Bruksdeling 15-1600 tallet.

[Olav Bonesmo]

Problemstillingen er konkret knyttet opp mot gården Devold i Romsdal, og de viktigste momentene er disse:

 

Matrikkelen fra 1661 viser to bruk, ett hvor 8 av 9 pd. er bondeeid, det siste pundet kirkeeid, det andre bruket eid av kirken med 5 pd, de siste 4 pd. av Peder Vibe/Margrethe Waage/von Hoven. Kirken har bygselsretten.

 

Matrikkelen fra 1647 viser en todelt gård, kirken er bygselrådig.

 

En matrikkel fra 1624 viser at 7 pd. 4 mk., pluss en udefinert andel er bondeeid. Erik Rasmussen Klungnes står for 6 av disse pundene.

 

Skatteregnskap fra 1604 oppgir at Rasmus på Klungnes betaler odelsskatt for 6 pd. Det er sannsynlig-hetsovervekt for at disse pundene er på Devold.

 

Oppgaver vedrørende Giskegodset fra 1563/83 viser at 1 pd på Devold er eid av Giske, på 1620-30 tallet har en av arvingene i boet etter Gørvel Fadersdatter skaffet seg et pund, og det er trolig disse to pundene Margrethe Waage eier i 1661 som følge av Sehesteds transaksjoner omkring 1650.

 

Skattelistene fra 1610 og frem til ca. 1630 indikerer en todelt gård, men er ikke entydige. Lensmannsvervet ligger ofte på Devold, og skattefritak for lensmannen bidrar til uklarheten om ett/to bruk ut fra skattelistene.

 

Jeg har en forestilling om at delingen på Devold skjedde før reformasjonen.

 

På det ene bruket har kirken før reformasjonen blitt ved 5 pd., på det andre 1 pd., og det er denne fordelingen som vises i matrikkelen fra 1661.

Giskegodsets ene pund antar jeg har de fått gjennom overtakelse av andre gårder som har hatt en arvepart i Devold.

 

Jeg mangler faktakunnskap om hva som skjedde med kirkegodset som følge av reformasjonen, såvel på det lokale som det nasjonale plan.

 

Håper noen kan komme med momenter søm kan styrke eller forkaste min forestilling om sannsynlig tidspunkt for bruksdeling på Devold.