Facebook og familietrær etc - om bruk av bilder og persondata

[Dag Aage Løkke]

Hvis jeg vil starte en familieside og lage et familietre på f.eks. MyHeritage, kan jeg da gå inn på Facebook eller andre steder på nettet og hente bilder av f.eks. fettere, kusiner, tremenninger etc og legge dem inn på mitt familietre?

 

Eller må jeg spørre dem det gjelder først?

 

Hva med fødselsdatoer? Kan jeg legge inn en person med navn og fødselsdato og -år uten å spørre?

 

Og hvis jeg vil legge inn barnet til en slektning, må jeg da spørre foreldrene?

 

Vet noen av dere om det finnes noen retningslinjer for dette?

 

Senere tilføyelse: Dette er en tenkt situasjon, jeg ønsker ikke å lage noe familietre (se også mitt innlegg 9).

[Willy Kringeland]

Jeg vet ikke om det finnes formelle retningslinjer, men jeg vet det finnes mennesker som ikke synes det er greit. Vanlig høflighet gjelder jo på nettet også - du ville sikkert ikke hengt opp en sånn tavle på busskuret med bilder og fødselsdatoer uten å innhente tillatelse?

 

Er det "fettere og kusiner" er det vel greit nok å spøre dem? Så får du kanskje også et foto som passer bedre i et slektstre enn på FB. Evt kan du gi dem beskjed om at du har lagt dem ut sånn at de har en mulighet til å be deg om å fjerne det, så får de samtidig en invitasjon til treet du har laget. Kanskje de kan bidra med flere opplysninger. Det er vel helst barn og bilder/datoer som ikke er greit for alle, men folk har jo litt ulike oppfatninger om det meste.

 

Til bruk i et slektstre lokalt på din egen maskin, og ikke fritt tilgjengelig for alle på nettet, ville jeg derimot ikke vært så nøye med å be om lov.

[Anett Ytre-Eide]

Mange praktiserer det at ingen nålevende blir nevnt med navn, kun avdøde. Jeg syns ikke det er greit å publisere trær med slektningers barn i alle fall.

[Kjetil Øien]

Mange praktiserer det at ingen nålevende blir nevnt med navn, kun avdøde. Jeg syns ikke det er greit å publisere trær med slektningers barn i alle fall.

 

Men i bygdebøker føres alle som en opp med navn og fødselsår. Hva er egentlig forskjellen på det og å legge ut samme informasjon på en familieside på nettet?

[Asbj. Arnestad]

Bygdebøker er tilgjengelige for et lite antall mennesker - i all hovedsak de som kjøper eller låner bøkene. Legger du noe ut på internett (uten restriksjoner) er innholdet tilgjengelig for hele jordkloden.

 

Hilsen Asbjørn

[Anne Gro Ek]

Dette skulle man ikke behøve formelle retningslinjer på. Det er bare å bruke vettet. Dette er world wide web - ikke en bok som støver ned i en hylle og som et lite fåtall av mennesker kikker på.

 

Du sier at du vil lage en "familieside". Hvis det er en lukket gruppe hvor bare de du gir tilgang til - "familien" - kan se informasjonen, er det vel greit, men hvis du legger siden åpen for alle, skal du sperre all informasjon på de som lever. Og bare tanken på å legge inn slektningers barn med fødselsinfo og bilde - uten å spørre foreldrene - gjør meg opprørt! Man legger rett og slett ikke ut noe om barn. Dersom jeg visste at siden din skulle være lukket, ville jeg ikke gått ut så sterkt, men det kom ikke tydelig fram ;-)

 

Vi prøver å lære barna våre nettvett - da burde vi absolutt gå foran som et godt eksempel.

[Grete Jøraas]

Bilder i bygdebøker av levende personer er nok gjengitt etter tillatelse av personen det gjelder. Bildeteksten sier også hvem som er eier av bildet.

 

Men - legge ut bilder funnet på Facebook el lign uten å ha hentet tillatelse fra personen? NEI NEI NEI!!!

[Inger Karin Haarbye]

Hvis jeg vil starte en familieside og lage et familietre på f.eks. MyHeritage, kan jeg da gå inn på Facebook eller andre steder på nettet og hente bilder av f.eks. fettere, kusiner, tremenninger etc og legge dem inn på mitt familietre?

 

Nei!

 

Eller må jeg spørre dem det gjelder først?

 

Du skal ikke stjele. Du kan ikke bruke andres bilder uten tillatelse.

 

Hva med fødselsdatoer? Kan jeg legge inn en person med navn og fødselsdato og -år uten å spørre?

