Holch Løvøya Åfjord

[John Kristoffer Haugan]

Hei!

 

Jeg var på besøk hos en slektning for en tid tilbake som også har drevet med slektsforskning. Han hadde for meg en ganske overraskende kobling. Han vet ikke hvor han har hentet denne informasjonen fra, og det er første gang jeg har sett en kobling mellom Peder Pedersen Holch på Løvøya i Åfjord og de andre Holchene på Løvøya som levde før han.

 

Jeg får dessverre dette lite til og stemme med hva jeg har i mitt slektprogram. Han har at Peder Pedersen Holch er sønn til en Peder Holch av Løvøya, som igjen er sønn til Olaf Andersen Løvø. Jeg har denne Peder Pedersen Holch som sannsynlig sønn av forrige bruket PederTørgersen Løvøy. Dette betyr at det ikke er mulig at han er sønn til Olaf Andersen Løvø, men kan Peder Tørgersen være svigersønn i stede, eller er det helst en anen kobling til de andre Holchene på Løvøya i Åfjord.

 

Hvor kan han ha hentet denne informasjonen fra, han mente det var ei bok eller en tavle av noe slag.

Jeg kan dessverre ikke bidra med ny forskning på dette feltet, da dette ligger over mitt nivå, men om noen andre vil bruker debattene til videre forskning, så er det helt i orden.

 

Jeg lurer også om noen har anbefalt litteratur som kan benyttes om Maren Christensdatter og Kirsten Michelsdatter Karmarch slekt.

 

Så lit fakta om Peder Pedersen Holch.

 

Peder Pedersen Holch født før (1600 – ca1655) gift med Barbra Hansdatter .

Peder var bruker av gården Løvøya i Åfjord, han hadde et forholdsvis stort jordgods, og var forholdsvis velstående. Han hadde barna

1. Christen Pedersen Bosted Selsnes Åfjord

2. Henrik Pedersen.

3. Maren Pedersdatter gift med Knud, gift2. Gang med Jens Rasmussen Themb. Bosted i første ekteskap ukjent ( kanskje Sogn), Bosted i andre ekteskap Lundfjord I Bjørnør ( Åfjord).

4. Hans Pedersen gift med Maren Christensdatter. Neste bruker av Løvøya.

 

Jeg har også en annen kone til Margrete Knudsdatter, som han hadde datteren Sara med. Jeg vet ikke om dette er riktig. Jeg har hentet dette fra nettet.

 

 

Her er en tidligere debatt som omhandler Peder Pedersen Holch og hans kone.

http://forum.arkivve...h-slekt-i-sogn/

[John Kristoffer Haugan]

Etter at jeg har lest lit mere på nettet , begynner det og bli ganske klart for meg at det er neppe en slik sammenheng som er fremstilt hos min slektning. I denne debatten er det snakk om et skifte som har foregått i 1548, hvilket skifte er dette snakk om. Hvem var det, det var skiftet etter?

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=21028&sok=Holch&nr=6&antinnlegg=20&startnr=&antall=&spraak=n#anker

[Johan M Setsaas]

John:

Skiftet du etterlyser er dette:

(D.N.11, nr. 674)

http://www.dokpro.ui...b=10393&s=n=

 

Så vidt jeg vet, er det ikke gjort noe forsøk på å utrede en mulig forbindelse mellom den eldre slekten på Løvøya og den yngre. Forskningsstatus er stadig Sollieds art i NST:

Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn. Soop-Holk, NST I (1927-1928), s. 201-21.

 

John: Er det forresten dokumentert at denne yngre "Peder Holch" som du viser til i #1 selv brukte Holch navnet ? Er dette kildebelagt noe sted ?

 

Nå er jo svært mange av kildene lett tilgjengelige digitalt, og det ville derfor forbause meg om det ikke ville være mulig å komme videre i arbeidet med å belyse et slikt mulig slektsskap.

[John Kristoffer Haugan]

Nei det er vel ikke noe beviser på at Peder Pedersen brukte navnet Holch, så det kan jo hende at dette navnet kom via kona Babra Hans/Henriksdatter. Jeg skal prøve og skaffe meg de bøkene som det refereres til i debatten. Bor jo delvis i Trondheim så jeg regner med at jeg finner det meste på gunnerusbiblioteket .Selv om jeg ikke er stand til og utføre noe videre forskning på dette, så kan det jo hende at jeg kan komme med innspill. Dersom andre vil fatte interesse for og gjøre et slikt arbeid.

