Facebook og familietrær etc - om bruk av bilder og persondata

[Lars.O.Wangensteen]

Det viktigste er å holde seg til fakta i hva lovene og forskriftene sier. Navn, fødselsted og fødselsdato er ikke beskyttet informasjon så lenge opplysningene ikke kommer fra folkeregisterets databaser. Det betyr at hvem som helst kan legge ut en persons navn, fødselsdato og fødested på en internettside. Når det gjelder bilder, så gjelder åndsverksloven. §45 er vist til tidligere, i tillegg står der i loven at et hvert bilde er fotografens enerettighet så lenge fotografen lever og til 15 år etter fotografens død. Så dersom dere finner et bilde av noen på Fjeset, så er bildet beskyttet av åndsverksloven og tilhører fotografen inntil 15 år etter fotografens død. Så dere må spørre fotografen om lov til å videredistribuere bildet. Til privat bruk, derimot, er bilder fritt fram til å laste ned, begrensningen går på videreformidling. Du har ikke lov til å skrive det ut i et slektshefte til slektstreffet uten fotografens tillatelse. Legg merke til at dette også gjelder f.eks. DIS-Norge sine bilder av gravminner. Pr. i dag, må dere skaffe fotografens tillatelse for å videreformidle disse bildene av gravsteiner i alle former for videreformidling.

 

Hva mener du er "privat bruk" Remi?

Er det kun til mitt eget bruk?

Kan jeg ikke gi mitt slektshefte med bilder av både personer og gravstøtter til resten av min famiie uten å ha spurt fotografen?

 

Eller er det slik at jeg står fritt til å distribuere dette til min private sfære?

[Remi]

Hva mener du er "privat bruk" Remi?

Er det kun til mitt eget bruk?

Kan jeg ikke gi mitt slektshefte med bilder av både personer og gravstøtter til resten av min famiie uten å ha spurt fotografen?

Eller er det slik at jeg står fritt til å distribuere dette til min private sfære?

 

Privat bruk er kun i din egen base, tekstfil eller lignende, den kan være på din datamaskin eller i papirform. Det er kun til ditt eget bruk.

 

Nei, du kan ikke gi ditt slektshefte til noen dersom du har brukt andre sine bilder uten å ha spurt fotografen om tillatelse til å bruke dem. Dersom slektsdatabasen du har brukt også er laget av andre, så har du heller ikke lov å videreformidle den i noen form til noen uten å spørre den som har laget den om lov til det.

 

Det er ulovlig ihht åndsverksloven å lage et slektshefte eller å legge ut noe på internett som andre har produsert, fotografier eller slektsdata, uten å spørre den som har laget det. Beskyttelsen varer til 15 år etter denne personens død. Så du kan ikke distribuere dette i din private sfære, så lenge du har brukt bilder eller slektsdata du har fått av andre.

 

I tillegg bør jo produsenten krediteres i form av at han/hun blir nevnt som kilde til opplysningene/bildet.

[Lars.O.Wangensteen]

Du tar nok feil Remi. Jeg kan med loven i hånd gi hva jeg vil til de som befinner seg i min private sfære. Men ikke i den offentlige sfære, som er internett. Jeg kan gjerne utdype dette over helgen

[Remi]

Du tar nok feil Remi. Jeg kan med loven i hånd gi hva jeg vil til de som befinner seg i min private sfære. Men ikke i den offentlige sfære, som er internett. Jeg kan gjerne utdype dette over helgen

Det er korrekt at du kan fremstille noen få eksemplarer og distribuere dem til din familie- og/eller vennekrets, men et slektshefte til et slektsstevne vil trolig bryte med intensjonen i loven ved ordene "enkelte eksemplarer" i §12, fordi antallet eksemplarer dersom det møter mange på slektsstevnet, vil overstige meningen med "enkelte eksemplarer". Sist stevne jeg var med på var der over 100 personer tilstede. Da er du trolig langt over hva loven mener med "enkelte eksemplarer". Dersom det bare er 10 eksemplarer, så er du vel trolig innenfor, men antallet eksemplarer som er innenfor lovens intensjon er vel tilnærmet umulig å tallfeste. Databasene er beskyttet av §43, og fotografiene er beskyttet av §43a.

