DNA-testing i slektsforskningsøyemed

[Svein Arnolf Bjørndal]

Ja, Family Finder er morsom, men den er samtidig utfordrende, fordi testresultatet ikke forteller *hvordan* man er i slekt, bare at man er det. Da er det viktig at man har forsket bredt på slekten sin, siden slektskapet kan ligge adskillig lengere tilbake i tid enn det man tror. Mange legger dessverre ikke inn noe slektstre, eller bare for ganske få generasjoner, slik at blir vanskelig å avgjøre. Ofte finner man heller ikke ut hvordan slektskapet er, selv etter iherdige undersøkelser. Jeg har også etter hvert veldig mange matcher på Family Finder, men det er bare en brøkdel av disse som jeg har funnet felles opphav med.

 

Selv er jeg nok mest glad i de rene Y-DNA- og mtDNA-linjene. Selv om "kart og terreng" ikke alltid stemmer over ens på Y-DNA-siden, er det likevel en majoritet som faktisk gjør det, når man sammenligner flere tester opp mot samme stamfaren.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Som eg før har gjeve uttrykk for, er eg interessert i ein DNA-test for å finna ut kvar eg ættar ifrå, men her vert det tilbode ein heil «jungel» av ulike testar, og eg er mildt sagt «i villreide» kva eg bør velja...!

 

Kva vil du, Svein Arnolf, rå meg til?  Kva for ein test har eg mest att av?

 

Du kjenner sikkert din stamfar på farslinjen din, men Y-DNA-testen trekker tråden tusenvis av år bakenfor denne ættefaren, ved at man får rede på hvilken "klan" eller haplogruppe som du (og på papiret i hvert fall også han) tilhører, og som man kan sammenligne med forhistorisk DNA fra graver i Europa og andre steder. Samtidig bidrar hvert testresultat til historien om sammensetningen av den norske befolkningen, og om innvandring til ulike tider. I Norge utgjør haplogruppe I1 den største gruppen med rundt 35 %, så følger R1a med rundt 27 % og R1b med rundt 25 %. Så er det flere mindre haplogrupper som utgjør fra 0,1 til 4,5 %. I Vest-Europa er det ellers R1b som er den store dominerende haplogruppen, mens R1a er den dominerende i Øst-Europa.

 

Hvis du tester morslinjen din (mtDNA), får du vite tilsvarende "klan" for den siden. I Norge dominerer haplogruppe H med rundt 40 %, fulgt av U med rundt 18 % og J og T med rundt 10 % hver. Så finnes det mange flere små haplogrupper med fra 0,1-6 %. Haplogruppe H kalles Europas mor, for den er også den mest hyppige også ellers i Europa. Det er vel nå rundt 100 undergrupper av denne, noen mer vanlige enn andre. Haplogruppe U er vel i dag mest vanlig i nordområdene av Europa, og mange samer skal ha denne haplogruppen. Men U var mer utbredt også ellers i Europa på den tid jegerne og sankerne dominerte. Haplogruppe J skal ha vært den haplogruppen som kom senest inn i Europa, i forbindelsen med utbredelsen av jordbruket.

 

Hvis du tar Family Finder-testen, som tester det autosomale DNAet, vil du også matches mot folkegrupper rundt om i verden. Dette kan også si noe om ens røtter langt tilbake, selv om disse dataene må tolkes med forsiktighet. Testen er nok mest treffsikker på nær slekt (innen 5-6 generasjoner).

 

Men som du skjønner, svaret på "kvar eg ættar ifrå" kan være omfattende - det kommer an på hvordan man innstiller "kikkerten".

 

[Lars E. Øyane]

Hjarteleg takk til Svein Arnolf for interessant kommentar!

 

Her finst det altso ulike analysemetodar av DNA-material?  Er det då slik å forstå at ein «kjøper» ein medlemskap hjå eitt av desse «analyseinstitutti» for at dei skal analysera DNA-materialet ditt, og so nyttar dei det i utarbeidingi av ein større database - jmf. medlemskap hjå ancestry.com eller My Heritage eller andre forskingsbasar?

