Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Guest

Gamle stillingstitler - hva betyr de?

Recommended Posts

Guest

Finnes det noe opplagsverk over yrker/stillingstitler fra 1700-1800 tallet og hva de innbar?

 

Lurer blant annet på hva herredskasserer og føderaadsmann innebar.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Finnes det noe opplagsverk over yrker/stillingstitler fra 1700-1800 tallet og hva de innbar?

 

Lurer blant annet på hva herredskasserer og føderaadsmann innebar.

 

Norsk historisk leksikon er en mulighet, les f.eks. om føderåd. En herredskasserer var kasserer i herredet (kommunen).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Reidar Oddløkken

Finnes det noe opplagsverk over yrker/stillingstitler fra 1700-1800 tallet og hva de innbar?

 

Lurer blant annet på hva herredskasserer og føderaadsmann innebar.

 

Herredskasserer var vel det samme som det senere kommunekasserer, og er vel ikke så veldig lenge siden herredskasserer ble "for gammeldags" som tittel, og jeg er vel gammeldags, for bruker faktisk tittelen fremdeles sjøl?

Husker godt tittelen i egen kommune/herred.

 

Føderådsmann er vel det samme som en "kårkall" for å si det på den måten.

 

F.eks. odelssønnen/datteren har tatt på seg tinglyste forpliktelser for å forsørge sine foreldre videre etter at de har overtatt f. eks. gården.

 

Vet ikke om dette ble noe særlig forståelig :mellow:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Tusen takk for svar. Dette var veldig oppklarende. Overrasket over tittelen "føderådsmann" - den var helt uventet, men forklarer også et par ting:-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag Aage Løkke

Vær også oppmerksom på at mange titler i f.eks. kommunene har forandret seg ettersom administrasjonen har vokst. En herredskasserer var nok mye mer enn det vi vil legge i en kassererfunksjon i dag. Han var kanskje den første ansatte i kommunen (og den eneste i starten). Så fikk han etter hvert en kontordame. Og så ble det en spesialisering av funksjoner og dermed stillinger etter som årene gikk. En herredskasserer for åtti år siden kan derfor like gjerne sammenliknes med en rådmann i dag. Rent bortsett fra at en rådmann i dag har en helt annen og større administrasjon å lede enn en herredskasserer som var nesten alene for tre generasjoner siden.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Reidar Oddløkken

Vær også oppmerksom på at mange titler i f.eks. kommunene har forandret seg ettersom administrasjonen har vokst. En herredskasserer var nok mye mer enn det vi vil legge i en kassererfunksjon i dag. Han var kanskje den første ansatte i kommunen (og den eneste i starten). Så fikk han etter hvert en kontordame. Og så ble det en spesialisering av funksjoner og dermed stillinger etter som årene gikk. En herredskasserer for åtti år siden kan derfor like gjerne sammenliknes med en rådmann i dag. Rent bortsett fra at en rådmann i dag har en helt annen og større administrasjon å lede enn en herredskasserer som var nesten alene for tre generasjoner siden.

 

Mulig det kunne være slik litt lenger tilbake, men husker det var herredskassereren som styrte kommunekassa, i dag kalles vel hele greia økonomikontoret eller noe sånt? Og så hadde vi formannskaps-sekretæren som i dag har tittelen rådmann, og dette er ikke så lenge siden og da kommune-administrasjonen var på et oversiktlig nivå.

Og ordfører var nærmest som et verv, med en beskjeden godtgjørelse, ikke mer enn 40-50 år siden.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag Aage Løkke

Ja, det var herredskassereren som var daglig leder i kommunen i min mors tid, da hun fikk jobb der på 1930-tallet, og så var det formannskapssekretæren senere, da det ble flere stillinger. Tittelen kontorsjef tror jeg også ble brukt på lederstillingen en tid før rådmannsstillingen kom. Min erfaring er fra en landkommune. En del bykommuner hadde nok større administrasjon noe tidligere enn mange landkommuner.

