Gå til innhold
Arkivverket

Var Hans Mikkelsen sogneprest i Stadsbygd (1600-1623) gift med Ellen Samuelsdatter Arctander?


Lars Østensen
 Del

Recommended Posts

Sliter med teksten her.... Tønder:

Side 156:

Surendalen:

 

Herr Anders Christensøn kom 1603. Afstoed Kaldet for sin Broder 160[9].

Herr Hans Christensøn var der først, kom siden til Stangviig 1619[,] meer om ham sees blandt det[te] Stæds Præster.

 

Side 154:

Stangvik:

 

Herr Hans Christensen Holm var her 1622. See pag: 140. Mentzeriis i si[n] journal ad 1625 d: 3 aug: mælder og om ham, og hands [ko]ne saaledes: Margreta uxor [=kone] Johannis Christierni [...]rentii in Nordmøer. Han kom 1619 til Stangvig fra Surendalen, som laae under Stangvig. fød 1577. Han var og gift med Birgitha Samuelsdatter, fød i Størdalen 1590. og døde 1654. febr 5. gift 40 aar. 12. Børn. han døde 1654. Febr. 5. anno ætat. 77. været Præst 45. Aar, deraf 35 Sognepræst.

 

I margen til venstre:

underskrev i Stiftsbogen.

Endret av Lars Rottem Krangnes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 251 Glimrende! :) Døde begge ektefellene på samme dato? Hvor er kilden til Tønders opplysninger? Epitafium/altertavle e.l.? Jeg antar at ekteskapet med Birgitha var hans siste, og at det var hun som var gift med ham i 40 år, og i så fall ble de gift ca. 1614, men stemmer det?

 

Simon Ellefsen har følgende: http://www.nose.dk/Norge/holm.html

 

Skriver bla.:" ...og han undertegnet stiftsboken herfra den 27. febr. 1654 [sAT: Bispearkivet. Stiftsboken 1654]".

Kildereferanse hos Simon er STD.

 

Stemmer den opplysningen rimer det dårlig med at Hans Christensen Holm døde 5. februar 1654. Er dødsdato for HCH feil hos Tønder?

Endret av Lars Østensen - SKI
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

#242 og tidligere, om skiftet i 1701 og de ikke navngitte barna.

 

Om det kunne tenkes at noen av disse, eller seinere ledd brukte navnet Arctander, slik at det var mulig å nøste seg tilbake?

 

Statsarkivet i Trondheim oppbevarer de såkalte ”Digres notater” Digre noterte på kartotekkort forekomster i arkivmateriale (vel fra området som Statsarkivet i Trondheim da oppbevarte), litteratur, ja, det meste når han kom over navn han oppfattet som slektsnavn, ett kort for hvert navn. Og når det ikke var mer plass på kortet (etter hukommelsen noe i nærheten av A6-format), og det dukket opp nye forekomster var det å ta enda et kort.

 

For navnet Arctander har Digre fylt ut 2 kort, kort I på begge sider, og 2/3 av en side på kort II. Det aller meste er personer som er vel kjent fra debatten og antakelig ikke tilfører noe nytt, men noen få nye navn finnes, det første er her

 

”1723. Bergen borg.. Lars Arctander (f. Finnmark) Skipper”

 

Borgerbok for Bergen er trykt, men jeg har ikke tilgang til den for verifisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er neste fra Digres notater:

 

1720 (Tiøta) Alstahaug F(adder) Petter Nilsen Arctander

 

Oppslag i kirkeboka gir denne henvisningen:

 

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Tjøtta i Alstahaug, Ministerialbok nr. 817A01 (1714-1737), Kronologisk liste 1720, uten sidenr.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-54

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...71015610667.jpg

 

En gjetning er at dette er sønn av presten på Nærøya; Nils Mikkelsen Arctander, (STD Geistligheten side 71-72) Petter, 8 år i 1666. Hva gjorde han på Tjøtta, ut over at mor hans var begravd der i 1709?