 

Og denne medlemskapen kostar då ulikt mykje alt etter i kor stor grad dette «analyseinstituttet» skal analysera ditt DNA-materiale.

 

No er sikkert analyse av DNA-materiale noko som ikkje alle og einkvar kan gjera på eigi hand, men hadde det ikkje vore naturleg at slike analysar vert utførde i statleg regi med bruk av skattepengar og der ALLE gratis kan senda inn DNA-materiale med ein felles nytte av resultatet?  Eg reknar med at DNA-analyser òg til dømes kan avsløra visse sjukdommar og soleis vera til nytte med forebyggjande tiltak?

 

Eller har eg fullstendig misforstått og soleis er landa «langt utpå jordet»?

Endret April 23, 2016 av Lars E. Øyane

[Odd Handegård]

Hjarteleg takk til Svein Arnolf for interessant kommentar!

 

Her finst det altso ulike analysemetodar av DNA-material?  Er det då slik å forstå at ein «kjøper» ein medlemskap hjå eitt av desse «analyseinstitutti» for at dei skal analysera DNA-materialet ditt, og so nyttar dei det i utarbeidingi av ein større database - jmf. medlemskap hjå ancestry.com eller My Heritage eller andre forskingsbasar?

 

Og denne medlemskapen kostar då ulikt mykje alt etter i kor stor grad dette «analyseinstituttet» skal analysera ditt DNA-materiale.

 

No er sikkert analyse av DNA-materiale noko som ikkje alle og einkvar kan gjera på eigi hand, men hadde det ikkje vore naturleg at slike analysar vert utførde i statleg regi med bruk av skattepengar og der ALLE gratis kan senda inn DNA-materiale med ein felles nytte av resultatet?  Eg reknar med at DNA-analyser òg til dømes kan avsløra visse sjukdommar og soleis vera til nytte med forebyggjande tiltak?

 

Eller har eg fullstendig misforstått og soleis er landa «langt utpå jordet»?

Et lite supplement:

 

Y- og mt-testene sier altså lite eller ingenting om slektskap i perioden etter at kildene er blitt skriftelige. De to testene sier først og fremst noe om hvordan vandringsmønsteret for fars- og morslinjene var fra Sør-Europa til Norge etter at isen forsvant. Dette er jo interessant nok, men man finner ikke mange slektninger på denne måten.

 

En autosomal test (hele genomet) er løsningen, særlig dersom testen kan kombineres med en god oversikt over egen slekt slik den kan dokumenteres av skriftelig kildematreriale.

 

Men også her kan man bli lurt. Jeg fikk for noen år siden et treff med en person, og FTDNA hevdet at vi var firmenninger ut fra størrelsen på en sammenhengende blokk med DNA-biter. Nå var denne slekta ganske godt analysert av mange ned til (minst) midt på 1500-tallet. Og disse viste klart at FTDNAs påstand måtte være feil. - Det viste seg at nærmeste felles ane var født på slutten av 1500-tallet, altså flere generasjoner lengre bak enn FTDNA normalt klarer å registrere slektskap.

 

Vi kom fram til at det var to grunner til at FTDNA bommet på slektskapet: For det første var et søsken og et søskenbarn til vår felles ane også blant mine andre aner, og for det andre var besteforeldrene til vedkommende jeg skulle være firmenning til, søskenbarn. – Og i tillegg var det kanskje slik at resultatet i noen grad kan være en konsekvens av tilfeldighetene knyttet til rekombinasjon av genene.

H

Endret April 23, 2016 av Odd Handegård

[Vivian Kran]

Hjarteleg takk til Svein Arnolf for interessant kommentar!

 

Her finst det altso ulike analysemetodar av DNA-material?  Er det då slik å forstå at ein «kjøper» ein medlemskap hjå eitt av desse «analyseinstitutti» for at dei skal analysera DNA-materialet ditt, og so nyttar dei det i utarbeidingi av ein større database - jmf. medlemskap hjå ancestry.com eller My Heritage eller andre forskingsbasar?

 

Og denne medlemskapen kostar då ulikt mykje alt etter i kor stor grad dette «analyseinstituttet» skal analysera ditt DNA-materiale.