 

Nei, ikke hvis personen lever.

 

Og hvis jeg vil legge inn barnet til en slektning, må jeg da spørre foreldrene?

 

Slektstavler som er tilgjengelig på internett (ikke lukket) bør ikke inneholde navn på levende barn uansett hva foreldrene mener.

[Dag Aage Løkke]

Tusen takk til dere alle for de gode rådene!

 

Jeg har ingen planer om en slik familieside. Da jeg skrev "hvis", så var det bare uttrykk for en tenkt situasjon. Tvert i mot så er jeg svært skeptisk til dette. Selv befinner jeg meg på en slik side med navn og fødselsår, og akkurat det er OK for meg (kanskje er jeg på flere slike uten å vite det). Men ca 90 % (eller flere) personer på denne familiesiden er jeg selv ikke i slekt med. Jeg er bare inngiftet et godt stykke ute på en av grenene til familiesidens hovedperson. Jeg har derfor vært svært tilbakeholden med å legge inn informasjon om mine nærmeste (de voksne av dem får eventuelt bestemme selv). Denne tilbakeholdenheten har jeg blitt kritisert for av "eieren" av treet. Derfor var det fint å få så mange innlegg her om hvordan vi bør opptre i forhold til dette!

 

Dette lager jeg ikke noe stort problem av, men det er godt å få støtte av dere på en viss tilbakeholdenhet.

[Torbjørn Igelkjøn]

Bygdebøker er tilgjengelige for et lite antall mennesker - i all hovedsak de som kjøper eller låner bøkene. Legger du noe ut på internett (uten restriksjoner) er innholdet tilgjengelig for hele jordkloden.

 

Hilsen Asbjørn

 

Slik var det før, men slik er det ikkje lenger etter at Nasjonalbiblioteket har lagt ut mange bygdebøker fritt tilgjengeleg (for norske IP-adresser) på nettet.

 

Namn og fødselsdata for levande personar er dessutan tilgjengeleg f. eks. gjennom skattelister på nett og i avisene i form av f.eks. gebursdagshelsingar og "den og den fyller xx år den og den dato". Dette brukar ein aktivt. når ein skal finne fram til etterkommarar i slektstreet. Eg ser ikkje noko stort problem med å leggje ut namn og fødselsår på levande personar, men der går grensa for meg. (Fødselsdato er for vaksne personar då eit par museklikk unna). Men sidan mange har motførestillingar mot dette (slik det kjem fram i denne tråden) er det best å ikkje leggje ut namn på levande personar i slektstavler på nettet. Dette er vanleg praksis, og om nokon ynskjer ytterlegare opplysningar kan dei f. eks. sende e-post.

 

Å leggje ut bilete av levande personar utan deira samtykke er slik eg forstår det i strid med personvernet, og er straffbart. I tillegg kjem opphavsretten inn i dersom ein stel bilete frå f. eks. Facebookprofilar.

 

Eg er likevel usikker på kvar grensa går her. Dersom ei avis set inn eit gammalt klassebilete, må dei då undersøkje kven som lever og kontakte kvar og ein for å spørje om lov? Må dei i tillegg kontakte fotografen for å spørje (med tanke på opphavsretten) om det er greit at biletet kjem på trykk? Er det dei same reglane som gjeld for nettavisene som for papiravisene? (Ein kan abonnere på f.eks. Aftenposten Arkiv og lese papiravisene på nett, så det som står i papiravisene er ikkje akkurat så "hemmeleg"). Mange nettaviser har biletseriar, må dei då spørje kvar og ein om lov til å leggje ut bileta? Og er det andre reglar som gjeld for meg som privatperson om eg ynskjer å leggje ut eit slikt bilete på mi eiga heimeside? Sidan dette er uklårt ville iallefall eg vere på den sikre sida før eg fann på å leggje ut noko som helst slikt på mi eiga heimeside.

 

Elles må det vere opp til trådstartar kva han ynskjer å bidra med i eit slektstre. Det er iallefall ikkje vanleg å leggje ut namn på levande personar, og at mange mislikar det er ein svært god grunn til å la vere.

Endret Februar 11, 2013 av Torbjørn Igelkjøn

[Ken V. Nordberg]

Jeg bruker Facebook ganske mye for og kommunisere med slekt (både fjern og nær). Men jeg synes absolutt man skal spørre om tillatelse før man begynner og føre profilinformasjon og innhente bilder fra folks Facebook profiler. Jeg publiserer ingenting på nettet hvis det er snakk om levende (eller nylig avdøde for den saks skyld) personer, og selv det jeg publiserer er på lukket side for personer jeg samarbeider med.

