Ramstad bar navnet Ragnhild Dyresdatter. På grunn av Dyre-navnets sjeldenhet har det blitt antatt at Ragnhild Dyresdatter var en datter av den samme Dyre Jonsen, slik at pantsettelsen var foregått mellom svogre. På det ovennevnte tinget 21/2 1659 ble det altså opplyst at Sigrid Jonsdatters søskenbarn var en Oluf Ramstad, og han er nok identisk med Oluf Rasmussen 42 år (f. ca. 1622) på Vestre Ramstad i 1664. Det synes derfor som om svogerskapet i og med dette er bekreftet.

 

Når det gjelder Haugerud i Krødsherad, satt Torkild der fra senest tidlig på 1600-tallet. Hans patronym er så vidt jeg foreløpig vet ukjent, men hans kone er oppgitt å ha vært Gunhild Knutsdatter, visstnok fra Voll i Flå (jeg vet ike hva dette baserer seg på). De to hadde uansett bl.a. en sønn DYRE som var på Kongsberg i 1665, da han ga skjøte på Haugerud til broren Knut. Det har dermed vært fundert på om ikke Torkild var en sønn av Dyre Jonsen. Dette vet vi vel strengt tatt fortsatt ikke noe om, men det later til å ha vært en eller annen forbindelse til Haugerud, i hvert fall, siden også Christoffer Gren og kona Taran Dyresdatter hadde gods der.

 

I 1591 nevnes imidlertid en Gunbjørn på Haugerud, så dersom Dyre har bodd på den gården, må han i så fall antagelig ha vært død før den tid. Kanskje Gunbjørn var gift med enken?

 

Når det gjelder Jon Bjørnsen, som var gift med Dyre Jonsens datter av 2. ekteskap, Ingebjørg Dyresdatter, vet jeg ikke mer om ham, men Jon Bjørnsens bror må etter tingsamlingen 21/2 1659 ha vært identisk med den Mads Bjørnsen 70 år (f. ca. 1594), på Nordre Rustad(en) i 1664. Han hadde da en sønn Bjørn Madsen på 24 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

I jordebok for 1616/17 rådde en Jon Bjertnes bygselen på Haugerud. Det har ikke lyktes meg å finne ham på Bjertnes. På denne tiden nevnes bare Gunbjørn Bjertnes, men Jon kan ha vært en medbruker som ikke nevnes. Først omkring 1629 nevnes Torger Bjertnes i tillegg til Gunbjørn.

 

Imidlertid har jeg i listen for krigsmunisjonspenger i 1617 i tillegg til Torkild Haugerud også funnet en Jon Haugerud. Dette er første og eneste gang jeg har funnet ham, men han burde vel være identisk med den bygselrådige Jon Bjertnes i jordeboka på samme tid.

 

Dette kan kanskje ha vært den Jon Bjørnsen som var gift med Ingebjørg Dyresdatter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Litt mer om stakkars Sigrid Jonsdatter:

 

Tb. 27, 28/5 1659, fol. 59b: Lars Christensen lot fremkalle Helge og Sebjørn Sund om det henrettede kvinnfolk Sigrid Jonsdatter hadde noen formue utover hva hun gikk og sto i? Helge og Sebjørn Sund avla ed på at Sigrid ikke eide annet enn de klær som hun ble lagt i jorden i. - Det tyder på at kroppen hennes likevel ble begravet og ikke brent (se dommen i innlegg 1 over). I en tilsvarende søskenbarnssak på Modum i mars 1663 ble Siri Olsdatter dømt til å miste sitt hode for sverdet, og hodet med kroppen å nedsettes i kristen jord. Det tyder på at praksisen etter hvert ble "humanisert".

 

Men Iver Christoffersen Gren var jo også i høyeste grad i faresonen:

 

Tb. 29, 7/2 1662, fol. 1b: Fogden David Sinclair innga en rigens stevning dat. Akershus 26. november 1661 over Iver Gren i Krødsherad, og tiltalte ham for leiermål i forbudne ledd med Sigrid Jonsdatter, som han skulle ha begått, og som hun ham offentlig for retten derfor skulle ha utlagt, og at han deretter straks hadde rømt og saken seg påtatt. David Sinclair mente derfor at Iver Gren måtte lide på sitt liv og hans boslodd være forbrutt, med mindre han kunne legge frem den høyeste øvrighets benådning og komme til bot. Iver Gren møtte ikke, og ingen på hans vegne. Saken ble derfor utsatt i 5 uker, om Iver Gren til da kunne erlegge den gunstige høye øvrighets benådning, og da møte for retten, og til samme tid skulle 12 uvillige menn tilnevnes for å dømme i saken.

 

Jeg har pussig nok ikke funnet mer om saken i 1662, men da har han vel kunnet legge frem et benådningsbrev. Han levde i hvert fall på Gren til det ble skiftet etter ham i 1677.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

I jordebok for 1616/17 rådde en Jon Bjertnes bygselen på Haugerud. Det har ikke lyktes meg å finne ham på Bjertnes. På denne tiden nevnes bare Gunbjørn Bjertnes, men Jon kan ha vært en medbruker som ikke nevnes. Først omkring 1629 nevnes Torger Bjertnes i tillegg til Gunbjørn.

