Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Bakken

Bratt slekt på Møre

Recommended Posts

Bakken

Hei I Stadsbygd bygdebok nr 1 av Kristoffer Rein fant jeg følgende knyttet il en familie som kom flyttende til Stadsbygd. Dette gjelder John Kroknes sønn av Hans Kroknes født i Valsøyfjorden og hans kone Grete Vaagland datter av lensmann Lorentz Vaagland. Sitat fra bygdeboka: Når det gjelder slektsrøtter kan denne familien vise til en rekord somdet ikke er lett for noen å slå. Gjennom den kjente BRATT-slekta på Møre kan generasjonene føres uavbrutt tilbake til Bård Bratte og Åsolv på Rein i Rissa. Den eldstegreina går like til Harald Hårfagre og Halvdan Svarte.

Har noen kjennskap til disse slektsrøttene? Er det slekta Vaagland eller Kroknes som har denne tilknyttingen? Er det kanskje her snakk om gården Kråknes i Valsøyfjorden.?

Hvilken kjent Bratt slekt på Møre er dette da? Er det litt mer seriøst når når det har kommet i en bygdebok da,eller er dette igjen Otnes slekt. Hilsen Anita

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Hvis dette skulle være en Bratt-slekt med forbindelse til Bratt på Bjølstad i Gudbrandsdalen, så kan i hvert fall ikke den følges lenger tilbake enn til 1430, da Eirik Bjørnsson fikk skjøte på søre Bjølstad og nordre Rudi i Heidal. Først dennes sønnesønn, Guttorm Eindridsson, kjennes med tilnavnet Bratt, som betyr en brå og steil person. Også en annen gudbrandsdøl, Steinar Eysteinsson, d. omkr. 1452, hadde tilnavnet Bratt, men det er ingen slektssammenheng mellom ham og Guttorm Eindridsson, tilnavnene var i begynnelsen helt personlige, og brå og steile personer har det nok funnes flere av rundt omkring. Først i senere generasjoner ble tilnavnet et slektsnavn.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bakken

Hei Takk skal du ha. Konklusjon blir da. Den kjente Bratt ætta på Møre er ikke kjent uansett slektstavler eller bygdebøker. Trodde bygdebokforfattere kanskje var mer kritiske til opplsninger de tok inn i sine bøker da . Hilsen anita

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Bygdebøker og gårds- og slektshistorier varierer sterkt i kvalitet. Uansett bør man selv sjekke ledd for ledd, for feil kan forekomme lenge før man kommer til middelalderen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bakken

Hei Det var den kjente Bratt ætta på Møre bygdebokforfatteren omtalte jeg hang meg opp i da. Det framsto som at det var noe alment kjent. Jeg vet ikke kvaliteten på Reins arbeid. Anders Todal som har skrevet bygdebøker for Valsøyfjorden nevner ikke Bratt i noen sammenhenger i sine bøker som jeg har registrert. Kråknes gård i Valsøyfjorden er en av mine slektsgårder,men det er vel ikke denne som er nevnt. Hilsen anita

Share this post


Link to post
Share on other sites
Håvard Moe

Hørest for meg ut som bygdebokforfatteren har gått i Otnes-fella. Otnes lista ein Bård Bratte av Reins-ætt som "stamfar" for Brattane på Bjølstad.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bakken

Hei Ja det ser tilsynelatende slik ut. Hilsen Anita

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bjørn Moldal

Når en leser millitære ruller fra 1693 Ungt mandskap for Fron og Vågå , og ser hvor mange tjenestedrenger som kommer fra Sogn, Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, så skal en vel ikke se vekk i fra de har hatt ett tidligere bekjentskap?

Hvorfor så mange Tjenestedrenger fra denne landsdelen kommer til Fron Og Vågå i den tiden?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Når en leser millitære ruller fra 1693 Ungt mandskap for Fron og Vågå , og ser hvor mange tjenestedrenger som kommer fra Sogn, Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, så skal en vel ikke se vekk i fra de har hatt ett tidligere bekjentskap?

Hvorfor så mange Tjenestedrenger fra denne landsdelen kommer til Fron Og Vågå i den tiden?

 

Jeg har også sett at det er mange tjenestedrenger fra den kanten i de militære rullene rundt 1700, og det kan sikkert ha sammenheng med Romsdalsmarkedet, som var et viktig marked for Gudbrandsdølene, og hvor det sikkert også ble inngått avtaler om tjenesteforhold. Dette er forbindelser som ganske sikkert går langt tilbake i tid, problemet er at vi ikke kan dokumentere det utover det som spredte kilder evt. sier oss. Noen "Bård Bratte" som stamfar for Bjølstad-Bratt eller noen evt. Bratt på Nordmøre kan vi uansett avskrive, ettersom det over hodet ikke kjennes noe kildebelegg for det. Er Otnes-tavlen brukt som forelegg, kan man skjønne hvorfor, for den er et rent falskneri.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jonas Jonsson

Gjennom den kjente BRATT-slekta på Møre kan generasjonene føres uavbrutt tilbake til Bård Bratte og Åsolv på Rein i Rissa. Den eldstegreina går like til Harald Hårfagre og Halvdan Svarte.