 

Når det er sagt så synes jeg Facebook er utrolig nyttig. Jeg kan få bilder, både nye og gamle, av slektinger som jeg ellers aldri ville fått tak i. Og så kommer man også i kontakt med slektninger som man kanskje ellers aldri ville kommet i kontakt med. Det er særlig viktig for meg som bor så langt unna fedrelandet.

[Aѕbjørn Værnеѕ]

Jeg ville aldri lagt ut noen personopplysninger på levende personer, men det er etter min oppfatning tvilsomt om det egentlig representerer noe overtramp i lovens forstand. Hverken bilder, navn eller fødselsdato/alder er normalt sett sensitive personopplysninger.

 

Personopplysningsloven sier følgende om behandling av personopplysninger etter §2 nr. 1 (opplysninger som kan knyttes til en person):

 

§ 8. Vilkår for å behandle personopplysninger

Personopplysninger (jf. § 2 nr. 1) kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig for

a) å oppfylle en avtale med den registrerte, eller for å utføre gjøremål etter den registrertes ønske før en slik avtale inngås,

b) at den behandlingsansvarlige skal kunne oppfylle en rettslig forpliktelse,

c) å vareta den registrertes vitale interesser,

d) å utføre en oppgave av allmenn interesse,

e) å utøve offentlig myndighet, eller

f) at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen.

 

Det synes ihvertfall som at f.eks Nasjonalbiblioteket er godt dekket av bokstav d) når de skanner bygdebøker, og derved legger ikke-sensitive personopplysninger ut på nettet.

En privatperson er naturligvis i en svakere posisjon enn NB til å produsere noe av "allmenn interesse", men det er på ingen måte utenkelig at en slektsside kan falle innenfor definisjonen.

Bokstav f) gir muligens også noe rom for en privatperson til å behandle (legge ut) ikke-sensitive opplysninger som portrettbilder.

 

Jeg tviler på at det er et opphavsrettslig brudd å hente bilder uten samtykke fra åpne kilder som f.eks Facebook, og legge disse ut på egen side. Men det er nok bedre å la seg veilede av hva som til enhver tid blir betraktet som god folkeskikk, enn hva man tillate seg ifølge loven.

[Leif Biberg Kristensen]

Disse flipbøkene som Nasjonalbiblioteket legger ut på nettet er bildefiler, og teksten er så langt jeg skjønner ikke søkbar. Dette gjør jo opplysningene langt mindre «synlige» enn om de hadde vært lagt ut i tekstlig format. Slik det er nå må man vite hva man leter etter.

[Espen Tjernshaugen]

Disse flipbøkene som Nasjonalbiblioteket legger ut på nettet er bildefiler, og teksten er så langt jeg skjønner ikke søkbar. Dette gjør jo opplysningene langt mindre «synlige» enn om de hadde vært lagt ut i tekstlig format. Slik det er nå må man vite hva man leter etter.

 

Det stemmer ikke helt, oppe i venstre hjørne finnes et forstørrelsesglass som angivelse for søkefunksjon. Det er en veldig nyttig sak.

[Anett Ytre-Eide]

Det stemmer ikke helt, oppe i venstre hjørne finnes et forstørrelsesglass som angivelse for søkefunksjon. Det er en veldig nyttig sak.

 

Antar at Leif mente søkbar via Google? Ja, den søkefunksjonen er supernyttig når du har en bygdebok på 600 sider. Men først må du vite om "bokhylla", og så må du finner riktig bok å lete i for å finne en bestemt person. Faktisk tror jeg mesteparten av Norges befolkning ikke har en anelse om eller interesse av nasjonalbibliotekets "bokhylle".

[Willy Kringeland]

Det blir jo nesten som å oppsøke et vanlig bibliotek og få hjelp til å finne det man leter etter, bare at biblioteken heter Google. Men man må altså kjenne til stedet og oppsøke det, og det begrenser jo tilgangen litt.

[Espen Tjernshaugen]

Antar at Leif mente søkbar via Google? Ja, den søkefunksjonen er supernyttig når du har en bygdebok på 600 sider. Men først må du vite om "bokhylla", og så må du finner riktig bok å lete i for å finne en bestemt person. Faktisk tror jeg mesteparten av Norges befolkning ikke har en anelse om eller interesse av nasjonalbibliotekets "bokhylle".

 

Ja, jeg misforsto nok antagelig Leif der.

