Skifte etter Christopher Nielsen Grønbech (Nordland) dat. 12. Oktober 1771, og annet rundt Grønbech-familiene i Trondheim og Hadsel

[John Kristoffer Haugan]

Hei igjen det var vel jeg som hadde notert feil fra Bjørnørfolket, angående Bernt sine ekteskap., om Anders Eriksen med familie, samt datteren Ane Kristine. 

 

1744-1756

Anders Eriksen Hepsø (ca 1702-1765)
1734 gm Lucia Bersvendsdatter (1704-1777)
Hvor Anders og Lucia kom fra har en ikke funnet noe om, men de kom til Hepsøya før de vart gift i 1734. Lucia er iallefall ikke fra Bjørnør , for navnet Bersvend var ikke brukt i Bjørnør. Ander og Lucia er de første i Hepsøya man kjenner etterslekta til, og slekta er tallrik både i Osen og andre steder.
Etter skattelistene eller matriklene tok Anders til som bruker omkring 1744-45, men ettersom Morten som er oppgitt som bruker til 1745, døde i 1741, så er det mest sannsynlig at Anders tok til å bruke jord i Hepsøya da Morten døde.
Barn
1. Bernt konf 1751, g 1758 med Lisbet Abdrahamsdatter,g1761 m Randi Hansdatter, g 1780 med enka Berit Nilsdatter. Han var bruker ei kort tid i Hepsøya, men bodde senere i Buarøya.
2. Ane Kristine konf 1752, g 1759 med Anders Jakobsen, første sjøleier i Hepsøya.
3. Peder f 1738, ant. død liten.
4. Kirsten f 1740, g 1769 med Jon Hansen Hopen.
5. Bersvend f 1742, d 1752
6. Lucia f 1744,d1765, 20 år gammel.
7 Anders f 1748, d1752
8. Erik f 1747, g 1770 med Gjetrud Tørresdatter, g 1784 med Gjetrud Olsdatter, g 1793 med Beret Jakobsdatter. Han bodde i Kalværet.
9. Hjemmedøpt barn, d 1749
10. Kathirna f 1750, hun var med i skifte etter faren i 1765, men er ikke nevnt senere.

 

 

Anne Kristine Andersdatter Hepsø (ca 1736-1782)
1759 gm Anders Jakobsen ( ca 1721-1780)

Da de to brødrene til Ane Kristine slo seg ned i Buarøya og Kalværet , ble det Anne og hennes mann som skule overta i Hepsøya. Hvor mannen Anders er fra vet vi ikke , men han er neppe fra Osen. Anders Jakobsen var leilending i Hepsøya i omlag 8 år før han i 1774 kjøpte øya av Johan Fredrik Paasche for 200rdl. Aders døde i 1780, og i arveskiftet samme år fikk enka Anne Kristine 24mkl, sønnen Andreas 6 6/7 mkl, og hver av døtrene 3 3/7 mkl i gården. Denne sterke oppdelinga av gården ville gjort alle partene til småbruk, fra 1780, men som vi skal se så vart det samling av arve partene igjen.
Den 1.12.1782 omkom enka Anne Kristine og sønnen Andreas på sjøen sammen med Bernt Jonsen som bodde i Buarøya på den tiden. I 1783 vart det holdt skifte etter Ane Kristine og sønnen Andreas. Det vart som arv etter sin mor og bror 6 6/35 mkl av gården på hver, med de 3 3/7 mkl de arva etter faren hadde de nå 9 3/5 mkl av gården hver.

Registreringen av arveskiftet 3/2 1783 viser at denne familien stod seg godt.Det er rikelig med utstyr både inne i huset, for gårdsdrifta og for sjøbruket. Dessuten var de 20 rdl i kontanter, og boet hadde krav på 30 rdl hos Nils Sørmeland. Eiendommene vart omsatt på auksjon og den innbragte 451 rdl. Noen gjeld utenom de omkostninger skiftet medførte var det ikke. Den parten av gården som var med på skifte ble satt til 126 rdl, det vart en arv på vel 103 rdl på hver av døtrene. Døtrene var i alderen 7-18 år, og det ser ut som alle ble godt når de ble gamle nok.

ANders Jakobsen må ha vært snekkerkyndig for det er en del verktøy med på auksjonen. Det var  klinkhammer, 1 skothøvel og ' nogle gl. skrabhøvler" Likeså er det slipstein. Det er 24 melkebonker , daller, sil. eiketønner, eikekagger. TIl innboet hører også ei barnevugge . Så her fikk hver av barna sin egen soveplass som spedbarn. Av jordbruksredskaper kan nevnes 1 plog med jern, 3 ljåorv, 6 river, 7 gl sigder og 100 gl kornstaur. Sjø redskapen er også omfattende det er 1 otrings båt med tilbehør 9 rdl., 1 g seksringsbåt 2 rdl 2 ort, 1 g. færingsbåt 2 rdl. Det er 6 tvindtraad sildgarn, 13 engiænings sildgarn. Av torskegarn er det 10 stk., og taug og iler er det rikelig av. Innimellom alt av utstyr og fiskeredskap finner man en Brochmanss huuspostille 2 rdl. Det er samme pris som på en rød okse. De to beste kyrne er riktig nok satt til 4 rdl hver.
De fem søstrene hadde , som vi har sett foran , hver sin femte part av skyldverdien på Hepsøya, men i 1796 og 1799 overlot 3 av søstrene sine parter til de to andre, og slik vart det fra 1799 to bruk på øya. Det ble Ingebrigt Nilsen gift med Karen Sophie som ble eier av lnr 21, og Lars Svendsen som vart gift med Lucia som vart eier av lnr 22. For at partene skulle bli like ble Ingeborg sin part delt i to.
Barn
Jakob ANdreas f 1760,d1761.
Andreas f 1761 omkom på sjøen sammen med mora.
Karen Sophia f 1763, g 1786 med Ingebrigt Nilsen Hepsø, fra Nordmeland bruker på lnr 21.
Lucia f 1767, g 1790 med Lars Svendsen fra Skjærvøya. De ble brukere på lnr 22.
Ingeborg f 1769, konf. fra Bessaker i 1786. Hun var gift med Erik wiig, og det er han som solgte Ingeborg sine arve parter til sine to svogere. Ekteskapet med Erik er ikke registrert i Bjørnør, og en vet ikke hvor det ble av Ingeborg.
Ane Kathirne f 1771, g 1793 med Jens Nilsen Osen, gårdfolk på Nerstu i Osen.
Petternella f 1774, g 1795 med soldat Nils Kristian Lindbak,  g 1803 med Jonas Nilsen Herfjord. Petternella bodde i Skjærvøya i sitt første ekteskap, og i Herfjord i det andre.

