Gå til innhold
Arkivverket
Sigmund Steinsbø

DNA tester til reduserte priser frem til 31.12.2012.

Recommended Posts

Sigmund Steinsbø

Hei alle,

 

Tenkte jeg skulle slå et slag for DNA testing nå i julestria.

 

Selskapet FamilyTreeDNA tilbyr nå slike tester til reduserte priser frem til årsskiftet. Man finner lenke til selskapet her;

 

www.familytreeDNA.com

 

Betaling skjer ved bruk av kredittkort. Etter betaling får du tilsendt to avanserte Q-tips og prøveglass, for prøvetaking i munnen. Videre får man i pakken en kode og et passord, slik at du kan følge progressen i testen den. Etter man har tatt prøvene, returneres de til FamilyTreeDNA i en forhåndsadressert konvolutt. Et par måneder etterpå kommer reslutatet.

 

Ved å gå inn på lenkene;

 

http://www.familytre...ection=yresults

 

og

 

http://www.familytre...ction=mtresults

 

kan man se de eldste kjente mannlige eller kvinnelige personene i henholdsvis fars,- eller morslinjen til de som tidligere har testet.

 

Finner du din egen ane på denne listen, er det andre som har utført testen for deg..

 

Jeg ser mange er usikre på hvilken DNA test man skal kjøpe. Uten å utgi meg for noen ekspert, skal jeg prøve å gi en lettfattelig forklaring til hva som er hva.

 

YDNA er en test som bare menn kan ta, fordi kvinner ikke har YDNA i sine celler. Dette DNAet er arvet far-far-far, osv, helt tilbake til «Adam». En kvinne som ønsker teste sin fars DNA, må derfor teste sin brors, en onkel eller en annen person i samme farslinje som sin egen far.

 

Europeiske menn har alle en felles mutasjon, fra en mann som levde for 17.000 år siden, - forskerne har gitt ham navnet Oisin. Nå har jeg brakt inn begrepet mutsjon, og er da ved kjernen i det å bruke DNA som verktøy i genealogi, - en mutasjon er en vilkårlig endring i DNAet som oppstår spontant og som kan spores tilbake til en bestemt person, og til alle de som nedstammer fra denne personen. (og bare de). Så ved å undersøke distinkte områder i DNA strengen din og lete etter bestemt mutasjoner, kan FamilytreeDNA gi deg en gruppetilhørighet, samt at de i grunnpakken sin har funnet 37 markører som bruker til å angi ditt slektskap med.

 

For å si noe om resultatet og oppløsingen i testene; - jeg har selv testet til en gruppe som kalles R1b1a2a1a1b. Dette er en undergruppe av de av våre forfedre som innvandret til Norge fra vest etter siste istid. Så har jeg har mutasjon, - markert ved «DYS390=26» som er svært uvanlig i Norge. For å være helt sikker på at denne verdien ikke oppstod etter min bestefar, testet et søskenbarn av meg også. På 37 markørene våre var det ingen forskjeller på min og hans prøve. Den genetiske avstanden mellom oss er 0. Denne uvanlige markøren vår, har således ikke oppstått i nyere tid. Så har jeg en annen ane utenom den rene farslinjen, som figurerer som en slags «arke-stamfar» i familien, som jeg ønsker å teste. Min generasjon er firmenninger etter han. Nå har vi ingen i Norge som har hans YDNA, så jeg fikk testet etterkommerne etter hans bror, altså en femmenning av meg. Senene var jeg i USA, hvor min «arke-stamfar» har mannlige etterkommere og jeg fikk en prøve fra en av de. Altså har jeg to tester fra femmenninger. Disse viser en genetisk avstand på 1. Man kan øke presisjonen i selve testen ved å bestille en 67 eller en 111 markør test, og man trenger ikke sende ny prøve av den grunn.