[Leif Biberg Kristensen]

Det er ulovlig ihht åndsverksloven å lage et slektshefte eller å legge ut noe på internett som andre har produsert, fotografier eller slektsdata, uten å spørre den som har laget det.

 

Når det gjelder slektsdata så er saken litt mer innfløkt enn som så. Primæropplysninger fra kirkebøker, skifteprotokoller og andre offentlige dokumenter er selvsagt ikke beskyttet. Forskningsresultater er heller ikke i seg selv beskyttet av Åndsverksloven. Derimot kan formen på sammenstillingen av slike opplysninger til en viss grad være beskyttet. Dette har vi diskutert tidligere på dette forumet, se tråden «Åndsverkloven, slektsforskning og "Tore på sporet"».

 

Man blir imidlertid neppe straffet for slike brudd på Åndsverksloven. Se for eksempel data om Ingeborg Jonsdatter (Lien / Røra / Tråk) her og her. Det kan vel ikke være noe større tvil om hvor framstillingen på Geni kommer fra, som dere ser er teksten klipt og limt fra Solumslekt uten at det engang er oppgitt kilde for tyveriet. Store deler av denne slekta er klipt og limt fra Solumslekt og rett inn på Geni. Enkelte steder ligger det en referanse til Solumslekt, som for eksempel på faren til Ingeborg. Men det er heller unntaket enn regelen.

[Jarl V. Erichsen]

I forlengelsen av dette tema, la meg spørre og undre meg litt....:

Jeg synes her er sagt mye klokt og rett om skikk og bruk omkring publisering, og jeg forholder meg til det.

 

Men i et lengre perspektiv undrer det meg litt at spørsmål om opphav, om mor og (særlig) far skal være sensitivt i det offentlige rom. Jo, selvsagt er det ubehagelige og opprørende sider ved enkeltes opphav, men kan vi sikkert vite hvem vi selv og hverandre er uten at vi også vet noe om slektsmessig sammenheng i det nærmeste ledd? Har den opplysningen krav på vern? Jeg skal gjerne la meg overbevise om at den har det, men jeg er svært usikker.

[Anne Hildrum]

Du sier kan vi sikkert vite hvem andre er uten at vi også vet noe om slektsmessig sammenheng i det nærmeste ledd. Kanskje litt usikker på hva du mener med vite hvem vi er. Ville for eksempel hvis du hadde kjent meg i 60 år og plutselig fått vite at mine foreldre ikke var mine foreldre bety at du visste mindre om hvem jeg er. Jeg er vel ikke mine foreldre, men den personen du har blitt kjent med uavhengig av hvem mine foreldre var.

Det er vel en årsak til at vi har 100 års sperrefrist på fødsler.

Har vi egentlig rett til å vite alt om alle andre?

Nå kan man sikkert bebreide foreldre med adopterte barn eller barn født utenfor ekteskap at barna ikke har fått vite at en av deres foreldre eller begge ikke er deres foreldre og plutselig får det slengt opp f eks på slektstrær fordi enkelt ønsker å legge absolutt alt ut, og mener at sannheten overgår alt. Jeg vil faktisk klart bebreide den som gjør det også.

Jeg mener at almenheten ikke har rett til å vite alt om folk som lever idag. Vi lever, men vi er ikke offentlige personer, og jeg må si

det irriterer meg at slekstkåte personer legger ut alt de finner ut på nettet. Vi snakker ikke her om nær familie som legger ut heller, men svært fjerne slektninger. Hvorfor er det så viktig å legge ut opplysninger om levende ekstremt fjerne slektninger på nett?

 

Når det er sagt hadde jeg kontakt med en amerikaner og vi utvekslet opplysninger. Jeg fikk senere kontakt med en annen i samme slekt og det var OK for førstemann at jeg delte opplysninger med han. Sistemann ble rasende da jeg sendte han det jeg hadde for det viste at hans bestefar hadde vært gift to ganger, og han krevde at jeg fjernet det første ekteskapet fra min base. Det skulle tydeligvis være hemmelig. Dette var noe som hadde skjedd i 1910. Vedkommende var død.