 

 

 

 

[Jørgen M. Steen]

Flott med korrigering John, takk.

 

Ramlet over Erlends eminente avfotograferinger, her er folketelling fra Bjørnør 1769. På Hepsøe er mange kjente. Lucie (Bersvendsdatter) oppgis å være 64 år. Mao født ca. 1705. Det stemmer godt overens med alder ved begravelse, som gjør henne født ca. 1704.

 

https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/BjRnRFolketelling1769#6094271924085063570

 

Edit: ang. tidligere diskuterte Giæver: Ane [arving etter Barbro Hansdatter Rener i 1768] 66 år på Hongsand. Inger 54 og Peder 58 ser ut til å være et par, det er vel da søsteren og hennes Peder Taraldsen:

https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/BjRnRFolketelling1769#6094271924085063570

Endret Desember 20, 2014 av Jørgen M. Steen

[John Kristoffer Haugan]

Det stemmer dette. 

Hans Jensen Buchelsund holdt til på Buchelsund på Sandøya i Roan, han var sønn av handelsmannen Jens Jørgensen Lysesund. Hans Jensen var første gang gift med Inger Olsdatter ( datter av nordlandshandleren Ole Christophersen og Elen Taraldsdatter), andre gang gift med Anne Hansdatter ( Reisner) datter av Hans Jakobsen og Sigrid Pedersdatter opplysninger fra NST. 
Hans Jensen var både uteliggerborger av Trondheim og leilending av gården Sandøya. Første gnag han er nevnt er i 1693 da han var kreditor i et skifte. Han var en velstående handelsmann, og i 1701 er han omtalt som beholden borger.
I ei sak fra 1705 kommer det fram at han hadde ei jekt som seilte til Bergen. Otte Olsen Koch hadde vært styrmann på en tur, og det var han som ble stilt ansvarlig for at de hadde mistet ankeret ved Kråkøya, og hadde godt på grunn ved Storfosen. 
Økonomien til Hans Jensen vart antagelig dårligere etterhvert . Etter 1708 var det Johan Pedersen Holte som var eier av Reins klostergods i Bjørnør og bosatte seg på Strand, og ble straks den mektigste uteliggerborger i Bjørnør, og de andre som drev med handel havnet fort i skyggen av Hotle.
Et tingvitne fra 1715 sier at Hans Jensen i Sandøya ikke drev noe handel eller borgerlig næring. Han ernærte seg kun av sin bygselgård og sitt fiskesnøre som en annen bonde. Og allmuen forklarte hans store fattigdom. Om dette skal tas bokstavelig eller om det var et forsøk på å få mindre skatt er ikke godt å si., men fra 1719 stevnes han for gjeld flere ganger. Den største kreditoren var rådmann Lars Hansen Holst i Trondheim. Han hadde 95 rdl tilgode.
Hans Jensen leide også Indre Skjærvøya i lang tid, og i 1721 overtok han Bessaker etter enka etter Anders Olsen Koch. Sønnen Benjamin Giæver var eier av Bessaker fra til 1743.
Barn
I første ekteskap
1. Susanna f ca 1691
2 Jens f ca 1692, gm Anna Birgitte Andersdatter i Trondheim, Anne Bergitte er datter av Mette Stephensdatter og Anders Andersen i Grogården.
3. Ole f ca 1695
4. Benjamin Giævær f 1697, hos farmora i Åfjord i 1701, eier av Bessaker 1726-1743.
Barn i andre ekteskap 
5. Hans Hansen??, neste eier.

sammendrag fra Bjørnørfolket bind 3 s 247.


Det står ikke nevnt noen flere barn i andre ekteskap , men som en vet så hadde han flere. Barn i andre ekteskap bør vel være slik som blant annet omtalt i blant innlegg 1122 som var søsken til Barbro

1. Fuld Søster Anna Hansdatter, der har været gift med Hans Jensen Bochelsund, død og efterladt sig følgende børn, neml:
a) Hans Hansen Bochelsund, død og efterladt sig 4 børn..... Så ramses navna opp på hans barn....
B) Svend Hansen Giever, boende i Forstaden Ihlen ved Tronhiem
c) Anders Hansen Arboe, opholdende sig paa gaarden haangsanden i Biørnøers præstegield
d) Anna Hansdatter Ebeltoft, opholdende sig paa bemelte gaard haangsanden
e) Inger Margrethe Hansdatter, gift med Peder Tarraldsen haangsanden

 

Flere av disse er omtalt i Bjørnørfolket , en starter med sammendrag angående Hans Hansen.

