Gå til innhold
Arkivverket
Reidar Oddløkken

Hareidlandet vs. vikingkallenavnet Hod

Recommended Posts

Reidar Oddløkken

Hareidlandet ble vel plutselig et aktuelt distrikt i media i dag av grunner som antagelig de fleste har fått med seg, men leser at vikingene brukte kallenavnet Hod (og forløper til dagens Hødd) på denne øya, hvorfor brukte de dette kallenavnet, og døde navnet ut med vikingene?

Har googlet det litt og ser at det er usikkerhet om hvor lenge Hod ble brukt.

Og kanskje vikingene sa Hødd?

 

 

mh Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Eg meiner å ha lest noko av Sivert/Sjur Årflot http://nn.wikipedia.org/wiki/Sivert_Aarflot frå om lag 1800 der han brukte forma "Haud" om øya.

No kan det innvendast at Sivert kan ha lest kongesogene, og brukt namnet i ein poetisk samanheng (som kan vere det eg har lest).....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Eg meiner å ha lest noko av Sivert/Sjur Årflot http://nn.wikipedia..../Sivert_Aarflot frå om lag 1800 der han brukte forma "Haud" om øya.

No kan det innvendast at Sivert kan ha lest kongesogene, og brukt namnet i ein poetisk samanheng (som kan vere det eg har lest).....

 

 

Takk for den Ivar :-)!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Men klubbnavnet har de vel tatt fra den norrøne guden Hod (gammelnorsk Hǫðr, islandsk Höður), Odin og Friggs blinde sønn som ble lurt av Loke til å skyte og drepe broren Balder med en pil av misteltein.

 

Litt merkelig å oppkalle en idrettsklubb etter en blind brodermorder...

 

 

 

Etterskrift: Se mitt innlegg 12 under.

Endret av Tore S. Falch

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Men klubbnavnet har de vel tatt fra den norrøne guden Hod (gammelnorsk Hǫðr, islandsk Höður), Odin og Friggs blinde sønn som ble lurt av Loke til å skyte og drepe broren Balder med en pil av misteltein.

 

Litt merkelig å oppkalle en idrettsklubb etter en blind brodermorder...

 

 

Ja ikke vet jeg :(

 

Bare leste i ett av disse magasinene som følger med avisan på lørdagene at de gamle vikingene ga Hareidlandet slengnavnet Hod, og derfra var veien kort til Hødd, så det var bare fristende å spørre litt om hvorfor vikingene kalte øya for Hod? :)

Legger også merke til at Hødd har en stilisert viking i skjoldet sitt!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Men klubbnavnet har de vel tatt fra den norrøne guden Hod (gammelnorsk Hǫðr, islandsk Höður), Odin og Friggs blinde sønn som ble lurt av Loke til å skyte og drepe broren Balder med en pil av misteltein.

 

Litt merkelig å oppkalle en idrettsklubb etter en blind brodermorder...

 

Referatet frå skipingsmøtet 1. og 3. aug. 1919 (attgjeve i "Heia Hødd 1919-1994",

http://www.nb.no/nbs...ital?lang=en#17

fortel ikkje meir enn at av to framlegg vart "Hødd" vedteke mot ei røyst.

Altså ikkje noko om kvifor dette namnet. Men nokon av deltakarane kan ha skrive eller fortalt om bakgrunnen om det andre stadar. Ifl. tradisjonen i bygda har det med øy-namnet Hǫð(-r) å gjere, ikkje gudenamnet Hǫðr.

 

Vokalen er ein "o med kvist", som i dei fleste samanhengar har utvikla seg til ein ø i moderne nordiske språk; gudenamnet vert skrive Höður på islandsk, Höder/Høder på svensk og dansk).

 

Øynamnet er kjendt frå sogene (men kanskje ikkje i nominativ, dvs. med -r). Frå 1400-talet kjenner vi genitivsforma Hadar- ("Hadareidz sokn"

i Aslak Bolts jordebok).

 

Sjølv om øynamnet og gudenamnet vart stava likt, er det neppe nokon samanheng mellom dei to. Så langt eg har sett, er det iallfall ikkje nokon som har hevda det. Det finst (minst) eit par freistnader på å forklare øy-namnet, men det finst neppe noko grunnlag for å vere sikker på slike forklaringar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Hatvik

Ordet 'Hoð' kunne vel, som Ivar nemner, ha ulike tydingar. Men ei tyding er _strid_ eller kamp. Og dersom opphavet til klubbnamnet "Hødd" er den stridande, så synest eg definitivt at dei levde opp til namnet sitt på grasmatta på Ullevaal no på søndag :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Bare leste i ett av disse magasinene som følger med avisan på lørdagene at de gamle vikingene ga Hareidlandet slengnavnet Hod, og derfra var veien kort til Hødd, så det var bare fristende å spørre litt om hvorfor vikingene kalte øya for Hod?

