Gå til innhold
Arkivverket

Morsdag i gamle dagar


Egil Russøy
 Del

Recommended Posts

Det nærmar seg snart 100 år sidan morsdagen blei innført i Norge. Sjølv om det nok ikkje er så mange her på forumet som hugsar så langt tilbake, så kunne det vore artig om nokre av dei som hadde barndomen sin litt langt tilbake i tid, kunne dele litt med oss andre korleis dei feira morsdagen i sin barndom.

 

mvh Egil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er ikkje spesielt gammal tykkjer eg, men det kan vere delte meiningar om det. I alle fall hugsar eg ikkje lenger tilbake enn slutten av 50-talet, men det eg hugsar då er fyrst og fremst morsdags-kortet som alle teikna på skulen, og vi små fekk hjelp av storesystrene å lage kort heime. Ein overdådig blomsterbukett på framsida, særleg tulipanar som var enkle å teikne..

 

Og frukost på senga, stas for dei som lagar det og ikkje dei som får det, det er no mi meining.Og så slapp ho å gå i fjøsen. Men i min heim oppsto det ein litt kinkig situasjon - det blir vel kvart 6.år? for då fall morsdagen saman med fødselsdagen til far. Og når han hadde fødselsdag skulle han ha frukost på senga og sleppe å gå i fjøsen.

 

Eg hugsar vi gjekk med frukost på senga til dei, og har i ettertid forstått at dei var grytidleg oppe og tok fjøsen i lag før dei la seg att og venta på frukost på senga..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

I Aftenpostens bilag Byliv Oslo den 7.februar iår sto det en artikkel om den da forestående morsdag. Der kan vi lese at Karen Platou og Dorothea Schjoldager i samarbeide med ideelle organisasjoner, massemedier og næringsliv fikk gjennomslag for å etablere morsdagen i Norge.

 

Artikkelen siterer en artikkel i Aftenposten fra 1919, året da dagen ble markert her i landet for første gang:

 

Festligholdelsen af en særlig "Mors dag" er forlængst blevet en fast institution i de engelsktalende lande. Naar endel interesserede kvinder og mænd nu forsøger at omplante ideen i norsk jordbund, er det i erkjendelsen af at husmødrene under de fire krigsaar har gjort en i særlig grad fortjenstfuld gjerning under sin kamp mod dyrtid og madknaphed - et arbeide, som vistnok ikke er udført for at opnaa en særlig tak, men som ikke desto mindre fortjener deres taknemlighed, som har nydt godt af det.

 

Artikkelen forteller videre at prestene ble oppfordret til å nevne mødrene i sine prekener, og lag, foreninger og familier ble bedt om å markere dagen på den måten som måtte falle naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.