 

Personlig prøver jeg ellers å følge klausuleringsreglene som Arkivverket benytter, og synes det er helt greit. Legger ikke ut noe om nålevende eller nylig avdøde personer uten å ha innhentet tillatelse.

[Leif Biberg Kristensen]

Det stemmer ikke helt, oppe i venstre hjørne finnes et forstørrelsesglass som angivelse for søkefunksjon. Det er en veldig nyttig sak.

Den funksjonen kjente jeg faktisk ikke til. Jeg leser ikke så mye annet enn kirkebøker for tida, så jeg har ikke sett noe særlig på Bokhylla ennå. Men takk for tipset!

 

Det ser allikevel ikke ut til at bøkene på NB er søkbare via Google eller andre søkemotorer på nettet.

[Tove Karlsen]

Nasjonalbiblioteket har et avansert søk hvor man kan få treff på ord inni bøkene, det har jeg brukt mye, for å finne bøker som jeg leter etter uten å vite hva en bok heter, eller om den fins.

 

 

http://www.nb.no/nbsok/advanced_search;jsessionid=0B54DDCC0F3BF915166538D7A3A85D8A.nbdigital3

[Bjørnar Duun]

Jeg legger inn en link til det Datatilsynet sier om personvern i forbindelse med slektsgranskning og internet: http://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Slektsgransking/

 

Det virker jo veldig klart når det gjelder bilder. Der gjelder det også en regel inntil 15 år etter at personen er død.

 

Det ser derimot ut som at det er lov til å legge ut navn og slektsforbindelse for alle personer, også på åpent nett. Men jeg er ikke sikker på at man likevel bør gjøre det...

[Dag Aage Løkke]

Tusen takk for alle gode innlegg og råd!

[Jørgen M. Steen]

Primærkilden (primærkilder er jo viktig!! :D ) til lovverket som omhandler bilder spesielt:

 

§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når

a ) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,

b ) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,

c ) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,

d ) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller

e ) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.

 

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

 

Lovdata: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)

http://www.lovdata.n...02-043.html#45c

 

Jeg ser over at det er noen ytringer og meninger om ymse, men lovverket synes for meg å være veldig klart og tydelig her.

[Anne-Lise Hansen]

Veldig fint at du reiste så viktige og aktuelle problemstillinger, Dag Aage. :-)

[Bente L. Skjager]

Jeg har en problemstilling som er litt relatert til dette:

 

For en tid tilbake oppdaget jeg at det lå informasjon på geni om at min barndomsvenninne som alltid har ment at hennes far er enebarn, plutselig har blitt tildelt en tante. På hennes vegne (hun har ikke konto på geni) tok jeg kontakt med profilens administrator og spurte pent om hun kunne fortelle hvor hun hadde sin informasjon fra. Svaret uteble, så etter ca en måneds tid, gjorde jeg en ny henvendelse. Ikke noe svar denne gangen heller.

 

Jeg må si at jeg synes det er merkelig at en person velger å legge ut slik informasjon, og ikke er vilig til å fortelle hvor vedkommende har sine opplysninger fra når vedkommende blir spurt. En ting er hva du kjenner til av relasjoner i familien som kanskje har vært holdt hemmelig i løpet av årene, men når du legger det ut på denne måten, bør en jo være villig til å opplyse hvor en har informasjonen sin fra?

 

Er litt frustrert i forhold til dette :)

 

Mvh Bente

[Remi]

Det viktigste er å holde seg til fakta i hva lovene og forskriftene sier. Navn, fødselsted og fødselsdato er ikke beskyttet informasjon så lenge opplysningene ikke kommer fra folkeregisterets databaser. Det betyr at hvem som helst kan legge ut en persons navn, fødselsdato og fødested på en internettside. Når det gjelder bilder, så gjelder åndsverksloven. §45 er vist til tidligere, i tillegg står der i loven at et hvert bilde er fotografens enerettighet så lenge fotografen lever og til 15 år etter fotografens død. Så dersom dere finner et bilde av noen på Fjeset, så er bildet beskyttet av åndsverksloven og tilhører fotografen inntil 15 år etter fotografens død. Så dere må spørre fotografen om lov til å videredistribuere bildet. Til privat bruk, derimot, er bilder fritt fram til å laste ned, begrensningen går på videreformidling. Du har ikke lov til å skrive det ut i et slektshefte til slektstreffet uten fotografens tillatelse. Legg merke til at dette også gjelder f.eks. DIS-Norge sine bilder av gravminner. Pr. i dag, må dere skaffe fotografens tillatelse for å videreformidle disse bildene av gravsteiner i alle former for videreformidling.