 

Tilsvarende kan både menn og kvinner teste sitt kvinnelige DNA, - mtDNA. Man får da den rene morslinjen tilbake til «Eva», eller rettere sagt til en av «Evas syv døtre». Den «dårlige» nyheten, er at det kvinnelige DNAet er mye mer robust enn det mannlige, og derfor muterer det langt sjeldnere, og færre mutasjoner gir færre grupper, slik at nært slektskap er vanskeligere å finne hos kvinner.

Jeg har brakt inn begrepet, Evas syv døtre; dette er en betegnelse forskerne benytter for å beskrive alle vesterlandske kvinners opphav. De 7 «ur-mødrene» som definitivt ikke var søstre, fødte hver et jentebarn med en unik mutasjon i sitt mtDNA, som nå kan gjenkjennes og differensieres hos alle dagens vesterlandske kvinner. Disse syv kvinnene har man gitt et navn hver; Ursula, Xenia, Helena, Velda, Tara, Katrine og Jasmin. Så har man i den senere tid funnet nok en gruppe kvinner, spesielt i Skandinavia og nord Tyskland, som danner en egen gruppe. - Ulrikke. Tester man sitt mtDNA, får man vite hvilken av disse «ur-mødrene» som er ens stammor.

 

Når det gjelder autosomal test, - eller «Family Finder» som FamilytreeDNA kaller denne testen, så er dette en test for å teste nært slektskap. Dette betyr at den du ønsker å teste slektskap med må også testes. Denne type test har jeg liten erfaring med, så her får andre overta;

 

SÅ VIL JEG TIL SLUTT BARE OPPFORDRE ALLE NORSKE SOM HAR TESTET OM Å MELDE SEG PÅ NorgesProsjektet. Dette er viktig, for da får alle andre også får nytte av dine tester.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Broren min har allerede fått svaret på sin Y-DNA, og jeg har bestilt mtDNA og ffDNA - spennende!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ole Arild Vesthagen

Er det mulig gjennom en DNA-test å kunne bekrefte eller avkrefte slektskap mellom en mann og en kvinne som kan være halvt søskenbarn? Mannens far og farfar er kjent. Kvinnens far er kjent, men farfar er ukjent. Både mannens og kvinnes fedre er nå døde. Visse ting kan tyde på at hennes farfar kan ha vært identisk med hans farfar, dvs. at deres fedre var halvbrødre. Kvinnen har ingen søsken. Er det noen som vet om det er mulig å finne ut av dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Er det mulig gjennom en DNA-test å kunne bekrefte eller avkrefte slektskap mellom en mann og en kvinne som kan være halvt søskenbarn? Mannens far og farfar er kjent. Kvinnens far er kjent, men farfar er ukjent. Både mannens og kvinnes fedre er nå døde. Visse ting kan tyde på at hennes farfar kan ha vært identisk med hans farfar, dvs. at deres fedre var halvbrødre. Kvinnen har ingen søsken. Er det noen som vet om det er mulig å finne ut av dette?

 

Mannen og kvinnen kan hver på sin kant ta en Family Finder-test hos FTDNA. Denne tester de autosomale genene. Problemet er at selv om man får treff, kan man ikke vite HVORDAN man er beslektet, dvs. hvis de to skulle være beslektet på annen måte lenger tilbake i tid, kan dette evt. slå inn på en slik test.

 

Det er også mulig ikke å få treff, dersom den ene personen ikke skulle ha arvet de genene som måtte være felles for de to, selv om de to virkelig skulle være halvt søskenbarn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svenn Ruskedal

Nå er testen bestilt "JUULSEN", så dette blir spennende. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ronny R. Haugen

Problemet er at selv om man får treff, kan man ikke vite HVORDAN man er beslektet.

 

Dette er ikke helt riktig. Størrelsen på treffet antyder noe om hvor nært slektskapet er, så hvis kvinnen og mannen er halvt søskenbarn, bør treffet blir nokså bra. Hvis de ikke er halvt søskenbarn, men beslektet lenger tilbake, vil ikke treffet bli like bra, om det i det hele tatt blir noe treff.

