Gå til innhold
Arkivverket
Reidar Oddløkken

Postombæring på bygda "før i tida"

Recommended Posts

Reidar Oddløkken

Med inspirasjon i et annet tema om "julekort og portotakster" i "gamle dager", kunne det vært artig å hørt litt hvordan postombæringen i det langstrakte land foregikk i gamle dager før, la vi si før 1960 da det begynte å komme biler blant folk.

 

Kan si for egen del så kom posten med rutebilen til det lokale postkontoret på efta`n og ble sortert av poståpneren, før den var klar til utlevering, og det var slik at oppsitterne i grenda hentet posten hver sin dag, f. eks. på sykkel.

Det ble som regel utarbeidet en henteplan på kanskje et halvt års varighet, slik at hver enkelt visste hvilke dager det var post-tur.

 

Så hvordan fikk folk posten sin i kriker og kroker i landet før postbudenes tid?

 

Det var kanskje ikke alle som fikk den daglig heller?

 

Men i byene var det vel faste postbud kanskje (ansatt av postverket)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

 

Tusen takk for den, det var interessant!

 

Og ser at innen eget amt var det 4 postkontorer på den tiden, og nå er vel ringen sluttet og er tilbake til den tiden, men nå blir det kanskje bare ett igjen i Hedmark fra nyttår så det ser ut som det blir stående enda dårligere til i 2012 enn på 1800-tallet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn A Løkken

Tusen takk for den, det var interessant!

 

Og ser at innen eget amt var det 4 postkontorer på den tiden, og nå er vel ringen sluttet og er tilbake til den tiden, men nå blir det kanskje bare ett igjen i Hedmark fra nyttår så det ser ut som det blir stående enda dårligere til i 2012 enn på 1800-tallet?

 

 

Reidar

 

Her ser du hvordan posten ble levert på 1900 tallet . Bildet er av min oldefar Even Børresen , han var husmann på Lykkja under garden Berg i Ringsaket ( Brøttum ) i tilegg til husmann så var han postbud også på sine " eldre " dager . Postlua på huggu har'n også .

 

Da brukte han sykkel for å levere posten ute på bygda , og som du ser ligger postveska hans bak på sykkelen , jeg tror det er husmannsplassen Lykkja vi ser i bakgrunnen . Derav også navnet mitt : Løkken

 

Mvh. Bjørn

post-535-0-46187200-1355323907_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

 

 

 

Reidar

 

Her ser du hvordan posten ble levert på 1900 tallet . Bildet er av min oldefar Even Børresen , han var husmann på Lykkja under garden Berg i Ringsaket ( Brøttum ) i tilegg til husmann så var han postbud også på sine " eldre " dager . Postlua på huggu har'n også .

 

Da brukte han sykkel for å levere posten ute på bygda , og som du ser ligger postveska hans bak på sykkelen , jeg tror det er husmannsplassen Lykkja vi ser i bakgrunnen . Derav også navnet mitt : Løkken

 

Mvh. Bjørn

 

Flott å sjå Bjørn :-)!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Her i bygda var var det på en gard midt i bygda hvor det var postkontor. I kjelleren i våningshuset var det et rom der bygdas folk i kveldinga samla seg for å få posten. Rundt mot murveggene var det trebenker hvor en kunne sitte og vente til det spennende øyeblikket da luka inn til kontoret ble åpna og ho Inger som styrte med posten begynnte å lese opp fra bunken, og leverte ut til hver enkelt av oss, mener dette var slik i 6-7 tida. Husker en kveld før jul (kunne vel være på midten av 1950-tallet) jeg hadde fått være med mine eldre søsken for å hente post, venta julepakke og den kom. Det vesle lokalet var fullt, tobakksrøken svei og fritt for anna lukt var det nok heller ikke. Nokre kom jo direkte fra gardsarbeid eller anna hard fysisk arbeid og hadde nok ikke alltid tid til å vaske seg og skifte fra arbeidsantrekk. Vi tok med oss posten til naboen også husker jeg og så var det å gå 1 1/2 kilometer hjem etter den mørke landeveien.

Posten som ikke ble levert tok Inger med seg opp på kjøkkenet. Der kunne vi hente post når vi ville. Det var alltid kjekt å hente post på kjøkkenet til Inger, alltid et trivelig godord, og så hadde ho alltid god bakst liggende på lur. Og spesielt før jul, for julekakene hennes var viden kjent, ja rett og slett en uforglemmelig smaksopplevelse.

Posten kom med rutebilen og med lokalbåten de dagene den gikk. Tror det var postutdeling alle dager unntatt søndag. Rundt 1960 var det slutt med postopplesingen, da fikk vi nytt postlokale med grønne postbokser. En minnerik tid var forbi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Tusen takk Helge for en detaljrik fortelling :-)!