Hans Hansen
gm Karen.
Om denne Hans vet man ikke mye, han kan være sønn til Hans Jensen Buchelsund, han fikk skjøte på Sandøya av Peder Arntsen Storch i 1733, da er han kalt Hans Sandøen, men i 1737 er navnet Buchelsund som er brukt. Like før 1740 er Buchelsund brukt som skiftested, og oppsitteren er bonde og har ofte intet å selge. Hans omkom på sjøen sammen med sin eldste sønn Jens som da var 13 år 27/1/1740.
Barn:
1. Jens f ca 1728 omkom på sjøen sammen med faren.
2. Anna Beret f 1733 på Sandøya.
3. Ole f 1737 f i Buchelsund
4. Margrethe Kristine f 1740 ( oppgitt mor enke Karen Sandøen)

Ingeborg Margrethe Buchelsund ( ca 1715-??)
1741 gm Peder Taraldsen Hongsand ( f ca 1715-1786)
Inger Margrethe var fadder i 1740, hun er da kalt for Inger Margrethe Sandøen, men da hun ble trolova med Peder kalles hun Buchelsund. I en sekunderkilde er det oppgitt at hun er datter til Hans Jensen Giæver i Sandøya . I panteboka er det omtalt en obligasjon fra Peder Taraldsen til sin svoger Svend Giæver i Trondheim, Inger identitet skulle dermed være bestemt. Enka Ingeborg og barna må ha flytta fra Bjørnør etter mannen døde da man ikke hører mer om dem
Barn:
1. Tarald Arntsen f 1743, konf 1764, på Hongsand i 1769.
2. Anne Margrethe f 1746 ( Marit), konf 1765, på Hongsand i 1769.
3. Barbro f 1748, d 1765.
4. Susanne f 1751, konf 1769 på Hongsand 1769.
5. Karen f 1753, konf 1771.
Dertil et df. barn i 1742

 

Kilde Bjørnørfolket bind 4 s 428 ( den boka er digitalisert på nb.no)

Så over til.
Ander Hansen Arboe, og Anne Hansdatter Ebeltoft, de er omtalt under Nes i Roan under husmenn, side 237 Bjørnørfolket bind 4 s 237.
Under ekstraskatten i 1762 står det under gården Nes underordna pastor Børnør, i rubikken andre hos sig havende folk" oppført Anders Areboe, Ane Ebletoft og pige Margrethe, om dette er søsken eller ektefolk vet man ikke om. Paret har oppholdt seg i Roan siden 1750, for de er faddere en 6-8 ganger i denne tida. Bare en gang nevnes de som faddere sammen, og det er hos presten Støren i 1758. Anders Arboe døde i 1785, og i kirkeboka har skrevet den gamle Arboe 84 år. Det er skifte på Nes i 1785. Boet var fallit  Anders hadde en gjeld på 131 rdl, mens salg på auksjon innbrakte 81 rdl. I boet var det mye klær og en del religiøse bøker . Dessuten et spanskrør, reknebok og sjøkart. Buskapen var ei ku. Det er oppgitt to døtre Dorhe og Anne begge i Trondheim.

I 1772 er døpt en gutt i Osen, som heter Jakob, mora heter Anne Andersdatter Arbo, og faren Lars Eriksen begge fra Trondheim. en går ut fra dette var Anders Arboe si datter, som fikk sønnen døpt i Osen.


Forøvrig så har forfatteren av Bjørnørfolket   sammenblandet Anne Taraldsdatter Hongsand, og Anne Ebeltoft se øverst side 428 i bind 4 Roan. 


Kan også ta det som tår om Benjamin Hanssen Giæver s 123 i Bjørnørfolket bind 3.
Benjamin bodde på Bessaker , og var selveier fra 1727, men nå mye mer er det ikke å si om han. Benjamin var den siste som var eier av hele Bessaker, han solgte gården til Per Johansen Børøya og Ingebrigt Jakobsen Stramnes. Hver av dem betalte 127 1/2 rdl, og overto hver sin halvpart i gården på 2 øre 6 mkl. De fik hver sin halvpart av husa, og halvparten av et kvernhus med dam. Fra denne dag kan en regne Bessaker som 2 bruk.

 

[John Kristoffer Haugan]

Jeg vil lit tilbake til Anders Eriksen Hepsø, dersom Anders kom fra eller hadde slekt i Bjørnør, mener jeg at han kan ha kommet fra Skjærvøya, eller at slektninger nært tilknyttet. Jeg har nevnt dette tidligere, men mener at Sissel Eriksdatter Skjærvø og Jakob Eriksen Skjærvø er personer som må undersøkes nærmere. 

Sissel Eriksdatter Skjærvø var født ca 1713. og død 1773. Hun ble i 1739 gift med Ole Ellingsen Vingsand ( ca 1702-?). Han hadde tidligere vært gift med Malena eller Magdalena Jørgensdatter, datter av Jørgen Waldersløv i Flatanger. Hvem Sissel var datter er til er ukjent. Sissel og Ole hadde følgende barn.
Anne f 1740, Erik f 1744, d 1746, Kirsdten f 1747, død på Sørgjer 1764. Elling f 1751, konf 1767. Er på Vingsand i 1769. Anders Eriksen Hepsø nevnes som fadder hos Anne, mens Lucia nevnes som fadder hos Erik og Eling. Forlovere under trolovelsen hos Ole og Sissel var Mogens Osen og Erik Høvik.