 

Vi reagerer tydeligvis ulikt på hva vi finner. Jeg mener at våre barn selv burde få velge om de ønsker å finnes i slektsammenheng på nettet. Totalt irrelevante personer burde ihvertfall holde sge for god til å legge dem ut.

[Jørgen M. Steen]

Det er vel en årsak til at vi har 100 års sperrefrist på fødsler.

Det må da være mindre enn dét? Kirkebøker er da ihvertfall åpne for innsyn frem til 1930, dvs rundt 80 år. Misforstår jeg deg kanskje?

[Jørgen M. Steen]

Det kan vel ikke være noe større tvil om hvor framstillingen på Geni kommer fra, som dere ser er teksten klipt og limt fra Solumslekt uten at det engang er oppgitt kilde for tyveriet. Store deler av denne slekta er klipt og limt fra Solumslekt og rett inn på Geni.

 

Må nesten minne på om at det er fullt lovlig å gjengi fra noe noen andre har skrevet, fra en bygdebok eller fra internett.

Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

http://www.lovdata.n...512-002.html#22

 

Jeg er forøvrig helt enig med de som kritiserer når det blir gjengitt i store mengder og som også gir f*** i å oppgi kilde. Det er nok på grensen av hva lovgivers intensjon var med paragrafen og neppe i tråd med god skikk. For min egen del så klipper og limer jeg fra diverse bygdebøker og har også lagt det på internett, men aldri uten å oppgi kilden og aldri mer tekst enn det som faktisk er nødvendig for å dokumentere det som er skrevet av andre om personen ut over det jeg selv har funnet av primærkilder.

 

Jeg er med andre ord aldri redd for å sitere andre og la "verden" få vite om det.

 

Edit: jeg bør vel nevne at jeg ikke er ukritisk til hva jeg gjengir. Finner jeg noe som åpenbart ikke skulle vært publisert offentlig i utgangspunktet, så lar jeg rett og slett være å bruke opplysningene videre.

[Anne Hildrum]

Du har delvis rett Jørgen.

 

Skrevet av Hunskaar (RA) i en tidligere debatt:

 

"Det er riktig. Døpte vises til og med 1929 og konfirmerte til og med 1934, og med nåværende praksis (som Arkivverket har valgt i samråd med Datatilsynet) blir det først bevegelse i hhv 2030 og 2035.

 

Ved årsskiftet 2011/2012 justeres grensene for hvilke bilder som er åpne for innsyn, slik at for eksempel døde og gravlagte 1931 blir tilgjengelig. "

 

Det sies i andre at det i utgangspunktet er 60 og 80 års sperregrense, og at det kan godt være at du vil få opplysninger opp til det ved å spørre de angjeldende arkliv/kirker.

Årsaken til sperregrensen er lang på døpte har med adopsjon og uekte barn hvis jeg forsto det som er skrevet tidligere rett.

[Jørgen M. Steen]

Takk Anne, den forklaringen høres rimelig ut. Det var vel kanskje 100 år som et utgangspunkt en gang i tiden, men man har sett at 80 og h.h.v 60 er mer rimelig i forhold til....ja, mange ting i grunn. Adopsjon i nyere tid fremkommer vel ikke av kirkebøker uansett, så da må man event. gjette seg frem. Takk for forklaringen :)

[Leif Biberg Kristensen]

Må nesten minne på om at det er fullt lovlig å gjengi fra noe noen andre har skrevet, fra en bygdebok eller fra internett.

 

http://www.lovdata.n...512-002.html#22

 

§ 22. Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

 

Jeg er forøvrig helt enig med de som kritiserer når det blir gjengitt i store mengder og som også gir f*** i å oppgi kilde. Det er nok på grensen av hva lovgivers intensjon var med paragrafen og neppe i tråd med god skikk.

 

Ja, «det er fullt lovlig å gjengi fra noe noen andre har skrevet». Forutsetningen er imidlertid at det inngår i en egenprodusert sammenheng. Jeg har problemer med å se denne «egenproduserte sammenhengen» i det som jeg har vist til på Geni.