 

No er sikkert analyse av DNA-materiale noko som ikkje alle og einkvar kan gjera på eigi hand, men hadde det ikkje vore naturleg at slike analysar vert utførde i statleg regi med bruk av skattepengar og der ALLE gratis kan senda inn DNA-materiale med ein felles nytte av resultatet?  Eg reknar med at DNA-analyser òg til dømes kan avsløra visse sjukdommar og soleis vera til nytte med forebyggjande tiltak?

 

Eller har eg fullstendig misforstått og soleis er landa «langt utpå jordet»?

 

 

Lars E. du har verken fullstendig misforstått ei heller er du langt utpå jordet.

Men det norske datatilsynet vil neppe like en slike ordning som du foreslår.

Forsikringsselskapene derimot ville nok juble om de kunne få kloa i all denne informasjonen om oss.....

[Astrid K. Halleraker]

Her er et eksempel på felles DNA-fragmenter med et av mine søskenbarn, i vedlagt fil. AKH

[David Widerberg Howden]

Hjarteleg takk til Svein Arnolf for interessant kommentar!

 

Her finst det altso ulike analysemetodar av DNA-material?  Er det då slik å forstå at ein «kjøper» ein medlemskap hjå eitt av desse «analyseinstitutti» for at dei skal analysera DNA-materialet ditt, og so nyttar dei det i utarbeidingi av ein større database - jmf. medlemskap hjå ancestry.com eller My Heritage eller andre forskingsbasar?

 

Og denne medlemskapen kostar då ulikt mykje alt etter i kor stor grad dette «analyseinstituttet» skal analysera ditt DNA-materiale.

 

No er sikkert analyse av DNA-materiale noko som ikkje alle og einkvar kan gjera på eigi hand, men hadde det ikkje vore naturleg at slike analysar vert utførde i statleg regi med bruk av skattepengar og der ALLE gratis kan senda inn DNA-materiale med ein felles nytte av resultatet?  Eg reknar med at DNA-analyser òg til dømes kan avsløra visse sjukdommar og soleis vera til nytte med forebyggjande tiltak?

 

Eller har eg fullstendig misforstått og soleis er landa «langt utpå jordet»?

Hei Lars.

Ja, det du betaler for er altså en analyse av ditt DNA og tilgang til en database med andre testere, der du blir sammelignet

og de man deler DNA med kommer da inn i en treffliste, med angitt genetisk avstand og teoretisk beregnet slektsskap.

Det man betaler er et engangsbeløp og egentlig ikke et medlemsskap, testen blir tatt vare på i lang tid, slik at man kan oppgradere testen etter egen økonomi eller fremskritt innen DNA-forskningen. Selve testen er det kun du som har eierskap og rettigheter til.

 

Å få analysert DNA i statlig regi, er jo noe bla. Island (deCODE) har forsøkt på og det er vel også snakk om det i Norge. Men foreløpig synes disse prosjektene ut til å kun være for å utnytte DNA-forskningen til å utvikle forebyggende tiltak på helsefeltet og medisiner. Det finnes flere selskaper som tilbyr gratis DNA-test i bytte mot at de kan bruke ditt DNA for å studere sykdomsgener o.a. Men for meg som slektsforsker er det ikke hvilken fjern haplogruppe jeg tilhører eller hvilke sykdommer jeg er disponibel for som er fokuset, det

er å finne felles slekt og opphav samt folkevandringer, som er interessant. Y-DNA og mtDNA kan brukes for å bekrefte at eldre slektsopptegnelser stemmer (Bure-ætten: www.buredna.sjolunds.se ) eller der det er usikkert hvem som er mor eller far, så kan test av flere linjer vise hva som stemmer.

 

En DNA test, kan avsløre sykdomsgener, men det er altså ikke disse delene av DNAet som www.familytreedna.com analyserer. Men flere andre selskaper som www.23andme.com  analyserer dette og en del testere tar slike tester, kun pga. det.. (men det er altså ikke fokuset innen "Genetisk Genealogi").