Jakob Eriksen Skjærvø er omtalt i Bjørnørfolket bind 1 s 550, det er ikke mye som står om han, han leide halvparten av Indre Skjærvø 1 øre 21 mkl. I 1740 er han lagrettsmann . Det er ikke registrert noen kirkelige handlinger for Jakob, og han er heller ikke begravet i Osen, men det kan være han som senere vart kalt Jakob Bjørøen.

Blar man opp på side 231 i bind 3 er den Jakob Eriksen i Børøya omtalt.

Jakob Eriksen Rus ( ca 1697-1770)
gm Elisabeth Pedersdatter ( ca 1694-1757)
Hvor Jakob og Lisbet kom fra er ukjent. Det var en Jakob Eriksen i Skjærvøya før 1748, og det kan være denne Jakob som kom til Børøya. Jakob var klokker i tida 1745-1755. Det er noen ganger brukt etternavnet Rus for Jakob, og ved dødsfallet kan det se ut som det står Bruse. En kan heller ikke forklare sammenhengen for dette navnet. Jakob kan ha to sønner : Erik Jakobsen konf 1743 fra Skjærvøya, og Johan Jakobsen som vart neste bruker I Buarøya.

Johan Jakobsen var f ca 1729, og gift 1752 med Randi Nilsdatter Brattgjer. Johan hadde en med bruker i perioden 1759-68, en skulle tro at dette var broren, men bygdeboka mener at denne personen skal identifiseres med den Johan Jakobsen som vart i 1757 gift med enka Elen Jonsdatter, og var i Hopen i 1769.

 

En legger ellers merke til Johan Eriksen Skjærvø konf. 1744.

[John Kristoffer Haugan]

Når det gjelder oppkalling så er jeg ganske sikker på at Ane Kristine er oppkalt etter ente mormor eller farmor, og da mest sannsynlig mormor. Forøvrig også enda en Eriksen, Ingebrigt Eriksen Buarø f ca 1701. Han levde et meget beskjedent liv.

[Jørgen M. Steen]

Liten digresjon fra det ovennevnte: Åfjord, 19. februar 1710, skiftet etter sl. moder? Susanna sl: Jens Jørgensen nevnes i tingbok, samt to av sønnene Bendix Jensen (Lysesund) og Hans Jensen (Bokkelsund). Konteksten klarer jeg ikke lese, om Brøndlund og Gallsciøtt. Uansett er det en tidsantyding til når Susanna døde og at det ble holdt et skifte.

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Fosen sorenskriveri, Tingbok 1A 02 , 1705-1711, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31164/198/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090421370294.jpg

 

Endret Desember 23, 2014 av Jørgen M. Steen

[Jørgen M. Steen]

Det er mulig jeg har kommet over Stymannen Ole Joensen (gift med Elisabeth Nielsdatter Grønbech) i stolebøkene for Vor Frue.

 

Mandfolchstol No 5

1712 16 apr: Ole Joensen styrmand, fløt i No 13 d: 8. Jan 1736

 

https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/VarFrueStolebKer#5935432399567416274

jfr: https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/VarFrueStolebKer#5935433862717590354

 

Qvindfolchstol No 13

1739 Anna Catharina Grønbech

Mandfolchstol No 13

1736 Skipp Oluf Jonsen Rosholt? fløt fra No 5

 

https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/VarFrueStolebKer#5935432556144663586

 

 

Jfr forøvrig stolebøker:

 

1739 kvinnfolkstoler nr. 23: https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/VarFrueStolebKer#5935433535034172418

&

1742 stoler nr. 13: https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/VarFrueKirkeStolleie1742#6057540777280154546

 

 

Jeg har jo antatt at den Anna Cathrina Grønbech som er nevnt her, er Hansdatter (av Hans Isachsen Grønbech), men det kan jo ikke stemme, siden hun bare var 10 år ved moras skifte i 1735 og 27 ved farens i 1752. Hun har da neppe egen stol i 1739, rundt 14 år gammel :) Men hvilken Grønbech er det da som oppføres i 1739 og 1742?

 

Edit: er det kanskje Oluf Jonsen Rorholt det står?

 

Edit igjen: mannfolkstol No 13 i 1739: Oluf Joensen Ro?hol?: https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/VarFrueStolebKer#5935433302582526770

Endret Desember 26, 2014 av Jørgen M. Steen

[Lars Østensen]

# 1257 Sannsynligvis søsteren til Hans Isachsen Grønbech. Ved skiftet etter Karen Hansdatter i 1740 var hun benevnt som: "Datter Anne Isachsdatter gl 52 aar, ugift". I samme skifte kalles hun et annet sted Anne Isachsdatter Grønbech. Jeg har notert på henne at hun var i livet i 1740, men må være død før 1745. Se også # 136 der det fremgår at hun ble arvet av sine hel og halvsøsken. Hun er ikke nevnt i skiftet etter halvbroren Anders Dinesen i 1745.

 

# 1256 Godt jobbet!
 

Endret Desember 26, 2014 av Lars Østensen

[Jørgen M. Steen]

#1258 ...ja, ok. Og datter Cathrine som var 1 1/2 år ved farens skifte i 1699 må jo være død før 1740, siden ho ikke nevnes i moras skifte.

[Lars Østensen]

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tronhjemsadressecontoirs_null_null_17691020_0_42_1
Kalles afg: Jacob Nielsen Grønbech i Kongelig allene privilegerede Tronhiem Adresse-Contoirs Efterretninger 1769.10.20

 

Stemmer opplysningen så var han død allerede i 1769.

Endret Desember 26, 2014 av Lars Østensen

[Jørgen M. Steen]

#1260 Det er jo egentlig litt snodig, siden han er jordet på sommeren i 1770, men kan vel heller ikke se bort fra at det kan stemme.