 

Imidlertid har jeg i listen for krigsmunisjonspenger i 1617 i tillegg til Torkild Haugerud også funnet en Jon Haugerud. Dette er første og eneste gang jeg har funnet ham, men han burde vel være identisk med den bygselrådige Jon Bjertnes i jordeboka på samme tid.

 

Dette kan kanskje ha vært den Jon Bjørnsen som var gift med Ingebjørg Dyresdatter?

 

Det er kanskje ikke så enkelt: I 1591 finner vi nemlig også Jon Bjertnes som lagrettemann. Han må ha vært født senest 1561, og for den del lenge før. Det er vel helst grunn til å tro at Jon Bjertnes i 1591 er den samme Jon Bjertnes som var bygselrådig over Haugerud i 1616/17 - men i så fall var han neppe identisk med Jon Bjørnsen som var gift med Ingeborg Dyresdatter. Hans bror Mads Bjørnsen Nordre Rustaden var jo født ca. 1594. Derimot kan Jon Bjørnsen fortsatt meget vel ha vært identisk med den Jon Haugerud som nevnes i listen for krigsmunisjonspenger i 1617.

 

Navnet Gunbjørn er ikke spesielt vanlig, og på begynnelsen av 1600-tallet vet jeg bare om Gunbjørn Bjertnes. Etter hva jeg kan lese ut av jordebøkene på slutten av 1500-tallet og rundt 1600, var Bjertnes på den tid bare ett bruk. Gården ble åpenbart ikke delt før Torger Gunbjørnsen f. ca. 1594 kom på Nordre Bjertnes og Knut Gunbjørnsen f. ca. 1609 kom på Søre Bjertnes. Aldersangivelsen er basert på manntallet 1664. Siden begge var Gunbjørnssønner, er det nærliggende å anta at begge var sønner av Gunbjørn Bjertnes.

 

Gunbjørn Bjertnes farsnavn er så vidt jeg vet ukjent, men vi har altså denne Jon Bjertnes, som var bygselrådig på Haugerud, og som tilsynelatende fortsatt levde i 1616/17 på Bjertnes, selv om Gunbjørn da hadde overtatt bruken av gården senest 1612.

 

En hypotese kan være at Jon Bjertnes har giftet seg med Dyre Haugeruds enke, og slik blitt bygselrådig over gården. Han har så, fortsatt rent hypotetisk, satt sin sønn Gunbjørn som bruker på Haugerud, slik at Gunbjørn Haugerud i 1591 er den samme som Gunbjørn Bjertnes i 1612 og fremover. Han kan jo så ha flyttet til Bjertnes når gården ble ledig. Etter denne hypotesen gir det ingen mening at det skulle være Gunbjørn som var gift med Dyres enke, for hvorfor skulle da Jon Bjertnes være bygselrådig?

 

Noe annet som synes å binde brukerne av Bjertnes og Haugerud sammen, er at både Gunbjørn Bjertnes og Torkild Haugerud skal ha vært gift med døtre av Knut Voll i Flå. Jeg skriver med hensikt "skal ha vært", for jeg har altså så langt ikke funnet noen kilde som beviser dette for Gunbjørn Bjetnes' del, mens jeg mener å huske at jeg har sett at Torkild Haugerud hadde jordegods i Voll.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Jon Bjertnes nevnes ikke med gods i Bjertnes i 1615, da Gunbjørn Bjertnes eier like mye i gården som i 1624, 1/2 pd., så trolig henger opplysningene i jordeboka 1616/17 igjen, særlig fordi Torkild Haugerud eide 1/2 pd (10 lpd.) i Haugerud i 1615, og bondeeiet i gården ikke var på mer enn 12 lpd. i 1647, da Torkilds sønn Christoffer eier det hele. Jon Bjertnes kan altså ikke ha vært bygselrådig i Haugerud i 1615 heller.

 

Torkild Haugerud eide i 1615 også 3 lpd. i Bjertnes. Da bondeeiet i 1647 ikke var på mer enn 12 lpd., er det mulig at Torkild bare eide 2 lpd. her (inklusive det Gunbjørn eier i 1615 og 1624 blir det 12 lpd., 13 hvis oppgaven fra 1615 legges til grunn). Innen 1647 er de 12 lpd. samlet hos Gunbjørn Bjertnes' etterkommere, nemlig hos Gunbjørnssønnene Knut og Torgeir, og hos svigersønnen Jon Kvie i Flå.

 

Kan Torkilds eierskap til 2-3 lpd. i Bjertnes tale for hypotesen om at Dyres enke var gift med Jon Bjertnes? Man kan i så fall tenke seg at Torkild, dersom han var sønn av Dyre, har fått en liten part i Bjertnes i et arveoppgjør etter Jon Bjertnes og/eller hans kone Kari. Det er vel forresten helt uvisst om Torkild evt. var en sønn av Dyre i hans 1. eller 2. ekteskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×