 

Om det er rett gjetning er det i så fall dessverre ikke et bidrag til leit etter arvinger i 1701

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 253 Borgerskap i Bergen 1600-1751 er tilgjengelig her:

 

http://digitalarkive...&merk=6209#ovre

 

I skiftet etter Conradus de Lange sl: kone står det at den yngste datteren, Anne Cathrine, som på skifte-tidspunktet var umyndig, senere (se neste side) ble gift med Lars Arctander:

http://da2.uib.no/cg...d=927&storleik=

 

Hvem denne Lars Arctander var er ukjent for meg.

 

Skifte etter Lars Arctanders kone: http://da2.uib.no/cg...=1494&storleik=

Endret av Lars Østensen - SKI
Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 255

 

Martin Arnesen og Ivar H. Breder: Stamtavler over familien Breder..., Kria. 1876 side 167 (nevnt tidligere i debatten, tilgjengelig via wangensteen.net og på bokhylla fra Nasjonalbiblioteket) opplister en del navnebærere Arctander som forfatterne ikke har lyktes å knytte til andre

 

Løstråd nummer 6 er en Anders:

 

(Tekst fra OCR-leser, med forbehold om korrekturfeil)

 

6.

I. Anders Arctander g. m. Anna Medea Munckeberg.

II. 1. Sr. Claus Munckeberg (Andersen) Arctander, Skibskapt., f. i Bergen 21 Jan. 1751, d. i Nyk.24 Jan., Fadd.: Sofie, Jørgen & Nils Monckeberg, Chr. Helleman,

 

 

 

1II. 1.) d. i Kr.sand 16 Jan. 1821, 70 Aar gl., gift m. Aasille Severine Sørensdtr. Natvig.

III. 1. Anne Madea Arctander, blev døbt i Kr.sand 6 Juli 1786, og samme Forældres Søn

III. 2. Anders Jørgen Arctander, d. 17 Sept. 1787."

II. 2. Lars Andersen Arctander, som med Anne Cathrine (Conradusdatter) de Lange havde følgende Børn, døbte i Nykirken i Bergen:

III. 1. Maren Arctander, døbt 21 Aug 1715. G. 29/ i 37 i Nyk. m. Styrm. Chr. Frid. Hellemand.

IV Christian Fridrich Hellemand, døbt 13 Oktb.1737. (Fadderne vare: ”Sal. Bastian Gjerdings Enke, Hans Mitzels Kjæreste, Hendrich Jansen Fasmer, Lars Christophersen og Gotfrid Mitzel." Mitzelslægten beret. til Braage-Ameln's Legat.)

III. 2. Synneve Arctander, døbt 4 Dec. 1716.

III. 3. Andreas Arctander, døbt 8 Sept. 1718; hans Søn (f. Vr, * 21 / to 9l| f 13/3 1819) var rimeligvis:

IV. Lars A., Skibsk. i Kragerø, hed i Licentsfarten ”Capt. Haar”

(barn av IV Lars ikke inntatt)

III. 4. Conradies Arctander, (Dreng) døbt 23Aug.1720. Fadder: Thomas Mitzel.

III. 5. Conradus Arctander, døbt 22 Novbr. 1722.

III. 6. Maria Arctander, døbt 3 Decbr. 1725.

 

Anm. 9 Sept. 1718 begr. et Barn for Lars Arctander og 23 Mai 1738

hans Svigermoder, Conradus de Langes Enke.

 

Skipper Lars er vel den samme som opplyses å være hans sønn. Om det er generasjoner på ca 30 år, er Lars født rundt 1685, og hans far igjen rundt 1655

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 256 Det ser ut til å kunne passe bra, og da blir spørsmålet hvor denne Anders Arctander født rundt 1655 kan passe inn.

 

Har du sett på opplysningene i NST2, side 180-195, og da spesielt Lars Holgersen's uppteikningar:

 

Hr. Lars Holgersen - Hr. Sthen Wirthmann.

 

Uppteikningane i mskr. Thott 8o 563 i Det kgl. Bibliotek,

København. Ved stud. philol. Oddvar Grønli.