 

Jo mer avansert test av Y-DNAet man tar, jo nærmere vår egen tid kommer man, ved å teste flere av samme gren med de mest avanserte testene som Big-Y og FullGenomes, kan felles SNP-mutasjoner identifiseres og jo nærmere i slekt disse er, jo nærmere historisk tid kommer man. Rent teoretisk sier vi at en SNP-mutasjon kan sammenlignes med en person i et slektstre med etterkommere. Min egen haplogruppe I1 er definert av SNP-mutasjonen som blir kalt M253 (navnsatt etter laboratoriet), dette er en mutasjon som oppsto i en mann som levde for minst 4-5000 år siden, alle hans etterkommere har "arvet" denne mutasjonen. Grunnen til at vi kan identifisere grener lenger ned mot vår egen tid er at i teorien kan en mutasjon kalt DF29 ha oppstått i en av hans "sønner", mens hans andre sønner ikke har denne, da vet vi at personer som har mutasjonene M253 og DF29 er etterkommer av M253s sin "sønn" DF29. De andre sønnene eller deres etterkommere igjen kan da ha fått egen mutasjoner som de av grenen M253>DF29 ikke har. En slik stabil mutasjon som kan brukes i slektsskapsberegninger, teoretisk skjer disse mutasjonene i gjennomsnitt hvert 120-180 år, det vil da si 4-6 generasjoner alt etter hvordan man regner.

 

Men for å finne slekt innen 5-6 generasjoner på tvers av alle linjer er helt klart Familyfinder den som anbefales..

Testen kan finne DNA-segmenter som kan spores 12+ generasjoner tilbake, men så langt tilbake er den genetiske avstanden såpass lang og svært usikker at det er omtrent umulig å vite helt sikkert at dette er linjen som deles. På grunn av inngifter og flere felles forfedre, kan et "genetisk slektsskap" beregnes som nærmere enn det som egentlig er tilfellet. For genetisk slektsskap utover 5-6 generasjoner krever denne testen ganske mye kunnskap om begge testeres forfedre og det er lett å falle for fristelsen til å velge ut en av sine felles forfedre som opphav, uten å faktisk sammenligne felles treff og segmenter..  

 

Ellers er det mye informasjon på våre nettsider om de forskjellige testene: www.norwaydna.no

Endret April 24, 2016 av David Widerberg Howden

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg kan også legge til at Family Tree DNA (FTDNA) har den største databasen med testere, og i hvert fall den største med menn og kvinner fra Norden, som gjør at sjansen for treff med forholdsvis nær slekt er stor, og større jo flere som tester seg, selvfølgelig. Å få treff med andre er jo en stor del av moroa.

[Sigmund Steinsbø]

Det som kan vera verd å hugse er at det vil vera mogeleg å utvide prøven sin etter kvart. Det viktigaste er at ein kjem i gang og får levert inn prøvemateriale. Ein treng ikkje levere ny prøve for å få ta ny test.

 

Ein Family Finder test kan då vera ein bra start, om ein vil gjera seg kjend med DNA testing. Har ein eldre slektningar, er det lurt å teste dei og. Sjølv om eigen prøve er interessant, vil ein nå to generasjonar lengre bakover, om ein kan ta prøvemateriale frå besteforeldra sine.

 

Berre hugs å melde settet ditt inn i NorwayDNA -  Norge, og på Gedmatch.com. NorwayDNA finn du hjå FamilyTreeDNA. Gedmatch er ei gratisside der du også får treff med folk som har testa hjå Ancestry og 23andMe. 

 

Så er det utruleg gøy å finne ut både av YDNA og mtDNA, for dei som ser dei har råd til det. For eigen del stoppa farslina mi ved Anders Juulsen som vart fødd i1823, i Sogn. Dette vart løyst med ein YDNA test, og eg er no tilbake til tidleg 1600 tal.

Det som kan vera verd å hugse er at det vil vera mogeleg å utvide prøven sin etter kvart. Det viktigaste er at ein kjem i gang og får levert inn prøvemateriale. Ein treng ikkje levere ny prøve for å få ta ny test.

 

Ein Family Finder test kan då vera ein bra start, om ein vil gjera seg kjend med DNA testing. Har ein eldre slektningar, er det lurt å teste dei og. Sjølv om eigen prøve er interessant, vil ein nå to generasjonar lengre bakover, om ein kan ta prøvemateriale frå besteforeldra sine.