 

Det spørs vel om ikke journalisten har misforstått navnehistorien ved å hevde at Hod (eller Hǫð) var vikingenes slengnavn på Hareidlandet.

 

Det er vel snarere slik at Hod er øyas opprinnelige navn, og at gårdsnavnet og sognenavnet Hareid er avledet av øyas navn. At Hareid var sognenavn har så ført til at Hareidlandet har fortrengt Hod som navn på øya.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Interessant tema. Ja det må da vel være øy-navnet som er opphav til Hødd. Og som det blir påpekt med vikingen i klubbmerket så var vel dette kanskje en av heltene som kjempa i slaget ved Hjørungavåg. De er visst ikke helt enige om hvor det var, men er i allefall en del av tradisjonen i området som lever videre med Hjørungavågspelet.

 

På Sunnmøre er det vel også slik at en ofte sier ø der andre vil si o/å. Uten at jeg vet om det har noen betydning i dette tilfelle med skriftsforma Hod som blir til Hødd.

Eit lodd er vel et lødd på Sunnmøre og et horn er et hønnj osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Eit lodd er vel et lødd på Sunnmøre og et horn er et hønnj osv.

Det er vel stadar på Sunnmøre dette stemmer, men ikkje i Ulstein. Der heiter det lodd og honnj, iallfall i "mi tid" (og ja.... eg har spela i korps).

Vokalen i lodd og horn i gammalnorsk er heller ikkje den same som i Hǫð.

 

Det som tel når det gjeld opphavet til lagsnamnet "Hødd", er det dei 24 på møtet i 1919 meinte og trudde der og då - uavhengig av om dette var i samsvar med (meir eller mindre ukjende) faktiske tilhøve om øynamn og gudenamn, og også uavhengig av kva nokon av dei måtte ha fortalt seinare. Det sikre svaret får vi ikkje vite. Men tradisjonen knyter altså lagsnamnet til øy-namnet.

 

Vikingen i logoen er rimelegvis (litt) nyare, og her kan nokon ha tenkt på dobbeltmeininga med "strid". (Etter semifinala laga Sunnmørsposten ein lett modifisert versjon, plassert på Ullevaal, med ein kvit-raud-stripete figur liggande under og teksten "vi skal tråkke TIL".)

 

 

Slaget om slaget "i Hjørungavåg" trur eg vi skal halde oss unna - det pågår enno (i lesarbrevspaltene i lokalpressa).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Ut fra det som er skrevet i innleggene her, ser det nok ut til at det er øynavnet Hǫð som ligger til grunn for klubbnavnet Hødd ( - selv om Ertesvåg jo har helt rett i at vi ikke kan vite dette sikkert ettersom det ikke fremgår klart av protokollen fra stiftelsesmøtet i 1919).

 

Jeg frafaller derfor min teori om en tilknytning til gudenavnet Hod/Hǫðr. Skulle man først gi klubben et norrønt gudenavn, skulle man jo tro at det var andre og mer nærliggende guder å velge blant enn en blind gud som ble lurt til å drepe broren sin!

 

I 1998 deltok jeg på en "genealogisk rundreise" i Estland og Latvia sammen med andre representanter for norske, svenske, danske og finske slektsforskerforeninger (- se referat i Genealogen nr.2/1998, s.44-47). I Tallinn hadde vi et møte med den estiske genealogiske foreningen, og ett av styremedlemmene het Hõdrejärv. Hun mente at forstavelsen Hõdre- hadde norrøn opprinnelse, og at vikingene hadde gitt et gudenavn til innsjøen som hun hadde sitt navn fra (järv betyr innsjø). Vi snakket om Hod og Hødd, og det er nok derfor jeg har tenkt at denne guden også var opprinnelsen til klubbnavnet Hødd - uten at jeg kjente til øynavnet Hǫð.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Det spørs vel om ikke journalisten har misforstått navnehistorien ved å hevde at Hod (eller Hǫð) var vikingenes slengnavn på Hareidlandet.

 

Det er vel snarere slik at Hod er øyas opprinnelige navn, og at gårdsnavnet og sognenavnet Hareid er avledet av øyas navn. At Hareid var sognenavn har så ført til at Hareidlandet har fortrengt Hod som navn på øya.

 

 

Her har det kommet mange nye fine innlegg siden i går kveld og tusen takk til alle bidragsytere for dypdykk og veldig informative innlegg i temaet :)

 

Og må vel da bare konstatere at vikingene visste bedre enn som så ved å kalle øya for Hod når det tydeligvis var det opprinnelige navnet og ikke slengenavnet på Hareidlandet, så da fikk vi også et eksempel (og ikke noe unikum) at journalistikk i aviser ikke alltid stemmer med virkeligheten.