 

Jeg vil vise til tidligere jusprofessor Olav Torvunds kommentar til sitatretten, hvor han i få setninger får fram det essensielle:

 

For at noe i opphavsrettslig forstand skal regnes som et sitat må det som siteres settes inn i en sammenheng hvor sitatet er relevant. Man kan ikke i medhold av denne bestemmelsen ha løsrevne sitater som står alene.

 

Man kan ikke sitere mer enn det som er i samsvar med formålet. Videre har man det generelle forbeholdet at sitatet må være i samsvar med god skikk. Det følger av § 11 at man må oppgi kilde.

 

Det er altså et krav at det oppgis kilde for det som er sitert, ellers er det å betrakte som et plagiat. Her kan det vises til Nasjonale Forskningsetiske Komiteers drøfting av plagiat under forskningsetiske retningslinjer:

 

Plagiat av andres tekst, materiale, ideer og forskningsresultater er uakseptabelt og innebærer et alvorlig brudd på etiske standarder.

 

Å plagiere er, i forskningsetisk forstand, å stjele stoff fra andre forfatteres og forskeres arbeider og utgi det som sitt eget. Forskere som bruker andres ideer eller siterer fra publikasjoner eller forskningsmateriale, skal oppgi sine kilder. Den groveste formen for plagiat er ren avskrift.

 

[...] Den som plagierer undergraver ikke bare sin egen anseelse som forsker, men også forskningens troverdighet.

 

I denne sammenhengen kan det selvsagt innvendes at det som ligger på Geni allikevel er totalt useriøst og knapt kan kalles forskning. Men Geni utgjør mange menneskers første møte med slektsforskning, og det burde derfor være av allmen interesse om nettstedet kunne holde en høyere etisk standard. Det er en betydelig svakhet ved konseptet at det ikke utøves tilstrekkelig egenjustis. Det er heller ikke mulig for utenforstående å rapportere brudd på «god skikk».

 

Det ligger flere gode artikler på nettet om hva sitatretten egentlig innebærer. Jeg vil anbefale artikkelen «Sitatrett eller tyveri?» som gir en god og forholdsvis lettlest gjennomgang av problematikken.

Endret Juli 6, 2013 av Leif Biberg Kristensen

[Jørgen M. Steen]

Sistnevnte artikkel anbefales! Supert Leif, det er nettopp dette som er kjernen i problemet.

 

Når noen bruker sitater og data utelukkende fra en eller to kilder (bygdebok, andres nettsteder, mv.) så har man jo bommet fullstendig. Målet må jo være å finne frem til alle primærkildene som er bakgrunnen for personer og relasjoner.

 

Du nevner Geni, jeg tviler på at andre sider er spesielt bedre. Selv bruker jeg MyHeritage, og det er et forsvinnende lite antall som i det hele tatt bruker henvisninger, om det er en dato for en fødsel eller om det er et lengre avsnitt som omhandler vedkommende.

[Torø Anita Ringebo-Roen]

jeg har linket til hjemmesiden min på facebook men den er laget slik at man ser ikke navn eller noe annet på levende personer..for å se det må du være medlem eller gjest som jeg godkjennner..

 

det er lov å legge ut navn osv på levende personer men bilder er det noe annet med som sagt over her...

[Dag Aage Løkke]

...

Har vi egentlig rett til å vite alt om alle andre?

...

Sistemann ble rasende da jeg sendte han det jeg hadde for det viste at hans bestefar hadde vært gift to ganger, og han krevde at jeg fjernet det første ekteskapet fra min base. Det skulle tydeligvis være hemmelig. Dette var noe som hadde skjedd i 1910. Vedkommende var død.

 

Vi reagerer tydeligvis ulikt på hva vi finner. Jeg mener at våre barn selv burde få velge om de ønsker å finnes i slektsammenheng på nettet. Totalt irrelevante personer burde ihvertfall holde sge for god til å legge dem ut.