 

Det var blant annet slike historier jeg siklet litt etter da jeg åpnet temaet, og det du forteller er gjenkjennende fra egne opplevelser også :-)!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marie Skålnes

Me hadde på 1950-talet eit lite posthus midt i bygda, like ved skulen og butikken. Posten kom og blei sendt med rutebuss dagleg. Postkontoret hadde ikkje ope så mange timar kvar dag. Min familie måtte gå vel 2 km for¨å henta posten, men det blei vel kombinert med handling,skulegong eller andre ting. Me hadde ikkje så lang tid på oss på å henta posten, for postmannen låste når han gjekk heim, I nabobygda var posten i bustadhuset til postdama, då kunne dei vel henta posten heile dagen. Aviser fekk me dagleg, anten med bil eller bussen. Dei blei hivde av ved hovedvegen.

 

Etter at eg flytta heimanfrå, fekk dei postboksar på postkontoret, då kunne dei henta posten også etter at postmannen var gått heim. Men døra blei låst om natta. Postkontoret var der framleis i 1984 les eg i ei bok, men det må ha vorte nedlagt ei stund før 2000. Nå har dei landpostbud, og dei får pakkar på døra. Heller ei forbedring for pensjonistar og heimeverande.

 

I 1969/1970 budde eg i ei veglaus grend i Sunnfjord. Posten og aviser kom med båt 3 dagar i veka. Postkontoret var i eit bustadhus; eg meiner me kunne gå dit når som helst.

 

I dag får eg posten i postkasse like ved huset, men eg må reisa over 8 km for å henta pakkar. Er usikker på om pensjonistar/heimeverande kan få pakkane på døra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Riktignok ikke fra "bygda", men likevel:

Før krigen hadde man postombæring her i Oslo tre ganger om dagen. Da man gikk over til kun to ombæringer pr dag, beklaget Postverket at man dermed nok ikke lenger kunne garantere at post og brev som var postlagt i Oslo om morgenen, ble levert til adressatene i Oslo samme dag...

 

Jeg tror det var postombæring to ganger pr dag til et stykke ut på 1970-tallet. På den andre runden var det gjerne aviser og brev utenbysfra som ble levert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan Arthur Hansen

Jeg husker også at det var postombæring to ganger pr.dag. Så klarte de å få ettermiddagsposten fram til første ombæring og da ble det slutt på det, men det ble allikevel klager på at det var kun en ombæring selv om de fikk den posten de fikk om ettermiddagen om morgenen samme dag.

Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erik Døving

Døme frå Norddal kommune på Sunnmøre:

I 1859 fekk Dalsbygda eige postopneri på garden nærast Dale kyrkja, bonden der var postopnar i 54 år. Også på andre sida av fjorden i Valldal vart det postopneri frå 1861. Postekspedisjonen var inne i framstova eller daglegstova, der henta folk posten når dei var nede ved fjorden (enkelte budde opp mot 20 km frå sjøen). Først kring1896 vart det fast ordning med postombering.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

 

Her ser du hvordan posten ble levert på 1900 tallet . Bildet er av min oldefar Even Børresen , han var husmann på Lykkja under garden Berg i Ringsaket ( Brøttum ) i tilegg til husmann så var han postbud også på sine " eldre " dager . Postlua på huggu har'n også .

 

Da brukte han sykkel for å levere posten ute på bygda , og som du ser ligger postveska hans bak på sykkelen , jeg tror det er husmannsplassen Lykkja vi ser i bakgrunnen . Derav også navnet mitt : Løkken

 

Mvh. Bjørn

 

Er du helt sikker på at dette bildet er av din oldefar Even Børresen Løkken (1855-1935)? Vet du helt sikkert at han var postbud?

 

Her er det samme bildet på Digitalt Museum - POSTMANN EVEN BØRRESEN VED RINGSAKER STASJON MED SYKKEL - og som en tilleggsopplysning står det at han "bodde i Nordahl ved siden av RNK?" (- RNK = Ringsaker og Nes Kraftanlegg).

 

Det var nemlig en annen Even Børresen i Ringsaker som var postbud, og han bodde en periode på et sted som het Nordal.

Se bl.a. denne innførselen da hans sønn Martin Einar ble døpt i 1913 - se nr.17 blant Mandkjøn her: Ringsaker Ministerialbok nr. 20 (1913-1922), Fødte og døpte 1913, side 10-11 . Foreldrene var Postbud Even Børresen (født 1875) og hustru Mathea Simensdatter (født 1869) på Ringstrand i Ringsaker. Ved Martin Einars konfirmasjon i 1927 bodde de på Nordal (se nederst på denne siden - Ringsaker Klokkerbok nr. 19 (1923-1933), Konfirmerte 1927, side 328-329 .

 

Postbudet Even Børresen døde i Ringsaker i 1951, og flere av barna tok Nordal som familienavn.

