Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Kjell H Myhre

Agathon på Romerike/i Hurdal

Recommended Posts

Kjell H Myhre

Mannsnavnet Agat(h)on er svært sjeldent benyttet her til lands. Med utgangspunkt i folketellingene kan således konstateres at navnet var totalt uten bærere i 1801, mens de ved neste landsomfattende nominative telling 1865 totalt teller 39. 27 av disse var bosatt i Feiring i Hurdal; to i naboherredet Eidsvoll. De øvrige 10 finnes spredt over det ganske land. 1900 er bildet, sannsynligvis som en følge av utflytting fra Feiring og Eidsvoll, noe mer nyansert; det totale antall navnbærere er 61, fordelt på 14 i (nå fra Hurdal utskilte) Fering herred, to i Hurdal og tre i Eidsvoll. Forøvrig finnes tre øvrige bærere i Akershus og 10 i Oslo. De resterende 28 bærerne er vidt spredt fra Agder i sør til Rogaland i vest og Nordland i nord.

 

Det synes relativt åpenbart å anta at de mange navnbærerne i og i umiddelbar nærhet av Feiring er beslektet. Men hvem var mannen som sannsynligvis bragte dette relativt eiendommelige navnet til regionen en gang i løpet av det 19. århundrets første halvdel, og hvor kom han fra ? Hvilke posisjon hadde vedkommende i sin samtid, og er det i egenskap av posisjon han har foranlediget at så mange - det være seg beslektede eller ikke - sambygdinger synes å være oppkalt etter ham ?

 

På forhånd takk for svar !

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jon Mamen

Jeg tror nok at navnet er gitt i en prestefamilie. Prestene hadde lært gresk, og agathos er et gresk adjektiv som betyr god, nyttig e.l. Dermed kan navnet ha blitt brukt flere steder uavhengig av hverandre.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kjell H Myhre

Ja Jon, det er mulig du har rett. Finnes det andre med tilstrekkelig lokalkunnskap til å kunne bekrefte eller avkrefte denne teorien ?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Berit Frank Pagh

Det er nok et ganske godt forslag, der gives i indlæg 2.

 

Når man ser på 1865-tællingen for Hurdal, er den ældste bærer af navnet, Agathon Mikkelsen, født i 1814.

 

Han var barnebarn af præsten i Hurdal, Hans Christian Moltzau, som tog afsked fra embedet samme år.

 

Han har vel sat en lavine igang 40-50 år senere, da man begyndte at se sig om efter andre navne end de sædvanlige Hans , Jens og Peder. :-)

 

Vh,

Berit Pagh.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tore S. Falch

Når man ser på 1865-tællingen for Hurdal, er den ældste bærer af navnet, Agathon Mikkelsen, født i 1814.

 

Han var barnebarn af præsten i Hurdal, Hans Christian Moltzau, som tog afsked fra embedet samme år.

 

 

 

Her er dåpen til den første Agathon'en i Hurdal - se øverst på pag.9 her: Hurdal, Ministerialbok nr. I 2 (1812-1814), Fødte og døpte 1814, side 8-9 . Han var født 10.januar 1814 (døpt 19.februar) som sønn av Michael Jørgen Michelsen på Hurdal Glassverk og hustru Else Maria [født Moltzau]. Barnets faddere var Præsten Moltzau, Hans Moltzau, Niels Moltzau, K. Echaria Michelsen, Jomfru Christiane Moltzau.

 

denne siden fra Grenland Ættehistorielags slektsforum finner man en omfattende oversikt over denne Michelsen-slekten, og vi kan bl.a. lese følgende om Agaton Michelsens far:

 

6ababB.

MICHAEL JØRGEN MICHELSEN,dpt. 29.okt.1768 i Jevnaker med faddere: Inspecteur Kay Brandt, Christopher

Moe, Christian Brandt, Olea Brandt, Else Maria Tanberg.

Død 6.apr.1842 på Hurdals Glassverk, 73 år gl.

Han reiste til utlandet for å lære glassverksdrift, og ble siden hyttemester (fabrikkmester) som sin far ved

Hurdals Glassverk.

 

Gift 1.-i Hurdal 2.okt.1795 med MARIE CHRISTINE KREFTING, f.ca.1771, - død 30.mars 1808 etter en

overstått 9.barselseng , 37 år gl.

 

Gift 2.-i Hurdal 13.des.1810 med ELSE MARIA MOLTZAU, f.ca.1787,- død på Hurdals Glassverk 30.des.1815

Efter en lykkelig og vel overstanden 3die Barselseng, 28 aar gl.; datter av sogneprest til Hurdal Hr. Hans

Christian Moltzau og hustru Salome Christiane Maar.

 

Deretter innledet Michelsen et langvarig forhold til ANNE CATHRINE DAVIDSDATTER, f.1799, - død 20.feb.1841 på

Gjødvigseie [skal nok være Gjødingseie], pige, 40 aar ; datter av husmann David Nielsen og hustru Ana Catrine Gulbrandsdatter under Hurdal Prestegård.

Dette forholdet resulterte i 4 barn, slik at Michael Jørgen Michelsen i løpet av 42 år ble far til i alt 17 barn!

 

Jeg kan ikke se at Agathon er blitt oppkalt etter noen slektninger, hverken på mors- eller farssiden. Om det ikke var en Agathon i slekten før ham, kunne man jo tenke seg at han var oppkalt etter en kvinnelig slektning ved navn Agathe, men heller ikke dette navnet kan jeg finne. Så det er nok greskkunnskapene i prestefamilien på morssiden som har medvirket til navnevalget, ja.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tore S. Falch

Jeg finner én annen Agathon født tidligere enn Agathon Michelsen i Hurdal, nemlig Agathon Bartolomeus Hansteen, født 23. september 1812 på Moss som sønn av tollkasserer Nils Lynge Hansteen og hustru Petronelle Severine Clementin - se midt på pag.90 her: Moss, Ministerialbok nr. I 3 (1779-1814), Fødte og døpte 1812, side 90-91.

 

 

Agathon B. Hansteen var i 1865 sogneprest i Selbu - Folketellingen 1865 - Selbu . Se også denne Wikipedia-artikkelen om ham.

 

Jeg kan ikke se at Agathon Hansteen har hatt noen tilknytning til Hurdal og heller ikke at han er i nær slekt med Agathon Michelsen som ble født to år senere i Hurdal.

 

Det at et personnavn dukker opp med to års mellomrom på to forskjellige steder og i to forskjellige familier, kan tyde på en påvirkning utenfra, f.eks. gjennom en litterær figur som opptrer i en bok som har vært populær lesning i begynnelsen av 1800-tallet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tore S. Falch

Det at et personnavn dukker opp med to års mellomrom på to forskjellige steder og i to forskjellige familier, kan tyde på en påvirkning utenfra, f.eks. gjennom en litterær figur som opptrer i en bok som har vært populær lesning i begynnelsen av 1800-tallet.

 

Kanskje har Christoph Martin Wielands roman Geschichte des Agathon ligget på nattbordet hos både tollkasserer Hansteen på Moss

og hyttemester Michelsen ved Hurdal Glassverk?

 

Romanen i to bind utkom i 1766/1767, og omarbeidede utgaver utkom i 1773 og 1794. Den regnes som den første store dannelsesroman i tysk litteratur og som en forløper til den moderne psykologiske roman.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.