[John Kristoffer Haugan]

Hei!

Jeg har da lest meg opp litt på denne slekten, hvis man skal komme noe videre synes jeg det er nødvendig og berette litt om hvordan Peder Pedersen Løvø fikk tak i godset sitt.

Dette er i all hovedsak hentet fra Halvor Aabys artikkel Holch godset i Bjørnør trykt i Årbok for Fosen Historielag 1983. Jeg har prøvd og korte dette ned mest mulig, samtidig som jeg tar vare på det viktigste

I skattemartikkelen i 1647 har Peder Pedersen følgende jordgods i Bjørnør, I Parentes står heile skylda på gården hvor han ikke eide alt

 

Sæter 1-0-00

Nordmelan 1-0-03 (1-1-12)

Svenning 1-1-12

Hosen 3-0-00 (3-1-0)

Guttelvik 1-2-00 (1-2-12)

Åknes 1-0-00

Nunfjord 1-0-00

Hønvik 0-1-12

Grøtting 0-2-00 (1-1-3)?

Stemma 1-0-00

Sørgård 2-0-00? (3-0 0?)

Eid 1-0-00

Nordgård 1-0-18 (2-1-12)

I alt 16-1-21

Dessuten hadde Peder 2 spann 1 øre 6 marklag fordelt på forskjellige gårder i Åfjord: Ugedal, Fleinstad, Strand, Monstad og Hestvik.

Jordgodset skulle da bli på 19 spann 3 marklag. Tilsammenligning var hele skylda for Stoksund sogn i 1647 på 26 sapnn 2øre 5 marklag. Det vil si at Peder eide omlag 54 % av landskylda i Stoksund

 

Spørmålet blir da hvordan han har fått tak i dette godset, men det er ikke så enkelt og svare på. Familien Holch ( Holk, Holck) hørte til en gammel norsk lågadel. Omund Andersen Holch ga i 1479 gården Løvøya til Reinklostret mot at hans ætt skulle sitte på gården bonde etter bonde til evig tid. Slekta hans hadde sikkert eiendommer i Bjørnør allerede på denne tiden, men det er først i 1548 man får kunnskap om dette fra skrevende kilder. Da det var skifte mellom kanniken hr. Sigurd Pedersen og søstrene Marita på Løvøya og Boltida

Ved skifte fikk Sigurd Mykelbust i Nordfjord spann, og Hosen i Bjørnør 2 spand og 1 øre, Marita fikk Ikornhol i Odalen 2 spann, Hestvik 18 marklag. Grøttingen 1øre og Svinningen 1/2 spann,Botilda fikk Tippen i Nordfjord 3spann og Grøttinng iBjørnør 1 øre.

Ved og studere jordbøker fra tidlig på 1600 tallet kan man finne ut hvem som tidligere har eid jordgodset til Peder Pedersen. I 1625 eide en dansk-norsk adelsmann ved navn Claus Brockenhus følgende eiendommer i Bjørnør.

Sæter 1 spann.

Nordmelan 2 1/2 øre.

Åknes 1 spann

Nunfjord 2 1/2 øre

Hønvik1 1/2 øre

Stemma 1 spann

Sørgård 1 sapnn 18mkl.

Eid 1 spann.

Nordgård 1 spann 18 mkl.

 

Untatt Grøtingen og gårdene på Stokøya er dette de samme gårdene som Peder Pedersen eide i 1647. Det er noen små skilnader i landskyld , men når det gjelder gården Nordmelan kan det skyldes innkjøp av bondegods, mens forskjellen for Sørgård antagelig skyldes en feil i 1647

Claus Brockenhus kone var etterkommer etter Kjersti Gautesdatter som var av Kane slekten. Kanskje har dette godset en gang tilhørt Kaneslekten?

