Gå til innhold
Arkivverket
Astrid Ryen

Trenger forklaring på tre ord i et skifte 1729 (Gauldals sor.)

Recommended Posts

Astrid Ryen

De ordene finnes under "Udlagt" nederst i spalte 2 på høyre side i dette skiftet:

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Gauldal sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 01 , 1723-1731, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Merknader: Nytt register.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24721/135/

 

Ordene er uthevet:

 

3de V: trøist lerrets Sparlagener

 

1 gl: grønt Boffelbajes Schiørt

 

1 sort Kiersej trøje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Bare et veeeldig dumt forslag på det siste, og prøver på "1 sort ulltrøye av jersey-ull" :)

 

Men det betyr vel helst noe annet?

 

Kanskje boffelbajes schiørt betyr et skjørt av bøffelskinn?

 

Men dette er sikkert langt ut på jordet :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arne Solås

Kiersej - kan det være Kirsey = grovt, løst, kypervevd ullstoff som først ble framstilt i byen Kersey i Sussex, England. Er tidligst kjent fra 1500-tallet. (Kilde: Norsk Historisk Leksikon)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjell Lauritzen

Hei !

 

I følge min ordbok er kjersi grovt ulltøy.

 

Kjell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Kiersej - kan det være Kirsey = grovt, løst, kypervevd ullstoff som først ble framstilt i byen Kersey i Sussex, England. Er tidligst kjent fra 1500-tallet. (Kilde: Norsk Historisk Leksikon)

 

 

Er nok sikkert riktig :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Ryen

Hei alle sammen! Takk for hjelp og interesse, virkkelig artig at det kom så mange svar på relativt kort tid. Det ene ordet skulle vel være avklart (Kiersej). Jeg har historisk leksikon, bruker dansk ordbok på nett pluss at jeg googler i håp om å finne noe. Men jeg er veldig glad over å få hjep fra flere, har også andre ord jeg trenger forklaring på. Men la oss vente med dem.

 

Mvh Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Astrid m.fl.

 

Skifter er alltid spennende. Mange av ordene for ulike gjenstander og plagg har jo gjerne gått "ut av språket" siden 1700-tallet. Sette inn en kladd med klammeparenteser, men jeg neimen ikke sikker på mitt forslag på r-er i disse skal være det rette. Ved å transkribere hele skiftet, så vil nok flere av bokstavene falle på plass av seg selv.Forslaget om "Kiersej" høres rimelig ut. Er noen av disse tingene oppført i [Norsk] Historisk Leksikon?

 

j gl: Stefningsfeld No 2 ” ” 8

3de V-trøcht(e) lerrets / Sparlagener ” 1 12

j gl: grønt offelb[r]jes / schiørt ” 1 12

j sort Kiers[r]j trøje ” 1 8

j hvid lang Kruus ” ” 16

j liiden ny Saa[r] ” ” 16

legger fra sig ” ” 2 [1/11]

Er saa 4 rdlr 9 9/10

 

 

mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Ryen

Til Espen: takk for lenken, innholdet ser nyttig ut.

 

Til Are: Jeg er enig med deg i at det sannsynligvis ikke står trøist, men trøcht(e) som du skriver. Jeg trenger visst å arbeider mer med skiftet, har laget et første utkast på kladd, men det er ikke nok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

V-trøcht(e) lerrets ...- skal sannsynligvis leses som u-trøkte? Dvs. ensfarget?

B i Boffel...., ser ut til å være R.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Linda Wathne

Engelsk ruffle = folde, lage plisséer. Tror det er et eller annet slags foldeskjørt.