 

Halvt søskenbarn er såpass nært slektskap at muligheten for treff på en autosomaltest er over 99 %.

 

Jeg har noen erfaringstall for nære slektskap. Treffene måles i centiMorgans (cM).

 

Mellom foreldre og barn: 3380 cM totalt, og 253-267 cM som lengste blokk.

 

Mellom tante og nevø/niese: 1820-1962 cM totalt, og 114-157 cM som lengste blokk

 

Mellom grandtante/grandnevø: 861 cM totalt, og 94 cM som lengste blokk.

 

Mellom helfetter og helkusine: 804 cM totalt, og 97 cM som lengste blokk.

 

Mellom to beslektet i 2. og 3. ledd: 542 cM totalt, og 55 cM som lengste blokk.

 

Mellom tremenninger: 223 cM totalt, og 62 cM som lengste blokk.

 

Mellom firmenninger: 88 cM totalt, og 26 cM som lengste blokk.

 

Vesthagen: Om kvinnen og mannen er halvt søskenbarn tenker jeg treffet bør bli på rundt 400-600 cM totalt og rundt 50-80 cM som lengste blokk. Kommer testen ut med dette, kan du være sikker på at de har felles farfar. At de skulle være så nært beslektet på en annen måte, er vel usannsynlig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Vesthagen: Om kvinnen og mannen er halvt søskenbarn tenker jeg treffet bør bli på rundt 400-600 cM totalt og rundt 50-80 cM som lengste blokk. Kommer testen ut med dette, kan du være sikker på at de har felles farfar. At de skulle være så nært beslektet på en annen måte, er vel usannsynlig?

 

Det er fortsatt den mulighet at den ene IKKE har arvemateriale fra den ene besteforelderen de evt. har felles, jfr. forklaringen på FTDNAs egen side om dette. Men trolig er dette sjeldent.

 

Ellers er det jo ikke uvanlig at to personer med aner fra samme bygda, har felles aner et stykke lenger tilbake. Jeg har flere ganger fått match med folk jeg må tilbake til 1600-tallet for å finne felles aner med. Dette er i tillegg aner som gjerne "går igjen" flere ganger, slik at FTDNA har anslått slektskapet til å være mye nærmere enn hva det i virkeligheten er.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ronny R. Haugen

Det er fortsatt den mulighet at den ene IKKE har arvemateriale fra den ene besteforelderen de evt. har felles, jfr. forklaringen på FTDNAs egen side om dette. Men trolig er dette sjeldent.

 

Som nevnt er sjansen for treff ved så nært slektskap over 99 % (FTDNAs tall).

 

Ellers er det jo ikke uvanlig at to personer med aner fra samme bygda, har felles aner et stykke lenger tilbake. Jeg har flere ganger fått match med folk jeg må tilbake til 1600-tallet for å finne felles aner med. Dette er i tillegg aner som gjerne "går igjen" flere ganger, slik at FTDNA har anslått slektskapet til å være mye nærmere enn hva det i virkeligheten er.

 

Dette er også min erfaring. Folk med røtter i samme bygda er gjerne lagd av samme "røra". En jeg er to ganger nimenning og en gang åttemening med er av FTDNA anslått å være firmenning. Men i slike tilfeller vil totalt cM aldri komme opp i så høye tall som 5-600, og lengste blokk vil aldri bli 50-80 cM. Så kommer testene av de evnt. halvsøskenbarna ut med slike tall, er slektskapet nært, jf. erfaringstallene over.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristin S. Aasen

Jeg er interessert i å vite om min tippoldefar var far eller ikke til min mormors mor. Mormors mor fikk to barn, 1 gutt og 1 jente. Gutten fikk 4 barn, 2 gutter og 2 jenter. Jenta (min mormor) fikk 4 barn, 3 gutter og 1 jente.