 

Jeg er enig i mye av det du skriver her, Anne. Jeg har selv tatt med slike ting som mannen du nevner ble rasende for. Mine tilsvarende funn er delvis fra 1800-tallet, men også fra tiden omkring 1910. Min egen slektshistorie, som primært er skrevet for mine egne familiemedlemmer og etterkommere (men som også kan leses av andre), har jeg derfor innledet på følgende måte:

 

"Jeg startet disse granskingene med å lese om våre forfedre i Birger Kirkebys "Bygdebok for Nittedal og Hakadal" i to bind fra 1965 og 1968, samt Egil Collett Aabels "Nordmarksfolk - plasser og slekter gjennom 300 år" (1985). Selv om hovedtrekkene i disse bøkene er riktige, finnes det naturlig nok også enkelte feil og mangler, fordi de baserer seg på mange muntlige kilder. Jeg har derfor korrigert og supplert dette - når det gjelder vår egen familie - med informasjon fra gamle kirkebøker og tilgjengelige folketellinger. Det er et ganske tidkrevende arbeid som kan fortsette tilnærmet i det uendelige ...

 

Kanskje vil noen av dere reagere på at jeg tar med alle slags funn, også de "negative": Er det nødvendig å henge ut våre forfedre også med deres svake sider? Til det vil jeg si følgende: Dette hendte for 100 - 200 år siden. Det er neppe noen som blir såret over noe av dette i dag. Vi som lever nå, har også både positive og negative sider. Og jeg synes at alle funn skal fram, for det er med på å gi et riktigere og sannere bilde av våre forfedre - og et nærere forhold til dem. Vi er alle "i samme båt", uansett hvilken tid vi lever i. Jeg anlegger ikke noe "moralsk" perspektiv på noe av dette. Alle funn er med på å gjøre historien om våre forfedre mer levende!"

[Anne Hildrum]

Jeg har ikke noe problem med ting som er langt tilbake i tid. Jeg reagerer når folk jeg ikke kjenner eller som er langt ute i slektsrekka legger ut mine barn og barnebarn på nettet. Personlig synes jeg grensen går med levende mennesker, men jeg er fullstendig klar over at mange er uenig, og mener at alt må kunne legges ut.

 

Jeg kjenner til personer som er født utenfor ekteskap/i ekteskap og faren de tror/trodde var faren er ikke det. Det ville blitt et slag i ansiktet på en del av dem om folk bare la dette ut før de selv fikk vite det. Selvfølgelig kan man bebreide moren som ikke var ærlig hverken overfor barnet eller faren, men barnet burde uansett få vite om det på en annen måte, enn at det ble lagt ut nettet. Det samme gjelder en del som er adoptert.

 

Om folk tok livet av seg for 100 eller flere år siden spiller vel liten rolle idag, men det kan for mange være sårt å lese at sønnen som døde for noen år siden gjorde det. De vet det, men har neppe lyst å se dette på nettet.

 

Idag spiller det ingen rolle om et barn er født utenfor ekteskap, mens for vår eldste generasjon kan det finnes noen "lik" man kanskje burde vente med til de er døde.

 

Det går vel litt på å bruke skjønn og fornuft og kanskje spørre seg om man ville like å lese dette om sine foreldre, barn eller barnebarn som alle lever.

[Dag Aage Løkke]

Jeg er så hjertens enig med deg i dette, Anne!

 

For min egen del stopper slektshistorien med mine besteforeldre. Deres barn (altså mine tanter og onkler) er bare nevnt ved navn, fødselsår og dødsår, når de giftet seg og med hvem, samt navn og fødselsår på deres barn igjen (mine fettere og kusiner). Intet mer om deres liv er nevnt hos meg. Det får være opp til mine kusiner og fettere selv å skrive for sine etterkommere, om de ønsker det. Jeg har planer om å skrive om mitt eget liv for mine barn og barnebarn. Men deres interesse for dette blir kanskje ikke vekket før jeg er borte. Da skal det ligge en bok eller et hefte å vente på dem. Så jeg får vel komme i gang snart!

[Dag Aage Løkke]

Da jeg skrev forrige innlegg (42) hadde jeg fortsatt bare erfaringene nevnt i innlegg 9.

 

Men den siste uka har jeg oppdaget at jeg selv og noen i min aller nærmeste familie er nevnt på flere familietrær i MyHeritage.

