Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Svein Arnolf Bjørndal

Mordsak på Disen i Aker, Akershus 1679-81 - hvor ble det av barna?

Recommended Posts

Svein Arnolf Bjørndal

Tore Sjursen Disen f. ca. 1628, ble begravet i Aker 27/5 1677. Han hadde vært gift med Marthe Andersdatter Disen. I en rettssak som løp på bygdetinget i Aker fra 1679 til 1681 (1680 mangler, men saken har åpenbart gått da også), kom det frem at Marthe Andersdatter og hennes eldste datter Kari Toresdatter hadde tatt livet av en dame og en mann på gården. Sønnen Sjur ble mistenkt for medvirkning og til å ha vært med på å skjule forbrytelsene, og ble i 1681 dømt til å arbeide i jern på Bremerholm.

 

Det hadde vært åtte barn på Disen, fire gutter og fire jenter. Iflg. mt. 1666 var Anders Toresen f. ca. 1658, Sjur Toresen var f. ca. 1660. Hans Toresen og Hågen Toresen blir i rettssaken 1679 hver karakterisert som "liden dreng", og det sees da også at Tore Disen døper guttebarn i Aker i 1667 og 1670. Av døtrene var altså Kari Toresdatter eldst, så kom kanskje Åse Toresdatter, Ingeborg Toresdatter var 14 eller 15 år (f. ca. 1664/65) og Margrethe Toresdatter var yngst, 6 eller 7 år (f. ca. 1661/62). Det sees at Tore Disen døpte "barn" i 1662 og 1664, det kan ha vært Åse og Ingeborg. Margrethes dåp har jeg ikke funnet.

 

Formodentlig ble Marthe Andersdatter og den eldste datteren Kari Toresdatter henrettet - spørsmålet er så hvor det ble av de andre barna, foreldreløse som de nå var blitt? Innen juni 1682 var Disen bygslet bort til Hans Halvorsen, som giftet seg 6/6 1682 med Maren Jensdatter, så de ble vel da neppe der.

 

En Anders Toresen giftet seg 20/6 1684 med Birgitte Evensdatter. Dette er den eneste funnet som kanskje kunne ha hørt til denne søskenflokken fra Disen. Kirkeboka slutter i 1688 - de andre barna var trolig for unge til å gifte seg innen da.

 

Marthe Andersdatter var datter av Anders Disen og Åsta Hågensdatter. Det var skifte etter Anders i 1657, og da hadde de disse barna: Halvor Andersen Grefsen (f. ca. 1716), Lars Andersen Stubberud (f. ca. 1716), og Marthe Andersdatter g.m. Tore Sjursen Disen (f. ca. 1628). 1663 var det skifte etter Åsta på Grefsen.

 

Under rettssaken ble Lars Grefsen nevnt som Marthe Andersdatter Disens "nærsvoger". Hans Økern var "nær beslektet" til Marthe Disen.

 

Kunne barna fra Disen ha havnet hos noen av sine slektninger?

 

En Ingeborg Toresdatter var gift med Mads Bjørnsen Lambertseter (skifte 1717), og de hadde tre sønner født i tidsrommet ca. 1691-ca. 1702. Det er så langt ikke funnet holdepunkter utover navnelikhet for at dette kunne ha vært Ingeborg Toresdatter fra Disen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tore S. Falch

For tredve år siden skrev jeg en artikkel om denne dobbelte drapssaken på Disen, og den står å lese i nr.2/1984 av "På jakt og vakt", medlemsbladet for Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen. Artikkelen gir ikke svar på dine spørsmål om Disen-barnas videre skjebne, men hvis du likevel er interessert i den, kan du få en kopi av meg (- eller sikkert også ved direkte henvendelse til historielaget).

 

Barna som nevnes i artikkelen, er Syver Toresen og Ingeborg Toresdatter - disse to hjalp tjenestedrengen Lars Andersen Refstad da de skulle kvitte seg med liket av det ene drapsofferet gjennom isen i Kringlevannet (= idag Kringla ved Solemskogen).

 

Videre nevnes Marte Disens eldste datter Kari Toresdatter og to sønner Hans og Haagen Toresønner, begge en 10-11 år gamle. Hans tjente på Voksen, mens Haagen "gaar her i byen og betler".

 

I tillegg nevnes datteren Margrete Toresdatter, seks eller syv år gammel i 1679 (- hun var ikke helt sikker på alderen sin). Hun hadde hørt at moren var kommet i "schiennerie" med kremmerjenta som kom til Disen, og hun hadde senere sett at moren hadde slått jenta i hodet med en brannfork.