 

Vitskapleg prov for at Harald Hårfagre har etterkomarar i dag, trur eg ikkje finst, om eg hugsar Claus Krag i b. 2 av Aschehougs Norgeshistorie rett.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bakken

Hei igjen. Med oldeforeldre fra Hestnes og Hendset befinner jeg meg midt i dette minefeltet Otnes. Vaagland slekt er vel i Halsa så den har jeg ikke noe kjennskap til . På Kråknes gård sitter det eiere både fra Hendset og Henna minnes eg. Jeg har slekt stort sett fra alle gårdene rundt fjorden. Det har vært interessant å vite om det er Otnes sin stamtavle som er brukt for Vaagland og Kråknes slekt? Mener det var noen som prøvde å knytte Bratt Otnes til Semundset slekt. Finner det ikke igjen nå. Kjell Fredly hjalp meg å finne min tipp 4 Daniel Zakariassen Semundset på denne gården. Hilsen Anita Bakken

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Jeg kjenner ikke de bygdebøkene du nevner, så jeg kan vanskelig vite hva som er brukt, men her finner du i hvert fall Otnes-tavla som lenke i # 1: http://forum.arkivverket.no/topic/182358-til-nye-slektsgranskere-her-er-et-skrekk-eksempel-paa-en-falsk-slektstavle/page__hl__%20skrekk__st__0 så da kan du jo sammenligne selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bakken

Hei Jo da Otnes tavla har jeg sett det er greit at den er forkastet. Men hvor kommer slekten Vaagland og Kråknes inn da? Svindelen er da videreført kanskje? Bygdeboka for Stadsbygd er skrevet i 1981 ser jeg,men jeg tror Kristoffer Rein ikke lever lengre. Hvorfor har denne forestillingen om Bratt kommet inn i denne bygdeboka? Begynner å lure på hvor egentlig svindelen stammer fra i denne fjordarmen? Hilsen Anita

Share this post


Link to post
Share on other sites
Reidar Oddløkken

Jeg kjenner ikke de bygdebøkene du nevner, så jeg kan vanskelig vite hva som er brukt, men her finner du i hvert fall Otnes-tavla som lenke i # 1: http://forum.arkivve..._ skrekk__st__0 så da kan du jo sammenligne selv.

 

Gir litt assosiasjoner til dagens varedeklarasjoner på ferdig lasagne merket med storfè som innhold, men som i virkeligheten inneholder hestekjøtt denne Bratt-tavla da ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Terje Hatvik

.... Eller; for den saks skuld, skalldyrsalater/ rekesalater som diverre kan innehalda alt anna enn reker/ skalldyr, røykt lammekjøtt av urøykt kylling osv., etc..

Og som eg av og til (og nokså direkte) seier til slike handelsmenn som framleis hardnakka hevdar at alt er såre vel når det gjeld kvaliteten på matvarene i dei store norske butikkjedane: "- Dette er det som eg kallar matvarer tilsatt e-stoff, men fratatt innhald og smak!" :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bakken

Hei Mæst døvvkjøtt tru æ. Jeg synes det greit at det blir foretatt en skylddeling i svindelsaken. :blink:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bakken

Jeg forstår godt at noen av dere mener at jeg må slutte å mase mer om denne Brattætta på Møre. Men saken er den at det må være flere enn denne Bratt Otnes som mener å ha aner ned til den ætta i samme området. Den fattige husmannen på Otnes har fått all skyld for denne forfalskningen.

Men hva med da denne storbonden på Kråknes og lensmannen på Vaagland som påstår tilhørighet ti Brattætta og bygdebokforfatteren som skriver om dette. Er ikke dette mer alvorlig.? Det er noe her jeg ikke forstår. Hadde håpet på en forklaring her av noen som har kjennskap til den for meg nye koblingen til Bratt ætta. Er det helt usannsynelig at Jens Olsen Bratt som virket som Prest i Aure og Brattvær fra 1534-1548 kan ha etterkommere . Med 23 lensmenn i slekta så har æ det sekkert i blodet. Rætt ska vær rætt. :rolleyes: Hilsen Anita Bakken

Share this post


Link to post
Share on other sites
Håvard Moe

Eit par poeng:

 

1. Er det storbonden på Kråknes og lensmannen på Vaagland som påstår å stamme frå Bratt-ætta, eller er det Kristoffer Rein som påstår dette?

