Oppslag i bygdebok Gaular - Anders Simonsen Njøsen, død ca 1751

[Lars Østensen]

Ja, nettopp. Det viser at det er informasjon å hente ut av disse kildene som tydeligvis ikke er benyttet. Jeg har et annet eksempel der ny informasjon dukker opp ved en gjennomgang av kildene. Dette gjelder en Britte Hansdatter som var født på gården Kleppe i Fjaler. Gården hun var bosatt på er komplett umulig å tolke av de kilder der hun er nevnt. I forbindelse med det som fremgår i tingboka er det likevel mulig å identifisere gården:

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1755-1760, s. 241b-242a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401640810
Møter på tinget i 1760. Forteller om seg selv:
Britte Hansdatter, Ber??? 67 år gammel født og opalt på Kleppe, og kom derfra da hun var 31 år gammel

Gårdsnavnet kan utledes fordi det står Ibid på Barbro Larsdatter som også er innstevnet, og hun var gift og bosatt på Bjerga (i Fjaler).

 

 

Via andre kilder vet vi at denne Britte Hansdatter var søster av Ole Hansen Kleppe, og datter av Hans Rasmussen Kleppe og konen Synneve Olsdatter.

 

 

For ordens skyld gjengir jeg skiftet slik jeg da tolket navnet på gården denne Britte Hansdatter bodde på i 1758:

 

Anno 1758 den 18 november tillige med lensmanden .... blev paa den gaard Kleppe i ÿttre Dale Skibbreide og Dale sogn efter de 2de ægtefælder navnlig: Jonn Ols: og hans hustru Sigri Olsdatter deres begiær og forlangende og ? holden fra skill? bÿtte og deling over deres l? til ? effecter og eiendeler ? af manden paa den ene teger? den ? ?, og qvinden paa den andre side.. Som er efter følgende:

1. Broderen afgangen Herman Olsens børn:
a) 1 ? f gl: Iwer? Hermandsens børn:
I) Hermand Iwersen
II) Lars Iwersen
III) Mari Iwersdatter
IV) Anne Iwersdatter
V) Aalet Iwersdatter
VI) Orloug Iwersdatter
b) afgl: Madz Hermandsen død og efterladt sig en søn Mads Madsen tiener paa Sunde
c) Datteren afg: Synneve Hermandsdatters efterladte søn Hans Larsen myndig huusmand paa Bertnes?
d) Datteren afg: Siri Hermandsdatter efterladte datter Mari Larsdatter gift med Anders Hansen Fallen?
2. Søsteren Synneve Olsdatter død efterladt sig to børn:
a) Sønnen Ole Hansen Kleppe
b) Britte Hansdatter Biragner (feil navn. Hun bodde på Bjerga i Fjaler)

 

Og fra Fjaler-boka under gården Bjerga:

 

Gamle namneformer:
Bjørgvin. i Biorghuin BK. Bereg 1603. Bjørgen 1626. Biergen
1666, 1723. Bjergene og Bjergen i nyare tid. Dativ: Bjerginne.

 

Så kan man lese om denne Barbro Larsdatter som også er innstevnet samtidig i tingboka hva som fremgår om henne og sammenligne med hva som står under gården Bjerga.

 

Neste spørsmål er om Britte Hansdatter var gift og i tilfelle med hvem?

 

Barbro Larsdatter Bjerga var gift med en slektning av moren til Britte Hansdatter, og kanskje var Britte ugift og har fulgt med på lasset som tjenestejente?

 

 

Endret August 11, 2019 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

Glemte en ting som må tas med i forhold til disse folkene på Kleppe i Fjaler og det som står i Fjaler-boka. Det er nok ikke samme Hans som opptrer i manntall 1666 som er der i 1701. Hans Rasmussen var fra Hestad i Gaular, og har nok giftet seg med datter til Ole Hermansen Kleppe.