 

Nå kan det selvfølgelig tenkes at det var to postbud i Ringsaker som begge het Even Børresen, men jeg har en mistanke om at den avbildede personen er Even Børresen (Nordal) (1875-1951).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn A Løkken

Reidar , ha oss unnskyldt når vi nå er litt på siden av det tråden din opprinnelig handlet om :-))

 

Til Tore : Jeg skal ikke være " bombastisk " her og påstå hvem som har rett .

 

Her er folketellingen for 1910 som gjelder min oldefar Even Børresen ( 2 av barna deres er ikke med her : Jørgen og Julie , Birger er min bestefar ) :

 

http://da.digitalark...f01036396002847

 

Og her er vel " din " Even Børresen og hustru Mathea :

 

http://da.digitalark...f01036396006668

 

Legger samtidig ut et nytt bilde av min oldefar Even Børresen tatt utenfor mitt barndomshjem i Sigrid Undsets veg på Lillehammer der min bestefar bygde hus .

 

Likheten på disse to er da ganske slående noen år imellom disse to bildene er det nok .

 

Med vennlig hilsen Bjørn

post-535-0-47608800-1355487825_thumb.jpg

post-535-0-40148300-1355487942_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Reidar , ha oss unnskyldt når vi nå er litt på siden av det tråden din opprinnelig handlet om :-))

 

Til Tore : Jeg skal ikke være " bombastisk " her og påstå hvem som har rett .

 

Her er folketellingen for 1910 som gjelder min oldefar Even Børresen ( 2 av barna deres er ikke med her : Jørgen og Julie , Birger er min bestefar ) :

 

http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036396002847

 

Og her er vel " din " Even Børresen og hustru Mathea :

 

http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036396006668

 

Legger samtidig ut et nytt bilde av min oldefar Even Børresen tatt på 20 tallet utenfor mitt barndomshjem i Sigrid Undsets veg på Lillehammer der min bestefar bygde hus .

 

Jeg oppfatter ikke dette som avsporing Bjørn, så bare fortsett diskusjonen om Børresen.

Og da kan vel ingen ta oss for at temaet "ikke er genealogisk" nok også ;-)!

 

Men personene på disse to bildene dine var veldig like Bjørn, haka må da nesten være den samme?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

 

Til Tore : Jeg skal ikke være " bombastisk " her og påstå hvem som har rett .

 

Likheten på disse to er da ganske slående noen år imellom disse to bildene er det nok .

 

Med vennlig hilsen Bjørn

 

 

Jeg tror at du har rett - og at Hedmarksmuseet tar feil når de har identifisert postmannen på bildet som Even Børresen Nordal.

 

var det altså to personer i Ringsaker ved navn Even Børresen som var postbud omtrent på samme tid. Et pussig sammentreff!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

 

 

 

Jeg tror at du har rett - og at Hedmarksmuseet tar feil når de har identifisert postmannen på bildet som Even Børresen Nordal.

 

var det altså to personer i Ringsaker ved navn Even Børresen som var postbud omtrent på samme tid. Et pussig sammentreff!

 

Ja dette var et pussig sammentreff, og da ble det også oppdaget at museer også har et feilpotensiale!

 

Men museet har sikkert fått sin info fra et sted også, men da tydeligvis feil?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn A Løkken

 

 

Jeg tror at du har rett - og at Hedmarksmuseet tar feil når de har identifisert postmannen på bildet som Even Børresen Nordal.

 

var det altså to personer i Ringsaker ved navn Even Børresen som var postbud omtrent på samme tid. Et pussig sammentreff!

 

Tore

 

Ja det var litt merksnodig det her . Jeg ser at Hedmarksmuseet ikke har vært 100 % sikker når de har identifisert postmannen på bildet som Even Børresen Nordal , det står faktisk ? bak informasjonen .

 

Litt synd var det at det ikke var den sammen Even Børresen du hadde i din anerekke , da jeg har et slektsoppsett på min Even som går veldig langt tilbake i tid . Hadde jo vært interesant å samkjøre informasjon .

 

Mvh Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

En annen sak som har endret seg når det gjelder postombæringen på bygda før i tida, er kravet til nøyaktig adresse.

Nå går brev i retur hvis det er et feil siffer i adressen, men i 1961 fikk jeg et brev til "Herr (mitt navn), Nittedal". Det var nok den gang!

Posten skulle fram! (Jeg har tatt vare på flere brev med like snau adresse.) Den nevnte "herre" var for øvrig 14 år gammel i 1961, he he.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan Arthur Hansen

Brev uten korrekt adresse går absolutt ikke i retur så lenge omadresseringsperioden gjelder. De blir forsinket fordi det må klebes en oblat over den adressen som er feil enten det gjelder gateadresse og eller postnr. Hvis ikke dette blir gjort så leser sorteringmaskinene den gamle adresse selv om du har strøket det over med kulepenn og så havner den tilbake på samme plass. Jeg har selv sittet og rettet opp tusener av slike feiladresserte brever. De som er merket med EA, skal sendes i retur til EA, der adresseregisteret blir rettet opp. Så blir de sendt ut til adressaten med korrekt adresse.