 

"I 1885 vart størsteparten av uppteikningane prenta i umsetjing i E{milie B[ernhoft]: Stamtavle over Slægten Bernhoft, og i 1921 gav C. Behrend ut ein neko mindre del av dei i (Dansk) Personalhistorisk Tidsskrift, (fotnote 1) delvis i umsetjing. Men inga av dei to utgåvone er feilfri. Serleg leidt er det at mange person- og stadnamn har vorte mistydde. Uppteikningane er skrivne i eit eksemplar av "lcones sive imagines virorvm literis illvstrivm .... Ex secunda recognitione Nicolai Revsneri", Argentorati (Strassburg) MDXC, eit illustrert verk i oktav, dedisert til den dansk-norske konge frederik II (fyreordet har datum I . april 1587). Eksemplaret finst i Det kgl. Bibliotek i København, der del har mskr.-nr. Thott 563, 8. Det er heilt innbunde i skinn og har merke etter spennor eller band."

 

Opplysningene her i forhold til Lars Holgersen er jo satt i sammenheng, men er de personer som deltar i handlingene satt i sammenheng, og har noen av dem relasjon til "våre" Arctander(e)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#257

 

Takk for tilsendt artikkel fra NST, det var en direkte utfordring på et ikke enkelt spørsmål.

 

Jeg har vel skummet over artikkelen tidlig i fjor i forbindelse med avsjekk for en artikkel som vil komme i 2014 om Lars sin brorsønn Holger Hansen, og det hyllingsdikt som han fikk utgitt i Kjøbenhavn i 1625.

 

Nå har jeg lest artikkelen med en helt annen innfallsvinkel.

 

Førsteinntrykket er at det er heller sparsomt med mulige slektninger på Lars sin sine. Grønli identifiser noen av Lars sine svogre i de tidlige innførslene, og sannsynligvis svigerfaren. Svogrene utbroderer minneordene noe mer enn svigerfaren, som klemmer til med fyndordet ”Memento mori” (husk at du skal dø). Det er som å forestille seg maleriet som viser en mann og en hodeskalle; livet er forgjengelig.

 

Innførslene fra svogrene og svigerfaren viser at det var god kontakt før Lars vart gift med ”Birgitta Johannis” i 1609. Kanskje var de tenkt for hverandre noe før den tid, og forhandlingene for lengst var avsluttet? I det minste har de hørt til samme miljøet, så det er naturlig å tenke seg oppkoplingen mellom Lars og ”Birgitta”.

 

Vigd til prest vart Lars i 1606, og STD (Geistligheten s.111) setter han opp som kapellan på Inderøya fra det året. Innførslene fra barnedåpene, og hvem som er fadre viser et bestemt mønster: På Inderøya er den lokale ”elite” som deltar: Embetsbrødre i nabosognene, fogd osv. I Trondheim er det prester, biskop, enka etter forrige biskop, rådmenn og borgermester. Jeg får nesten et inntrykk av en meget stadsbevisst mann, fadrene er en oppvisning av hvem er hvem i geistlighet og verdslig ledelse. De fleste lar seg greit identifisere ved bruk av STD sine 2 bøker.

 

Hans slekt er det verre å få øye på. Far Holger skal ha hatt 7 barn, men det er bare Lars og broren Hans som vi veit om i dag. Hans er ikke nevnt som verken fadder eller som bidragsyter i minneboka, ei heller ser det ut til andre søsken. Dette er basert på kjapp lesing nå, men må sjekkes noe mer.

 

Jeg skal les videre mot evt koplinger mot miljøet mot Niels Lauritsen i Viborg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 258 Dåpsfadderne er jo meget interessant lesing. Noe å jobbe videre på i andre sammenhenger muligens..... Jeg snublet over et eller annet om Mikkel Mogenssøn (far til Niels Mikkelsøn Arctander) tror jeg det var som skal være nevnt i Dansk Personalhistorisk Tidsskrift, men nå klarer jeg ikke å finne igjen hva det var og hvilken utgave av DPT det skulle være nevnt i. Akkurat da lette jeg (selvfølgelig) etter noe helt annet, og tok meg selvfølgelig ikke tid til å notere kilden....... Kan det ha vært en innskrift fra en altertavle fra en eller annen kirke montro.... Kanskje noen andre har vært borti dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#259

 

Om det var fra altertavle, var det fra en annen enn den som er nevnt i #204?