 

Mvh

Linda

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Ryen

V leses som U, interessant forslag. Men jeg tror der er en B først i det andre ordet. Det samme skjørtet er nevnt tidligere i skiftet, da skrevet med lite b, se venstre side, øverst i høyre spalte:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24721/134/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Ja, det er nok B. Ser han bruker to utgaver av B. Der ordet begynner med liten b må nesten andre bokstav leses som e ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Ryen

Jo da, jeg leste første vokal som e , men ordet ser ikke ut til å finnes, samme hvordan man snur og vrenger på det:-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Finner ikke noe med dette ordet jeg heller. Kan være fristende å tenke på et ord som ligner, nemlig duffel som kan ha vært uttalt /doffel/. Duffel er et ullstoff, produsert i Nederland/Belgia fra 1600-tallet. Handelen og samkvemmet med Nederland var stor. Om det ble brukt til skjørt vet jeg ikke, kanskje andre vet mer om det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Finner ikke noe med dette ordet jeg heller. Kan være fristende å tenke på et ord som ligner, nemlig duffel som kan ha vært uttalt /doffel/. Duffel er et ullstoff, produsert i Nederland/Belgia fra 1600-tallet. Handelen og samkvemmet med Nederland var stor. Om det ble brukt til skjørt vet jeg ikke, kanskje andre vet mer om det.

 

Duffelcoat? :mellow:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Ryen

Takk for alle nye innspill! Jeg har selv funnet en blaa boffelbais/boffelbajes Trøye nevnt to ganger i skifter for Oppdal 1737-1743 som finnes i avskrift (Pdf) her på Digitalarkivet. Kanskje er det forvanskning av "doffel" som Arild antyder? Men det finnes så langt ingen referanse som tyder på det.

 

Mvh Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Baj eller bai er i hvert fall et tykt, grovt og løstvevd ullstoff i lerretsbinding, loddent på den ene siden og glatt på den andre. Hva forstavelsen "Boffel-" betyr, har ikke jeg heller sett noen forklaring på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Ryen

Baj eller bai er i hvert fall et tykt, grovt og løstvevd ullstoff i lerretsbinding, loddent på den ene siden og glatt på den andre. Hva forstavelsen "Boffel-" betyr, har ikke jeg heller sett noen forklaring på.

 

Takk for opplysningen! Det ser ut til at ordet lever videre i boi eller boy. Jeg husker vi i min oppvekst hadde boyportierer mellom to stuer hjemme, alltid trukket for når det var kaldt på vinters tid for å holde varmen i ett rom.

 

Mvh Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Minken

Det kunne tydeligvis også skrives bøffelbay. Her er stoffet omtalt i en skildring fra det svenske felttoget i Trøndelag 1718

http://www.kluwer.no/ldk/Krigen1718.html Fra krigen nordenfjelds 1718.

 

 

”Men derimod Hr. Brigadeer Budde, af en Heltestyrke og Sundhed, kom ikke engang ved Ilden, men lod sin Tiener Arent lægge under sig et fuldkomment Biørneskind, og et andet ovenpaa, som begge vare overtrakte med tykt graa Klæde, som han udi Læder Mantelsæk lod med sig føre. Desuden havde Hr. Brigadeer Budde en fiin graa Klædes Kofte eller Wams, først foret med fiint hollandsk Lærred, andet med gode Renskalveskind, og tredje med tykt Bøffelbay, paa sig, samt tætte og gode Norsklæders Støvler, med sokker, udaf krøllede Hundehaar bundne, lod saa sin Tiener skuffe Snee ovenpaa Biørnefælden, efterat han havde lagt sig under den og sov saa vel den hele Nat igiennom”

 

mvh

Anne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Minken

Ordboka Merriam Webster har denne definisjonen på "Buffalo cloth":

a woolen fabric with a shaggy pile

Origin of BUFFALO CLOTH

so called fr. its shaggy appearance

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Ryen

Takk skal du ha, Anne. Da skulle ordet Buffelbai / Bøffelbay være fullstendig avklart. Og imens har jeg på det nærmeste skrevet av hele skiftet, det gikk mye lettere etter hvert. Jeg har fremdeles noen spørsmål, og kommer sikkert tilbake om jeg trenger det. Dette har vært utrolig spennende, interessant og fremfor alt lærerikt.

 

Igjen takk til alle som har bidratt!

 

Mvh Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Alltid artig når noe finner sin løsning. Og igjen bevis på at det er fruktbart når flere "graver" i problemet. Til slutt er det ofte noen som ser løsningen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.