 

Berre hugs å melde settet ditt inn i NorwayDNA -  Norge, og på Gedmatch.com. NorwayDNA finn du hjå FamilyTreeDNA. Gedmatch er ei gratisside der du også får treff med folk som har testa hjå Ancestry og 23andMe. 

 

Så er det utruleg gøy å finne ut både av YDNA og mtDNA, for dei som ser dei har råd til det. For eigen del stoppa farslina mi ved Anders Juulsen som vart fødd i1823, i Sogn. Dette vart løyst med ein YDNA test, og eg er no tilbake til tidleg 1600 tal.

[Dag T. Hoelseth]

Man kan jo også se på det hele som en dugnad. Jeg har lest en del om DNA og fulgt noen foredrag i NSF-regi, men interessen min har ikke tatt helt av foreløbig. Likevel ser jeg jo fordelen av at flere tester seg,og jeg har tatt en haug med tester selv (og bestilte mer i går nå som det er pågående pristilbud) som en del av denne dugnaden. Sannsynligvis får meg mer ut av bruken av DNA i slektsforskning etter hvert.

 

DTH

[Dag T. Hoelseth]

Men hjelpe meg så mange feil jeg lagde i foregående innlegg.  :angry: Skal skjerpe meg. 

 

DTH

[David Widerberg Howden]

Men hjelpe meg så mange feil jeg lagde i foregående innlegg.  :angry: Skal skjerpe meg. 

 

DTH

Det går sikkert bra ;) Så selv i dag at jeg hadde flere "skrivleleifr.." som ikke kunne redigeres i dag..

Jeg får håpe du får mer utbytte av DNA-testingen etter hvert. 

 

[Vivian Kran]

Grunnleggende er det tre hovedtyper av tester:

 

• Familyfinder (Autosomal-DNA), denne testen er for å finne slekt på tvers av alle linjer, er mest nyttig innen 5-6 generasjoner.
• Y-DNA Dette er en test for å finne din farslinjes opphav (haplogruppe), testen kan utvides flere ganger og du kan oppgradere den slik at hvis man er heldig, så havner på en gren i det store Y-treet innen historisk tid. Her anbefales minimum 37 markørers test (helst 67 markører).
• mt-DNA Dette er en test for å finne din morslinjes opphav (haplogruppe), testen kan ikke vise like mye som en Y-DNA test, men den kan være nyttig for å kartlegge morslinjer med kjent eller antatt opphav. Her anbefales mt-DNA Fullsekvens, noe lavere enn det gir lite nyttige treff.

 

Se også våre nettsider:  www.norwaydna/om-dna-testing

 

 

Hei David

 

Har norwaydna prosjektgruppen sitt eget forum som er aktivt på familytreedna.com eller er den lukkede Facebook gruppen den eneste deltagere i dette  prosjektet bruker?

Grunnleggende er det tre hovedtyper av tester:

 

• Familyfinder (Autosomal-DNA), denne testen er for å finne slekt på tvers av alle linjer, er mest nyttig innen 5-6 generasjoner.
• Y-DNA Dette er en test for å finne din farslinjes opphav (haplogruppe), testen kan utvides flere ganger og du kan oppgradere den slik at hvis man er heldig, så havner på en gren i det store Y-treet innen historisk tid. Her anbefales minimum 37 markørers test (helst 67 markører).
• mt-DNA Dette er en test for å finne din morslinjes opphav (haplogruppe), testen kan ikke vise like mye som en Y-DNA test, men den kan være nyttig for å kartlegge morslinjer med kjent eller antatt opphav. Her anbefales mt-DNA Fullsekvens, noe lavere enn det gir lite nyttige treff.

 

Se også våre nettsider:  www.norwaydna/om-dna-testing

 

 

Hei David

 

Har norwaydna prosjektgruppen sitt eget forum som er aktivt på familytreedna.com eller er den lukkede Facebook gruppen den eneste deltagere i dette  prosjektet bruker?