Ja, jeg også husker mange slike brev som kom fram med bare stedsnavnet som adresse og det gjør de i en viss utstrekning i dag også.

Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Da er det ulik praksis innenfor Posten rundt om i landet. Jeg har som avsender fra Tønsberg ofte fått brev i retur, gjerne med påklistret lapp om at adressaten har flyttet, er ukjent e.l. Jeg må da selv finne den nye adressen og sende brevet på ny. Mine erfaringer gjelder når jeg f.eks. sender ca hundre brev eller mer av gangen til medlemmene i en forening, og enkelte medlemmer har glemt å gi meg sin nye adresse. Selv om Posten klarer å finne den nye adressen, sender de ikke brevet videre til den, men tilbake til meg.

 

Det kan hende omadresseringsperioden har gått ut i disse tilfellene, men de fristene som Posten setter, hjelper som regel ikke i tilfeller der vi sender brev en gang i året og mottakerne ikke har gitt beskjed om flytting.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan Arthur Hansen

Det er mulig at det kan være nyanser fra plass til plass og jeg har saktens klebet slike returlapper på utgåtte omadresseringer. Det er jo grenser for hvor mye ressurser man skal bruke på å gjøre slikt som i dette forumet når en tenker på de store mengdene av feiladressert og i neste omgang ukjent post. I "gamle dager" var det ofte en fast person som gikk i ruta og de hadde store kunnskaper om hvem som bodde i ruta og hvor disse var flyttet til selv om det skulle være flere år siden de var flyttet. Den gang skrev vi med kulepenn den nye adressen og det en skriver husker en bedre. I dag kleber man bare på slike gule lapper og da husker man ikke i samme grad de nye adressene dessverre!

Feiladresserte kort og brever er det spesielt mye av i jula.

Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjetil Sigvart Eidskard

I Haugsjåsund hadde vi verdens minste posthus / postkontor.

Eit artig minne - postmannen forlangte at eg skreiv bestemors eget navn

når eg kvitterte ut trygda for henne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Før var det vel også slik at brev med ufullkommen adresse ble åpnet og sendt tilbake til sender om de fant noe i brevet som ga spor. Dette er det vel slutt på? Husker et brev min mor sendte som kom tilbake med påskriften : "Til adressatens mor" Brevet var altså tydelig åpnet med brevkniv og brevskriver identifisert som mor til ho som skulle ha brevet. De som hadde jobben med å åpne og lese brev kunne jo få seg mange opplevelser :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erik Døving

I mange bygder brukte ein ikkje adresse bortsett frå til postkontoret. Postopnaren (eller postbudet, presten eller kven som delte ut posten) kjende alle, så namn var gjerne nok "før i tida".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Det er mulig at det kan være nyanser fra plass til plass og jeg har saktens klebet slike returlapper på utgåtte omadresseringer. Det er jo grenser for hvor mye ressurser man skal bruke på å gjøre slikt som i dette forumet når en tenker på de store mengdene av feiladressert og i neste omgang ukjent post. I "gamle dager" var det ofte en fast person som gikk i ruta og de hadde store kunnskaper om hvem som bodde i ruta og hvor disse var flyttet til selv om det skulle være flere år siden de var flyttet. Den gang skrev vi med kulepenn den nye adressen og det en skriver husker en bedre. I dag kleber man bare på slike gule lapper og da husker man ikke i samme grad de nye adressene dessverre!

Feiladresserte kort og brever er det spesielt mye av i jula.

Mvh. Johan Arthur Hansen

 

Ja, jeg ser problemet - og at dette kan være vanskeligere for Posten i vår tid, enn det var i de "gode gamle dager" langt ute på landet ...

 

Siden det nærmer seg jul, så la meg fortelle en liten episode fra Nittedal en gang på 1960-tallet: Alf Prøysen og jeg ble sittende sammen på toget til Oslo litt etter at det verste morgenrushet var over. Prøysen hadde rukket innom postkontoret på vei til stasjonen, og på toget pakket han spent opp en liten bokpakke fra Tiden Norsk Forlag. Det var boka om Teskjekjerringa, det kunne vi se begge to. Men bokstavene, eller rettere sagt tegnene, forsto ingen av oss. Boka var kommet ut i Japan, og forlaget hadde sendt et eksemplar til forfatteren. Prøysen var veldig stolt, og selvsagt med rette. Så lot han meg bla i boka, og så sa han: "Je skjønner itt´no av det som står her, je" ... og etter en liten kunstpause: "Men det er visst je som har skrivi´n!"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.