 

Peder Pedersen måtte ha fått tak i mesteparten av godset omkring 1640. Han betalte i hvertfall for 10 spann i 1641. I manntallet for rosstjenesten I 1643-46 blir jordgodset delt i kjøpegods og odelsgods. Kjøpegodset viser at det omfatter temmelig nøyaktig det samme som Claus Brockenhus eide i 1625, men Peder hadde også odelsgods nemlig Grøttingen 2øre, Guttelvik 1 spann 2øre, Svenningen 1 spann 1øre, i Monstad 1/2 spann, og i « Strandøe» ( Strandaunet) 1/2 øre

Her mangler bare Hosen i det Peder eide i 1647. Hosen var Lauvøya gods i 1548, men gården har senere havnet i andre sine hender. I odelsjordboka i 1617 står oppsitterne av Hosen Johan og Ranni som eiere, men det er usikkert om de virkelig var eiere. Senere har sogneprest i Stadsbygda Jørgen Jensen Bull inntrått som eier da hann i manntallet for rosstjenesten er oppført som eier av 3 spann kjøpegods i Hosen. Peder Pedersen må antagelig ha kjøpt eller kanskje tatt den på odel så seint som ca 1646

Grøttingen og Svenningen er i samme bås. Oppsitterne er nevnt som eiere i 1617, men ikke i andre kilder. Seinere er Peder Pedersen Løvø eier.

Gården Guttelvik er også interessant i denne saken. I Eldre kilder er brukerne på Guttelvik sjøleiere

I jordboka over odelsgods i 1625 står Peder og Nils Gutelvik sammen om å eie 1/2 spann 1 øre, mens Nils Gutelvik aleine eier 1 øre. I 1631 er det nye brukere på Guttelvik, og de har også overtatt jordgodset. Halvor eide 2 1/2 øre, Johan 1/2 spann 6 mkl. I 1634 satt Halvor og Johan med 2 1/2 øre hver, og det samme gjorde de også i 1641, men i 1643 har Peder Pedersen Løvø overtatt som eier.

Det er vel lov og gjette på at det har vert slektskap mellom folk på Guttelvik i eldre tider og Peder Pedersen Løvø

For og oppsummere kan man si at Peder Pedersen Løvøya plutselig dukker opp som en stor gods eier etter Fosen forhold ca 1640. Det meste av dette har han nokk kjøpt av Claus Brockenhus, men han har også en del gårder som tidligere har hvert Holch gods, og noe har han nokk kjøpt av selveierne, men til og med Guttelvik kalles for Peders odelsgods i 1643-1646.

 

I bakgrunn av dette synes det sannsynlig at Peder Pedersen må ha tilhørt den gamle Holch slekten.

Hvordan ting henger sammen er likevel uklar, man kan faktisk ikke være sikker på om Peder Pedersen selv er av Holch slekt. Det kan like så godt være kona Barbro Hans/ Henriksdatter som stammer ned fra slekten. I Bygdeboka for Åfjord er denne Peder plassert som antagelig sønn til forrige bruker Peder Tørgersen Løvø, konas navn er ikke kjent. Det er vel kanskje mest naturlig og tru at det var kona til denne Peder Tørgersen som stammet ned fra Holch slekten. Fordi det er ikke nevnt en Tørger på Løvøya i eldre kilder, og da ikke Tørger navnet ut fra det jeg vet ikke er mye brukt i Holch slekten. Kona til Peder Tørgersen er da kanskje barnebarnet til Mairta Løvø nevnt i skiftet 1548, alternativt barnebarn til Botilda. ( Noe av det siste er mine egnene tanker)

 

Men dette er bare gjettinger, og hører naturlig nokk ikke hjemme i et slektstre. Hadde man funnet hvor Barbroa Hansdatter kom fra, så kunne man kanskje letere funnet ut av dette. Det er påfallende mange navn som går igjen i Holch slekta og Nitter slekta i Indre sogn.

[Johan M Setsaas]

John #5: Bra ! Da er du godt i gang ser jeg !

 

Viktig her (...slik du legger opp til..) å skille de ulike komponentene i jordegodset til Peder på Lauvøya i 1647.

Kjøpegodset kom fra Claus Brockenhus, slik du påpeker over, men også noe fra Gunde Lange.

(jfr. Audun Dybdahl: Jordeeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag (1989), side 102)

 

Noe av det godset som Gunde Lange satt med, kan komme fra Austråt slekten, men hvordan det forholder seg med godset som Claus Brockenhus satt med, er ikke enkelt å finne ut av (Jfr. Dybdahl, samme sted, side 102 og side 112/113).