 

Ordfører har imidlertid alltid vært et tillitsverv, og er det fortsatt, selv om dette vervet nå er lønnet på heltid i de aller fleste kommuner (kanskje alle). Ordføreren er ikke ansatt, men valgt av kommunestyret for en periode på fire år (maksimalt av gangen). Men nå har vi beveget oss langt fra 1800-tallet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn A Løkken

Her har du et eksempel på ei føderådskontrakt . Av den så skjønner du hvor viktig det var for sjølfolket på garden å få mest mulig unga slik at dem sjøl kunne sikre seg litt på sine gamle dager . Her gjaldt det å få underhold av både mat og klær samt brennved ol . Ja til og med brennevinsskvetten til gammelgubben er tatt med i enkelte av disse føderådskontrakter , ( gjaldt vel spesielt for Hedmark og TRøndelag det tenker jeg :-)) )

 

Og disse kontrakten ble stort sett tinglyst .

 

Eksempel på føderådskontrakt fra en mellom stor gard på Hedemark :

” Underskrevne ……….. der ved Skjøde af Dags Dato er hjemlet min Faders Eiendomme , hvoriblant Matr. Nr…. Løbe. Nr………… af Skyld 3 Daler 2 Ort 22 Skilling , i Vinger hovedsogn af Nordre Odalen Herred , iblandt andet paa det Vilkaar at yde min Fader ………….. Føderaad , forplikter mig herved aarlig at svare min kjære Fader et saadant Føderaad :

  • Leverer jeg ham hvert Aars Høst i betimelig Tid følgende :

1 Tønde Rug , 1 Tønde Byg , 1 Tønde Blandkorn , 2 Tønder Havre , 1 Skjeppe Ærter , 1 Skjeppe Gryn , 3 Skjepper Byggmalt , 10 Tønder Poteter , 2 Skjepper Salt , ¼ Tønde Sild , 24 Skaalpund Kaffe , 15 Skaalpund Raffinade , 2 Skaalpund Hvedemel , 2 Skaalpund Risengryn , 2 Skaalpund Sæbe , 12 Ruller Tobak , 10 Potter Akvavit , 10 Bismerpund Flæsk , ½ Bismerpund Lys , 1 Bismerpund Smør , 2 Potter nysilt Melk daglig , ½ Bismerpund Pultost , 1 ½ Bismerpund Rødskjær-fisk , 10 Mark Uld , ½ Bismerpund Samfængt Lin , 1 Pakke Bomuldsgarn Nr. 4 , til Slagt 3 Sauer og Kontant 10 Speciedaler aarlig . Varene skulle alle være af god og forsvarlig Beskaffenhed .

2 . Til Klædning leverer jeg ham hvert andet Aar en hel Klædning , Hat og 1 Par Støvler , hvert Aar 1 Par Sko , 1 Par Strømper samt 2 Skjorter . Alt skal være nyt og godt . Endvidere alle fornødne Reparationer paa Klæder og Fodtøi .

3 . I Vaaningshuset skal han ha godt og opvarmet Hus , Seng med rene og forsvarlige Sengeklæder , Rum i Klædekammeret til sine Klæder , paa Boden til sine Madvarer og i Kjelderen til sine poteter .

4 . Hest med fornøden Redskab forskaffes ham , naar han forlanger det .

5 . Sørger jeg for hans fornødne Opvartning , Hjelp og Pleie saavel i sunde som syge Dage , samt efter hans Død for hans kristelige og sømmelige Begravelse .

6 . Skulde min Fader under uventede Omstændigheter flyttet fra min Gaard …….. har han ligefuldt Ret til at kræve de i denne Kontrakt bestemte Præstationer til sig ydede , dog ikke over en halv Mil borte fra Gaarden .

7 . Til Sikkerhed for Opfyldelsen af nærværende Føderaads-Kontrakt gives min Fader ……… Panteret i min Gaard Matr. Nr…. Løbe. Nr…………. af Skyld 3 Daler , 2 Ort , 22 Skilling i Strøms Hovedsogn af Søndre Odalens Thinglag , næst efter derpaa nu hvilende thinglæste Heftelser .

Det bemærkes at nærværende Føderaad ved Bestemmelse af det anvendte stemplede Papir til det mig i dag meddelte Skjøde er efter bedste Skjøn og Overenskomst ansat til en Verdi af 100-et Hundrede-Speciedaler eller for 5 –fem-Aar-af 500-fem Hundrede Speciedaler .

Til Vitterlighed p. t . ………… den 8 juni 1874

.……………… ………………………………..

………………. Vedtaget af

………………………………..

Thinglæst inden Odalens Extrathing 21 . juni 1874 , extrahert og protokollert , hvorhos med Hensyn til de paa Eiendommen hvilende Heftelser henvises til Thinglæsningsanmærkningene paa Skjødet .

