Gå til innhold
Arkivverket
Per Otto Asak

Navnet Hellik, og et lite mysterium

Recommended Posts

Per Otto Asak

Folketellingen 1801 viser en merkelig fordeling av navnet Hellik. Hellik er et sjeldent navn i 1801. Bare 43 personer bærer dette navnet. Buskerud har flest med navnet Hellik, 20 personer med det navnet der, hvorav Veggeli i Numedalen har 10 aleine. På andre plass følger Telemark (Bratsberg amt)med 19 Hellik-er og her har Bø aleine 9 personer med dette navnet. De resterende 4 fordeler seg slik: 3 Hellik-er i Sørum og 1 Hellik i Christiania.

 

For Sørum sin del starter Hellik- navnet alt i 1712 da en Hellik Mikkelsen, husmann på Myrer, Frogner sogn, står som far til Hellik Helliksen, en slekt som jeg kan følge i Sørum fram til i dag. Siste Hellik i denne slekta jeg veit om er Hellik Helliksen 1797-1865, som har vært husmann under Melvoll, Frogner, og etterlater seg en stor etterslekt, uten at noen av dem har tatt i bruk navnet Hellik.

 

Takker for flere opplysninger om Hellik, hilsen Per O ASak

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anfinn Bernaas

Namnet blir iallfall i Telemark uttala Hellek og kjem av Herleik. Har du elles prøva å søkje på ulike skrivevariantar som Hellick, Hellek, Helleck, Helleg, Hellig og kanskje også utan dobbel l? Berre fantasien set grenser her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Asak

Namnet blir iallfall i Telemark uttala Hellek og kjem av Herleik. Har du elles prøva å søkje på ulike skrivevariantar som Hellick, Hellek, Helleck, Helleg, Hellig og kanskje også utan dobbel l? Berre fantasien set grenser her.

 

Har nå undersøkt navneformene Helleck. Der fant jeg 9 i 1801. Alle i Flesberg, Buskerud.

Navneformen Hellek fant jeg 4. Det er 3 i Buskerud og 1 i Nedenes (Agder)

 

Det var ingen som bar navnet Herleik i Norge 1801.

Foreløbig kan jeg si at Hellik, Hellick eller Hellek ser ut til å være mest konsentrert som navn i Numedalen med enkelte utløpere til Telemark.

 

Så hva med det tilfelle i Sørum. Hva sier slektsforkerne til det tilfellet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Foreløbig kan jeg si at Hellik, Hellick eller Hellek ser ut til å være mest konsentrert som navn i Numedalen med enkelte utløpere til Telemark.

 

Så hva med det tilfelle i Sørum. Hva sier slektsforkerne til det tilfellet?

 

Dette er også mi erfaring fra det sørlige Vestfold på 1700-tallet. Dukker det opp en Hellik, har han praktisk talt alltid sine røtter i Numedal, eventuelt i Telemark, så langt jeg har kunnet påvise dem.

 

Det er derfor rimelig å anta at Hellik på Myrer i Frogner (eller en av hans nære forfedre) kom fra et av disse områdene, mener jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

Eivind Vågslid skriv om utbreidinga av namnet Herleik i Norderlendske Fyrenamn: '1740-1750 Herleik, -leig, Horleik Ringarike og Hallingdal, Hellik Sud-Austland og Rogaland, Hillek Borgarsysla, Hellek Telamork, i no. målföre Helleik, -lik Sud-Noreg [...]'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Ad. Hellik/Herleik.

 

For anvendelse og utbredelse i middelalder så vil jeg henlede oppmerksonheten til standardverket E[rik] H[enrik] Lind: Norsk-isländska dopnamn ock fingerade namn från medeltiden / samlade ock utgivna av E.H. Lind utgitt heftevis 1905-1915, samt supplementsbind fra 1931 (som er det mest anvendbare registerverktøyet). http://ask.bibsys.no...8673&kid=biblio

 

I min egen forskning så har jeg arbeidet endel med en krets knyttet til Skalleberggårdene i Tjølling (Vestfold), hvor Herleik-navnet er sentralt i årene 1352-1426. Det er nok ganske utbredt. En av de eldste navnebærerne som muligvis har sporbar etterslekt finner vi trolig i en viss Herleik på His (Agder) tidlig på 1300-tallet.

 

På tidlig 1600-tall ser jeg at blant annet i Nummedal (Flesberg) i det nåværende Buskerud, så har er det en viss sammenblanding mellom Hellik og Herlaug. Det kan i det minste se slik ut. Her får man trå varsomt og søke og sondre mellom de ulike kildeformene opp i mot den kontekst de befinner seg i.

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jarl V. Erichsen

Artig emne. Min oldemor ble født Helliksen, og jeg antar å slekte fra Helleg Jonsson fra Marum i Attrå sogn, Tinn - konfirmert 1765. Men jeg har ikke gått grundig nok inn i geografien til å kaste godt lys over dine undringer. Men Helliksen-navnet er jo såpass uvanlig at jeg har notert ned en del, både i egen slekt og - kanskje - utenfor. Som gammel speider oppdaget jeg at turutstyrsprodusenten Helsport har utgangspunkt i Helliksennavnet....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Navneformen Hellik/Hellek er i hvert fall uvanlig: Et hurtig dykk i NRJ I-V viser kun en navnebærer:

 

NRJ IV, side 75 (1528): Hellek i Spæren under Eiker...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Hva er NRJ I-V? "Norsk - ett eller annet?"