[Lars Østensen]

For de som er glad i statistikk: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tronhjemsadressecontoirs_null_null_17691229_0_52_1

 

[Jørgen M. Steen]

Nøster bare noen ubesvarte spørsmål og antagelser:

 

Hmm. I stolebøkene for Vår Frue Kirke i 1739 nevnes som Nr. 23
Lisbeth Ole Jonsens og deretter
Karen sal: Niels Larsens

Det skal nå litt til at det tilfeldigvis er en mulig datter av Nils Larsen som nevnes rett før den mulige kona hans.

https://picasaweb.go...433535034172418

Under # 27 nevnes Ranni Hans Christ: Joensens

https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/VarFrueStolebKer#5935433579252944066

 

Denne Ole Joensen var en annen kar en styrmannen. Regnskapet for 1740 viser at han var skipstømmermann

https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/VarFrueStolebKer#5935434644401234322

 

Samme i 1735 (jfr 1738 under):

https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/VarFrueStolebKer#5935434210564510370

 

Han sitter forøvrig på mannfolkstol nr 22.

 

Jeg har ikke funnet Karen i stolebøkene før 1738: https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/VarFrueStolebKer#5935434428213116482

[Lars Østensen]

.

Jens Christensen Mørch kan kanskje ha vært borger av Bergen, siden det står at han er 'fra Bergen',

og siden Kjerringøy (i 1702) blir omtalt som 'et Bergensk tillige med Trondhjemsk borgerlig handelsleie, ...'

.

 

 

Kildeinformasjon: Nordland og Finnmark lagting, Tingbok , 1666-1690, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31405/45/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090506320370.jpg

Her kalles Jens Christensen for "Trundhiembs Borgere". På neste side kalles han "Jens Christensen liggende paa Kirlingøen udj Saltens fogderier".

[Jørgen M. Steen]

Bra funn #1264, men hvor i alle dager fant du boka? Den vises ikke under Skannet Rettergangsmateriale, under hverken Nordland eller Finnmark (eller Troms for den saks skyld).

 

Edit: glem det, fant ut. Vises kun når man velger embete istedetfor fylke.

Endret Desember 30, 2014 av Jørgen M. Steen

[Lars Østensen]

Anne Jakobsdatter var gift med Peder Jonsen i Kvalsaukan. Både hun og Peder døde hos datteren deres Marit i Hognfjorden:

 

DÖD. begr. 22/5 1728 i Sortland sogn.

1728. Pridie Dom p Trinit. Jordsatt Peder Jonß Haangfiord æt: 81

 

DÖD. 29/3 1728 i Sortland sogn.

"1728. Feria 2da et 3tia Paschatos. Jordsat Ane Jacobsd.

Haangfiord æt: 88".

 

d Sortland PF454 1704-29 p.367

 

Marit Pedersdatter i Hognfjorden var gift med Ole Kristensen fra Liland. Han var odelsberettiget til Hognfjorden. Han var sønn av Anna Olsdatter som igjen var datter av Karen Kristensdatter Wibe fra Andenes.

 

VIG. 27/12 1706 i Sortland sogn.

"1706. Dca ipsa 24 á Trinit. Trolofvet Olúf Christenß med Maritte

PedersDr af Qvalshovchen. CaútionsMænd. Christen Ørn af Sortland

og Christopher Joenß Hovgnefiord". p.321

"Dca Ipsa 2da Advent. 1ste gang f Olúf Christenß af Liland og

Marithe PedersDr Qvalshovchen." p.321b

"Feria 2. Nativit. lÿst 3die gang for Olúf Christenß og Marithe

PedersDr af Qvalshovchen."

"Feria 3 Nativit Xsti prædichet Jeg iligemaade Selv.

Ægtevied Olúf Christenß Liland med Maritte PedersDr af

Qwalshovchen".

 

A° 1706 d 21 Júlý blef holdet Sommer og Ledings bergs ting paa Bóe, med Sortlands fierings tilstede werrede almúe af fogden hr Bredal, og Sorrenshrifer Christian Albrecht Friis...

Knúd Nielß Liland og hans Konee Aanne Olßdatter fremkom for retten og begierte at motte indforris ind i Protocol, at dee gaf dene hanß stefsón, og hinders Eggen Són Olle Christen, for half waags landshýld údj Haúgesfiorden som hand her Effter Er Rette odels Mand til og iche and som dj vider vilde gifve ham fúld lan shiode der paa naar, behorrige papir kúnde Erkomes. Saa og ligeledes den andres hans stefsón og hinders Rette són Enoch Christenß, gafve den de andre halfve waags landshýld údj same Hoúgnefiorden, som hand lige ledes shúlde vere og Er rette odel Eýer til, húor paa die lofede at nor dj kúnde fra besorige paapir, shúlde hand for fúld kome shiode der paa Effter lofven."

p.17

 

Jeg tror far til Anna Olsdatter var strandsitteren Ole Paulsen på Andenes som dør ca 1691. Enken etter Ole Paulsen Andenes het Karen... Ole Paulsen Andenes er oppført som odelsberettiget til Hognfjorden i følge kildene:

 

Är nämnd i Amtsregneskaper för år 1670, film NR.673

"Sortlandtz fiering.

Oddelsgúodß som aff Leilendings Besiddes

och giffúes oddelßschatt aff,

Olúff Poúlßen Bergen Borger /: Med Sal: Hanß Wiibeß arffúinger :/

Eier Hoúgnefiord som shÿlder - ½ W: Smör, Er Penge 18 ß".

 

Amtsregneskapar för år 1671.