 

Anno 1688 den 15de May holtis skifte paa Hesta effter S: Rasmus Olsen, i mellom hans effterlefende børn, nafnlig Peder Wig, Hans Kleppe og Anna Og Brite Rasmus sønner og døttre paa den ene og den S: mands qvinde Dorite Pedersdatter paa den andre side. Hvor da boets midler efter lovlig registreing og wurdering sig ? till penge 59 Rdr 4 pf 10 sk

 

Manntal 1701 for Nordre Bergenhus amt
    Namn     Alder     Stilling     Opphaldstad     Gard     Sokn     Prestegjeld
1498     Hans Rasmusen     50     o         Kleppe     Dahle     Holmedahls
1499     Rasmu Hansen*     8     s         Kleppe     Dahle     Holmedahls
1500     Hemand Hansen*     5     s         Kleppe     Dahle     Holmedahls
1501     Olle Hansen*     1     s         Kleppe     Dahle     Holmedahls
1502     Olle Hermandsen     70     o         Kleppe     Dahle     Holmedahls

 

[Lars Østensen]

På 3.8.2019 den 19.37, Lars Østensen skrev:

Jeg lurer på om det kan være en liten feilantagelse ute å går i Gaular-boka når det gjelder første kona til Anders Simonsen Njøsen.

 

Gaular, bind 6b, side 647:

 

ca. 1695 til 1700
Lars Olsson f.kr. 1638.

1700 til 1729
Åmund Andersson f.kr. 1670.

 

"Bruket vart delt i åra 1732-1736 mellom den forrige brukaren og den nye. Anders Simonsson som synlegvis er svigerson til Åmund Andersson. dreiv då ein halvpart før han i 1736 overtok heile bruket."

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1748-1751, s. 165b-166a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401640168

I tingboka stevner Ole Olsen Kårstad Anders Simonsen Njøsen i forbindelse med arven hans datter Martha Larsdatter har krav på. Dette bestrides av Anders Simonsen Njøsen som forteller at dette var lagt ut som arv på hans loddseddel. Det er jo helt åpenbart at Ole Olsen Kårstad ikke er far til denne Larsdatteren, så tydeligvis er han gift med en enke etter en Lars.

 

Dette får meg igjen til å tro at Anders Simonsen må ha vært gift med en Larsdatter i sitt første giftemål. Det er også påfallende at Anders Simonsen har en sønn døpt nettopp Lars.

 

Kan det tenkes at Ole Olsen Kårstad var gift med enken etter de 2 brukerne på Njøsen,  Lars Olsen og Åmund Andersen eller er det en annen logisk forklaring til disse opplysningene i tingboka?

 

Åmund Andersen Njøsen hadde en søster Åse som var gift i Bjørvik:

 

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1712-1714, s. 42b-43a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401630436

Her møter Åmund Njøsen på tinget på vegne av sin søster Åse Bjørvigen for noen ukvemsord som skal ha blitt sagt for 4 år siden....

 

 

[Lars Østensen]

På 16.7.2019 den 14.13, Lars Østensen skrev:

Og i tillegg en datter gift med Torstein Larsen Foss.....

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv - II Tinglysing, Bb: Pantebok nr. II.B.6a, 1742-1769, s. 138
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070808181211
Vi underskrevne tilstår og hermed for alle vitterliggjør, at have solgt skiødet og afhendet saasom vi og hermed selger skiøder og aldeles afhender fra os og våre arvinger til vores kjære broder og svoger den velagte dannemand Niels Olsen Qvame der udi gaarden Qvame arvelig tilfaldene arve lodder, følgelig skiftebrevets formeldt af dato 18 mai 1754 saasom jeg Mads Olsen Sæle selger 12 pund(?) smørs leie, jeg Lars Andersen Njøsen paa min hustrus veigne 6 ?, Jeg Tosten Larsen Foss, i ligemaade paa min hustrus veigne 9 ? og jeg Johanna Olsdatter paa egne veigne, ligesaa 9 ?. Tilsammen 1 pund 12 mark smørs leye. Desuden er kiøberen i samme gaard arvelig tilfalden 18 marks giør saa til haabe gaards partens fra skyld ??? 6 mark smørs leye. Og saa mere bemelte kiøber Nils Olsen os hver for sine lodder etter accord følgelig haver betalt - ??? for hver mark smørs leye, som giør den summa 36 Rdr.......

 

Er denne datteren til Ole Nilsen Kvamme som var gift med Torstein Larsen Foss mulig å spore i kildene?

Hvilken gård Foss kan det være snakk om? Er det gård nr. 70, Foss i Gaular (se bind 5, side 297)?

 

Skiftebrevet datert 18. mai 1754 må ha vært etter kona til Ole Nilsen Kvamme, og hun het i såfall Marte Olsdatter.

