Morsdag i gamle dagar

[Egil Russøy]

Det nærmar seg snart 100 år sidan morsdagen blei innført i Norge. Sjølv om det nok ikkje er så mange her på forumet som hugsar så langt tilbake, så kunne det vore artig om nokre av dei som hadde barndomen sin litt langt tilbake i tid, kunne dele litt med oss andre korleis dei feira morsdagen i sin barndom.

 

mvh Egil

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg er ikkje spesielt gammal tykkjer eg, men det kan vere delte meiningar om det. I alle fall hugsar eg ikkje lenger tilbake enn slutten av 50-talet, men det eg hugsar då er fyrst og fremst morsdags-kortet som alle teikna på skulen, og vi små fekk hjelp av storesystrene å lage kort heime. Ein overdådig blomsterbukett på framsida, særleg tulipanar som var enkle å teikne..

 

Og frukost på senga, stas for dei som lagar det og ikkje dei som får det, det er no mi meining.Og så slapp ho å gå i fjøsen. Men i min heim oppsto det ein litt kinkig situasjon - det blir vel kvart 6.år? for då fall morsdagen saman med fødselsdagen til far. Og når han hadde fødselsdag skulle han ha frukost på senga og sleppe å gå i fjøsen.

 

Eg hugsar vi gjekk med frukost på senga til dei, og har i ettertid forstått at dei var grytidleg oppe og tok fjøsen i lag før dei la seg att og venta på frukost på senga..

[Tore S. Falch]

I Aftenpostens bilag Byliv Oslo den 7.februar iår sto det en artikkel om den da forestående morsdag. Der kan vi lese at Karen Platou og Dorothea Schjoldager i samarbeide med ideelle organisasjoner, massemedier og næringsliv fikk gjennomslag for å etablere morsdagen i Norge.

 

Artikkelen siterer en artikkel i Aftenposten fra 1919, året da dagen ble markert her i landet for første gang:

 

Festligholdelsen af en særlig "Mors dag" er forlængst blevet en fast institution i de engelsktalende lande. Naar endel interesserede kvinder og mænd nu forsøger at omplante ideen i norsk jordbund, er det i erkjendelsen af at husmødrene under de fire krigsaar har gjort en i særlig grad fortjenstfuld gjerning under sin kamp mod dyrtid og madknaphed - et arbeide, som vistnok ikke er udført for at opnaa en særlig tak, men som ikke desto mindre fortjener deres taknemlighed, som har nydt godt af det.

 

Artikkelen forteller videre at prestene ble oppfordret til å nevne mødrene i sine prekener, og lag, foreninger og familier ble bedt om å markere dagen på den måten som måtte falle naturlig.