Grunnleggende er det tre hovedtyper av tester:

 

• Familyfinder (Autosomal-DNA), denne testen er for å finne slekt på tvers av alle linjer, er mest nyttig innen 5-6 generasjoner.
• Y-DNA Dette er en test for å finne din farslinjes opphav (haplogruppe), testen kan utvides flere ganger og du kan oppgradere den slik at hvis man er heldig, så havner på en gren i det store Y-treet innen historisk tid. Her anbefales minimum 37 markørers test (helst 67 markører).
• mt-DNA Dette er en test for å finne din morslinjes opphav (haplogruppe), testen kan ikke vise like mye som en Y-DNA test, men den kan være nyttig for å kartlegge morslinjer med kjent eller antatt opphav. Her anbefales mt-DNA Fullsekvens, noe lavere enn det gir lite nyttige treff.

 

Se også våre nettsider:  www.norwaydna/om-dna-testing

 

 

Hei David

 

Har norwaydna prosjektgruppen sitt eget forum som er aktivt på familytreedna.com eller er den lukkede Facebook gruppen den eneste deltagere i dette  prosjektet bruker?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg vil minne om at man ikke gjentagne ganger trykker "Post" selv om ting tilsynelatende henger og man får feilmelding. Da blir det dobbelt- og trippelpostinger som opptar ekstra mye plass unødig. Det var et "spikret" emne om dette problemet, men det er dessverre fjernet nå, selv om problemet fortsatt består...

[David Widerberg Howden]

Hei David

 

Har norwaydna prosjektgruppen sitt eget forum som er aktivt på familytreedna.com eller er den lukkede Facebook gruppen den eneste deltagere i dette  prosjektet bruker?

 

 

Hei David

 

Har norwaydna prosjektgruppen sitt eget forum som er aktivt på familytreedna.com eller er den lukkede Facebook gruppen den eneste deltagere i dette  prosjektet bruker?

 

 

Hei David

 

Har norwaydna prosjektgruppen sitt eget forum som er aktivt på familytreedna.com eller er den lukkede Facebook gruppen den eneste deltagere i dette  prosjektet bruker?

Hei Vivian.

Vi hadde et forsøk med å bruke den nye forumfunksjonen på familytreedna.com, men dette fungerte ikke så godt for oss og vi valgte derfor å heller bruke Facebookgruppen: https://www.facebook.com/groups/NorwayDNA/samt denne tråden på Digitalarkivet og Slekt og Data sitt forum: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewforum.php?f=2399

Deltakere i prosjektet har også mulighet til å kontakte oss direkte for råd. I tillegg til dette har mange spesialprosjekter også egne diskusjonsgrupper på Facebook.

Har du selv tatt en DNA-test?

 

[Vivian Kran]

Hei Vivian.

Vi hadde et forsøk med å bruke den nye forumfunksjonen på familytreedna.com, men dette fungerte ikke så godt for oss og vi valgte derfor å heller bruke Facebookgruppen: https://www.facebook.com/groups/NorwayDNA/samt denne tråden på Digitalarkivet og Slekt og Data sitt forum: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewforum.php?f=2399

Deltakere i prosjektet har også mulighet til å kontakte oss direkte for råd. I tillegg til dette har mange spesialprosjekter også egne diskusjonsgrupper på Facebook.

Har du selv tatt en DNA-test?

 

 

David , jeg tok FamilyFinder testen i for ett år siden og  forsøkte en stund å være medlem av norgesdna prosjektet. Men det var ingen aktivitet der og jeg trakk meg ut. Jeg er ikke på Facebook og slektningene  jeg søker etter er ikke den norske grenen av familien.

 

Sist uke kjøpt jeg tmDNA full sekvens og venter spent på resultatet!

Min mor og min kusine har også testet med FamilyFInder.

Mor har 340 treff,jeg har 375 og min kusine er så heldig å ha 575 treff.

Vi har alle tre en godt dokumentert kvinne linje tilbake til 1708 i Sauherad Telemark.

[David Widerberg Howden]

David , jeg tok FamilyFinder testen i for ett år siden og  forsøkte en stund å være medlem av norgesdna prosjektet. Men det var ingen aktivitet der og jeg trakk meg ut. Jeg er ikke på Facebook og slektningene  jeg søker etter er ikke den norske grenen av familien.