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1742-1760, s. 177b-178a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660906
Skiftebrev eftter Marte Olsdatter Qvame forrettet den 18 mai 1754
Skiftebrev eftter Giertru Nilsdatter Næss d: 26 juli 1753
Nils Olsen Qvames skiøde dat: 9 aug 1754

 

Gitt at det er parten som Ole Nilsen Kvamme kjøpte på offentlig auksjon i 1727 som deles mellom disse arvingen kan ikke jeg forstå annet enn at det må ha vært kona til Ole Nilsen det er arveskifte etter i 1754, og det var altså hans sønn som overtok bruket jmf.:

 

 

Ole Nilsen Kvamme døde trolig i 1760:

 

År     1760
Kyrkje     
Død dato     0.0.1760
Gravlagd dato     0.0.0
Førenamn     Ole
Etternamn     
Bustad     Kvamme
Yrke     
Gift     
Fødd     1683

 

Og når det gjelder brukerhistoria på Kvamme bruk 1 må jeg med respekt å melde si at jeg ikke tror en døyt på det som står der jmf.:

 

 

Dette henger ikke på greip......

Endret August 20, 2019 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

Og tilsvarende fra Gaularsoga:

 

 

Gir 0 mening.......

[Torbjørn Igelkjøn]

På 20.8.2019 den 13.59, Lars Østensen skrev:

Ole Nilsen Kvamme døde trolig i 1760:

 

År     1760
Kyrkje     
Død dato     0.0.1760
Gravlagd dato     0.0.0
Førenamn     Ole
Etternamn     
Bustad     Kvamme
Yrke     
Gift     
Fødd     1683

 

Denne personen kan utelukkast.

 

Oppføringa i Excel-fila frå "gamle" Digitalarkivet ser slik ut:

94742

g

1760

m

0

0

0

1760

0

0

0

Ole

Kvamme

1683

0

1441

Kyrkjebok, gravlagde

1441

9

0

m

ole

kvamme

-1

09.02.2000 11:13

 

Kommune nr. 1441 er Selje. Gaular er kommune nr. 1430.

 

Ein finn att innførsla tredje nedst på høgre side:

Sogn og Fjordane fylke, Selje (Hove), Vågsøy i Selje, Ministerialbok nr. A 5 (1760-1782), Kronologisk liste 1760, Side 8
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070515630506

[Lars Østensen]

På 23.5.2020 den 22.39, Torbjørn Igelkjøn skrev:

 

Denne personen kan utelukkast.

 

Oppføringa i Excel-fila frå "gamle" Digitalarkivet ser slik ut:

94742

g

1760

m

0

0

0

1760

0

0

0

Ole

Kvamme

1683

0

1441

Kyrkjebok, gravlagde

1441

9

0

m

ole

kvamme

-1

09.02.2000 11:13

 

Kommune nr. 1441 er Selje. Gaular er kommune nr. 1430.

 

Ein finn att innførsla tredje nedst på høgre side:

Sogn og Fjordane fylke, Selje (Hove), Vågsøy i Selje, Ministerialbok nr. A 5 (1760-1782), Kronologisk liste 1760, Side 8
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070515630506

 

Det stemmer nok ja. Han var i hvert fall i livet i 1750 jmf. skiftet etter Ole Pedersen Kvamme. Han kan være død før skiftet etter kona som ble holdt 18 mai 1754.

 

[Torbjørn Igelkjøn]

Han var vel i live også i 1753, jf. innlegg #17. Dei har vel truleg døydd omtrent på same tid.

Endret Mai 25, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Lars Østensen]

6 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Han var vel i live også i 1753, jf. innlegg #17. Dei har vel truleg døydd omtrent på same tid.

 

Ja, det har du helt rett i. Glemte den kilden i farten. Bygdebok for Gaular, bind 6b, side 549/550, opererer med en brukertid fra 1712-1754 om vi ekskluderer denne Halvor Hansson som tydeligvis skatter for ett år i denne perioden, og som jeg gjetter på er en feil i skattelistene eller en feiltolkning av de som har skrevet boka. Bygdeboka opererer med 2 forskjellige Ola Nilsson i denne perioden, men det er beviselig feil.