…………………………. edsv

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Så flott at dere er så mange med kunnskap der ute. I mitt tilfelle dreier det seg om Gimsøy herred i lofoten ved folketellingen i 1910-tallet. Min tipp-oldefar er oppgitt med stillingstittel herredskasserer og gårdeier. Så da kan jeg med rimelig sikkerhet anta at han var en av få - kanskje eneste- ansatte i herredet og hadde mye ansvar både for økonomi og administrasjon?

 

Jeg er jo ny på dette, og klør meg litt i hodet over en ting jeg ikke forstår med min tipp-oldefars bosituasjon. Han inkl. familien er registrert som nevnt som gårdeier og herredskasserer på sin adresse med gårdsnavn. På samme gårdsnavn/adresse/matrikkelnr er det i tillegg registrert en helt annen familie - og husfar her er også registrert som gårdeier. Betyr dette at de eide hver sin andel av gården? eller er det flere gårder under samme matrikkel/løpenr/gårdsnavn på den tiden? forvirrer litt dette her!

 

Her har du et eksempel på ei føderådskontrakt . Av den så skjønner du hvor viktig det var for sjølfolket på garden å få mest mulig unga slik at dem sjøl kunne sikre seg litt på sine gamle dager . Her gjaldt det å få underhold av både mat og klær samt brennved ol . Ja til og med brennevinsskvetten til gammelgubben er tatt med i enkelte av disse føderådskontrakter , ( gjaldt vel spesielt for Hedmark og TRøndelag det tenker jeg :-)) )

 

Og disse kontrakten ble stort sett tinglyst .

 

Eksempel på føderådskontrakt fra en mellom stor gard på Hedemark :

 

” Underskrevne ……….. der ved Skjøde af Dags Dato er hjemlet min Faders Eiendomme , hvoriblant Matr. Nr…. Løbe. Nr………… af Skyld 3 Daler 2 Ort 22 Skilling , i Vinger hovedsogn af Nordre Odalen Herred , iblandt andet paa det Vilkaar at yde min Fader ………….. Føderaad , forplikter mig herved aarlig at svare min kjære Fader et saadant Føderaad :

  • Leverer jeg ham hvert Aars Høst i betimelig Tid følgende :

1 Tønde Rug , 1 Tønde Byg , 1 Tønde Blandkorn , 2 Tønder Havre , 1 Skjeppe Ærter , 1 Skjeppe Gryn , 3 Skjepper Byggmalt , 10 Tønder Poteter , 2 Skjepper Salt , ¼ Tønde Sild , 24 Skaalpund Kaffe , 15 Skaalpund Raffinade , 2 Skaalpund Hvedemel , 2 Skaalpund Risengryn , 2 Skaalpund Sæbe , 12 Ruller Tobak , 10 Potter Akvavit , 10 Bismerpund Flæsk , ½ Bismerpund Lys , 1 Bismerpund Smør , 2 Potter nysilt Melk daglig , ½ Bismerpund Pultost , 1 ½ Bismerpund Rødskjær-fisk , 10 Mark Uld , ½ Bismerpund Samfængt Lin , 1 Pakke Bomuldsgarn Nr. 4 , til Slagt 3 Sauer og Kontant 10 Speciedaler aarlig . Varene skulle alle være af god og forsvarlig Beskaffenhed .

 

2 . Til Klædning leverer jeg ham hvert andet Aar en hel Klædning , Hat og 1 Par Støvler , hvert Aar 1 Par Sko , 1 Par Strømper samt 2 Skjorter . Alt skal være nyt og godt . Endvidere alle fornødne Reparationer paa Klæder og Fodtøi .

 

3 . I Vaaningshuset skal han ha godt og opvarmet Hus , Seng med rene og forsvarlige Sengeklæder , Rum i Klædekammeret til sine Klæder , paa Boden til sine Madvarer og i Kjelderen til sine poteter .

 

4 . Hest med fornøden Redskab forskaffes ham , naar han forlanger det .

 

5 . Sørger jeg for hans fornødne Opvartning , Hjelp og Pleie saavel i sunde som syge Dage , samt efter hans Død for hans kristelige og sømmelige Begravelse .

 

6 . Skulde min Fader under uventede Omstændigheter flyttet fra min Gaard …….. har han ligefuldt Ret til at kræve de i denne Kontrakt bestemte Præstationer til sig ydede , dog ikke over en halv Mil borte fra Gaarden .

