Gå til innhold
Arkivverket
Kjetil Øien

Lier skanse i 1808

Recommended Posts

Kjetil Øien

En slektning av meg er i ei bygdebok fra Trøndelag oppgitt å ha deltatt i slaget ved Lier skanse i Hedmark i 1808. Mitt spørsmål er: Hvor detaljert kunnskap er det mulig å finne om den enkelte soldat og avdeling som deltok i slag på denne tida? Er det mulig å finne detaljert informasjon om de trønderske soldatenes reise nedover? Hvordan de bodde "mellom slagene"? Hvilke slag de deltok i, og hvordan de enkelte slag forløp? Jeg har jo sett diverse dokumentarer på History Channel fra f.eks. den amerikanske uavhengighetskrigen noen år tidligere, og der er det tydelig at mange av offiserene har etterlatt seg skriftlige redegjørelser. Det kunne derfor være interessant å vite om dette også er tilfellet for norske offiserer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid K. Natvig

hei,

Gamle Brukarforumet er det en debatt som trolig er av interesse, se debattnr. 11854. H. Angells bok om 7-årskrigen 1807-1814 er et annet tips. I tillegg er det en flott artikkel i VI Menn-magasinet Norge i krig skrevet av Per Erik Olsen: Blodig blågult nederlag.

 

mvh. Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jan Weberg

Hei Kjetil!

Jeg har tatt en sjekk i følgende bøker: "Oppland Regiment 1657-2002" (Østoppland Inf.regiment nr. 5), "Akershus Inf.regiment nr. 4 1628-1995" (tidl. Østre Akershus Regiment) og "Fjordane Inf.regiment nr. 10 I gamal og ny tid" Felles for disse regimentene er at det deltok avdelinger i kampene i 1808 i det samme områdene der også trønderske avdelinger var med. Styrkene var satt sammen i 3 brigader, samt i 2 reservebrigader. For det første er det en en del sprik mellom kildene ovenfor om hvilke avdelinger fra Trøndelag som var sendt sørover. Det som i hvertfall ser ut til å være sikkert at ingen trønderavdelinger deltok i kampene ved Lier skanse. Det var "sentrumsbrigaden" med oberst de Saue som sjef som deltok her.

 

Denne brigaden besto av følgende avdelinger:

1. En grenaderbataljon satt opp av Opplandske regiment og Østre Akershus regiment. (2 komp. fra hvert reg.)

2. En grenaderbataljon satt opp av Telemarkske regiment og Vestre Akershus regiment. (2 komp. fra hvert reg.)

3. Norske lette bataljon.

4. Ett 3 punds infanteribatteri.

Brigadens område var Kongsvingerdistriktet. Det var styrker fra denne brigaden som sloss ved Lier skanse, som for øvrig ble en svensk seier.

 

Trøndere finner vi i brigaden på venstre fløy. Sjef oberst Staffeldt.

Brigaden hadde følgende avdelinger:

1. Lærdalske lette inf.kompani ved Arneberg.

2. Sønnenfjeldske skiløperbataljon (med Aamodtske komp. i Trysil, Elverumske komp. ved Flisa og Hoffske komp. syd for Åsnes)

3. En grenaderbataljon av 2. Trondhjemske regiment, sjef oberstløytnant Ræder, i området Åsnes-Våler.

Disse avdelinger er kildene enige om, men så spriker det.

 

Fra "Oppland Regiment":

4. Solørske kompani av Norske lette inf.bataljon.

5. Ett skarpskytterkompani satt opp med soldater fra 1. og 2. Trondhjemske regimenter. Sjef kaptein Siegholt ved Flisa.

 

Fra "Akershus Regiment":

4. ca 30 dragoner fra Opplandske Dragonregiment.

5. Holtaalske kompani av Den Nordenfjeldske Skiløperbataljon forlagt i Trysil.

 

"Fjordane Regiment" nevner også skiløperkompaniet fra Trønderlag og skarpskytterkompaniet.

Etter nederlaget ved Lier skanse fikk oberst de Saue sparken og brigaden ble slått sammen med oberst Staffeldts brigade.