Så hadde jeg ikke stilt dette spørsmålet i dette forumet nå så hadde jeg kommet til å trodd på det som sto i avisa :(

 

Men det er et tøft og litt spennende navn da både på øya og fotballklubben, særlig når en leser i innleggene her om den gamle historiske susen over opphavet til navnet!

 

Og logoen og klubbskjoldet til Hødd må vel nesten være den tøffeste i hele fotball-Norge?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

 

 

Morsom lenke du hadde her Ivar, og også litt morsomt at journalisten gikk ut og pyntet litt på oppslaget ved å presisere at det ikke var alvorlig og vondt ment :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Det er vel stadar på Sunnmøre dette stemmer, men ikkje i Ulstein. Der heiter det lodd og honnj, iallfall i "mi tid" (og ja.... eg har spela i korps).

Vokalen i lodd og horn i gammalnorsk er heller ikkje den same som i Hǫð.

 

Det som tel når det gjeld opphavet til lagsnamnet "Hødd", er det dei 24 på møtet i 1919 meinte og trudde der og då - uavhengig av om dette var i samsvar med (meir eller mindre ukjende) faktiske tilhøve om øynamn og gudenamn, og også uavhengig av kva nokon av dei måtte ha fortalt seinare. Det sikre svaret får vi ikkje vite. Men tradisjonen knyter altså lagsnamnet til øy-namnet.

 

Vikingen i logoen er rimelegvis (litt) nyare, og her kan nokon ha tenkt på dobbeltmeininga med "strid". (Etter semifinala laga Sunnmørsposten ein lett modifisert versjon, plassert på Ullevaal, med ein kvit-raud-stripete figur liggande under og teksten "vi skal tråkke TIL".)

 

 

Slaget om slaget "i Hjørungavåg" trur eg vi skal halde oss unna - det pågår enno (i lesarbrevspaltene i lokalpressa).

 

Ein gløymer visst at språkvariasjonane kan være store også innafor eit lite område. Her bøyer eg meg for lokalkunnskapen.

Kanskje er det ein gamal kladd på eit eller anna loft som kan dukke opp med svar på spørsmålet. Fann sjølv for ikkje lenge sidan nokre ark med navneforslag og grunngjeving frå då vi danna ny klubb, men det var 60 år etter at Hødd oppsto og hadde ikkje ligge bortgjøymt meir enn 30 år :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Ser ut som Hod > Hareidlandet har vært tema i lokalpressa også, og hvor det lures litt på når og

hvorfor Hod gikk ut av bruk ett eller annet sted mellom 12-1300-tallet og Hareid-navnet senere oppsto.

 

http://www.vikebladet.no/kultur/article298507.ece

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

No skal eg passe meg for å seie noko som helst, men eg blir freista til eit lite forsøk:

 

Eit eid er ikkje ei øy. Eit eid er heller eit landstykke som kan forserast, mellom to vass-førekomstar - det var vel nesten rett? Jfr Dragseidet på Stadlandet. Ser ein på Hareidlandet kan der forsåvidt finnast eid, men ikkje så påfallande - øya kan seglast rundt på begge kantar, så kvifor då gå over?

 

Men kva heiter øy på desse kantar (eller har heitt?) - har det t.d. nokon gong hatt uttalen EI som t.d. i Stryn? Der kjeire dei hei med eikjen, som kjent.

 

Sett at uttalen kan ha vore slik - då har du kanskje hatt omvegen frå Hod (korleis ein no skriv det) - til Hod-øy, kanskje til og med i ei eller anna kasus eller noko slikt som dreg inn ein R - Hodr-øy eller Hodar-øy, uttala som -ei - ??

 

Og så har der kome ein dansk skrivar og høyrt Hodrei og lagt til ei d fordi han trudde det var eit eid?

 

Ja, det var det eg visste, dette blei nok berre dikting. Men kanskje er der ei kjerne av sanning i det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

No skal eg passe meg for å seie noko som helst, men eg blir freista til eit lite forsøk:

 

Eit eid er ikkje ei øy. Eit eid er heller eit landstykke som kan forserast, mellom to vass-førekomstar - det var vel nesten rett? Jfr Dragseidet på Stadlandet. Ser ein på Hareidlandet kan der forsåvidt finnast eid, men ikkje så påfallande - øya kan seglast rundt på begge kantar, så kvifor då gå over?

 

Men kva heiter øy på desse kantar (eller har heitt?) - har det t.d. nokon gong hatt uttalen EI som t.d. i Stryn? Der kjeire dei hei med eikjen, som kjent.