 

Retten mente at barna Kari og Syver var medhjelpere, medvitere eller dølgsmenn for ugjerningene - Ingeborg var for ung til å bli dømt. Kari hadde slått kremmerjenta med en gårdsstaur før moren ga henne det dødbringende slaget, og det var Kari som hadde tatt livet av det første drapsofferet - en mann med "een graae kioell med hvide knappe i och itt par skindbuxser" som var kommet til Disen for å kjøpe en hest. Marte Disen fikk hjelp av døtrene Kari og Aase Toresdøtre med å kjøre liket av denne mannen opp i Grefsenskogen, mens sønnen Syver bar opp ved og brente opp liket.

 

Syver ble pågrepet hos Ole Skjerven ved Sagene ved pinsetider 1680 av tre slottssoldater, og ifølge dommen skulle han straks "forschickes fangen til Bremmerholmen og der arbeide udj jern saa lenge Kongl. May. allernaadigst behager, om det skal varre hans liffs tid, tj hans fred som hand haffuer forbrudt er under Koningens Mischund".

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har en god del årganger av "På jakt og vakt", men ikke 1984-årgangen, ser det ut til. Uansett har jeg jo lest saken i de to tingbøkene som er bevart for 1679 og 1681.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tore S. Falch

Du vil også finne denne drapssaken i tingbok nr.8 for Christiania lagting og i domsprotokoll (Affsigtsprotocoll) nr.16 for Overhoffretten.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Takk for det!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har funnet litt mer om Ingeborg Toresdatter Disen:

 

Tb. Aker 1/12 1685, fol. 129b: Mange var stevnet for leiermålsbøter, bl.a. "Ingeborrig Thorsdatter Disen besofvet af Een Dragun oc hun borte af Bøigden Meehnes til folloug, oc intet Eier".

 

Under public absolverede i Aker finner vi: Ingeborg Toresdatter /: Disen :/ besovet av en dragon Hans på Greverud i Oppegårds anneks. Hun ligger på Lille Frøen hos Anders. Hun sto skrifte den 11. januar 1685.

 

7/12 1684 ble døpt i Aker Ingeborg Disens drengebarn.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Her er trolig Ingeborg Toresdatter fra Disen igjen, denne gangen også nevnt med søsteren Margrethe:

 

Tb. Aker 13/3 1691, fol. 8: Ingeborg Toresdatter, tjenende hos Christoffer Greverud i Akers herred, hadde stevnet Søren Fløysbonn på grunn av en kiste, som han forholdt henne, og hvor hun hadde sin søsterlodd. Søren Fløysbonn møtte og forega at hans tjenestepike, som var citantens søster, nemlig Margrethe Toresdatter, hadde forlatt hans tjeneste ulovlig, og hadde etterlatt seg kisten. Denne hadde han beholdt fordi Margrethe hadde forlatt tjenesten, og han hadde ikke visst at den tilhørte søsteren. Partene ble vennlig forlikt om at Søren Fløysbonn skulle tilføre kisten til Greverud, hvor Ingeborg var i tjeneste, og erstatte hennes saksomkostninger med 1 slettdaler til førstkommende påske.

 

- Jeg går ut fra at det fortsatt dreier seg om Greverud i Oppegård, på tross av at det sto "her i Agger". Jeg vet at noen av gårdene lengst sør i Aker vandret litt frem og tilbake mellom Oppegård og Aker, bl.a. Fløysbonn, som nå ligger i Oppegård, men inntil 1946 i Aker, men vel neppe Greverud? Det kan jo også tale for en sammenheng når hun nettopp tjente på Greverud, hvor hun også hadde vært i 1684/85.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tor Weidling

Det var store deler av Oppegård som på 1600-tallet hørte til Akerherred. Se f.eks. skattematrikkelen 1647 Akershus, s. 75 hvor du finner Greverud og flere andre gårder under Aker.

 

Hilsen Tor

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Takk for det, Tor! Men tilhørigheten må fortsatt ha vaklet litt, jfr. at Greverud i 1685 skulle ha tilhørt Oppgegårds anneks (av Nesodden).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tor Weidling

Her er vi nok inne på forskjellen på geistlig og verdslig rett, jfr. merkand i prestens manntall 1664-1666, http://arkivverket.n...d/ft/35498/259/ s. 484 ff. Burde vel ha dette også:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35498/259/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ft10051005100260.jpg

 

 

Tor

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Ja, akkurat. Det forklarer jo hvorfor presten i Aker lot Greverud henhøre til Oppegårds anneks, og sorenskriveren talte om "her i Agger". Takk igjen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.