"Olúff Poúlßen paa Andeneß /: Med Sal: hanß Wiibeß arfúinger :/

Eier Hoúgnefiord, som Schÿlder - j Wog fisch, Er Penge - xviij ß"

 

Är nämnd i Amtsregnskaper för 1673.

Strandsidder Schatt.

Olúff Poúlßen i Wehrit - j Rdlr

 

Är nämnd i "Mandtall til Natinal Regimentis Indrettelse" i

Amtsregnskaper för 1688, Andenæs fiering.

Strandsiddere

Ole Poúelß Andeneß - 4 mk

Hans Perß ibm - 4 mk

Christopher Henrichß ibm - 4 mk

 

och i "Leddings Mandtal Offúer Westeraalen och Andenæs Fogdderie".

Andenæs fiering

Andenæswehr

Henrich Pederß ½ Wog

Ole Poúelß ½ Wog 6 mk

+ 26 st till..

 

och i "Gresleie aff di Koefoder i Andenæs fischewehr"

Ole Poúlßen j Koefoder - ½ Wog fish

 

Är nämnd i Amtsregnskap för 1689, film märkt NR.677.

"Specification paa Postbönderne vdj Westeraalen och Andeneß

fogderie, Anno 1689.

Sortlands fiering

Ole Polß paa Andeneß hanß odel, Hoúgnefiord - j Wog fisch.

Enchen Merrete Hoúgnefiord, förer fra sig til Senniens fogderie

offúer Eidet, och siden tilbage Igien til forschreffne Hoúgland,

som er en Miil."

 

1688:

Strandsiddere

Ole Póuelß Andeneß 4 mk

 

Borgerskap i Bergen 1600-1751

Førenamn Etternamn Yrke Fødestad Dato År

3604 Oluff Poffuelssen Hans Claussen svarer for ham, ops. b. 16 aug. 1670 Andenes 105 1656

 

I 1691 står fortsatt Hognfjorden som Ole Paulsen på Andenes sin odel.

 

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Vesterålen, Andenes og Lofoten fogderi, Fogderegnskap RA/EA-4092/R67/L4676 (RA/EA-4092/R67/L4676), 1691-1693, oppb: Riksarkivet.

Merknader: Vesterålen og Andenes: Med ymse vedlegg 1687-1693.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...d/db/48774/110/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...41203131023.jpg

 

I 1692 står det Ole Paulsens arvingers odel.

 

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Vesterålen, Andenes og Lofoten fogderi, Fogderegnskap RA/EA-4092/R67/L4676 (RA/EA-4092/R67/L4676), 1691-1693, oppb: Riksarkivet.

Merknader: Vesterålen og Andenes: Med ymse vedlegg 1687-1693.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...d/db/48774/150/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...41203131063.jpg

 

Karen sal: Oluff Povelsens enke på Andenes wæhr

 

I 1693 står det at Peder Jensen Hugger eier Hognfjorden:

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Vesterålen, Andenes og Lofoten fogderi, Fogderegnskap RA/EA-4092/R67/L4676 (RA/EA-4092/R67/L4676), 1691-1693, oppb: Riksarkivet.

Merknader: Vesterålen og Andenes: Med ymse vedlegg 1687-1693.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...d/db/48774/254/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...41203131255.jpg

 

Var Karen Kristensdatter Wibe oppgift med Peder Jensen Hugger?

 

Datteren Anna Olsdatter på Liland er i klammeri med denne Peder Jensen Hugger som sitter på skjøtet til Sommerhus etter hennes mor Karen Kristensdatter Wibe.

 

Är nämnd i Justitsprotokol Lofoten No. 3 1706-15, enl. följande: "A° 1706 d. 5 Júlý blef holdet almindelig Sommer og ledings bergs Ting paa HúßBýe, med Ulfóe og Kalsnes ferings.. almúe..

Anne Olsdatter hafer lodet údstefne Monsr Peder Jenssón Húger for et shióde paa j pd i Somerhús hand hafver hoß sig s og húer siger hand hafver sig til Practissert af hinders Sal: g: moder Karen Christensdatter Vibe, og hún nú mener at verre Rette odels Eýer og nú iche vil levere fra sig% Monsr Húoger Mótte og ved gich at hand var lofi stefnet% og der til savde, at naar hún Anne Olsdatter Lieland svarre ham 16 Rdr 4 mk, som hinders Sal Moder Karre Christendatter af ham her fohet údj nód og trang, da hún som hun? som hinders datter, hind rettet wilde betroe, hafver foestrax hinder til for bemelt pengers werdij, fórre bemelte penger Er leges, agter hand iche at levere nogen shóder saa som sig wel?, og mod vidnes býrd shal verre gestendig, Efter hinders sal Moder har arfet et húndere nie og atij Rixdaller údj forshielliger% Anne Olsdatter her paa beretter at Peder Húger iche har fohet for bemelte shiióde paa j pd i Somer Hús for hand shúlde for strax hinder med lifs ophold i hinders trang 0mod hinders Sal Moder hafer betroed hans det at ope begerge landshýldig og andre Rettighed, og har beholt det og nú vil bemegtig sig det aldelis% til odel og Eýe. Effter som ingen Rigtig vidnis býrd her paa dete sted for fóres húor Effter dom lov af siges, da och settes den sag ind til nest holdne ting, da anbefalis parter paa bege sidne, da at móde". p.11

 

Kildeinformasjon: Nordland og Finnmark lagting, Tingbok , 1708-1726, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31408/4/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090506320664.jpg

 

Peder Hugger forteller hvordan han er kommet i besittelse av skjøtene på Hognfjorden og Sommerhus:

Her nevnes Inger Christensdatter udgifne skiøde paa 2pds leie jordegods i den gaard Sommerhuus til sl: fogden Søfren Søfrensen dat 27. juni Anno 1676

 

Fremlagde til bevisning udi det skiøde hand (Peder Hugger) hafde fra Karen Christensdatter, iche var paa Sommerhuus, men paa Hougnefiord af Morten Nielsen udgifuet til Ole Pols be(melte) Karens mand som dat: 27 juni 1673. Underskrevet af Morten Nilsen, Søfren Søfrensen, Christen Pedersen.