 

Sett at uttalen kan ha vore slik - då har du kanskje hatt omvegen frå Hod (korleis ein no skriv det) - til Hod-øy, kanskje til og med i ei eller anna kasus eller noko slikt som dreg inn ein R - Hodr-øy eller Hodar-øy, uttala som -ei - ??

 

Og så har der kome ein dansk skrivar og høyrt Hodrei og lagt til ei d fordi han trudde det var eit eid?

 

Ja, det var det eg visste, dette blei nok berre dikting. Men kanskje er der ei kjerne av sanning i det?

 

Det skal du ikkje sjå bort frå Aase at du her har en veldig god teori, og at det "nye landet" kom inn med dansk påvirkning, for som du sier (jeg skal også passe meg for jeg er ikke lokalkjent), men som du er inne på, et "eid" er vel egentlig landfast i en retning?

Kanskje kom det inn en form for modernisme i språket èn eller annen gang mellom 12-1300-tallet (Hod) og fram til det nye navnet Hareidlandet?

Men mulig det ble berre diktning også fra mi sidè? :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

No skal eg passe meg for å seie noko som helst, men eg blir freista til eit lite forsøk:

 

Eit eid er ikkje ei øy. Eit eid er heller eit landstykke som kan forserast, mellom to vass-førekomstar - det var vel nesten rett? Jfr Dragseidet på Stadlandet. Ser ein på Hareidlandet kan der forsåvidt finnast eid, men ikkje så påfallande - øya kan seglast rundt på begge kantar, så kvifor då gå over?

 

Men kva heiter øy på desse kantar (eller har heitt?) - har det t.d. nokon gong hatt uttalen EI som t.d. i Stryn? Der kjeire dei hei med eikjen, som kjent.

 

Sett at uttalen kan ha vore slik - då har du kanskje hatt omvegen frå Hod (korleis ein no skriv det) - til Hod-øy, kanskje til og med i ei eller anna kasus eller noko slikt som dreg inn ein R - Hodr-øy eller Hodar-øy, uttala som -ei - ??

 

Og så har der kome ein dansk skrivar og høyrt Hodrei og lagt til ei d fordi han trudde det var eit eid?

 

Ja, det var det eg visste, dette blei nok berre dikting. Men kanskje er der ei kjerne av sanning i det?

 

Det er lov å spekulere...

 

Definisjonen av eid er grei nok. I dette tilfellet ligg eidet i overgangen frå det som i vår tid heiter Hareidsdalen til Ulsteinvik.

Frå Hareidssida (austsida) ser det ut som på biletet her: http://hareid.rotary.no/

Frå vest (Vardeheida på Leinøya i Herøy) ser det sånn ut: http://www.westcoast...12_066zview.jpg

(Dersom dette vert for smått: gå til http://www.westcoast...inehornet3.html og så ned til "Panoramas" og klikk på det andre;

evt her: http://www.westcoast...2ulsteinvik.jpg )

Eidet (eller Hareidseidet) er om lag 120 m.o.h., medan fjella på begge sidene er over 400 m.

 

Å sigle rundt er ganske langt - og kan vere vêrhardt.

Og det er plass til eit eid til på øya, Løseteidet, mellom Haddal og Snipsøyrdalen/Liavågen, der folk gjekk i "gamle dagar".

 

På desse kantar heiter øy øy, og det kan vel hende at nokon køyrer høy med ein øykr her også - for å vise gamle arbeidsmåtar.

 

Den gjengs oppfatninga er at Hadar var genitiv av Hǫð, og at Hadar-eid var til Hareid (og Hadarsund til Hasund, sjølv om det

er stilt spørsmål ved kvifor r-en i så fall vart borte). "Hadareidz sokn" er som nemnd dokumentert frå 1400-talet.

Men det finst ein del andre framlegg, minst like fantasifulle som ditt.....

Det gjekk eit heftig ordskifte om namnet i lokalavisa på 50-talet; med tilløp til repetisjon i bøgjer seinare. Og med manglande

dokumentasjon frå gammal tid vert det desto meir rom for spekulasjonar og sterke meiningar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Ja, takk for vaksenopplæringa! Eg er ikkje så svært lokalkjend - har vore der nokre gonger og sett øya på kart, så eg er glad for å bli rettleia i noko av teoriane mine. Men dette med den danske skrivaren trur eg framleis på, fordi eg har sett så mange døme på radbrekking frå den kanten. Dei skreiv det dei meinte dei høyrde, og hadde dei ikkje høyrt ordet før, skreiv dei eit som dei kjende og som likna. Ikkje sjeldan.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Noen som hadde det hardt etter "slaget på Ullevål" ;)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.