 

Mine spørsmål, er: Hva slags test må jeg og/eller min mor og hennes brødre ta? Evt. andre i slekten? Hvordan går vi frem for å få bekreftet/avkreftet slektskapet?

 

Ikke helt enkelt å forstå det som skrives om tester. Er usikre på om det er kostbart eller ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Jeg er interessert i å vite om min tippoldefar var far eller ikke til min mormors mor. Mormors mor fikk to barn, 1 gutt og 1 jente. Gutten fikk 4 barn, 2 gutter og 2 jenter. Jenta (min mormor) fikk 4 barn, 3 gutter og 1 jente.

 

Mine spørsmål, er: Hva slags test må jeg og/eller min mor og hennes brødre ta? Evt. andre i slekten? Hvordan går vi frem for å få bekreftet/avkreftet slektskapet?

 

Ikke helt enkelt å forstå det som skrives om tester. Er usikre på om det er kostbart eller ikke.

 

Det må nok bli en Family Finder-test også i dette tilfellet, siden din antatte tippoldefar var far til en datter; det dreier seg altså ikke om en ren mannslinje tilbake til ham. Vet du om noen etterkommere i nåtiden fra din antatte tippoldefars søsken, så kan du få en av dem til å teste seg (hvis han ikke hadde andre barn også). Dersom dere da ikke er i slekt på annen måte, kan dette være en mulighet til å verifisere slektskapet, hvis dere altså matcher.

 

Det koster en del med slike tester, men de er altså billigere nå frem mot 31.12. Dollaren står for tiden i underkant av 6 kroner, så det er egentlig generelt meget rimelig å kjøpe amerikanske varer og tjenester for tiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristin S. Aasen

Takk for svar, Svein Arnolf.

 

Min antatte tippoldefar hadde en søster. Vet hvem hun ble gift med. Og utfra ditt svar skal jeg undersøke mer om etterkommerne til søsteren. Selv fikk min antatte tippoldefar ingen andre barn utenom min oldemor.

 

Jeg regner med at prisene står på hjemmesiden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Jeg regner med at prisene står på hjemmesiden?

 

Ja.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ronny R. Haugen

Takk for svar, Svein Arnolf.

 

Min antatte tippoldefar hadde en søster. Vet hvem hun ble gift med. Og utfra ditt svar skal jeg undersøke mer om etterkommerne til søsteren. Selv fikk min antatte tippoldefar ingen andre barn utenom min oldemor.

 

Jeg regner med at prisene står på hjemmesiden?

 

Husk på å teste eldste mulige generasjon. Test heller din mor eller hennes brødre framfor deg selv, og hvis din mormor eller hennes bror er i live, så test heller en av dem. Det samme gjelder for kandidatslekta: eldste mulige generasjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stian Høiset

Mellom firmenninger: 88 cM totalt, og 26 cM som lengste blokk.

 

Jeg har femmenning: 97 cM totalt, 38 cM som lengste blokk. Felles forfedrepar født ca. 1780.

 

Stian

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristin S. Aasen

Da skal jeg se på prisene på hjemmesiden.

 

Det må bli mor og hennes brødre og/eller etterkommerne til tippoldefars søster.Mormor og hennes bror er for lengst døde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigmund Steinsbø

Hei igjen alle,

 

Tenkte jeg skulle skrive noen ord om erfaringer med DNA testing;

 

jeg fikk testet min morfars YDNA. Siden jeg i første omgang bare ønsket å få fastslå hvilken gruppe han tilhørte, valgte jeg kun å gjøre en 12 markørs test.

 

Han tilhørte da en av de største gruppene (på «fagspråket» kalles en slik genetisk gruppe for «haplogroup» ), som har fått betegnelsen WAMH (Western Atlantic Modal Haplogroup), og siden han hadde over 6000 eksakte treff på denne 12 markør testen, var dette såpass oppmuntrende og pirret nysgjerrigheten min, slik at jeg oppgraderte til 37 markører test. Faktisk hadde jeg da ingen treff, - bare en annen tester som hadde treff på 33 markører.

