Gå til innhold
Arkivverket
Helge Bjerkevoll

Skrift i kirkebøker og andre kilder.

Recommended Posts

Helge Bjerkevoll

I morgensendingen på NRK i dag flott innslag med intervju vedr. slektsforsking.Ca. 9.50 ut i programmet http://tv.nrk.no/serie/morgennytt

 

Der vart det sagt (mener jeg å høre) at skal en lese kirkebøker som er hundre år så kommer en borti gotisk skrift.

Slik jeg oppfattet dette så bør en kunne gotisk for å lese i gamle kirkebøker.

Dette er vel ikke helt riktig. Og kanskje kan det vel også skremme noen bort fra å bla opp i kirkebøkene fordi det er "gresk".

Et eksempel (kunne ha funnet frem flere)

I denne kirkeboka som begynner 1778 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16002&idx_id=16002&uid=ny&idx_side=-36

mener jeg med litt innsats er leselig for de fleste. Og denne 235-år gamle skriften er da ikke ren gotisk?

 

Jeg regner med det var en flytende overgang fra gotisk til nyere handskrift. I følge Wikipedia gotisk handskrift frem til ca 1850.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Gotisk_skrift

 

Så kjære slektsinteresserte bare gå inn i eldre kirkebøker og forsøk. Tror begrensningen mer ligger på handskriften til skriveren enn på hvilket alfabet en brukte.

Og stopper det opp så er det god hjelp å få både på tydeforumet her på digitalarkivet og i DIS-Norge, Slekt og Data sitt tydeforum.

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewforum.php?f=2352

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Frå litt inn på 1700-talet vart det vanleg å skrive alle namn (person- og stad-) og alle latinske (til dels franske og italienske dersom det var aktuelt) gloser med latinsk skrift.

 

Ser du på dømet ditt, inneheld den første linja (etter overskrifta) berre eitt ord med gotisk skrift: "Døbt" og to forkortingar "d." og "de" (i "d. 18de").

"Dom: 2da P: Epiph." (Dominica secunda post epiphania = andre sundag etter openberring), "Januar" er latinske ord med latinsk skrift, og namnet er med latinsk skrift.

 

Alt i alt vert det ganske mykje lantinsk skrift.

 

Overgangen var flytande på den måten at det vart gradvis vanlegare å skrive latinske gloser og namn med latinsk skrift tidleg på 1700-talet. Det var sannsynlegvis dels eit generasjonsskifte - dei eldre heldt fram slik dei hadde lært. Men dels var det slik at somme skrev litt latinsk skrift og litt gotisk skrift for namn. Altså blanding i ei og same innførsle.

 

Så fekk vi ein ny overgang i andre halva av 1800-talet, då folk tok til å skrive alt med latinsk skrift. Sikkert eit generasjonsskifte det med.

 

 

Med ei handskrift som i dømet, er det ikkje noko sak å lese gotisk skrift heller.

Vi som har lest andre kyrkjebøker - og/eller retta eksamenar o.l. - veit veldig godt at det er ikkje spørsmålet om latinsk eller gotisk som avgjer om skrifta leseleg eller ikkje.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Takk for den utgreiinga Ivar. Det bare bekrefter at en ikke må kunne gotisk skrift for å lese i kirkebøker fra 1700- og 1800-tallet. Er en heldig med handskrifta til skriveren så kan en forstå mye. Det viktigste er å prøve og ikke gi opp, så kommer nok forståelsen litt etter litt. Men selvsagt er kurs i gotisk nyttig å ta med seg. Å ha det gotiske alfabet i en åpen fane når en skal lese gamle kirkebøker har jeg også hatt nytte av.

http://www.hist.uib.no/gotisk/Gotiskalfa.htm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Ei anna sak er at "gotisk" er eit ord mange har høyrt og dermed brukar om all eldre skrift. Eg driv ein del med lesing av dokument til andre, og har fått utlevert "gotisk" skrift frå 1918...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Min erfaring er at gotisk skrift kan være vel så grei å lese som latinsk skrift, rett og slett fordi den gotiske skriften var mer regelbundet, mens latinske "kråketær" er langt mer individuell. For den del hender det at jeg ikke skjønner hva jeg selv har skrevet, heller, hvis det har gått litt fort i svingene... På den annen side er det selvfølgelig en barriære i utgangspunktet å lære seg å lese den gotiske skriften - men som med alt annet så blir det enklere med øvelse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Jeg har jo gått igjennom skiftene for Stjør-og Verdal fra 1690-årene til 1701, og 1727-1823 når det gjelder Frosta, Åsen, Skogn, Levanger, Ekne, Stjørdal og Skatval. Ja skriften kan vel kalles gotisk på slutten av 1600-tallet

iallefall, men hvordan det skrives og hvor forståelig det er varierer mye fra person til person som skriver. Noen skulle ha mest mulig skrift inn på en side, mens andre skrev store bokstaver. Jeg syns nesten at iallefall for disse

stedene er det bedre å lese skiftene fra 1690-årene enn slutten av 1700-tallet, og begynnelsen av 1800-tallet hvor det ofte ble brukt blekk som nesten har tæret bort i tillegg til at skriften var mindre forståelig. Personlig skrift

kommer alltid til å variere fra person til person, enten skriften er gotisk eller ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Ja konklusjonen må være at øving er det som skal til for å forstå gammel skrift nå enten den kalles gotisk eller latin eller er en blanding av disse.

Og øving får en både gjennom kurs og ved selvstudier.

Selv så merker jeg at det er litt for lett å gi opp. En kan klare mye med å bruke litt tid. Og lurt er det å kunne sammenligne med det andre har tydet. På DIS sitt tydeforum retter vi konsekvent alle overskrifter slik at de inneholder sogn eller prestegjeld og årstall for hendelsen. Da har vi en søkbar kilde hvor alle kan gå inn og finne ut om det har vært tydinger i aktuell kirkebok i aktuell periode. Slik kan en finne en fasit på noen av krusedullene.

For øvrig så har jeg samme erfaring som Svein Arnolf, noen ganger har jeg problemer med egen skrift :)

Det tror jeg enkelte prester, klokkere og andre skrivere også hadde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

For dem som ikke allerede kjenner boken, vil jeg ellers varmt anbefale Knut Johannessens "Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge", i serien "Riksarkivarens skriftserie" 28. Boken er det grundigste som er skrevet om gotisk skrift på norsk, og er ypperlig for å lære seg å lese den. Den omhandler gotisk skrift fra 15-1800-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×