Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Fantes det en husmannsplass Berger under Vang prestegard, Hedmark


Recommended Posts

I matrikkelutkastet fra 1951 står det oppført under Vang prestegard i Vang, Hedmark et utskilt bruk med bruksnummer 31 som heter Berger.

 

Er det mulig at Berger var en gammel husmannsplass under prestegarden? Og at navnet eksisterte allerede omkring 1715-1730?

I matrikkelutkastet fra 1951 står det oppført under Vang prestegard i Vang, Hedmark et utskilt bruk med bruksnummer 31 som heter Berger.

 

Er det mulig at Berger var en gammel husmannsplass under prestegarden? Og at navnet eksisterte allerede omkring 1715-1730?

 

Her har vi Berger (bruksnummer 31) under grunnummer 10 (Vang prestegård) ved FT1910 med den store familien Berg, - Mange blad Berger.

http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036398002971

Her har vi samme familie (Ikke fullt så stor) ved FT1900: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=64&filnamn=f00414&gardpostnr=300&personpostnr=2195&merk=2195#ovre

(Også her under gårdsnummer 10, - Prestegården, men ført sammen med DYSTINGBU)

For meg ser det ut til at Berg-familien bor på naboeiendommen til Dystingbu - kalt HØYBY , - bør ikke forveksles med Høiby under Disen.

Uten å være skråsikker, så tror jeg at bruksnummer 31 må ha kommet til en gang mellom 1900 og 1910, og at familien Berg bor på samme sted i hele denne tidsperioden. Ved FT1900 er 29 høyeste bruksnummer (under gårdsnummer 10), - og da blir det naturlig at bnr. 31 kommer rett etter århundreskiftet.

HØYBY har i 1910 bruksnummer 4 (under g.nr.10) og familien til Simen Johansen Hagen bor her da:

http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036398003041

Jeg kan ikke forstå annet enn at arealet til bruksnummer 31 er tatt fra arealet til bruksnummer 4 – Dystingbu, (alt under gårdsnummer 10, presetgården).

Hvorvidt bruksnavnet BERGER, tidligere, kan ha vært navnet på en (husmanns)-plass i Dystingbos og Prestegårdens umiddelbare nærhet, tør jeg ikke si noe sikkert om, men jeg klarer ikke finne andre BERGER i Vang prestegjeld enn BERGER i Furnes, - og det er hele 7-8 km. fra Vang prestegård. (I tillegg har vi Berger i Løten, - i umiddelbar nærhet av kommune-grensa i til Vang.)

Men her har vel kanskje Ole Arild andre erfaringer (ut fra spørsmålsstillingen).

IM

I følge panteregisteret ble Berger 10/31 utskilt 1901 fra Dystingbu, uten at det gir svar på det opprinnelige spørsmålet.

 

Edit:

 

I følge panteregisteret ble Dystingbu utskilt 1884 fra Vang prestegård.

 

Ordlyden fra disse 2 forretningen skal være innført i panteboknr. 10_f. 56b og 5_699b, om Berger har vært en husmannsplass så bør det være en hentydning til det i en av disse.

Pantebok 5_f. 699b sier ingenting direkte om det var en husmannsplass der, men litt om hva eiendommen bestod av. Flere andre plasser under prestegården er nevnt.

 

Pantebok 10_f. 56b sier desverre heller ingenting direkte, Berger blir kun omtalt som en "parcel".

Takk for svar. Det ser ut til at Berger (g.nr. 10,b.nr. 31) er av nyere opprinnelse. Det jeg prøver å finne ut av er opphavet til Hans Olsen Berger som ble klokker og skolemester i Gran. Se mer om dette i denne debatten: http://forum.arkivve...ter-kristiania/, særlig innlegg 16. Han var først tjener hos sogneprest Niels Dorph i Vang (som senere var prest i Danmark i noen år før han ble biskop i Christiania). Det var derfor jeg syntes det var interessant at det er et bruk som heter Berger som ble utsklit fra prestegarden.

 

Jeg har fått tips om Berger-garder i Løten og i Nes, jeg skal lete mer der.

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.