 

FamilytreeDNA har da en «kalkulator» som angir sannsynligheten for nært slektskap; for dette tilfelle viste denne;

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Generasjoner Prosent

4 12,65%

8 48,69%

12 77,56%

16 91,84%

20 97,38%

24 99,22%

 

Vhja. kirkebøker kommer jeg 6 generasjoner tilbake på min morfars side. Som man ser nærmer vi oss noe, men flere må teste om DNA skal bli et virkelig godt redskap i slektsforskningen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stian Høiset

Hei igjen alle,

 

Tenkte jeg skulle skrive noen ord om erfaringer med DNA testing;

 

Min erfaring er at DNA-test er ganske --- spekulativt --- i slektsgranskingsøyemed. Du må har orden i sysakene med skrevne kilder og ha kommet et stykke bakover i tid for å få glede av testen(e) med DNA. I hvertfall for egen person, som har klarert alle greiner tilbake til ca. 1800. Det er nesten en nødvendighet, etter mitt syn. Og du må nesten koste på deg en autosomaltest. DNA-test ga meg mindre enn jeg trodde, men i etterkant jeg er allikevel fornøyd med resultatene.

 

Og, det er ikke til å komme vekk fra: 1) Skal man ha glede av DNA-test, er det en drivende kraft at andre også tester seg. 2) I det minste kan man, ved hjelp av prosjekter, bidra til forskning om DNA-utbredelse.

 

Så, min erfaring er vel at hvis DNA-test er "din greie", så gjør det skikkelig. Og ikke ha for høye forventninger til resultatet. Men alle positive erfaringer er bra. Og dét kan jo skje for deg. Jeg ønsker ikke å selge inn DNA-test som en "nødvendighet" i slektsgransking, men det er kjekt å ha. Jeg angrer ikke.

 

Fremdeles er jeg mystifisert over min mors mtDNA som er haplogruppe H6a1b4, som knapt er tilstede i Norge. Og jeg har morsaner i Skien (min hjemby) til ca. 1730. Det er vel bortimot en uløselig problemstilling hvor den slekten har opphav, selv med DNA-test. Men det er en morsom intellektuell øvelse.

 

Stian

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigmund Steinsbø

Hei Stian,

 

Håper du ikke det er påliteligheten til FamilytreeDNA og andre du referer til når du skriver er DNA testing er ganske spekulativt i slektsgranskingsøyemed, men at du som meg mener det er fåtallet av testere som er problemet.

 

Det er pt. 568 mannlige og 411 kvinnelige testere i Norgesprosjektet. Det er stadig nye testere som kommer til, men at antallet ennå er for lite til at slik testing vil bidra signifikant til å «løse slektsgåter», er nok rett.

 

Det som er ville være svært interessant, er å få gode estimat på hvor mange av dagens nordmenns YDNA eller mtDNA som eksisterer som separate «linjer» for eksempel tilbake Svartedauden. Det er mulig at disse ikke teller som mange tusen, og da er dette et svært spennende supplement.. Det kunne vært et godt prosjekt for DIS eller andre slektshistoriske foreninger å finne ut av dette.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stian Høiset

Håper du ikke det er påliteligheten til FamilytreeDNA og andre du referer til når du skriver er DNA testing er ganske spekulativt i slektsgranskingsøyemed, men at du som meg mener det er fåtallet av testere som er problemet.

 

Det er pt. 568 mannlige og 411 kvinnelige testere i Norgesprosjektet. Det er stadig nye testere som kommer til, men at antallet ennå er for lite til at slik testing vil bidra signifikant til å «løse slektsgåter», er nok rett.