 

Indlagde Karen Christensdatter odelsrett ofuerdragelse til ham paa Hougnefiord dat: 14. Jan 1693 under Karen Christensdatters hand og Christopher Jacobsens....

 

 

Mao så bekrefter det som står her at Karen Christensdatter Wibe var gift med Ole Paulsen.

 

Anne Olsdatter ble tilkjent 1 pd i Sommerhus etter hennes mor Karen Christensdatter ved dom av sorenskriver Christian (Albrigt) Friis datert 11. nov 1707. Peder Hugger hevder at han ikke har fått noe skjøte av hennes mor på Sommerhus, men kun på Hognfjorden.

 

 

 

 

Endret Desember 31, 2014 av Lars Østensen

[Jørgen M. Steen]

#1266 Bare å bøye seg i støvet for dette, takk.

 

Det har kanskje ikke store betydningen, men av nysgjerrighet fant jeg jordebok fra 1626 som viser odelsgods av Sommerhus og Liland, blant annet.

 

Enken bruker Sommehus?

Hans Vibbes .. udj

.. Liland

Hangefiord?

 

Kildeinformasjon: Stattholderembetet 1572-1771, D IX Jordebøker, Jordebøker til utlikning av garnisonsskatt 1624-1626, stykke 6.2 (RA/EA-2870/Ek/L0006/0002), 1626-1626, oppb: Riksarkivet.

Merknader: Jordebøker for de nordlandske len. Landskyld i Troms, Senja, Andenes, Vesterålen, Lofoten, Salten og Helgelands len.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39891/28/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-jo10051103283029.jpg

 

Edit:

Leilendingskatt 1664,

sl: Hans Vibbes arffu: .. Hougnefiord, Joen Jonsen

Egen oddel, Liland, Christopher Lauritzen

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0040/0005/0004, Leilendingsskatt olsok og barsok: Vesterålen og Andenes, Nordlandene, Vesterålen, Andenes, 1664-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21075/8/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080919651018.jpg

 

Endret Desember 31, 2014 av Jørgen M. Steen

[Lars Østensen]

Kildeinformasjon: EA-6044/R/Rh/L0003/0002/0002, Leilendingsskatt: P Vesterålen og Andenes (også odelsskatt), , , 1673-, oppb: RA
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/30612/10/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20110404610787.jpg
Ole Paulsen på Andenes med sal: Hans Wibes arvinger eier Hongfjorden som skylder 1 wog
 

[Jørgen M. Steen]

Betaler odelsskatt 1667, Olle Poulsen bergen borger sl: Hans wibbes arfuinger .. Hognefiord som skylder...

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbz/L0041/0005/0003, Leilendingsskatt, odelsskatt og skatt av husmenn og tjenestedrenger, påske, jonsok, mikkelsmesse og jul: Vesterålen og Andenes, Nordlandene, Vesterålen, Andenes, 1667-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21114/9/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080922610267.jpg

 

Leilendingsskatt for Liland og Hognfjord et par sider frem, de samme folka som er i 1664.

[Lars Østensen]

Kildeinformasjon: Nordland og Finnmark lagting, Tingbok , 1708-1726, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31408/7/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090506320667.jpg

Thore Pedersen trondheimsborger "havende sit borgerleie paa Helnesset i Saltens fogderi" og kona Øllegaard i prosess mot Oluf Hartvigsen og kona Maren Leth. Saken dreier seg åpenbart om noen ord Øllegaard har sagt til Maren Leth. Dines Pedersen stiller kausjon for Thore Pedersen.

 

Maren Pedersdatter Leth gift med Ole Hartvigsen var stetante til Øllegaard.

 

Kildeinformasjon: Nordland og Finnmark lagting, Tingbok , 1708-1726, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31408/14/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090506320674.jpg

Mer fra samme sak. Hele saken er hjernedød. De hadde beskyld Maren Leth for å ha fått jekten deres til å forlise. For Ole Hartvigsen og kona var det åpenbart viktig å få anklagene kjent maktesløse slik at det ikke skulle bli en "Troldoms sag".

 

Kildeinformasjon: Nordland og Finnmark lagting, Tingbok , 1708-1726, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31408/40/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090506320700.jpg

Mer fra samme sak.

 

Endret Desember 31, 2014 av Lars Østensen

[Jørgen M. Steen]

Litt fra Andenes bygdebok V om Ole Paulsen:

 

s.84

 

Kildene forteller imidlertid hvor Ole Paulsen
og kona hans (par 1645) dro. Paret bodde i Været
til i 1649 med en litt over middels husstand, to
voksne utenom dem sjøl. Så flytta de til Fiskenes
og fikk fire år til der. I 1656 flytta de videre til Bergen,
der Ole tok borgerskap. Det blei oppsagt i
1670, og kanskje kom de tilbake da (se under
1678-parene).

s.87

 