 

Av Odelsgodset som Peder i Lauvøya satt med, er jo begge gårdene Grøtting og Svenningen indisier på at enten han selv, eller kona, var beslektet med Marita /Bothild Pedersdøtre fra 1548. (+ samme for Guttulvik som Peder eide part i 1625).

 

Dermed er det ikke sagt at det er noen forbindelse mellom søsknene fra 1548, og Ogmund Andersson Holk fra 1479, annet en av en av søsknene fra 1548 bor på Lauvøya.

 

Dette blir derfor egentlig en "to trins", nemlig:

 

1.Påvise forbindelsen mellom Ogmund Anderssonn fra 1479 / dennes antatte sønn Anders fra 1520, og søsknene fra skiftet i 1548.

 

2.Påvise forbindelsen mellom søsknene fra 1548 og Peder på Lauvøya

[Johan M Setsaas]

Selv om Sollieds art i NST fra 1927/28 (Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn. Soop-Holk, NST I (1927-1928), s. 201-216) for så vidt representerer status i forhold til hva som er publisert om ”Holk på Løvøya”, eller i det mindste om den eldste ”Holk av Lauvøya”, så er denne art ikke uten videre uproblematisk. Oppsettet til Sollied, side 206/207, ser tilforlatelig ut. Imidlertid er det noen ”feller” her, fordi, artikkelen i seg selv, gir jo ingen svar på hvilken kobling det evt var mellom de søsknene som nevnes i skiftet fra 1548, og med Ogmund Andersson Holck fra 1479 og dennes antatte sønn Anders Amundssonn fra 1520 (…eller om det var noen kobling..) Det eneste som faktisk egentlig kobler Ogmund Andersson Holk (Hollich), og dennes antatte sønn Anders Amundssønn, sammen med søsknene Bothild, Marit og Sjur Pederssønn fra diplomet i 1548, er jo kun det faktum at Hustru Marit bodde på Løvøya i 1548.

 

Vi kjenner jo ikke til hvorvidt Ogmund Andersson Holck fra 1479 eide andre gårder en akkurat Løvøya ( f.eks noen av de gårdene som disse tre søsknene deler i 1548 ). Et sterk indisium på at det kan ha vært slektsforbindelser, er at etterkommerene etter kanniken Sjur Pederssønn brukte navnet Holck. Selv om ikke Sollied trekker noen konklusjon rundt dette, kan det være ”fristende” for enkelte å dermed trekke den konklusjon at søsknene fra 1548 sin far, den ukjente Peder, het Peder Ogmundssønn, og altså var en sønn av Ogmund Anderssønn fra 1479. Så er da også gjort av flere, f.eks i denne publikasjonen: Jon Ludvig Hanger d.e: Ei Ætteline frå den geistlige HOLK-ÆTTA til bonde stand på Harams-øy (1981)

 

I denne publikasjonen heter det (uten forbehold), side 3 og 4: ”Omund Anderssons Holks søner er: Anders Holk til Lauvøy, nemd 1520, og Peder Omundson Holk til Myklebust i Innvik, Nordfjord og Lauvøy. Han dødde ca 1521. Han åtte mykje jordegods i Nordfjord og Bjørnør-Hadde dotter Marita i Lauvøy, og dotter Bothilda i Nordjord-og sonen: Sigurd Pedersen Holk. Etc etc ”

 

Til dette er det altså¨å si, at vi vet ikke hvorvidt det har levd en Peder Ogmundssønn og som var en sønn av Ogmund Andersson fra 1479, ei heller om denne bodde på gården Myklebust i Innvik. Dette er derfor åpenbart en konstruksjon.

[John Kristoffer Haugan]

Takk for innspill Johan, dette var nyttig og får ryddet opp i. Hvis en antar at Peder bodde på Mykelbust, så burde jo godset i Bjørnør være noe han arvet, og ikke kjøpt på grunn av at det ligger på en helt annen kant av landet

 

Det er vel vanskelig og stadfesta noe omkring denne slekten før man enten kjenner til opphavet til Barbro Hansdatter, hennes slekt mener jeg byrde søkes i sogn. Eller om man finner noe opplysninger om / hvilket jordgods Peder Tørgersen hadde, eller andre personer på Løvøya hadde mellom skifte i 1548 og Peder Pedersen Løvø. Arve godset kan jo ha kommet via kona også.