 

Det som er ville være svært interessant, er å få gode estimat på hvor mange av dagens nordmenns YDNA eller mtDNA som eksisterer som separate «linjer» for eksempel tilbake Svartedauden. Det er mulig at disse ikke teller som mange tusen, og da er dette et svært spennende supplement.. Det kunne vært et godt prosjekt for DIS eller andre slektshistoriske foreninger å finne ut av dette.

 

Det jeg mener er at FTDNA og tilsvarende selskaper ofte flagger "finn dine røtter" i sin reklame. Det er ikke sant. De vil fortrinnsvis tjene penger. Du, personlig, må gjøre godt, gammeldags slektsgranskingsarbeid ved siden av for å få nytte av resultatene. Etter mitt syn er ikke DNA løsningen, men et supplement. Jeg kan leve greit med dét, for all del.

 

Å finne slektslinjer tilbake til svartedauen er vel for de fleste av oss ganske urealistisk. Uansett DNA eller ikke, stopper jeg (foreløpig) med mine aner rundt ca. 1700. Man kan trolig ha like god nytte i å sette seg inn i skifterett og rettsdokumenter som å teste DNA. Men, jeg har én positiv erfaring med FTDNA, som tidligere nevnt, med funn av ukjent slektning. Hadde jeg ikke gjort papirarbeidet ved siden av, hadde jeg hatt liten glede av dét. Det er bra for meg, men etter min mening ikke løsningen for allle som håper på den "store åpenbaringen" med DNA-test. Tenk deg om hva du ønsker å bruke pengene dine på. Jeg brukte mine på 'comprehensive genome' (rådyrt), men folk har nok ulike prioriteringer.

 

Uansett tar jeg av meg hatten for alle som bidrar til DNA-forskning.

 

Stian

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trond Bækkevold

Jeg har selv gode erfaringer med DNA-testing, selv om en av mine tester ikke falt slik ut som jeg hadde tenkt meg. Jeg fant ut at min morfars far hadde en annen far enn det som var oppgitt i kirkebøka. For meg var dette et spennende innslag i slektshistoria, men jeg er ikke sikker på at alle hadde syntes det var like gøy. Gjør derfor ikke Y-test eller autosomaltest uten å ha tenkt gjennom denne problemstillingen. Det finnes også andre etiske skjær i sjøen, så det er lurt om man tar en grundig gjennomgang med seg selv. Skal man eller skal man ikke teste for sykdomsgener? Kan testen avsløre alvorlige arvelige tilstander? Dette kan man styre ved å velge et selskap som tester for sykdomsgener (f.eks 23andme) eller man kan velge et som ikke tester for sykdommer og tilstander (FTDNA).

 

Y-testen gir de mest anvendelige resultatene, men som vi vet har vi bare en farslinje, så den moroa er fort unnagjort. Jeg sier meg enig med en av de andre debattantene her, skal det gjøres, så gjør det skikkelig. Gå rett på en Y67 test. Y111 er mest for de spesielt interesserte, og vil ikke gi deg flere matcher.

 

Autosomaltest har jeg selv funnet nyttig, men det er en betingelse at du har god oversikt 5-6 og helst flere generasjoner bakover. Family Finder (som er FTDNA sin autosomaltest) er ganske god på nære slektskap. (søsken, halvsøsken, fettere og ut til tremenninger). Jeg har ennå ikke hørt om noen som har "mistet" et slikt slektskap uten at det har vært "ugler i mosen", men man skal for all del ikke rope "ulv" om man ikke får match, det kan være andre årsaker! F.eks. har flere opplevd at det er tregheter i systemet slik at det tar noen dager før alle matchene er på plass på en fersk Family Finder. Kjedelig om du i mellomtida har fortalt hele familien at fetter X ikke var fetteren din likevel...

At anetap kan virke forsterkende på matcher er en gjengs erfaring. I disse tilfellene vil likevel lengste sammenhengende blokk bli uforholdmessig liten selv om totale antall centimorgans blir relativt høyt. Treff med lengste blokk på mindre enn 10 cM har vist seg å være vanskelige å få noe fornuftig ut av.

