Bratt slekt på Møre

[Anita Bakken]

Vidar Olsen Denne familien er innflyttere til Stadsbygd .Tror ikke di har noen tilknyttning til bygda. Slekta er knyttet itil Kråknes i Valsøyfjorde og Vaagland i Halsa. Nord Møre. Familien kan vise til står det i bygdeboka. Jeg forstår det som at det er slektsopplysninger som di har tatt med seg og tillatt bygdebokforfatteren å skrive. Hilsen Anita

[Erling O. Hagerup]

Kjent Bratt-slekt på Møre?

 

I Bud var det 3 personar med namnet Bratt, i alle fall i åra 1597 - 1614. Kva ætt høyrde dei til? Frå Sogn?

 

Svaret ser ut til å vere ukjent. I alle fall kom det ingen svar på spørsmål om dette, sjå:

 

http://forum.arkivve...-bud-1608-1614/

 

Finn Oldervik har fleire innlegg i dette tema om Bratt og Nordmøre (Aspa):

 

http://forum.arkivverket.no/topic/143229-57824-alesm-lauritsdtr-bratt-gmole-mogensen-lehne/page__hl__57824

[Anita Bakken]

Takk til Erling skal se på dette igjen. Hele innlegget mitt forsvant prøver igjen. Eieren av Kråknes gård er Hans Kroknes.Hans bestefar er Hans Martinius Andersson Otnes f 1826. Han ble gift med Guri Johannesdatter Otnes,odelsjente på Monsgårdenbr 6 under Otnes. Der ble de gardfolk. Dette er ikke noe lite gardsbruk- Han kjøper senere hovedbruket Kråknes i 1883. Hans Martinius er sønn av Anders Andreasso Vågland f1795 fra Oppistua under Ytre Vågland. Ja det er slik det henger sammen. Jeg har ikke Halsabøkene ,så vidre bakover vet jeg ikke. Spennende slekter for meg dette. Hilsen Anita

[Tore Thorsson]

Når en leser millitære ruller fra 1693 Ungt mandskap for Fron og Vågå , og ser hvor mange tjenestedrenger som kommer fra Sogn, Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, så skal en vel ikke se vekk i fra de har hatt ett tidligere bekjentskap?

Hvorfor så mange Tjenestedrenger fra denne landsdelen kommer til Fron Og Vågå i den tiden?

 

Hei, hvor ligger disse tegninsrullene på nett? Jeg har kun sett disse som mikrofilm

[Bjørn Moldal]

Om disse tegningsrullene ligger på nett kan ikke jeg svare deg på, men du får lånt mikrofilmene på Gjøvik Fylkesbiblotek film nr. 36 156 24 498 Komanderende General I, 1643 - 1767, husker jeg ikke helt feil.

Ser og det er nevnt på siste siden en husmann ved navn Halvor Olsen Fevolden 34 år under Frons Prestegård ført til pennen av presten Bredo Hammer.

[Tore Thorsson]

Takk for den Bjørn. Jeg kjenner til teksten. Har du bildet av denne? Eller er det en transkribering du sitter på?

[Anita Bakken]

Kanskje det har vært en del bevegelse av menn fram og tilbake fra møre /trøndelag til fra Gudbrandsdalen. Jeg driver med å skrive slektshefte fra slekta mi på Stadsbygd. Stor del av slekta mi derfra er militære. Min tippoldefar og hans bror reiste fra Gudbrandsdalen til Stadsbygd Rissa. Det er godt mulig de hadde slekt eller kjente i Stadbygd. Kanskje Bratt ætt dette også. Militære ruller kan være interessant for meg også takk for tipset. Hilsen Anita

[Tore Thorsson]

Ja, og de er uvurderlige for oss fra Fron. Vi har jo ikke stort annet å lene oss på fra denne tiden grunnet brannen på Prestgarden i 1806 som tok med seg hele embedsarkivet opp i røyk

[Bjørn Moldal]

Litt artig, når en ser på Exrachten fra Fron 1693, er ca 12% av ungt mandskap teneste drenger og husmenn 15-40 år fra Møre, stor andel, var det like

mange teneste piker fra Møre? Dette vil en vel aldri vil finne ut av, da de ikke finnes nevnt i noe dokument, ved leiermålsbøter ble de kun nevnt med navn og patronym, noen ganger gårdsnavnet der de tjente.

[Per Ole Sollie]

Det har i debatten blitt spurt etter kvaliteten på Stadsbygd, bnd 1 (#3, 25)

 

Kristoffer Rein (1912-1993) sitt verk Stadsbygd (4 bind i tiden 1981 til 1988) kan jeg uten å blunke si at står seg godt blant bygdebøker. Forfatteren kjente sin epoke og sitt område. Aschehougs norgeshistorie, bnd 5 (1995); Den nye begynnelsen 1520-1600, er skrevet av professor Øystein Rian. Litteraturlisten for bnd 5 presiserer at det ikke har vært plass til å nevne alle arbeider som har verdi for norgeshistorien, bare noen arbeider fra 1980-90-tallet med vesentlig vekt på perioden. I den handfull som nevnes er Stadsbygd bnd 1. Det burde borge for en viss kvalitet.

 

Når det er sagt, den godeste Krestaver har nok i det konkrete tilfellet latt seg friste til å ta med noe fra et trykt verk som slett ikke viser å stå seg.