 

Prøvde å se igjen på teksten i #204, men linken ser ikke ut til å være aktiv lenger (på min ende i det minste)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 260 Nå ble jeg sterkt i tvil. Det var i en annen sammenheng jeg traff på den henvisningen, men det kan likevel ha vært samme kilde som det ble henvist til.... Linken fungerer ikke lengre.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

”244

 

om han kand læses
Svergii Kiellandske Cleresie ?.?.p:511

 

Tønder refererer sannsynligvis til: D. G. Zwergius: Det siellandske Cleresie, Utgitt i København i 1754.

 

Full tittel:

Det siellandske Clerisie eller Efterretning om de Biskoper, Provster, Praester og andre Geistlige, som fra Reformationens Tid indtil vore Tider have levet og laert udi Kirker og Skoler i Siellands Stift og underliggende Provintser. Afdeelt i trende Tomer. Med ... Biskop Ludvig Harboes Fortale, og med mueligste Flid sammenskrevet af Detlev Gotthard Zwergius ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#148 og 179

 

Karen Mogensdatter, gift med Niels Bredal i Tromsø sin etterfølger Ole Audensen, hvem var hun datter av?

 

Ole Audensen fikk bestalling 19.juni 1672 som personell-kapellan hos sogneprest Nils Bredal i Tromsø. Regesten i Norske kongebrev bnd II, side 122 sier videre: ”Oluf Audensen skal bli sokneprestens etterfølger”. Eksemplene er mange, også tidligere i presterekka i Tromsø, at det var slektninger som kom i betraktning til stillinger.

 

Den uutalte hypotesen i spørsmålet er gjerne om Karen Mogensdatter var datter av Margrete? Utnevningen i 1672 er ikke et bevis, men etter mitt skjønn en sterk indikasjon til støtte for hypotesen, og at Nils Bredal søkte om, og fikk utnevnt en fra skyldfolket til kona.

 

I så fall måtte Karen Mogensdatter og Ole Audensen være ment for gifting i 1672. (arbeid og giftermål var antakelig gjensidige forutsetninger) Det er ikke noe i kronologien som taler mot det: I manntallet i 1701 er eldste sønn som var heime født rundt 1679 (Knut, 22 år i 1701)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#119 Samuel Hansen.

 

Forfatterne av Bjørnørfolket kommenterer i bnd. III (Roan I), side 614-615 under Einarsdal forekomstene av navnet Samuel.

 

Det er om Samuel (farsnavn ukjent): ”Hvor Samuel er fra er ukjent. I Kiran-Skjørin området var Samuel-navnet mye bruket, og det kan se ut som at det er slektskap der.”

 

Denne Samuel i Einarsdal er far til Hans Samuelsen Einarsdal f ca 1663, nevnt i debattens #37. (Registrator av skiftet i 1708 etter hans kone Viviche Johansdatter tillegger han navnet: Buch.)

 

Vi kjenner vel ikke flere barn av Samuel Hansen i Berfjord enn Isak i #119, f ca 1663 og antatt Elen #120, f mellom 1660 og 1670

 

Om Samuel i Einarsdal heter det at han var gift 2 ganger. Navnet på første kone er ukjent. Andre kona var Ane Jonsdatter, enke etter Anfinn Nilsen, bruker i Einarsdal 1680-1687. En sønn av Samuel i første ekteskap var Hans Samuelsen Einarsdal f ca 1663, nevnt i debattens #37. (Registrator av skiftet i 1708 etter hans kone Viviche Johansdatter tillegger han navnet: Buch), og en sønn med Ane var Jon, f 1693.

 

Forfatterne av Bjørnørfolket men det kan se ut som slektskap mellom noen navnebrukere Samuel. Samuel i Berfjord og Samuel i Einarsdal er delvis overlappende. Begge har barn født på 1660-tallet, vi kjenner ikke til at Samuel Hanssen Berfjord har en sønn Hans, men det har Samuel i Einarsdal. Et øyeblikk stilte jeg meg spørsmålet om dette var samme mann, som har bevega seg fra Berfjord til Einarsdal? Opplysningen om at brukeren i Berfjord i 1671 er enka stoppa den tanken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

#264

 

Jeg finner Samuel Hanssen på Berfjord i 1670: Prinsessestyr, Fosen

Opplysninger om at gården brant i 1669 ser ut til å stemme (#119), siden dette nevnes i 1670. Imidlertid finner jeg ikke kilden for at det var enken som var bruker her i 1671. Den kilden vil jeg gjerne se før vi konkluderer med at Samuel Hanssen døde rett etter skatten i 1670.

