Historiske rettsdokumenter og offentlige dokumenter

[Christian Aasen]

Finnes det muligheter til å søke, enten online eller på annet vis, i rettsdokumenter og andre offentlige dokumenter? Jeg driver med slektsforskning og har funnet en del familiemedlemmer tilbake til 1860-tallet. Jeg er interessert i å vite mer om f.eks farskapssaker o.l.

 

Jeg så på NRK-serien "Hvem tror du at du er" med Linn Skåber der hun fikk innsyn i en barnesak angående hennes oldemor. Finnes det muligheter for fritt søk fra nettet på slikt?

[Jolanta Akre]

Selv om en stadig større del av domstolsarkivene er tilgjengelig digitalt (pantebøker, tingbøker, skiftemateriale, borgerlige vigselsprotokoller), er det fortsatt bare en brøkdel av den dokumentasjonen som bevares i våre arkiver. Det som ikke er digitalisert, kan undersøkes på vår lesesal, men adgang til nyere arkivmateriale som kan inneholde personsensitive opplysninger, er begrenset av hensyn til personvern. For flere opplysninger om dette se informasjonen på våre nettsider.

 

Farskapssaker og annen rettsdokumentasjon knyttet til biologisk opphav og/eller familieforhold, er eksempel på arkivmateriale som kan inneholde meget sensitive opplysninger. For slike opplysninger er det ofte aktuelt å vurdere en forlengelse av taushetsplikten utover 60 år, jf. forskrift av 15.12.2006 nr. 1456, forvaltningslovforskriften § 11. Taushetsplikten for opplysninger i adopsjonssaker og barnevernssaker varer 100 år.

 

Vennlig hilsen

Jolanta Akre-Johansson, Statsarkivet i Oslo

[Janita L]

Hei! Jeg lurer også på det samme, jeg har en drapssak i min familie som daterer seg til 1926. Er dette noe jeg må opp til arkivverket for å se rettsdokumentene til? Og er dette i såfall noe jeg må ha en taushetserklæring for? Har sett på nettsidene deres, men jeg fant ikke noe helt tydelig svar på dette.

[Jolanta Akre]

Hvis saken gjelder drap i 1926 kan du starte med å oppsøke lesesal i det statsarkivet som har kilder fra det distriktet der drapet skjedde. Arkivmaterialet som inneholder slike opplysninger er som regel fritt tilgjengelig etter 80 år.

 

Vennlig hilsen

Jolanta Akre-Johansson, Statsarkivet i Oslo