Trønderne deltok i kampene ved Skansegården og Mobekk 18. mai og ved Trangen litt senere.

Kampene ved Trangen er i ettertid beskrevet som en av de mest legendariske i den norske hærs historie. Det kan nevnes at som belønning, blant flere andre, ble 3 offiserer og 8 menige fra trønderavdelingene, dekorert og utnevnt til riddere av Danebrogsordenen. (Jeg har desverre ingen navn på trønderne)

 

mvh jan w

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jan Weberg

Hei

Jeg kom i forrige innlegg i skade for å skrive at kampene ved Trangen skjedde etter trefningene ved Mobekk 18. mai. Det korrekte er at kampene ved Trangen foregikk 25. april. Jeg har sjekket litt mer ang. hvilke avdelinger fra Trøndelag som bl.a. deltok ved Trangen og Mobekk:

Grenaderbataljonen fra 2. Tronjemske Regiment og skarpskytterkompaniet som var oppsatt med utvalgte soldater fra 1. og 2. Trondhjemske regimenter. Holtaalske skiløperkompani deltok ikke. De var som tidligere nevnt plassert i Trysil, med patruljeringer nordover mot Røros. Ved Røros lå en brigade antagelig mest trønderavdelinger. Hærledelsen fryktet et angrep fra svenskene i Rørostraktene, og hvis det hadde kommet, og svenskene hadde klart å bryte i gjennom, regnet man med at de ville trekke sydover, skiløperkompaniets oppgave var altså å sikre mot dette. Forøvrig vil jeg også anbefale deg å lese boka som Astrid i # 2 foreslår. Forøvrig er det ingen mangel på litteratur om 7-års krigen 1808-1814. Jeg vet ikke om det er nedskrevet noensted om hvordan forflyttningene av trønderne sørover foregikk. Men det er beskrevet om overføringen av Lærdalske lette infanterikompani fra Vestlandet til Kongsvingerområdet. Denne beretningen stammer fra boka "Fjordane Inf.reg. nr. 10. (her noe forkortet):

 

"Lærdølene hadde vakttjeneste på Bergenshus da ordren om overføring til østlandet kom i mars 1808. Kompaniet rodde i åpne båter i dårlig vær fra Bergen til Lærdal innerst i Sognefjorden, en tur som optimalt tok 4 døgn, men som i storm og uvær kunne ta mer enn 7 døgn. Etter et opphold på et par døgn i Lærdal begav de seg i vei 19.mars. Kompaniet skulle denne vinteren ha skiftet ut en del av utstyret, bl.a. bukser, skjorter, sokker og støvler. Dette ble det ikke noe av, slik at de måtte begi seg opp i fjellet i utslitt og tildels fillete utstyr. Avdelingen kom til Borgund samme kveld, og neste morgen marsjerte de over Filefjell, og kom etter nærmere 60 km marsj til Øylo i Valdres den 20. mars. Herfra marsjerte kompaniet gjennom Valdres, over Vardal til Mjøsa, over isen til Vang på Hedemarken, og kom til Elverum en av de siste dagene i mars. Kompaniet var straks etter ankomsten klar til strid, man anså det unødvendig å hvile ut, etter en marsj på ca 320 km fra Lærdal i Sogn til svenskegrensa. En stor del av denne marsjen foregikk utenfor vei og i dyp snø under elendige vær og føreforhold."

 

Vi som lever i "kose-Norge" anno 2012, vil ikke kunne forstå hva våre forfedre var laget av.

 

mvh jan w

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjetil Øien

Fantastisk alt du har funnet, Jan! Tusen takk. Når alle disse opplysningene om hvilke styrker som var med hvor er funnet frem av historikere rundt årtusenskiftet, så må det jo bety at det finnes noen originalkilder på dette noe sted også. Jeg har aldri vært i Riksarkivet, men regner med det er der man må starte letingen. Så det får bli den dagen jeg har bedre tid til å dyrke denne hobbyen.

 

Astrid: Angells bok er tilgjengelig som e-bok, så jeg har begynt å lese litt i den også. Spennende lesestoff.

 

Kjetil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.