Personene bak disse trærne er folk jeg nesten ikke kjenner, og en av dem vet jeg overhode ikke hvem er!

 

For meg personlig er det OK å ha navn og fødselsår (det holder) og familierelasjon (der det er noen slik), så fremt opplysningene er korrekte.

Men det er de altså ikke.

 

Mitt eget navn er korrekt skrevet på de stedene jeg har funnet det. Men mine barns og barnebarns navn er til dels feilskrevet og tildels med feil etternavn. På en av dem er også fødselsåret helt feil (vedkommende operatør har bommet med hele tre år). Når jeg går nærmere inn på mine egne familiemedlemmer på disse nyoppdagete trærne for å se hva som står skrevet om dem, blir jeg møtt av et betalingskrav for å kunne gå videre. Dette er vel fordi familietreet har over 250 navn, så vidt jeg har forstått. Da er til og med min egen profil stengt for meg.

 

Det er mulig at MyHeritage er helt OK for dem som bruker det selv (og betaler), for de kan antakelig ha kontroll på de opplysningene som de selv legger inn. Men for oss som bare blir lagt inn der uten å bli spurt, og ofte med helt feilaktige data, blir dette helt annerledes. Det er lite vi kan gjøre, ser det ut til. Feilaktige opplysninger om oss blir liggende på nettet til "evig tid". Jeg opplever derfor MyHeritage som svært lite seriøst.

 

Her er et beslektet tema: http://forum.arkivverket.no/topic/182017-my-heritage-fornyelse-av-abonnement/

[Åsbjørg Susort]

 

Det er mulig at MyHeritage er helt OK for dem som bruker det selv (og betaler), for de kan antakelig ha kontroll på de opplysningene som de selv legger inn. Men for oss som bare blir lagt inn der uten å bli spurt, og ofte med helt feilaktige data, blir dette helt annerledes. Det er lite vi kan gjøre, ser det ut til. Feilaktige opplysninger om oss blir liggende på nettet til "evig tid". Jeg opplever derfor MyHeritage som svært lite seriøst.

 

 

Jeg har en grandtante som er oppgitt med feil tidspunkt for død i en bygdebok.

Jeg kan da av dette konkludere med følgende:Bygdebøker er svært lite seriøse.

Samme feil er funnet i et Legacy-tre; Legacy er svært lite seriøse.

Feilen er også funnet i et TNG-tre, TNG er svært lite seriøse...

 

Jeg har forresten også funnet feil mor i en kirkebok. Kirkebøker er svært lite seriøse.

Det er jammen ikke mye seriøsitet innen denne hobbyen...

[Ken V. Nordberg]

En vestentlig forskjell: kirkebøker er samtidskilder. Det må per definisjon bli flere feil i sekundærkilder enn i primær- og samtidskilder. Ett av problemene med sekundærkilder som nesten ikke finnes i primærkildene er ønsketenkninger. Kanskje finnes det unntak, men jeg kan ikke tenke meg at Norske prester gjennom historien kunne finne på og spinne lange fabelaktike anerekker bare fordi han gjerne ville tildele kongsslekt til bonden ned på tunet. Derimot finner man slikt i online slektstrær, Geni. MyHeritage, etc, etc, bygget på sekundærkilder og "copy-paste metoden" hele tiden.

[Åsbjørg Susort]

Jeg burde kanskje presisert at det var en viss grad av ironi i mitt innlegg.

Man kan ikke skylde på program eller kilde om man av ulike årsaker registrere feil data.

Det kan faktisk være en trykkleif eller fingrene stokker seg litt feil i farten.

 

Jeg er altså per definisjon useriøs i min slektsgransking siden jeg bruker MyHeritage.

[Dag Aage Løkke]

Selvsagt er du ikke useriøs i din slektsforskning fordi du bruker MyHeritage, Åsbjørg. (Jeg oppfattet ironien i innlegg 44!)

 

Jeg vet også om andre seriøse slektsgranskere som bruker samme verktøy (MyHeritage). Og deres data stoler jeg på.

Men selv var jeg altså svært uheldig med mine fjerne slektninger, for de brydde seg rett og slett ikke om å undersøke sine data.