 

7 . Til Sikkerhed for Opfyldelsen af nærværende Føderaads-Kontrakt gives min Fader ……… Panteret i min Gaard Matr. Nr…. Løbe. Nr…………. af Skyld 3 Daler , 2 Ort , 22 Skilling i Strøms Hovedsogn af Søndre Odalens Thinglag , næst efter derpaa nu hvilende thinglæste Heftelser .

Det bemærkes at nærværende Føderaad ved Bestemmelse af det anvendte stemplede Papir til det mig i dag meddelte Skjøde er efter bedste Skjøn og Overenskomst ansat til en Verdi af 100-et Hundrede-Speciedaler eller for 5 –fem-Aar-af 500-fem Hundrede Speciedaler .

 

 

Til Vitterlighed p. t . ………… den 8 juni 1874

.……………… ………………………………..

………………. Vedtaget af

………………………………..

 

 

Thinglæst inden Odalens Extrathing 21 . juni 1874 , extrahert og protokollert , hvorhos med Hensyn til de paa Eiendommen hvilende Heftelser henvises til Thinglæsningsanmærkningene paa Skjødet .

 

…………………………. edsv

 

 

 

 

Tusen takk! Gir meg en helt ny innsikt!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Håvard Moe

Så flott at dere er så mange med kunnskap der ute. I mitt tilfelle dreier det seg om Gimsøy herred i lofoten ved folketellingen i 1910-tallet. Min tipp-oldefar er oppgitt med stillingstittel herredskasserer og gårdeier.

Herredskasseraren i Gimsæy 1910 er Simon Rikard Amundsen og han er lista som gaardbruker, ikkje gårdeier.

 

På same bruket - Gimsøysand (gnr. 3 bnr. 1) - er det som seier lista to huslyder, den andre her. I tillegg er der fleire husmannsplassar under same bruksnummer. Så vidt eg kan sjå etter ein kjapp sjekk på nabogardane gir ikkje tellinga noko informasjon om eigarskap, så det må du i så fall finne andre stadar. I 1900-tellinga er han imidlertid oppgitt som sjølveigande gardbrukar, og det same er Olaus Winther. Det ser ut til at dei har ått kvar sin part i bruket.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag Aage Løkke

Da var herredskassererstillingen sikkert bare en bistilling i 1910 (i den kommunen i alle fall - og sikkert i mange andre). Alt starter i det små.

Mange organisasjoner har startet med en sekretærstilling på deltid, og etter mange år har de en stor stab med generalsekretær og mange andre ansatte.

Slik har det vært både i det offentlige (stat, fylke og kommune) - og i det frivillige organisasjonslivet. Og selvsagt i næringslivet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Herredskasseraren i Gimsæy 1910 er Simon Rikard Amundsen og han er lista som gaardbruker, ikkje gårdeier.

 

På same bruket - Gimsøysand (gnr. 3 bnr. 1) - er det som seier lista to huslyder, den andre her. I tillegg er der fleire husmannsplassar under same bruksnummer. Så vidt eg kan sjå etter ein kjapp sjekk på nabogardane gir ikkje tellinga noko informasjon om eigarskap, så det må du i så fall finne andre stadar. I 1900-tellinga er han imidlertid oppgitt som sjølveigande gardbrukar, og det same er Olaus Winther. Det ser ut til at dei har ått kvar sin part i bruket.

 

Ja, akkurat- det var det samme jeg fant. Regner med at når begge, både Winther og Amundsen oppgies som selveigende gårdbruker i 1900-tellingen så er den logiske konklusjonen at de begge eier en andel, og at dette ikke har endret seg frem til 1910. Dukker selvfølgelig opp spørsmål om hvorfor - og når familiene kom dit. Har sporet andre eiere til gården ihvertfall frem til 1875. Vet at begge familier har bakgrunn fra Hadsel Sokn iflg dåp/fødsel registreringer. Men der får jeg bare grave videre :)

 

Da var herredskassererstillingen sikkert bare en bistilling i 1910 (i den kommunen i alle fall - og sikkert i mange andre). Alt starter i det små.

Mange organisasjoner har startet med en sekretærstilling på deltid, og etter mange år har de en stor stab med generalsekretær og mange andre ansatte.

Slik har det vært både i det offentlige (stat, fylke og kommune) - og i det frivillige organisasjonslivet. Og selvsagt i næringslivet.

 

Er kanskje mulig det finnes registere over slikt i kommunen...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.