Fra 1645 hadde Andenes en værmann som het
Ole Paulsen (se foran). Han og kona flytta til Fiskenes
og derfra til Bergen, der han var borger fra
1656 til 1670. Kanskje var det samme mann som
kom til Andenes i 1678 sammen med kona Karen
(par 1678). I så fall var dette andre ekteskapet hans.
På 1680-tallet hadde Ole og Karen sterkest
økonomi av de oppsitterne som enda holdt til på
Andenes, men uten å være rikfolk. Ei enkelt opplysning
i kildene kan tyde på at Ole dreiv handel.
Dersom det stemmer, er det sannsynlig at han er
den samme som den tidligere bergensborgeren
med samme navn (se foran ).
Bergen hadde på den tida monopol på all handel
nordpå. Den som dreiv handel på Andenes,
måtte da være stråmann for en eller annen bergensborger.
Sjøl om stedet hadde mista tre fjerdeparter
av si gamle befolkning, rodde fortsatt
mange tilreisende fiskere der i sesongene, og de
trengte blant anna utstyr til fisket. Det var altså
fortsatt grunnlag for litt handel på stedet.
Hvis Ole er den samme som dro til Bergen før
1656, var han nokså gammel på 1680-tallet. Han
døde i 1690, deretter betalte Karen skatt til og
med 1692. At skriverne tok med navnet hennes i
skattelistene, kan tolkes som at hun var noe annet
enn ei vanlig værmannenke.

[Lars Østensen]

# 1271 Det er uten tvil samme Ole Paulsen, og det kan heller ikke være mye tvil om at det er samme Ole Paulsen som dør rundt 1691 og som var Bergensborger og gift med Karen Christensdatter Wibe.

 

Kildeinformasjon: Nordland og Finnmark lagting, Tingbok , 1708-1726, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31408/6/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090506320666.jpg

 

Her er det en fortsettelse av saken nevnt i # 1266. Her redegjør Peder Hugger for skjøtet på Sommerhus. Her nevnes Anne Olsdatter Liland og hennes mann Knud Nielsen (som hun giftet seg med som enke). Lensmannen Christen Rasmussen Husby hadde tatt arrest i Peder Huggers bo, og skjøtet på Sommerhus var i boet så Peder Hugger fikk ikke tak i det. Jeg leser at en Iffuer Clausen(?) har utstedt skjøtet på Sommerhus.

 

 

I Sortland bygdebok, del 4 - side 332, står det følgende om eierne til Hognfjorden: "Vi har få kilder som kan fortelle om den eldste eierhistoria til Hognfjorden. Antakelig hørte den til Hadsel Kanoni, slik nabogårdene i nord gjorde, men første del av 1600-tallet blei den kjøpt av fogden Hans Wibe, som bodde på Andenes, og han solgte gården til Kristoffer Larsen (se Liland)."

 

Den siste delen kan umulig stemme. Det er ingen kilder som forteller at Hans Wibe solgte gården til Kristoffer Larsen. De kilder som finns forteller at gården fulgte Karen Christensdatter Wibe og ektemannen Ole Paulsen, og fra dem videre til datteren Anne Olsdatter på Liland og fra henne til hennes sønner Ole og Enoch Christensen.

 

Det kan jo heller ikke være særlig tvil om at Karen Christensdatter Wibe må ha vært nært beslektet med fogden Hans Wibe, men hvordan dette slektskapet var tier kildene. Hun må definitivt ha vært en av Hans Wibes arvinger.

 

Endret Desember 31, 2014 av Lars Østensen

[Jørgen M. Steen]

#1272 Bygdeboka for Andenes spekulerer i en Christen Wibe, handelsmann i Finnmark, som en mulig bror til Hans Christensen Wibe (og mulig en Mikkel, drev hvalfangst i området). Hva spekulasjonen bygger på skrives det ingenting om (s. 64 bind V).

 

Det hjelper jo forsåvidt heller ikke stort, jeg har ikke sett noe til en Christen Wibe i Finnmark foreløpig.

 

Edit:

Litt rart Ole Paulsen ikke nevnes i oversikten over Bergensborgere som residerer i Nordlandene ca 1661:

http://xml.arkivverket.no/borgere/mt1201166%20BergensborgereiNordlandene.htm

 

Det er usikkerhet om tidsangivelsen ser jeg, kanskje den er noe yngre, før 1656?

Endret Desember 31, 2014 av Jørgen M. Steen

[Lars Østensen]

# 1273 Jeg har sett det, men jeg tviler. Tror det blir kronologisk feil, men jeg har til gode å se sikre kilder angående disse personene.

 

http://forum.arkivverket.no/topic/166634-81298-nordmenn-i-new-york1600tallet-herman-henriksen-rosenkrans-og-dirck-volckersen/page-2

Se innlegg # 25

 

Borgerskap i Bergen 1600-1751
    Førenamn     Etternamn     Yrke     Fødestad     Dato     År
3599     Anders     Ottesen     slagter     Bergen     2404     1656
3600     Hans     Rassmussen     farer paa Nordland, bor i Bergen     Gloppen i Nordfjord     2404     1656
3601     Hans     Wuchmand         Lübeck     2404     1656
3602     Hendrich         rokkedrejer     Kjøbenhavn     2404     1656
3603     Jesper     Joensen     udfarer, finnes hos Hendrich Gyter     Viborg     2404     1656
3604     Oluff     Poffuelssen     Hans Claussen svarer for ham, ops. b. 16 aug. 1670     Andenes     105     1656
 

Endret Desember 31, 2014 av Lars Østensen

[Jørgen M. Steen]

Ang. borgerskapet i 1656, så er det noe jeg lurer på. Det står nok Hans Clausen, men hva står det videre? ..udj...suarer for

 

 

(s.293 i pdf-versjon av borgerboka)

Endret Desember 31, 2014 av Jørgen M. Steen