[Torbjørn Igelkjøn]

I tingboka for Svanebirket er det i 1721 ført lister over kven som hadde bygsel på gardane i 1720. Om desse listene er komplette/feilfrie veit eg ikkje, men dette er uansett ei interessant kjelde. Om nokon med betre leseferdigheiter enn meg kunne transkribere desse listene ville det ha vore nyttig. Her kan ein lese noko ovanfor midten på høgre side at Ole Nilsson Kvamme skal ha fått bygsel på 2 pd. 6 m. 13/3 1712.

Sogn og Fjordane fylke, Svanøy birk i Sunnfjord, Tingbok nr. Aa 25 (1717-1721), Rettsprotokollside, Side 119b-120a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660703
Eg antar at dette er kjelda for opplysninga om at han skal ha vore brukar frå 1712.

 

I 1723 var Ole, Peder og Simon brukarar av til saman 3 laupar i Kvamme.

Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord og Nordfjord, Matrikkel nr. 147 (1723-1723), Protokollside, Side 259
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20090819650826
 

I 1727 fekk Ole Nilsson Kvamme kongeskøyte på 2 pd. 6 m. i Kvamme:

Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Pantebok nr. II.B.1 (1727-1731), Pantebokside, Side 98
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070808170100
 

Om det er den same Ole Nilsson som er nemnd fram til 1753 kan ein vel kanskje ikkje vite heilt sikkert, men det er vel iallefall ikkje noko som tyder på det motsette.

 

 

Endret Mai 25, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Lars Østensen]

Han kjøpte 2 pund 6 mark i sin beboede gård Kvamme i 1727 så han bodde (bygslet) der på det tidspunkt. Det er all grunn til å tro at det er samme mann som fikk bygselen allerede i 1712, og det er definitivt hans gård som arves i 1754 noe som forteller at vi har med samme mann å gjøre hele veien også i 1750 og 1753. Her er kildene entydige.

[Torbjørn Igelkjøn]

På 4.8.2019 den 16.39, Lars Østensen skrev:

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1748-1751, s. 263b-264a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401640265

 

Ole Olsen Kårstad contra Nils Birkeland etter forrige tiltale. Partene møtte begge, citanten påstod dom etter hans forrige vitnemål. Nils Birkeland framstilte 2 vitner, Barbro Hansdatter item ???? og Ales Knudsdatter Njøsen, av hvike fremstod Barbro Hansdatter Kårstad, som gjorde ed, og vitnet at den gamle kone Marte Larsdatter Njøsen, som var vitnets værmoder, ??? at Lars Andersen (eller står det Lars Amundsen?) Njøsen som hendes søn, haver fått formeget av den part som stod i ???, og at datteren Anne Amundsdatter, som nu er gift med Nils Birkeland havde fått for lide af samme part og havde same gl: kone etter hendes sigelse selv betalt etter paa same parters indløsning hos afg: Rasmus Bos(?) og var dette 20 år før hun døde, mere ved hun icke
Andre vitne, Ales Knudsdatter Njøsen vitnet under ed, at hun ved ikke mer, end at den for bemelte gl: kone, indtil på nogle tinnfat, som stod i pant i osens .....

 

Her får vi vite navnet på kona til Åmund Andersen Njøsen. Hun het Martha Larsdatter, og slik jeg tolker det må Lars Andersen (Amundsen?) Njøsen ha vært hennes sønn som i såfall betyr at Anders Simonsen Njøsen må ha vært gift med enken etter Åmund Andersen. Ales Knudsdatter som vitner her er enken etter Anders Simonsen Njøsen. Han var på dette tidspunkt allerede død.

 

Eller kan dette tolkes på andre måter?

 

Trolig står det Lars Amundsen på denne sønnen hennes, men jeg finner ingen Lars Amundsen nevnt under gården Njøsen.... Dersom Ole Olsen Kårstad var gift med enken etter Åmund Andersen Njøsen kan hun umulig ha vært gift med Anders Simonsen Njøsen....... Her er det noe som er feil, men hva?

 

Eigentleg går det trill rundt for meg når eg skal prøve å setje meg inn i alt dette. Men det som er sikkert er at det var skiftebrev etter ei Ingeborg Åmundsdtr. Njøsen 9/5 1739, jf. ei avskrift Albert Joleik har gjort av futerekneskapane:

https://photos.geni.com/p14/e3/49/2a/e8/5344486123c8b626/avskrift_wider_e_original.pdf

 

Futerekneskapen for 1745 er skanna, og der er det ei oversikt over sjølveigargods. Der finn ein Anders Simonson som eigar av ein part i Njøsen. (NB! Høgre del av sida samsvarar ikkje med venstre, så ein får ikkje vite kor stor gardparten var).

