Gå til innhold
Arkivverket
Anett Ytre-Eide

"Lever af sit hold"

Recommended Posts

erling t endresen

Ser ut som det brtyr kår, at de er kårfolk

 

1865, Heimnes

Sokn Gard Matr.nr. Personnr. Nytt hushald Førenamn Etternamn Fam. stilling Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødestad

444 Heimnes Qvitnes* 2 1 Kirsten Johannesdatter Logerende Spinderske, har Hold eller Kaar e 61 k Heimnes

3788 Heimnes Drevatsbugt 135 10 1 Kirstine Iversdatter Inderst, Logerende Spinderske %har Kaar eller Hold% e 69 k Heimnæs Præsteg.

 

Andre begrep, vel på det samme

 

henhold

5 hold

10 holde

11 holden

81 holder

3 holderske

3 holderspise

10 holdes

1 holdning

3 holdningen

21 holdsenke

57 holdskone

2 holdsman

113 holdsmand

1 holdsmanden

1 holdsmands

 

Se også her:

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Holdsmann

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anett Ytre-Eide

Takker. :)

 

Reagerte bare på at det var en ugift mann på 44 som også levde av sitt hold. Han var kanskje ikke i stand til å arbeide av en eller annen grunn? Ellers er det ofte ikke måte på hvor direkte de er med å beskrive ulike tilstander. :) Jeg var litt forvirra da jeg tenkte på uttrykket "en holden mann/kvinne", som jo betyr at man har penger så man klarer seg. Men utrykkene er vel på en måte beslektet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Jeg tror ganske enkelt at det betyr at vedkommende lever av det han (hun) eier (holder). Et hushold betyr vel det som huset rommer, har, inneholder.

Man lever altså av sin formue, rett og slett. Den behøver ikke være stor, men stor nok, så det holder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hans Egil Hansen

Tror det er viktig. Slik jeg har forstått det er det forskjell på Hold og Kår.

 

Hold - da lever du av oppsparte middler.

 

Kår - da lar du andre bruke din gård e.l. mot at de brødfør deg.

 

Apropo så overtok min bestefar en går med "kår-kail" (mann) Mannen hadde ingen arvinger og fulgte med på kjøpet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Ellers er det ofte ikke måte på hvor direkte de er med å beskrive ulike tilstander. :)

Ja, det kan virke litt rart på oss. Men det var nesten ingen som leste det som ble skrevet. Det vi leser i kirkebøker og andre gamle dokumenter, var jo i praksis lukket for datidens mennesker. Man måtte oppsøke presten for å lese i kirkeboka. Det var det ytterst sjelden at noen gjorde. Det samme gjelder andre dokumenter. Dette er lett å glemme for oss i dag som bare kan "gå på nettet" og lese nesten hva vi vil. Noen offentlighetslov (eller "partsoffentlighet") var det heller ikke tale om den gang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Skorpen

På Helgeland blir ordet "hold" brukt synonymt med "kår". Eg har sett døme på at ein brukar sa frå seg drifta mot hold/kår i ein alder av 32 år (Per Mikkjelson på Torjorda - i dag gnr 28 i Vefsn - 1743). Vi kan jo gjette på at det var helsa som tvang bonden til å seie frå seg drifta mot hold i ung alder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Tror det er viktig. Slik jeg har forstått det er det forskjell på Hold og Kår.

 

Hold - da lever du av oppsparte middler.

 

Kår - da lar du andre bruke din gård e.l. mot at de brødfør deg.

 

 

Min forståelse er en annen. At hold og kår eller føderåd er det samme, det dreier seg først og fremst om forskjellige termer brukt i forskjellige deler av landet om det samme. (Se Historisk Leksikon)

 

Og ved kår eller føderåd er det heller ikke slik at du lar andre bruke din gard mot at de brødfør deg. Det normale er at den som får føderåd har solgt garden, og føderådet er å anse som en del av kjøpesummen, eller om man vil en heftelse på garden.

 

Det var også mulig å inngå en form for føderåd av oppsparte midler. Da ble disse midlene overdratt den som ble ansvarlig for føderådet. Dette kaltes flettføring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
erling t endresen

Jeg tror at de før på våre kanter sa at han eller hun "la opp for seg", når det f.eks. var slik at et barnløst ektepar lot en anne mann overta gården mot oppsett. De hadde da både gård og litt penger som den nye eieren skulle forvalte.... slik var det oldefar Helge fikk seg gård på Slettebø i Helleland, såvidt jeg vet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anett Ytre-Eide

Interessant at betegnelser ikke blir brukt helt likt, men at kår/hold var det samme i Helgeland er jo relevant for mitt tilfelle. Det du sier om føderåd Arild er det jeg har sett (der jeg har hatt detaljene). Da jeg lette etter noen i Buskerud fant jeg plutselig en sunnfjording på føderåd. Først trodde jeg dette var bestefaren til bonden på gården (og en mulig slektning av meg), men det viste seg at gården var solgt og føderådet var del av kontrakten.

 

\

Og ved kår eller føderåd er det heller ikke slik at du lar andre bruke din gard mot at de brødfør deg. Det normale er at den som får føderåd har solgt garden, og føderådet er å anse som en del av kjøpesummen, eller om man vil en heftelse på garden.

 

 

Sist jeg så dette tenkte jeg at det var pga. denne heftelsen kjøperen hadde råd til gården. Antar at den kontante kjøpesummen var en del lavere enn den ellers ville vært.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Skorpen

Det var ikkje berre ved sal ein kunne sikre seg hold - også leiglendinger som sa frå garden, kunne gjere det mot hold. Bygslinga gjaldt på livstid, derfor kunne han få hold for seg og kona når han overlet bruket til ein ny leiglending.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Det var ikkje berre ved sal ein kunne sikre seg hold - også leiglendinger som sa frå garden, kunne gjere det mot hold. Bygslinga gjaldt på livstid, derfor kunne han få hold for seg og kona når han overlet bruket til ein ny leiglending.

 

Ja, det er riktig. Også på en husmannsplass kunne man få føderåd. Men i tilfellene der en leilending overlot bykselen til en annen, var det vel slik at den nye leilendingen måtte godkjennes av eier/ne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.