Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Anette Mahle

Barn utenfor ekteskap - hva slags forpliktelser og forhold hadde faren? Trondheim 1897

Recommended Posts

Anette Mahle

Jeg har oppdaget ny familie og har nå snakket med min fars ukjente fetter i telefonen. Jeg var spent på hva han visste om faren - og ikke minst farfaren - sin, min oldefar.

 

Samtalen kom selvsagt overraskende på ham, og jeg håper å treffe ham og snakke mer. Da får jeg nok vite mer.

 

Men hvordan kan det ha vært, for en ung Trondheimsmann å bli pappa til en pikes barn, og ikke minst, hvordan kan det ha vært for piken og barnet? Barnet flyttet til besteforeldre på Støren, og bodde i alle fall der til konfirmasjonen, selv om mammaen ble gift, i Trondheim, og fikk flere barn med den nye mannen. Min oldefar ble også gift og fikk flere barn.

 

Foreldrene er oppført i kirkeboken ved dåp, og ved folketellingen i 1900 er barnet oppført med farens etternavn, mens i 1910 er han ikke det. Og en gang etter konfirmasjonen har han tatt sin fars andre fornavn som sitt andre fornavn. Har ikke funnet "barnets" bryllup, så jeg vet ikke hva det sto der.

 

Jeg skjønner at ingen kan si meg hvordan disse hadde det, men noen har kanskje kunnskap om hvordan andre i tilsvarende situasjon hadde det. Og faren, hadde han noen forpliktelser overfor barnet? Og kan jeg finne ut noe mer i noen andre registre? Jeg har kun sett i kirkebøker og folketellinger.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grethe Flood

Hvis du så noen av programmene i serien "Hvem tror du at du er", for eksempel første program om Linn Skåber, gikk det her fram at oldemoren hennes fikk to barn utenfor ekteskap. Her vi fikk vi også at i 1892 kom Lov om underholdsbidrag til barn, hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre. Bidragsfastsettelsen skulle foretas av fylkesmannen. Loven ga imidlertid ikke disse barna arverett etter faren.

 

Du kan jo eventuelt sjekke med nærmeste statsarkiv om de kan ha noen opplysninger om barnefaren kanskje måtte betale underholdsbidrag til barnet, eventuelt om det kan finnes en farskapssak som dømte ham til bidragspliktig. Siden jenta vokste opp hos besteforeldrene, er det ikke sikkert at faren betalte noe bidrag. Dette kan være et bomskudd, men det er dette jeg kommer på en søndag morgen med kaffekoppen!

Share this post


Link to post
Share on other sites
rolfjerp@hotmail.com

Jeg kjenner til et tilfelle der en "bedremandsdatter" født 1863 i Trondheim fikk en sønn i dølgsmål i 1897 og der en "husmandssønn" på 17 år ble skrevet som far. Sønnen ble oppfostret i en annen familie i nærheten, mot betaling går jeg ut fra. Det er anmerket at det er hennes andre leiermål og hans første, skjønt for hans del er det vel en overdrivelse.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anette Mahle

Tusen takk for svarene. Da skal jeg prøve statsarkivet. Da må jeg spørre dem, det er ikke noe sted jeg kan lete selv?

 

Leiermål, er det "å ha sex utenfor ekteskap, så det blir barn av det"?

 

Jeg er ny i slektsutgravingene, men har jo sett noen kirkebøker etterhvert og har reagert på at veldig mange barn er født utenfor ekteskap, så også han som ble pappaen her. Så han lærte ikke av sine foreldres synder. Men hans foreldre giftet seg noen måneder etter fødselen.

 

Jeg husker forøvrig ikke noe fra Skåber-programmet, men jeg husker at Ingrid Lorentzens forfedre ble fengslet for sin synd.

Share this post


Link to post
Share on other sites
rolfjerp@hotmail.com

Ja, du har oppfattet leiermål riktig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Odd Annar Tangen

Min farfar ble født som uekte sønn i 1856 i Tr.heim.

 

Allerede i 1857 ble det opprettet bidragssak. Alt angående dette finner du i Amtmannens arkiv på Statsarkivet.

 

V.h.

Odd Annar

Share this post


Link to post
Share on other sites
Arild Kompelien

 

 

Leiermål, er det "å ha sex utenfor ekteskap, så det blir barn av det"?

 

Leiermål var samleie utenfor ekteskap, men var ikke knyttet til om det ble barn av det eller ikke. Imidlertid var det i praksis slik at graviditet eller barn var et bevis for at et leiermål hadde funnet sted.

Share this post


Link to post
Share on other sites
rolfjerp@hotmail.com

Leiermål er eldre betegnelse for ulovlige samleier. I 1897 var det ikke ulovlig med utenomekteskaplige forhold, men eventuelle barn var uekte og dermed uten de samme juridiske rettigheter som ektefødte hadde. Utenomekteskaplige samleier som medførte barn, var leiermål. Min farfar og hans samboer hadde to barn før de giftet seg og fikk sitt tredje i 1884. Det var ikke registrert noen leiermål enda bevisene stabbet omkring, men de to barna var uekte inntil foreldrene giftet seg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Arild Kompelien

Leiermål er eldre betegnelse for ulovlige samleier. I 1897 var det ikke ulovlig med utenomekteskaplige forhold, men eventuelle barn var uekte og dermed uten de samme juridiske rettigheter som ektefødte hadde. Utenomekteskaplige samleier som medførte barn, var leiermål. Min farfar og hans samboer hadde to barn før de giftet seg og fikk sitt tredje i 1884. Det var ikke registrert noen leiermål enda bevisene stabbet omkring, men de to barna var uekte inntil foreldrene giftet seg.

 

En ting er hva som ble praktisert og sett gjennom fingrene med, men loven var klar. Samboerskap var ulovlig i 1897.

 

Sitat fra Wikipedia: Samboerskap (tidligere konkubinat eller papirløst ekteskap) var ikke tillatt i Norge frem til 1972, da den såkalte konkubinatparagrafen, straffeloven § 379, ble opphevet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
rolfjerp@hotmail.com

«Den, som trods Paatalemyndighedens Advarsel, fortsætter et offentlig Forargelse vækkende samliv i utugtig Omgjængelse med en Person af det andet Kjøn, straffes med Bøder eller Fængsel i indtil 3 Maaneder.»

 

Du har rett og jeg tok feil Arild. Jeg husker et samboerpar fra 1940-tallet. Det var lensmannen og lærerinnen. Det vekket bare ikke offentlig forargelse og Paatalemyndigheten ga nok ingen advarsel.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Arild Kompelien

Det er et vanlig fenomen at mange paragrafer er såkalte sovende paragrafer og blir ikke forandret før tida er "overmoden".

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anette Mahle

Tusen takk for alle svarene og opplæringen.

 

Dere minner meg på at min kusine sjokkerte hele slekten ved å "inngå papirløst ekteskap" - altså samboerskap Og det må jo være godt under 40 år siden, så verden forandres.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag Aage Løkke

Min kone og jeg giftet oss i 1969, og den gang var det utenkelig å bo sammen uten å være gift (selv om noen få gjorde det).

Dette forandret seg raskt utover på 1970- og 1980-tallet.

Nå har jeg inntrykk av at det er "in" å gifte seg igjen, men i mange tilfelle får man et barn eller to først ...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anette Mahle

Ja, jeg har vært i mange bryllup der brudeparet har hatt med egne barn.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.