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R53/L3471: Fogderegnskap Sunn- og Nordfjord, 1745, s. 187
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60138111000609
 

Her er skiftebrevet av 9/5 1739 nemnt som grunnlag.

 

Dette må vel bety at Ingeborg Åmundsdtr. var Anders Simonson si fyrste kone? Eller?

[Torbjørn Igelkjøn]

På 3.8.2019 den 19.37, Lars Østensen skrev:

Kan det tenkes at Ole Olsen Kårstad var gift med enken etter de 2 brukerne på Njøsen,  Lars Olsen og Åmund Andersen eller er det en annen logisk forklaring til disse opplysningene i tingboka?

 

Lars Olsson og Åmund Andersson står begge som brukarar på Njøsen i 1701:

https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000617911

 

Med tanke på aldersskilnaden trur eg i så fall heller at Lars Olsson kan ha vore far til Marte Larsdtr., kona til Åmund.

Det forklarar i så fall ikkje stedottera, Marte Larsdtr., så Marte må vel ha vore g. med ein annan Lars og fått ei dotter som også heitte Marte Larsdtr.

[Torbjørn Igelkjøn]

På 5.8.2019 den 0.51, Lars Østensen skrev:

Det står svart på hvitt i tingboka at Ole Olsen Kårstads kones første mand het Amund Njøsen. Videre forteller Ole Amundsen at hun var hans moder, og at disse tingene ble kjøpt ut av boet etter en Rasmus, men at de ikke var kommet til henne selv eller hennes barn fordi Lars hadde løst ut pantet. Ole Olsen Kårstad må ha vært gift med enken etter Amund Njøsen. Hun døde trolig i 1750 og het Marte Larsdatter. I ekteskapet med Åmund må hun ha hatt 3 barn: Lars, Ole og Anna Åmundssønner og datter.

 

Hvilken Lars var det som løste ut pantet? Lars Åmundsen Njøsen?

Hvem er far til stedatteren til Ole Olsen Kårstad som het Marte Larsdatter?

 

Den eneste Ole Olsen som er nevnt på Kårstad i denne perioden var sønnen til Ole Nilsen Kvamme, og han var gift med Marte Haraldsdatter som var enke etter ham i skiftet i 1753. Gitt opplysningene i skiftet kan det ikke være denne Ole Olsen som var gift med enken etter Amund. Tydeligvis mangler det mange personer på gårdene i bygdebøkene for Gaular. Tingboka forteller om folk som bodde på disse gårdene som overhodet ikke er nevnt i bygdeboka. I noen tilfeller fremgår det både navn på kone og barn på disse personene.

 

 

 

Nederst på høgre side kjem dommen i saka:

 

Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Tingbok nr. Aa 14 (1748-1751), Rettsprotokollside, Side 268b-269a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401640270
 

Etter det eg får ut av kråketærne vart begge partar frikjende på grunn av mangel på bevis(?).

 

Uansett så trur eg at eg har svaret på spørsmåla ovanfor. Her står det at pantet vart innløyst av hoved citantens formand i ekteskapet, som var Nils Birkelands kones broder.

 

Med andre ord var ikkje Ole Olsson Kårstad gift med Marte Larsdtr., enkja etter Åmund Andersson Njøsen. Han var derimot gift med enkja etter Lars Åmundson, som var den som hadde løyst ut pantet.

 

Dersom Ole Olson Kårstad er identisk med den Ole Olsson Kårstad som det er skifte etter i 1753 skulle vel det bety at kona, Marte Haraldsdtr. tidlegare må ha vore g. med Lars Åmundson Njøsen. Og at dei hadde ei dotter som heitte Marte, oppkalla etter mor til Lars Åmundson som altså også var ei Marte Larsdtr.