 

Sist uke kjøpt jeg tmDNA full sekvens og venter spent på resultatet!

Min mor og min kusine har også testet med FamilyFInder.

Mor har 340 treff,jeg har 375 og min kusine er så heldig å ha 575 treff.

Vi har alle tre en godt dokumentert kvinne linje tilbake til 1708 i Sauherad Telemark.

Hei Vivian.

Ja, med kun Familyfinder-test så er man ikke synlig i prosjektet.

Men fordelen av å være medlem er at du kan sortere ut alle dine treff etter om de er medlemmer

av prosjektet, de som er medlemmer er kun de som har forfedre fra Norge eller grensetraktene

og for mange er det en måte å finne ut hvilke av sine mange Familyfinder-treff som er relevante.

Men når du da får testet din mtDNA anbefaler jeg deg å bli med igjen, da kan vi gi råd om hvordan

tolke resultatene. Det anbefales da også å bli med i relevante spesialprosjekter.

 

Aktivitet finnes det nok av på vår Facebookgruppe og i diverse spesialprosjekter.

Men helt klart at de som kun har Familyfinder skulle vært mulig å få mer synlig, men slik nettsidene er nå er det ikke mulig.

Ellers holder jeg på med et Telemarksprosjekt for de som er med i prosjektet her: http://www.norwaydna.no/lokale-prosjekter/telemark/

Jeg har desverre ikke fått tid til å oppdatere, men det kommer..

[Lars E. Øyane]

Vel, etter grundig vurdering greip eg i aftes djupt i sparebøssa mi og tinga:

 

* mtFullSequence - 1 stk. til den tyske kona mi med kognatiske røter frå den tyske kolonien i Bukowina og 1 stk. til meg sjølv med eldste kjende kognatiske stammor på Tøndrum i Land sist på 1600-talet.

 

* Y-DNA67 - 1 stk. til meg sjølv med eldste kjende agnatiske stamfar på Bakken i Jostedalen midt på 1600-talet, men truleg med opphav frå indre Nordfjord!

 

So får me sjå kva som skjer...

 

De må gjerne ønska meg lukke til...

[David Widerberg Howden]

Vel, etter grundig vurdering greip eg i aftes djupt i sparebøssa mi og tinga:

 

* mtFullSequence - 1 stk. til den tyske kona mi med kognatiske røter frå den tyske kolonien i Bukowina og 1 stk. til meg sjølv med eldste kjende kognatiske stammor på Tøndrum i Land sist på 1600-talet.

 

* Y-DNA67 - 1 stk. til meg sjølv med eldste kjende agnatiske stamfar på Bakken i Jostedalen midt på 1600-talet, men truleg med opphav frå indre Nordfjord!

 

So får me sjå kva som skjer...

 

De må gjerne ønska meg lukke til...

Så bra Lars.

Du kan gjerne melde testen inn i prosjektet på forhånd: https://www.familytreedna.com/groups/norway/about/background

Det blir spennende å se hvor slektsrekken din havner, det er mye interessante slektslinjer fra Nordfjord ;)

Veldig bra at du har valgt å bestille både YDNA67 og mtFullsequence, det er nivået vi anbefaler alle, når man skal teste seg selv.

(Jeg anbefaler minst Y37, helst 67 og alltid mtFullsequence).

 

Ønsker deg lykke til! Jeg har foresten to slektslinjer i prosjektet fra Luster, som jeg tenkte å spørre deg om du kjente til.

Sender deg epost om det. De tilhører samme genetiske gren som meg langt ute og jeg har lagt dem inn på et kart som viser

hvor personer som tilhører min gren har sitt opphav fra: http://www.zeemaps.com/view?group=1521156&x=7.686932&y=61.519114&z=7

 

 

 

 

Endret April 27, 2016 av David Widerberg Howden

[Arnstein Rønning]

Lykke til, Lars!

 

Jeg tror jeg fant 7 stk med morslinje bakover til Land som hadde tatt mtDNA-test og blitt med i Norgesprosjektet, så det kan nok bli interessant.