 

Hvis Samuel Hanssen på Berfjord og Samuel i Einarsdal er samme person må han ha vært rundt 82 år da sønnen Jon ble født ca 1693-94 (se manntall 1701), siden det antas at lensmann Samuel Hanssen var født ca 1612 (#119). Ikke usannsynlig i dag, men den gang var det færre 82-åringer, særlig med viriliteten i behold, vil jeg tro. Egentlig er det vel mer sannsynlig at Samuel i Einarsdal var sønnesønn/dattersønn (evt. sønn) av Samuel Hanssen, men dette finnes det ikke fnugg av bevis for.

 

Minner også om enda en Samuel i Bjørnør, nemlig Samuel på Berøen, som i Koppskatt 1645 (s. 10) er oppgitt med 4 barn, bl.a. sønnen Samuel (#19, 23), denne sønnen kan jo være den som ender opp i Einarsdal.

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem var Margretes mann, Hr Mogens?

 

Er usikker på om denne kandidaten har blitt vurdert (tråden har blitt lang) - eller vites det hvem denne Hr Mogens Madssøn i Veøy var? Han er ikke nevnt som kapellan i Veøy i boka til STD.

 

 

Fra Norske Rigs-Registranter Ottende Bind, s 104:

 

«C.IV.V.s.G.t. Vider, at os elskelige Hr. Mogens Matsøn, Medtjener og Kapellan udi Vedø Gjeld i Romsdal, sig underdanigst beklager, at den Contrakt, som er sluttet udi eders Nærværelse Anno 1632 den 14. Mai mellem hannem og Zacharias Christopherssøn [Holck], Sogneprest, ikke saa fuldkommeligen holdes, som det sig burde; thi bede vi eder og naadigst ville, at I forhjælper hannem til at nyde sin Rettighed efter bete Contracts Lydelse og i lige Maade tilholder forse Kapellan, Hr. Mogens Matssøn, at efterkomme, hvis han haver lovet til forse hans Sogneprest, og at han sig tjenligen og flittigen forholder udi hans Kald og Embede.  Cum claus. consv. Kjøbenhavn 13 Oktober 1641.

T. VII. 83.»

 

 

Zacharias Christophersen Holch var sogneprest til Veøy 1609-1654 og etterfulgte dermed Nils Lauritsen Arctander (#67).

 

------

Edit:

Innlegg hvor ulike Hr Mogens-kandidater er nevnt - den det letes etter er nevnt i #1:

#136,

#145, #147

#177-178

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#266

 

Mogens Madsen kan avskrives. Hadde jeg bladd en side til i boka til STD hadde jeg sett at han var prest i Nesset 1625-1653, og at Nesset den gang lå under Veøy sogn. Denne Hr Mogens var ikke gift med "vår" Margrete - og er altså et blindspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Jeg klarer ikke å erindre i hvilken sammenheng Michel Mogensen (Arctander?) ble drøftet i denne debatten, men Gerhard Schøning gir i hvert fall en referanse (se side 163/164 liten tekst):

 

Forfatter:
 
Publisert:
[Trondheim] : Tapir, 1979
 
 
Omfang:
275, LXV s.
 
 
Overordnet post:
Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven
Språk:
Norsk (Bokmål)
ISBN:

8251903475

 

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070406022

 

post-1909-0-96675100-1406589382_thumb.jpg

post-1909-0-28241300-1406589383_thumb.jpg

 

"For Nærøens Kirkes seeneste Ildebrand 1750, stod han paa en Tavle, ophængt paa Kirkens Væg, afmalet med Hustru (Vidua Elisabeth Nicolai) og Børn, blandt hvilke 2de Sønner Prester...."

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

Kildeinformasjon: Trondheim lagting, Tingbok , 1684-1694, oppb: Statsarkivet i Trondheim.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31395/16/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090505390383.jpg
Her går det frem at Hans Jørgensen Gullsmed var bror til Hans Jørgensen gift med Margrete Indalen.