[Torbjørn Igelkjøn]

På 16.7.2019 den 16.03, Lars Østensen skrev:

Fjalerboka:

"Fossedal, nedre. L.nr. 105. Br.nr. 3. Gamal skyld: 1 pd. 1 dal. 3 ort og 2 sk. Ny skyld: 2,91 m. Skyld 1975: 1,34 m.
Aret 1701 sat Halvor Olson med dette bruket. Han var f. kring 1640. Søner: Rognald og Olle. Halvor Olson er oppførd i skattelistene siste gongen i 1719. Frå 1720 til 1736 fylgjer Iver Gregoriusson. No skifter brukarane snøgt fram til 1756: Jørgen Pederson 1737-1738, Jens Pederson 1739-1740, Nils Jensson 1741-1742, enkja etter Nils 1742- 1744, Knud Nilsson 1745- 1752, Anders Ivarson 1753-1756.
Nils Jensson d. etter eit stutt ekteskap. Kona hans heitte Kari Mogensdtr. og var frå Sunde. Kari g. seg att m. Knud Nilsson. Kari må ha falle frå kring 1744, og Knud g. seg att m. syster til Kari, Anna Mogensdtr. Sunde."

 

Fann du nokon gong ut kva som evt. er kjelda til desse opplysningane? Eg finn ingen Mons på Sunde, og ingen skifte der desse folka er nemnde. Kan det vere tingbøkene som nemner konene til Nils Jensson og Knut Nilsson?

 

Nils Jensson Kårstad/Fossedal og Peder Jensson Kårstad/Selberg er vel truleg identiske med Nils Jensson Sunde og Peder Jensson Sunde som begge tente på Kårstad i 1701:

RA, Manntallet 1701, nr. 9: Sunnfjord fogderi, Nordfjord fogderi og Svanø birk, 1701, s. 102-103
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051010280059
 

Mads Nilsson Sagevik/Torset og systera, Lovise Nilsdtr. Sletteland skal ha vore frå Kårstad, og er då truleg to av borna til Nils Jensson.

[Torbjørn Igelkjøn]

Kjelda ser ut til å vere det barnlause skiftet etter Siri Olsdtr. Sunde 1743: Sogn og Fjordane fylke, Svanøy birk i Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 13a (1742-1763), Skifteprotokollside, Side 30b-31a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126700494

https://www.geni.com/people/Siri-Sunde/6000000103442217230

 

I følgje skiftet var Kari Monsdtr. g. med Knut Fossedal og Anne Monsdtr. g. med Knut Nilsson Fossedal. Men då må det ha vore to ulike Knut på Fossedal på same tid. I eit manntal frå 1739 finn ein då også både Knut Klemetson og Knut Nilsson på Fossedal: Sunnfjord og Nordfjord futedøme , SAB/A-100029/Y/L0366: Militære ruller, 1710-1739, s. 224
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111008019087

 

Opplysningane i utsnittet frå bygdeboka er såleis ganske tvilsame.

 

Det kan elles virke som at Knut Nilsson Fossedal og Anders (Ivarson?) Sagevik bytte gardar i 1753.

Endret Januar 7 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

På 20.8.2019 den 13.59, Lars Østensen skrev:

Og når det gjelder brukerhistoria på Kvamme bruk 1 må jeg med respekt å melde si at jeg ikke tror en døyt på det som står der jmf.:

 

 

Dette henger ikke på greip......

 

På 25.5.2020 den 11.59, Lars Østensen skrev:

Bygdebok for Gaular, bind 6b, side 549/550, opererer med en brukertid fra 1712-1754 om vi ekskluderer denne Halvor Hansson som tydeligvis skatter for ett år i denne perioden, og som jeg gjetter på er en feil i skattelistene eller en feiltolkning av de som har skrevet boka. Bygdeboka opererer med 2 forskjellige Ola Nilsson i denne perioden, men det er beviselig feil.

 

Her er iallefall eit eintydig bevis som seier at Ole Nilsson av 1745 er den same som fekk skøyte i 1727:

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, RA/EA-4092/R53/L3471: Fogderegnskap Sunn- og Nordfjord, 1745, s. 185
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60138111000607
 

(Høgre og venstre side høyrer ikkje saman, og for å finne "rett" høgreside som viser storleiken på gardpartane må ein bla tre sider fram).

