Gå til innhold
Arkivverket
Toril Basberg

Riktig å bruke ny eller gammel kommune?

Recommended Posts

Toril Basberg

Veierland var inntil 1964 en del av Stokke kommune, men ble da overført til Nøtterøy kommune. Hva skriver man i slektsregisteret? Synes det er litt rart å skrive at noen ble født på Nøtterøy når de på 1800 tallet ble født i Stokke.

 

Mvh Toril

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Sikkert mange ulike måtar å praktisere dette på, men eg har t.d. kome til at "noverande Nøtterøy kommune" er ein brukbar måte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan Arthur Hansen

Jeg bruker navn på tidligere kommuner eller lenger tilbake - prestegjeld! Men her er det vel ingenting som er rett eller galt. En får gjøre det slik en ønsker.

Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Biberg Kristensen

Jeg bruker konsekvent kommune/herredsinndelingen på det tidspunktet hendelsen inntraff. For eksempel er min mor født på Molhaugen som inntil 1920 tilhørte Solum herred, men det året ble overført til Porsgrunn kommune. Derfor vil hendelser på Molhaugen før 1920 bli presentert som "på Molhaugen, Solum" og senere "på Molhaugen, Porsgrunn". Dette er det eneste rette etter min mening.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ken V. Nordberg

Jeg bruker også kommuneinndelingen (og andre geografiske inndelinger) på det tidspunktet hendelsen inntraff. Jeg vet ikke hvilket slektsprogram du bruker, men i mitt program er det mulig og registrere ett tidsrom der ett stedsnavn er gyldig. For eksempel kan jeg føre to stednavn, ett der Veierland hører inn under Stokke, og ett der det hører inn under Nøtterøy. Deretter kan jeg sette opp tidsrom for gyldighet for hver av disse. I andre slektsprogrammer (GRAMPS, for eksempel) er behandlingen av stedsnavn detaljert på andre måter. Der kan man føre variasjoner i skrivemåten på ett stedsnavn (gardsnavn, for eksempel er ofte skrevet på forskjellige måter i forskjellige kilder), men ikke spesifisere tidsrom for gyldighet. Jeg skulle gjerne sett ett slektsprogram som støttet begge; både ett stedsnavns endringer over tid og støtte for forskjellige skrivemåter i kildene.

 

Uansett så er jeg enig med Leif og Johan Arthur at man bør føre kommuneinndelingen på hendelsestidspunktet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Toril Basberg

Tusen takk for gode råd. Jeg har hittil brukt kommunen på hendelsestidspunktet, men kom litt i konflikt med meg selv vedr andre som forsket i samme slekt og brukte nåværende kommuner. Jeg bruker Legacy, men jeg har ikke sjekket hvordan det er der. Tror nok jeg skal fortsette med kommune på hendelsestidspunktet. Det har jo noe med etterkommere etc som da lettere vil forstå i hvilken kirkebok de skal lete. Med de svarene jeg nå har fått føler jeg at det blir riktig :)

 

Vennlig hilsen

Toril Basberg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Søren Storaker

Eg har valgt å stort sett bruke kommune/sogn fra omkring 1960, før Schei-komiteen, eller å bruke både kirkesogn og nåverande kommune. Her på Agder har det den fordelen at da var alle gardsnavn spesifikke. Lilelydande gardsnavn var spesifisert med Øvre/Nedre, Austre/Vestre osv. I nåverande Lyngdal kommune er det 4 Birkeland, i 1960 heitte det Store Birkeland og Lille Birkeland i Lyngdal, Birkeland i Kvås og Birkeland i Austad.

For meg er det et poeng å kunne søke på et gardsnavn, og finne alle som har tilknytning til det. Det ideelle hadde vore å registrere stedet med kartkoordinater, og så hatt et digitalt Norgeskart som var ajourført for alle tidsperioder! Slik at kommune/sogn/fylke/amt automatisk blei riktig for alle tidsperiodar!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thor Wold

Jeg ser flere måter å registrere stedsnavn på. Det avhenger oftest av hva jeg skal bruke stedsnavnet til, men mitt etterfølgende svar gjelder kun databasen eller slektsprogrammet. Når man skal anvende databasen til utskrift etc, er det naturlig å importere utskriften til en tekstbehandler og da nytter man det stedsnavnet som i den situasjonen er mest praktisk.

 

For registrering i databasen bruker jeg konsekvent navnet på gamlekommunen og den sammenslåtte. Det gjør det lett å vite hvilken kirkebok jeg skal gå inn i neste gang for samme gard etc.

 

Eks Hans Hansen. Født 19 jan 1879. Fødested: Nystuen, Nes, Ringsaker. Vel vitende om at det sikkert vil ergre noen. Men da er det meste nevnt og man tar ikke feil. Likeledes dersom kommunen har flere prestegjeld: Hans Hansen. Født 19 jan 1879. Fødested: Nystuen, Brøttum, Ringsaker.

 

Problemet oppstår når kommunen og sognet har samme navn. Da må man velge og da skriver jeg Fødested: Nystuen, Ringsaker. Jeg kunne ha skrevet Nystuen, Ringsaker, Ringsaker, men det blir rart for meg. Etter 200 000 navn synes jeg dette fungerer for meg. Som lest ovenfor er det tydelig vis flere metoder som fungerer og det må være litt opp til eieren av databasen!

 

Det er vanskelig å være konsekvent når man ikke er skikkelig kjent i området. Skal man publisere stoffet, så må man da skaffe seg nødvendig lokalkunnskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×