Kildeinformasjon: Trondheim lagting, Tingbok , 1684-1694, oppb: Statsarkivet i Trondheim.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31395/102/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090505390469.jpg
Her går det frem hvem som arvet Hans Jørgensen Guldsmed: Hans Jørgensen Guldsmeds enche Inger Hansdatter hafde ind stefnet Laurs Allerub som i byfogdens sted haffde solt ? hendes s: mand, ....., sambt hendes S: mands arfuinger, affgl: Her Hinnric Buls effterlefuerske och børn, så og Lucia her Niels Bredals i Tromsøen, sambe tid i ? parter, hvike ? udviser, som .....
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Kildeinformasjon: Nordland og Finnmark lagting, Tingbok , 1708-1726, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31408/9/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090506320669.jpg

 

Martha Hendrichsdatter Bull er nevnt på høyre side som hustru til Jens Jensen Tønsvigen(?) i Tromsø

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 2 måneder senere...

Hei. Leste i dag artikkelen relatert til denne debatten i siste utgave av Genealogen. Etter å ha skumlest det som står i denne debatten er det enda en Samuel i Bjørnør som jeg føler må nevnes. Dette er Samuel Olsen i Bjørnør. Han nevnes som bruker på den andre part av Nordskjør. Skriver det som står i Bjørnørfolket bind 4 s 728.

 

 

1706-1710
Samuel Olsen.
Dette kan være svigerfar til Ole Olsen Nordskjør. Samuel fikk bygselbrev på 1/2 spann i Nordskjør, samtidig som Ole Olsen fikk sin part. Samuel var kanskje på Kiran i 1711-13, og i Øykvika 1717-1718.

 

 

 

Jeg er usikker på hvor mye man skal dvele med denne Samuel. Dersom det er samme person som nevnes på Kiran , så kan ha ikke være far til Elen. Den Samuel som nevnes som fattig husmann på Kiran ( b.4 s 619) er kanskje identisk med Samuel Olsen som var soldat på Kiran i 1701 22 år. Om Samuel i Øykvikia står det følgende på s 793 samme bok.

 

 

1716-1717
Samuel
Han var den siste som bodde i Øykvika . Forholda var for dårlige til at noen ville bo der. Dette var den matrikulerte gården i Roan med dårligst næringsgrunnlag. Øykvika kan bare sidestilles med Bottenvika i Osen. I 1723 heter det om Øykvika at gården er øde og uten hus. Det blir ikke sådd noe. Brukerne i Joskjør tok Økvika i bruk som slåtteland og utmark, og gården har fulgt Joskjør til vår tid . Det første skriftlige bevis for at Øykvika lå under Joskjør finner man i tingboka i 1746

 

 

Jeg tror at det er mer en tilfeldighet at Samuel Olsen og Ole Olsen er brukere samtidig en at de var slektninger, Samuel Olsen er vel mest trolig samme mann som Samuel Olsen soldat på Kiran i 1701?

 

 

Tar med opplysninger om barn til Ole Olsen Nordskjør og Elen Samuelsdatter ,om familien se Bjørnørfolket bind 4 s 727, boka er digitalisert. 

 

 

Ole Olsen ( ca 1660-1728)
gm Elen Samuelsdatter (?-1744)
Barn
1. Samuel f ca 1697, gm. Elen Olsdatter, bruker i Nordskjør, senere Tøssvik.
2. Karen f ca 1699 gm Ole Olsen Været. Bosted Almenningsværet.
3. Isak Olsen f ca 1701, soldat 1728, gm Ingeborg Taraldsdatter Beskeland. Bosted Beskeland.
4. Gisken Olsdatter f ca 1703, feiltolka til Gjetrud i skifte. gm Johan Tomassen Håvik. Bosted Håvik.
5. Ole Olsen f ca 1708.

Elen er oppgitt til 95 år da hun døde i 1744. Alderen er vel noe overdrevet.

 

 

Forøvrig så nevnes det en Samuel i Einarsdal i perioden 1723-1730. Dette kan være Samuel Olsen sønn av Ole Olsen og Elen Samuelsdatter. Uavhengig av denne debatten er det minst tre gode kandidater til hvem som kan være far til Elen. Samuel Hansen Berfjord, Samuel Einarsdal og Samuel Børøya. 