 

Når det gjeld bygdeboka heng det ikkje på greip verken det som står om bruk 1 eller bruk 4. I verkelegheita har ein blanda saman desse bruka:

 

 

 

Fram til etter 1701 var det to bruk på Kvamme som begge var på 1 1/2 laupar smør (i MT1666 er brukt 1 laup, 1 hud). På det eine bruket sat Nils Knutson i 1701 (bruk 1), og på det andre bruket sat Simon Olsson (bruk 4). Bruket til Nils Knutson blir delt i to like deler rundt 1708-1712. Peder Olsson fekk bygsel på den eine halvparten i 1708 (bruk 2), og Ole Nilsson fekk bygsel på den andre parten i 1712. I 1734 selde så Simon Olsson halve bruket sitt til svigersonen, Anders Knutson Hjelmeland, dette blir bruk 3. Den andre parten av dette bruket vart delt på nytt rundt 1740 ved at arvingane etter Simon og kona selde den eine delen til Hans Jonson Hatlestad. Dermed har eg nemnt dei tre sjølveigarane i 1745. Den andre delen vart seld til sonen, Anders Simonson Njøsen. Hans Jonson var truleg brukar av begge dei sistnemnde partane.  I 1750 hadde Anders Simonson Njøsen kjøpt ut Hans Jonson, slik at det no var 4 like store bruk på Kvamme. Arvingane til Anders Simonson selde så i 1763 bruk 4 til Lars Andersson Njøsen, som sat som eigar fram til 1788 og 1790. Brukaren var på dette tidspunktet Mads Ottoson Vågen, som var g. med Ingeborg Andersdtr. Njøsen, halvsyster til Lars.

 

Den eldste brukarhistoria på bruk 1 og 4 kan no skrivast om slik:

 

Bruk 1.

1635 til 1677

Knut Øysteinson f. kr. 1611, d. kr. 1677. Gift med Magnhild Hansdotter, d. kr. 1677.

Born:

a. Øystein f. kr. 1643, gift på Kårstad.

b. Hans f. kr. 1644, d. kr. 1700 på Kleppe. Gift med Anne Odjersdotter.

c. Nils f. kr. 1651. Neste brukar.

d. Barbara f. kr. 1642, død 1709 på Våge, Askvoll. Gift med Tollak/Tollef Odjerson. Truleg den som i 1666 var husmann på Njøsen. Dei budde på Furset, Askvoll ei tid før dei flytta til Våge.

e. Anne, gift på Bakke. (NB! Ho er ikkje identisk med Anne Knutsdtr. Skilbreibakken/Myren, som må vere frå ein generasjon tidlegare).

f. Magnhild, gift på Kvamme.

 

Knut Øysteinson overtok i 1635 1,5 laup som far hans døydde frå. For dette bruket betalte han 24 riksdalar i førstebygsel.

 

1678 til etter 1701

Nils Knutson f. kr. 1651. Kona ukjend. Vi kjenner namnet på desse sønene:

a. Knut f. kr. 1683.

b. Ole f. kr. 1685. Truleg identisk med neste brukar.

c. Anders f. kr. 1695.

 

1712 til 1754

Ole Nilsson f. kr. 1683 og d. etter 1753. Gift med Marte Olsdotter Løfall, d. kr. 1754 på Kvamme.

Born:

a. Nils f. kr. 1714, d. 1778 på Kvamme. Neste brukar.

b. Mads f. kr. 1720, d. 1789 på Sæle. Gift med Pernille Haraldsdtr. Laukeland.

c. Anne f. kr. 1722, d. 1788 på Njøsen. Gift med Ole Pederson Kvamme (Bruk 2), deretter med Lars Andersson Njøsen.

d. Ole d. kr. 1753 på Kårstad. Gift med Marit Haraldsdtr. Sæle. (Syster til Pernille ovanfor). Marit hadde vore gift med Jens Pederson Selberg, og vart seinare gift med Herman Ottoson Vågen.

e. Brita d. kr. 1770 på Gjervik, Askvoll. Gift med Torstein Larsson Foss. Han vart seinare gift med Ingeborg Ivarsdotter Åsnes, Fjaler.

f. Johanne f. kr. 1733 (eller helst noko tidlegare), d. 1807 på Selberg. Gift med Knut Halvorson Kårstad, og deretter med Peder Øysteinson Buttedal, Fjaler. Peder hadde vore gift med ei ukjend kone, deretter med Inger Øysteinsdotter.

 

Bruk 4.

Før 1660

Ole d. kr. 1660. Kona ukjend. Ho blir seinare gift med ein Hans. Vi kjenner namna på desse sønene:

Nils f. kr. 1647.

Hans f. kr. 1658.

