Gå til innhold
Arkivverket
Henning Andersen

Bratt i Oppland, Bratt i Lærdal/Årdal

Recommended Posts

Henning Andersen

Bratt i Oppland er vel diskutert i mange tråder, både på det gamle brukerforumet og her, men Bratt i Lærdal/Årdal er vel ikke så godt omhandlet.

Jeg vet spørsmålet er tatt opp tidligere, men jeg ser ingen konklusjoner - eller om det i det hele tatt lar seg gjøre å komme fram til noen konklusjon.

 

Er det konkludert med om det er slektsforbindelser mellom disse to "Brattene", er det i det hele tatt mulighet for å finne noe ut av dette - hva er forskningsstatus?

 

Mine anerekker strekker seg trolig tilbake til begge to og det kunne være særs interessant om man kunne finne fram til et anesammenfall i dette tilfellet.

 

Noen som har noe å bidra med?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Så vidt jeg vet er status (fortsatt) dette: Et dokument av 1579 sier at Eirik på Bjølstad på vegne av kona ikke hadde fått annen arv etter "Sal. Torbjørn Bratt som døde i Trondhjem" enn noen gamle klær, samt at denne Torbjørn kunne være identisk med den Torbjørn Bratt som i 1564 er nevnt som medlem av Trondheim Domkapitel. Dette ble nevnt allerede av Engebret Hougen, og er vel også gjentatt i det gamle brukerforumet. Spørsmålet ble så vidt berørt på ett av Bratt-seminarene som ble holdt for noen år siden, men det fremkom ikke noe mer da heller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars E. Øyane

Eg har òg i lengre tid vore oppteken av problemet kring opphavet til Brat-ætti i Sogn. Alle kjende Brattar i Sogn synest ætta ned frå Jens Nilsson Brat på Hovland, Kaupanger i Sogndal (1590-1664), som igjen synest vera son av den Nils Brat som er kjend som brukar av Urnes, Øvrebø og til sist på Åsen i Kinsedalen, Hafslo frå kring 1613 til han døydde kring 1620. Eg antek denne Nils Brat var fødd kring 1645, og eg har i band VII av gards- og ættesga for Luster under garden Fet i Hafslo gissa på at han kunne vera son av Jens Olson Brat til Fet og kona Barbro Johansdotter Kruckow, men andre kjelder meiner at Jens og Barbro var barnlause, so denne teorien held nok ikkje mål... Men, namnelikskapen i dei to Brat-ættane er so påfallande, so eg vil tru dei må ha vore av same ætt, kan henda gjennom ei kvinne?

 

Med venleg helsing,

 

Lars E. Øyane

 

PS: Jens Olson Bratt var vel son av rådmann Ole Torbjørnson Brat i Bergen og bror av Torbjørn Olson Brat i Trondheim...?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Henning Andersen

Jeg sitter ikke med noe litteratur fra områdene, verken fra Lærdal/Årdal eller Oppland/Hedemark. Dessverre. Det er derfor tynn forskning jeg sitter med. Allikevel sitter jeg med en følelse at det faktisk kan være at disse to "Brattene" har hatt en eller annen sammenheng. Men det var å bevise dette da.

Likhet i navnebruk er en ting. At Bratt fra Gudbrandsdalen drar derfra til Bergen, via Lærdal(?), er med på å forsterke troen. Gulbrand Jensen Bratt gifter seg med Marie Olsdatter Lystrup.

Jeg bor i Oslo og har tilgang til både NB, Deichmanske bibliotek og Riksarkivet. Hvis dere vil bruke meg som "sendebud" for å få gjort oppslag i mulige kilder derfra får dere bare si ifra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Jeg sitter ikke med noe litteratur fra områdene, verken fra Lærdal/Årdal eller Oppland/Hedemark. Dessverre. Det er derfor tynn forskning jeg sitter med. Allikevel sitter jeg med en følelse at det faktisk kan være at disse to "Brattene" har hatt en eller annen sammenheng. Men det var å bevise dette da.

 

Og egentlig er/var det ikke lange biten mellom Gudbrandsdalen/Heidal og Sogn og omvendt, så at det kunne være noen som tok apostlene fatt og gikk til den ene eller andre kanten kunne sikkert utmerket godt gå an?

Men dette er bare løse tanker :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nils Aksel Horvei

Lensregnskapene fra tidlig 1600-tall viser flere eier-forbindelser mellom Øvre Gudbrandsdal og Årdal.

 

Sidsel Østensdatter Bratts datter (eller muligens svigerdatter) Guri Prestgarden skattet i 1611 og 1612 av 4 huder i "Asprum i Sogn" = Asperheim i Årdal.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/587/23/

 

Oluf og senere Trond Aukrust skattet i det minste fra 1610 til 1628 av gods i Dalåkre i Årdal (eller mindre sannsynlig i Kaupanger)

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/540/21/

Trond Aukrust skattet i 1626 til 1628 også av gods i Naddvik og Jamnåkre i Årdal

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1814/17/

 

Ellers eide også Sivert Asperheim og Oluf Eikjo gods i Dalåkre i Årdal fra1618 til 1624

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/13237/4/

og Jon Laberg: "Årdal, Bygd og Ætter" 1932, s. 443

 

Hvis jeg ikke leser feil, så eide også Håvard Killi på Dovre 1 hud i Hestetun (i Årdal) i 1627

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/1935/23/

 

Årdalsfolkene ser ut å ha eid gods i unevnte gårder i Valdres.

 

Ellers kan det sies at på slutten av 1600-tallet bodde Bratt-brødrene Peder og Ole Nilssønner på Jamnåkre og Seim i Årdal.

 

Seim, Jamnåkre, Dalåkre og Asperheim er nabogårder i Seimsdalen i Årdal

 

Dette tolker jeg slik at folk har flyttet og arvet gods FRA Årdal TIL Gudbrandsdalen - og ikke omvendt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nils Aksel Horvei

 

Hvis jeg ikke leser feil, så eide også Håvard Killi på Dovre 1 hud i Hestetun (i Årdal) i 1627

http://arkivverket.n...ead/rk/1935/23/

 

 

Dette er i overensstemmelse med Jon Laberg (1932), s. 333f, som sier at Håvard Olson Hestetun (død 1717) var sønnesønn av en Håvard som døde i Gudbrandsdalen i 1628.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.