 

Forøvrig så kan man jo kanskje heller ikke være sikker på at Martia var kone på Løvøya, det eneste som er sikkert er vel at hun bodde der i 1548 som enke. Kanskje forbindelsen til Løvøya også er et feilsteg. Her gjelder det vel og ha alle muligheter åpne.

[Trond Arild Hansen]

Ett poeng må vel være å avgjøre hvor mye jordegods Anders Amundsen hadde i 1520 i forhold til det av Peders jordegods som lå i Bjørnør, om ikke annet som en indikasjon på at de kan ha vært brødre :-) Videre - Det er vel heller ingen som vet om skiftet etter Peder m/kone var foretatt før eller etter tiendepengeskatten 1520... (I hvert fall ingen Peder på Myklebust dette året) En sikker margin å lete etter i tiendepengeskatten ville vel da være etter betalt jordegods for ca. 5-7 spann pr. søster? (I den grad søstrene arvet om lag halvparten hver av jordegodset) Pedersdøtrene var vel ant. gift på denne tiden, i hvert fall Marita, som i 1548 hadde to voksne sønner og 3 svigersønner. Det kan vel også være grunn til å spørre seg hvorfor Anders Lauvøya reiste til byen for å få en vidisse av originalskjøtet til Reinsklosteret, ettersom året 1520 faller sammen med både tiendepengeskatten og skiftet etter hans antatte bror Peder. Det skal visstnok ikke ha blitt skattet av selveiet jordegods.

 

mvh Trond

[Trond Arild Hansen]

Gitt at skiftet har funnet sted før tiendepengeskatten 1520 og at Marita og Botilda arvet omtrent like mye av jordegodset på 12 spann 2 øre 6 mkl - er det ikke da logisk å lete i tiendepengeskatten etter to personer som betaler for dette til sammen, og fortrinnsvis to omtrent like deler? Har prøvd å finne alle som betalte min. 10 mark eller lodd sølv for jordegods fra og med Nordmøre til og med Sunnfjord. Dette er kanskje litt lite, men i hvert fall en start. Mange kan sikkert også strykes som uaktuelle.

 

Nordmøre:

 

Halsten pa Egrym               16,5 lodd 5 mark                 side 60

Iwer pa Veffangher             18    lodd                             side 65

Oluff pa Albetsetter             20 lodd 6 mark                    side 66

Østhen pa Follen                10 lodd                                side 68

Morthen pa Bewren            10,5 lodd                             side 70

Ingeborgh pa Hoffde           19 lodd                               side 73

Torsten Eriksen Veyen        19 lodd                               side 74

Hostrv Ingeborgh Veyen     16 lodd                               side 74

Jon Iwersen Veyen              35 lodd 2,5 mark               side 75

Guren i Fozen                     21 lodd                               side 75

Hafftordpa Møglebostad      11,5 lodd                           side 77

Iwer pa Stoke                      35 lodd                               side 77

Asleff pa Edhe                     11 lodd                              side 78

Symon pa Skiolde               13 lodd                               side 78

Oluff pa Haffwen                 13 lodd                               side 80

 

Romsdal:

 

Birgitte i Swnde                    15 lodd                              side 81

Oluff j Vigh                           11 lodd                              side 87

Tord pa Bygge                     10,5 lodd                           side 88

Bord pa Møglebostad           12 lodd                              side 89

Anders pa Melwen               10 lodd                              side 91

Oluff pa Hielsetter                 23 lodd                             side 91

Trond pa Jondym                13 lodd                               side 92

Staphin pa Fflødhamer         25 lodd                             side 98

Erik pa Ewersness                30 lodd                             side 108

 

Nordfjord:

 

Swend j Vigh                       18 mark                             side 125

 

Sunnfjord:

 

Per Salmandsen pa Edh     12 lodd                              side 132

Lauriss pa Ask                     9 lodd 4 mark                   side 139

[Trond Arild Hansen]

Fortsetter med resten av Trøndelag i morgen (Ser ikke ut som Fosen har noen aktuelle kandidater) :-) Det må da gå an å komme til bunns i dette?

Endret Oktober 23, 2015 av Trond Arild Hansen