Ole f. kr. 1659. Kan vere identisk med den Ole Olsson Kvamme frå Sunnfjord som kom til presteenkjegarden Rå i Fana kr. 1700. (Sjå Fana Historielag årsskrift 2013, side 32-34). Eller han kan evt. vere identisk med neste brukar.

 

ca. 1660 til 1677

Hans f. kr. 1628. Kona ukjend. Ho var enkje etter Ole Kvamme.

 

1678 til 1698

Ole, d. kr. 1698. Gift med Marte Pedersdotter Bringeland. Ho vart seinare gift med Simon Olsson Nes.

Born:

a. Lars f. kr. 1695. Busett på Nordeide, Askvoll. Død 1764 på Hjelmeland. Han var gift med Kari Olsdotter Nes, Haukedalen i Førde. Kari var syster til Simon Olsson (sjå ovanfor), og hadde tidlegare vore gift med Jon Nordeide.

b. Ole f. kr. 1698, død 1781 på Hjelmeland. Gift med Marte Olsdotter, deretter med Borni Olsdotter. Marte hadde tidlegare vore gift med Knut Johanson Hjelmeland.

c. Anne, gift med Aksel Nilsson Bygstad. Busette på Hatløy, også kalla Sakrisøy i Hyllestad.

d. Marte, gift med Knut Jensson. Busette på Eide.

 

1699 til 1738

Simon Olsson f. kr. 1663 på Nes, Haukedalen i Førde og d. kr. 1740 på Kvamme. Gift med Marte Pedersdotter. Ho var enkje etter Ole Kvamme.

Born: 

a. Anders f. kr. 1700, d. 1751 på Njøsen (sjølvmord). Gift med Ingeborg Åmundsdotter Njøsen Han vart deretter gift med Alis Knutsdotter Hjelmeland. Alis vart seinare attgift med Peder Hansson Bygstad.

b. Ludvig f. kr. 1703, d. 1775 på Sæle. Gift med Mari Olsdotter Sæle, og deretter med Mari Halvorsdotter Kårstad.

c. Sidselle f. kr. 1706, d. 1778 på Kvamme (Bruk 3). Gift med Anders Knutson Hjelmeland. (Han var bror til Alis, sjå ovanfor).

d. Mads f. kr. 1714, d. 1794 på Korsvoll. Gift med Eli Monsdotter Furenes, Marie Sjursdotter Hauge og Helene Ludvigsdotter Sande. Helene vart seinare gift med Simon Sørenson Hagenes.

Endret Mars 3 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

På Kvamme var det i tillegg til dei to brukarane i 1701 også ein strandsitjar; Paul Paulson fødd kr. 1663 med sønene Paul f. kr. 1697 og Jørgen f. kr. 1700. Han er ganske anonym, og eg finn ikkje meir om han.

 

Også Peder Olsson som i 1708 fekk bygsel på det som vart bruk 2 er ganske anonym. Kvar kom han frå, kva heitte kona, og kva for born hadde han? I følgje bygdeboka hadde han bruket fram til 1743, då det kom nye folk til gards. Peder skal i følgje bygdeboka vere far til Ole Pederson, som døydde på Kvamme kr. 1750 (Skifte). Ole er nemnd i eit militært manntal 1733, og skal vere fødd kr. 1716. Ole vart g. med Anne Olsdtr. Kvamme (bruk 1), og dei hadde sonen Peder Olsson gift og busett på Strand (Nordre) i Fjaler. Anne Olsdtr. vart attgift med Lars Andersson Njøsen, som var son til Anders Simonson (nemnd ovanfor) og soneson til Simon Olsson Kvamme (bruk 4).

 

På same måten som dei to andre brukarane baud Peder Olsson på sin jordpart då gardane til Svanøybirket vart selde på auksjon rundt 1727. Men Peder greidde ikkje å betale, og dermed vart bruket kjøpt av Ole Lasseson Nedrestrand. Peder Olsson var framleis brukar i 1740, då Ole Lasseson selde bruket til leutnant Adam Bech. Bruket blir selt vidare i 1745 til futen Hans Thiis Nagel, og gjekk ved skiftet etter han i 1773 til ei dotterdotter. Fyrst i 1799 blir det selt til brukaren, Mads Ludvigson Kvamme.

Endret Mars 3 av Torbjørn Igelkjøn