 

2. Kannik Jens Olsson Bratt har ingen kjent etterslekt.

 

 

Eg vil tilrå å trø varsamt når det gjeld denne bygdeboka, og gå gjennom ledd for ledd ut frå det du har dokumentert i primærkjelder

Share this post


Link to post
Share on other sites
Reidar Oddløkken

Jeg forstår godt at noen av dere mener at jeg må slutte å mase mer om denne Brattætta på Møre. . :rolleyes: Hilsen Anita Bakken

 

Neida, ikke slutt med spørsmålene dine rundt Bratt, jeg syns du har helt legitime spørsmål!

 

Det var ikke slik ment fra min side i et tidligere innlegg at du skulle slutte, så bare spør i vei :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bakken

1. Er det sansynelig at Kristoffer Rein uten samtykke til de nevnte pesonene har skrevet det? Nei hvorfor skulle han det. Er det noen grunn til at det ikke skal være lov til å stille spørsmål til bygdebokforfattere? Bevisbyrden ligger på nevnte slekt og eller forfatter mener jeg.

2 Det er greit. Kanskje han hadde slekt i området da.? Bratt navnet ble tillagt ham fordi han var en stri steil peson da eller?

I hvilken bygdebok mener du jeg skal trå varsomt? Stadsbygd, Valsøyfjorden eller kanskje Halsa?

Hilsen Anita

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vidar Olsen

1. Er det sansynelig at Kristoffer Rein uten samtykke til de nevnte pesonene har skrevet det? Nei hvorfor skulle han det. Er det noen grunn til at det ikke skal være lov til å stille spørsmål til bygdebokforfattere? Bevisbyrden ligger på nevnte slekt og eller forfatter mener jeg.

2 Det er greit. Kanskje han hadde slekt i området da.? Bratt navnet ble tillagt ham fordi han var en stri steil peson da eller?

I hvilken bygdebok mener du jeg skal trå varsomt? Stadsbygd, Valsøyfjorden eller kanskje Halsa?

Hilsen Anita

 

Har ikke lest noen av bygdebøkene som nevnes. Er det for den / de aktuelle matrikkelgårder gitt en oppstilling av de enkelte bruk derunder, med slektslinjer frem til forrige århundre?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Håvard Moe

1. Er det sansynelig at Kristoffer Rein uten samtykke til de nevnte pesonene har skrevet det? Nei hvorfor skulle han det. Er det noen grunn til at det ikke skal være lov til å stille spørsmål til bygdebokforfattere? Bevisbyrden ligger på nevnte slekt og eller forfatter mener jeg.

Ja, det er sannsynleg. Bevisbyrda ligg på forfattaren. Det er nok lite truleg at alle familar omtalt i ei bygdabok har kunnskap eller kompetanse til å "gå god for" noko forfattaren skriv om fleire hundre år gamle slektstilhøve. Utan at vi veit kor forfattaren har informasjonen frå er det heller ikkje råd å etterprøve informasjonen. I dette tilfellet er forfattaren gått bort, så noko direkte spørsmål går ikkje. Kan hende er det arkivert materiale frå prosessen med boka som kan gje svar?

 

 

2 Det er greit. Kanskje han hadde slekt i området da.? Bratt navnet ble tillagt ham fordi han var en stri steil peson da eller?

Han var av ei slekt der fleire ser ut til å ha brukt Bratt som slektsnamn. Meir om Jens Olsson finn du m.a. i biografisk leksikon.

 

 

I hvilken bygdebok mener du jeg skal trå varsomt? Stadsbygd, Valsøyfjorden eller kanskje Halsa?

Det er vel Stadsbygdsboka som sett fram påstanden om "den kjente Bratt-ætta på Møre". Så vidt meg kjent finst det ikkje noko kjent Bratt-ætt på Møre. Intil det er bragt på det reine kva slags kjelder Rein har brukt ville eg ikkje stolt på det som står der om noko slikt samband.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bakken

Det er synd forfatteren er avgått ved døden, det er derfor jeg stiller spørsmål her. Jeg kan ikke vurdere hans troverdighet som bygdebokforfatter nei. Den nevnte Vaagland/Kroknes slekt flyttet til stadsbygd i 1962 og bygdeboka ble skrevet i 1981. Kristoffer Rein har sikkert god kjennskap til slekter i Stadsbygd men hadde han det for Møre. ? Vil anta at dette er opplysninger den innflyttede hadde med seg og ønsket at det skulle stå i bygdeboka. Hilsen Anita

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.