 

 

Jeg er enig med argumentasjonen med at Samuel Hansen Berfjord kan være sønn av Hans Mikkelsen og Elen Samuelsdatter, men argumentasjonen er kanskje tynn? da det er tre Samuel som kan være far til Elen Samuelsdatter, i Roan.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Det er Svein Tore Dahl som har skrevet dette.

 

Fra Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, av Svein Tore Dahl, Trondheim 2000, s. 194-95:

 

«Stadsbygd

 

1611

Hans Mikkelsen

Tønder sier han var prest her i 1611 og at han var gift med en datter av Hr Laurits Nielsen i Stjørdal. Opplysningene har han funnet i biskop Niels Arctanders «Trøsteskrift» over sine slektninger, så dette er trolig riktig. I 1610 betalte en Hr Hans Mikkelsen i Fosen for 2 sp odelsjord og dette er nok vår Hans.

 

1618-1665

Jørgen Jensen Bull

Han er nevnt her i lensregnskapet i sagskatten 1618 og i 1620 da han bygslet 1 sp i Foss. Nevnes flere ganger i lensregnskapets odelslister fra 1627-1641. Frem til 1630 betalte han for odel av 3 spann. Fra 1631 betalte han også på vegne av Hr Salomon for 5 spann i gården Lille-Rein. I 1637 blir dette slått sammen og Hr Jørgen betaler totalt for 8 spann. Han hadde da trolig kjøpt gården Lille-Rein i 1637. Han er også nevnt ved hyllingen i 1648 og 1661. Han døde her i 1665.

 

Han er utvilsomt den Georgius Joannis Bullius Nidarosiensis som ble innskrevet ved universitetet ved Rostock i oktober 1611. I koppskatten 1645 betalte han for seg, sin kone Eline, barna Hans, Lucie, Dorthe og stedatteren Eline. Hans segl i 1656 viser to kryssbelagte trestubber.

I 1657 betalte han for 4 hester, 34 kyr, 12 ungnaut, 10 får og 3 griser.

 

Tønder sier at hans initialer sto på altertavlen i kirken. HJJB-ESD. Tønder sier også hans maleri var i kirken og på dette sto:

«Ætatis 75, anno 1660, obiit 1665.»

 

Personalia:

Han var ifølge innskriften født i 1595 [anmerk: bør være 1585] og døde 1665. Ifølge Schønning var han en sønn av Hr Jens Andersen Bull i Støren. Innskriften på hans maleri verifiserer dette. Både Tønder og Schønning sier han var gift med Ellen Samuelsdtr, en datter av Hr Samuel Lauritsen til Stjørdal. Kjente barn[1]:

 

Hendrik: Ble sogneprest her, se nedenfor

Hans: Var gift med enken etter Anders gullsmed i Trondheim. Ble selv gullsmed i Trondheim.

Hans: Nevnt i 1645. Var gift med Margrethe Hansdtr, enke etter rådmann Hans Jonsen i Trondheim. Brukte gården Ingdal i Agdenes og kalte seg Henrik Ingdal.

Lucie: Nevnt i 1645. Ble gift med Niels Pedersen Bredal, pastor til Tromsø. Skifte ble holdt etter henne i Tromsø i 1701.

Dorete: Nevnt i 1645. Ble ifølge Tønder gift med Hr Jens på Byneset, som en tid var kapellan i Stadsbygd.»

 

 

[1] Etter Tønders stamtavle. Eline må ha vært gift en gang før hun ble gift med Hr Jørgen for i 1745 nevnes hennes datter Eline, og i skiftet etter Lucie Jørgensdatter i Tromsø i 1701 nevnes som arvinger barna til hennes avdøde halvsøsken sl Samuels barn og Margrethe sl Hr Mogens barn.

 

Erlend har avfotografert koppskatten 1645 for Geistlige i Trondheims stift:

 

post-1909-0-12828500-1439382714_thumb.jpg

 

Stor takk til Erlend!

 

 

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glimrende, takk til Erlend!

 

Fint endelig å se navnet til Eline i en primærkilde - Jørgen Jensen Bull sin stedatter og etter alle solemerker Hans Mikkelsen og Ellen Samuelsdatter Arctander sin datter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.