 

Jeg vil også få slutte meg til at "redskapet" blir skarpere desto fler som inngår i basen. I Hedmark begynner vi nå likevel å høste fruktene av innsatsen de siste to år, og jeg tror sjansene for match er mangedoblet for de som har Hedmarksaner. Man se på det å ta en DNA-test som å kjøpe et lodd, det er ikke sikkert man "vinner" i første omgang, men husk også på at loddet fortsetter å være med i trekningen i åra som kommer, og etterhvert som flere slutter seg til vil man kunne få treff.

 

FTDNA og 23andme har begge nå kraftig rabatterte priser og hvis man går og vurderer en slik test, så er sjansen nå. Det kommer nok antageligvis mer eller mindre kortvarige salg til våren eller sommeren, men man vet som regel ikke når det vil skje (med unntak av DNA-dagen i april).

 

Trond Bækkevold

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Davidsen

Det som er ville være svært interessant, er å få gode estimat på hvor mange av dagens nordmenns YDNA eller mtDNA som eksisterer som separate «linjer» for eksempel tilbake Svartedauden. Det er mulig at disse ikke teller som mange tusen, og da er dette et svært spennende supplement.. Det kunne vært et godt prosjekt for DIS eller andre slektshistoriske foreninger å finne ut av dette.

 

Jeg vet ikke om du er medlem av DIS-Norge Juulsen, eller om du har tillgang til "Slekt & Data", men i siste nummeret, No 4, 2012, har jeg en kort artikkel om Genetisk Drift som kommer inn på dette spørsmålet om hvilke haplogrupper det var i "ur" Norge.

 

Mitt utgangspunkt var en artikkel om genetisk drift på Island hvor de fant en stor endring i haplogruppe frekvensen over en ganske kort tidsperiode, http://www.ncbi.nlm....es/PMC1180299/.

 

På DIS-Norges debattsider har jeg forsøkt å starte en diskusjon om genetisk drift og kanskje ha en dugnad om å finne hvor mye genetisk drift vi har/har hatt i Norge, men enten har ikke de interesserte folk ikke fått Slekt og Data ennå, eller kanskje de ikke er interesserte - det er jo ikke så at du kan finne nye aner fra dette. http://www.disnorge....ic.php?t=111591

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigmund Steinsbø

Hei Svein,

 

Joda, jeg har lest artikkelen din i siste nummer av "slekt og Data" med den største interesse. Tallene for Island er kanskje ikke helt representative for Norge, da jeg vil anta at innfluksen av nytt genmateriale opp gjennom tidene, - helst av YDNA, sannsynligvis har vært større i Norge enn på Island. Denne tilførselen, sammen med den fysiske avstanden mellom ektemakene vil jeg anta har stor betydning for antallet aner som utvikles over tid.

 

Takk for at du viser linken til den islandske undersøkelsen, den vil bli studert i detalj..

 

Et prosjekt som undersøker genetisk drift nærmere, er i tråd med tanker jeg selv har syslet med. Jeg har tenkt et dataprogram "leser" inn bygdebøker og bygger en relasjonsdatabase, hvoretter man kan spørre på andel innenfor eksempelvis en kommune/sokn/prestegjeld andel av ætlinger med ens mtDNA eller YDNA som er videreført over en gitt tid. En god spesifikasjon på hva man vil ha, er nøkkelen her, før man starter...

 

Som et lite apropos helt til slutt Svein; «DYS590=14» stemmer, og er sannsynligvis et særnorsk fenomen…

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Davidsen

Det er en veldig interessant artikkel så jeg håper du før nytte av den.

 

I Slekt & Data artikkelen ble dessverre to tabeller og referanse listen ikke med, men jeg har lagt dem inn i mitt innlegg på diskusjonssiden jeg nevnte i mitt forrige innlegg.

 

DYS590=14 ??? - remind me!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×