[Astrid K. Halleraker]

jeg er enig med dem som syns at et vanlig forumformat er bedre enn en Facebook-gruppe/side, det hadde vært artig med et forum for diskusjoner på norsk språk om matcher og DNA, triangulering og så videre. Det er en diskusjonsgruppe på NSF også, men med nokså liten aktivitet. Inneværende emne har som dere ser mange sider, det er her vi er. Men kanskje det ville vært for ressurskrevende for Arkivverket å opprette et eget forum bare for DNA-emner.

[Vivian Kran]

jeg er enig med dem som syns at et vanlig forumformat er bedre enn en Facebook-gruppe/side, det hadde vært artig med et forum for diskusjoner på norsk språk om matcher og DNA, triangulering og så videre. Det er en diskusjonsgruppe på NSF også, men med nokså liten aktivitet. Inneværende emne har som dere ser mange sider, det er her vi er. Men kanskje det ville vært for ressurskrevende for Arkivverket å opprette et eget forum bare for DNA-emner.

 

Hei Astrid

 

Det er jeg enig med deg i,og det er slett ikke sikkert det er noe problem for Arkivverket å  opprette et forum for DNA-emner.

Vi kan jo oppfordre dem til å gjøre det / sende en søknad .

[Hans Andersen]

Har ikke prøvd dette med DNA, det har en av mine Amerikanske slektninger gjort og fått svar fra noen ukjente som også hadde tatt DNA. Hun spurte da meg hvordan koblingen var så jeg begynte da å spørre vedkommede om henne slekt for da å kunne se hvordan min slektning var koblet inn til denne nye som spurte. Denne ukjente personen kunne så lite om slekta si bakover at det var plent umulig via normal slektssgranskning å koble sammen Da er DNA lite morsomt og lite nyttig.

 

For å være litt ekkel og få på pukkelen så mangler det vel snart noen på My Heritage og Gein som sier at sin DNA matcher med Jesus. ... Da ville jeg spørre, åssen gikk det an da, ingen har vel tatt DNA av den fiktive personen?

Endret Mai 2, 2016 av Hans Andersen

[Svein Arnolf Bjørndal]

Har ikke prøvd dette med DNA, det har en av mine Amerikanske slektninger gjort og fått svar fra noen ukjente som også hadde tatt DNA. Hun spurte da meg hvordan koblingen var så jeg begynte da å spørre vedkommede om henne slekt for da å kunne se hvordan min slektning var koblet inn til denne nye som spurte. Denne ukjente personen kunne så lite om slekta si bakover at det var plent umulig via normal slektssgranskning å koble sammen Da er DNA lite morsomt og lite nyttig.

 

Det er nok noen "fantasifostre" ute og går som stamfedre (spesielt) og stammødre på DNA-linjer, men de fleste setter ikke opp andre enn det de med rimelighet har dekning for. Selv om eldste kjente ane i første omgang skulle være en bestefar eller bestemor, kan man jo bare endre oppsettet etter hvert som man får forsket seg bakover på tradisjonell måte.

 

[Svein Arnolf Bjørndal]

For å være litt ekkel og få på pukkelen så mangler det vel snart noen på My Heritage og Gein som sier at sin DNA matcher med Jesus. ... Da ville jeg spørre, åssen gikk det an da, ingen har vel tatt DNA av den fiktive personen?

 

Man kan selvfølgelig ta DNA-prøver av forhistoriske mennesker fra graver, og det er blitt gjort. Men slike kjenner man normalt ikke navnene på. I slektssammenheng kan man først ta en DNA-test av en nålevende person, og deretter ta en test av en annen med stamfar til den samme personen. La oss si at den felles stamfaren levde omkring 1600. Hvis den nærmeste kjente stamfaren for de to mennene var født i 1750, og DNAet stemmer over ens, kan man si at man har verifisert linjen tilbake til 1750, men man kan ikke derfor si at man har verifisert linjen videre tilbake til den på papiret antatte felles stamfaren som levde omkring 1600. Kanskje vil det senere være mulig å finne en tredje person som stammer fra en gren som har utgått fra den antatt felles linjen enda lenger tilbake i tid, slik at linjen kan bli verifisert ytterligere tilbake før 1750.