På meg og mine nærmeste lå det mange feilaktige data inne på en slik side i hele fem år før jeg oppdaget at vi i det hele tatt fantes der!

Og jeg kjenner flere slike lettvinne familiesider, hvor man skriver inn det man har "hørt" av noen andre som ikke vet helt sikkert.

 

Det finnes m.a.o. både seriøse og useriøse aktører i de fleste sammenhenger.

 

Jeg er i hovedsak enig med Ken i det han skriver om kirkebøkene. Dem må man kunne stole på. Men også der må man skille mellom det presten (eller klokkeren) har skrevet inn av samtidige begivenheter og de opplysninger han (presten/klokkeren) har fått oppgitt av de pårørende om tidligere begivenheter. I de sistnevnte kan det selvsagt være feil, enten fordi folk ikke har husket godt nok, eller at noen har villet pynte på virkeligheten. (Jeg kjenner også til et tilfelle hvor det ble oppgitt en helt annen far til et dåpsbarn, og dette var en løgn fra moren selv.)

 

Mange bygdebøker er 50 år gamle eller mer, og disse forfatterne har ikke hatt vår tids muligheter på nettet. Ingen kan forvente at de har kunnet sjekke alt i kirkebøker e.l. De har veldig ofte basert seg på muntlige kilder. De har hatt samtaler med folk i bygda. Da kan det bli en del feilerindringer. Jeg stoler på bygdebøkene fra min hjembygd, men jeg kan likevel ikke være sikker på at alt er riktig i dem. Det som er viktig for meg, må jeg derfor undersøke også i andre kilder.

[Åsbjørg Susort]

Vi er nok i grunnen ganske enige, men det blir litt feil når man gir dataprogrammet skylden for feil som blir gjort av brukerne... Selv om det noen ganger er greitt å ha noe å skylde på :)

[Ken V. Nordberg]

Jeg har ingen grunn til og tro at du er useriøs i din slektsforskning fordi du bruker MyHeritage. :) Jeg tror poenget er at seriøsiteten på slike steder ødelegges av drømmen mange har om "fin" slekt i sin database, drømmen om og komme lengst mulig tilbake i tid, det og bygge opp en stor database fortest mulig uten tanke på kildekritikk og faktisk sette seg inn i kildegrunnlaget. Dessverre er steder som Geni og MyHeritage blitt grobunn for slik mentalitet. Men det slett ikke slik at alle som bruker disse programmene er useriøse! Og sett fra det synspunktet så er det jo fint at flere litt mere erfarne slektsforskere, som deg selv, bruker slike programmer. Kanskje det kan bidra til og forbedre dem.

 

Men at slike steder bidrar til og spre uriktig slektsinformasjon hersker det vel ingen uenighet om? Og som vi så med Geni så er systemet dårlig tilrettelagt for og få luket ut tull og tøys. Kanskje, etterhvert som slike systemer modner og slektsforskere (både erfaren og uerfaren) i større grad emigrerer databasene sine til internett, vil vi se slike systemer bedre tilrettelagt for kildekritikk.

 

Jeg burde kanskje presisert at det var en viss grad av ironi i mitt innlegg.

Man kan ikke skylde på program eller kilde om man av ulike årsaker registrere feil data.

Det kan faktisk være en trykkleif eller fingrene stokker seg litt feil i farten.

 

Jeg er altså per definisjon useriøs i min slektsgransking siden jeg bruker MyHeritage.

[Dag Aage Løkke]

Vi er nok i grunnen ganske enige, men det blir litt feil når man gir dataprogrammet skylden for feil som blir gjort av brukerne... Selv om det noen ganger er greitt å ha noe å skylde på :)

 

Jeg er enig med deg, det var feil av meg å skylde på programmet. Det beklager jeg at jeg gjorde.

 

Men vi må i alle fall være kritiske til funnene og ikke stole på alt som er lagt inn, så lenge programmet ikke har noe vern mot useriøse aktører.

Det gjelder antakelig alle programmer.

 

Finnes det forresten noen slektsprogrammer som har lagt inn et vern, en slags sikkerhet, mot useriøse brukere?