Jeg er ingen dreven slektsforsker og kjenner ikke alle forkortelser innenfor dette feltet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Håvard Moe

Hva er NRJ I-V? "Norsk - ett eller annet?"

Jeg er ingen dreven slektsforsker og kjenner ikke alle forkortelser innenfor dette feltet.

 

"Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16 Aarhundrede" - ein serie med gamle rekneskap og jordebøker i avskrift som er trykt og utgitt. Kan kjøpast i kopi frå arkivverket sin nettbutikk, der det m.a. står:

 

Serien
Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede
består av 5 bind. Av innholdet kan nevnes regnskaper med skattyternes navn, bl.a. over tiendpengeskatten ca 1520 fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge i bd. II og III, gjengjerden fra Østlandet 1514 i bd. I og 1528 i bd. IV. Serien inneholder også jordebøker og mindre slotts- og lensregnskaper.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Tusen takk for god informasjon!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Asak

Foreløbige undersøkelser fører altså Hellik (Herleik) tilbake til Buskerud. Sjøl på 1500-tallet ( iflg J M Setsaas) finnes navnet i Buskerud (Eiker). Men om det hadde vært mulig å gjøre en opptelling av hyppigheten av Hellik i manntallene på 1660-åra og likså manntallet i 1701, så kunne det kanskje la seg gjøre å finne ut om Hellik er et tradisjonelt navn knytta til Buskerud og Telemark.

Her i Sørum antydet slektsforkeren John Jacobsen (døde 1995) at Hellik Mikkelsen (nevnt 1712) kunne komme fra Hallingdal. Jeg fikk aldri vite hvor han hadde det fra.... Kanskje var det bare en gjetning? Men de siste undersøkelsene både jeg og andre har gjort viser jo at påstanden om "Hallingdal" ikke var noe "skivebom", men heller ikke en "innertier"?

John J. var sjøl en etterkommer av Hellik Mikkelsen..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har et par stykker ved navn Helliksen i slektstavlen min, den ene var født ca. 1663 i Flesberg, Numedalen og må jo da være sønn av en Hellik; den andre er en Gunvald Helliksen født antagelig i 1550-årene i Hallingdal. Så navnet har saktens funnes i Hallingdal lenge, men også andre steder i Buskerud. Jeg ville nok i hvert fall ha lett i Buskerud etter Hellik Mikkelsen, både i og utenfor Hallingdal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Åsbjørg Susort

Helleik er vel også ein variant som eg har i mitt sammensurium av barnerike familier med diverse ”kryssgiftemål” i området Sandvik, Susort, Lervik og Kvinnesland i Tysvær.

 

I 1801 er der berre ein som har førenamn som børjar på Hellei.

Han er ”min” og bur på Odland i Tysvær, men i følge Gard og ætt, Tysvær var han handelsreisande med krøtter frå Numedal. Datter hans gifta seg til Kvinnesland.

 

Ein heilt annan ting er at eg for moro skyld også tok eit universalsøk på aasbjørg i ”nye” digitalarkivet og fant ut at det er/har vært ein plass :D .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan M Setsaas

Så har jeg funnet en Hellik til, etter å ha vært gjennom bind I og II av NLR

(De øvrige bindene, III-VI, har jeg ennå ikke fått sjekket, da dette er et tidkrevende arbeide, ettersom NLR dessverre mangler navneregister..,)

 

Hellech Thoffthe nevnes i 1560/61 i NLR II, side 115, under skatten av "Nommedall".

 

Dessuten finnes det en annen mulig Hellik, men denne er jeg ikke like sikker på...:

Relliig Hennricksenn for iulefredt bet 4 daler(Sakefall under Sigdal):NLR I, side 96 (1557-1558)

 

(Skyldes navneformen her en feil avskrift ? Er dette en "Helliig", eller kan det like gjerne være en "Velliig" eller "Rellig" ?? (Skulle gjerne ha sett originalen her..)

 

For å unngå spørsmål om hva NLR er, så vises det derfor her til RA:

Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567

 

Det er kommet ut 6 bind i denne serien. Bind I-II dekker Akershus len, bind III-V Bergenhus len, bind VI Trondheims len. Foruten slotts- og tollregnskaper o.l. er her også skatte- og bygselregnskaper med gårdsnavn og eiendomsoppgaver.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torodd Kinn

Eg har nok ikkje noko å bidra med når det gjeld opphavet til Hellik-ane i Sørum, men eg har studert utbreiinga av mannsnamn i 1801.

 

Det var 196 personar i heile landet med namn som eg har tolka som variantar av Herleik.

 

Som nemnt ovanfor budde dei aller fleste med dette namnet i Numedal og omkringliggande område.

 

Det gjorde seg særleg gjeldande i prestegjelda Rollag, Flesberg og Sandsvær i Buskerud, og vidare inn i Vestfold til Lardal og Andebu. Frå Rollag strekte området seg inn i Ål i Hallingdal.

 

I Telemark var det først og fremst i områda opp mot Numedal at namnet fanst: Tinn, Hjartdal, Bø, Sauherad -- og så i Sannidal.

 

Og så var Sørum i Akershus ei "øy" for seg.

 

Namnet fanst spreitt andre stader òg, men som for dei fleste førenamn på den tida hadde utbreiinga klar geografisk struktur.

 

Som antyda ovanfor kan den første Hellik-en i Sørum sjølvsagt vere tilflytta frå kjerneområdet for namnet. Men det er òg tenkjeleg at namnet har eldgammal tradisjon der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jonas Jonsson

Herleik-namnet kan òg vera frå Austfold, der Vågslid skriv at det var i bruk i 1740-åra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.