Gå til innhold
Arkivverket

Eidsvollmennene


Anne Margrete Gilhuus
 Del

Recommended Posts

Eg tykte dette var litt forvirrande - det står du kan søkje og sjå om du er etterkomar etter ein eidsvollsmann, men mitt søk førte til ein forfar som var svigerfar til ein eidsvollsmann - og eg måtte spekulere nokså lenge for å forstå samanhengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg søkte litt på navn som finnes i min slekt, og havnet på et ektepar født i hhv 1868 og 1880. Begge uten kjente aner. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal tolke dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det næraste eg kom var at ein tremenning av faren min var gift med ei fra Drammen som ætta frå ein Eidsvollsmann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha sjekka det du la ut Ann-Mary så d like dårlig ut som jeg trodde ;-) Da er d fortsatt kun en tipptippoldefar som undertegnet det Gullik Madsen Røed tok med seg fra Sande ;-) Og tipptipp`n min het Mathis Hansen Lærum :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som med Aase og andre (jfr innlegg #3 ovanfor) så ættar eg ikkje på nokon måte frå Eidsvollsmennene; men - tilliks med svært mange andre med aner frå Hosanger i Nordhordland, så har eg aner som var _i slekt med_ presten Nicolai (Niels) Wergeland (1780 - 1848), og dermed sjølvsagt også med dei ikkje ukjende borna hans: Henrik Arnold (1808- ), Augusta Antonette (1810- ), Harald Titus (1811- ), (Jacobine) Camilla (1813- ) og Joseph Frantz Oscar (1815- ).

 

Mi mormor sin farfar, Gudmund Ivarson (1831 -1877), kom frå Åsgård (Aasgaard) i Lindås, og var firmenning til diktaren Henrik Wergeland og hans sysken. Far hans igjen, Ivar Bergeson Aasgaard (1775 - 1858), var då følgjeleg tremenning til presten og eidsvollsmannen Wergeland. - Mormor sin far, Ivar Olai Gudmundson Aasgaard (1873 - 1933), vart difor femmenning til Nicolai Wergeland sine barneborn. Mi mormor, Ingeborg Ivarsdotter Aasgaard (1909 - 1995), var følgjeleg seksmenning med oldeborna til den omtalte presten Wergeland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Finner ikke at jeg er etterkommer,men ser at min 5 tippoldemor visstnok var tante til Eidsvollsmannen Lars Larsen Forsæth.

 

Lars Larsen Forsæth (1759-1839)

 

 

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Sør-Trøndelag

Yrke: Gårdbruker og klokker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 55 år gammel

Valgdistrikt:

Forsæth var bonde og selvlært byggmester. Blant annet stod han bak oppføringen av kirken i hjembygda Klæbu.

 

På riksforsamlingen sluttet han seg til selvstendighetspartiet, men deltok ikke selv i ordskiftene. Han ble aldri stortingsrepresentant, men var flere ganger varamann, også til det overordentlige storting høsten 1814.

http://www.eidsvoll1...elected=9062079

 

 

 

Forseth, Lars Larsen (Eidsvollsmann)

 

tng_male.gif 1759 - 1839

 

http://data.eidsvoll...e=Eidsvollsmenn

 

 

 

 

 

 

Randi Andersdatter Nideng / Solem (Lauvåsen) (1776 - 1859)

 

Birthdate: 11. februar 1776 Birthplace: Nideng, Klæbu, Sør-Trøndelag, Norway Death: Died August 27, 1859 in Breidablikk, Strinda

 

About Randi Andersdatter Nideng / Solem (Lauvåsen)

 

Klæbuboka Bind II, s 123: Fra dem slekter den kjente Roksetslekta fra Frosta og videre Fånesslekta (Frosta-Trondheim). Randi's mor var søster til faren til Eidsvollsmannen Forset, og g.m. Ander Haldorsen Løvås.

Fødested også oppgitt som Løvås, Tiller.

 

http://www.geni.com/...000009544454504

 

--------

 

Randi Andersdatter fikk sønnen Haagen Nideng .Haagen fikk datteren Henrikka Haagensdatter.Henrikka Haagensdatter fikk sønnen Mathias Olsen Fevåg.Mathias Olsen Fevåg fikk sønnen Ole Matiasen Fevåg.Ole Matiasen Fevåg fikk sønnen Rikard Kornelius Olsen Engum som fikk sønnen Reidar Olav Engum.Reidar Olav Engum er min far(avdød)

 

 

Wikipedia:

 

Randi Solem

 

Randi Andersdatter Solem, pikenavn Lauvaas, (født 1775 i Tiller, død 1859 i Strinda) var en landskjent haugianer. Solem var gift med soldat Haagen Erichsen Nideng fra Klæbu, men ble enke i 1798, etter bare ett års ekteskap, og livnærte deretter seg og sin sønn Haagen blant annet som veverske. Etter å ha hørt Hans Nielsen Hauge tale i 1799 begynte Solem selv å forkynne.[1] Hun holdt husmøter i Trøndelag og reiste også for å tale i Østlandsområdet. Hun ble senere gift med den kjente haugianeren Arent Solem fra Klæbu. Ekteparet flyttet til Kristiania der de bodde på gården Sandaker.[1]

Solem var blant de «eldste» Hauge utpekte i 1802.[2] Hun ble arrestert og fikk en kortere fengselsstraff.[1]

Solem kjente N.F.S. Grundtvig og virket for å utbre hans tanker i Norge.

http://www.google.no....47534661,d.bGE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det nærmaste jeg kommer Eidsvollsmennene er vel at min tipp, tipp, tippoldefar Hermund Hansson på Indre Bø, Hyllestad (1763- 1833) var femmenning til Nicolai Wergeland, og så var det Jens Stub (1764 - 1819), som var femmenning til en tipp, tippoldefar. Christopher Munthe Leganger (f.1742), var sogneprest på Eidsvoll, han hadde preik på åpningen av riksforsamlingen 10.4.1814. Han var firmenning til en av mine tipp,tipp, tipp, tippoldemødre. Så ingen var nært beslekta med slektene mine, men interessant likevel.

Fant enda ett par til : Georg Buchard Jersin (1767-1827), som var firmenning til en tipp, tipp, tippoldefar, og Jacob Hersleb Darre (1757- 1841) som også var firmenning til en tipp, tipp, tippoldefar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei artig å følge diskusjonen her. Jeg er direkte ane etter en Eidsvollmann ved navn: Christopher Borgersen Hoen fra Øvre Eiker.

Har i grove trekk nesten komplett slektstre.

Meldte meg inn som etterkommer etter Eidsvollmennene i Digitalarkivet og fikk hjelp til å registrere min slektsgren.

 

Mvh Margareth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DIS har jo noe gående. Var med inntil jeg oppdaget at det ville

medføre administrasjonsarbeid vedr en som ikke var blant

mine forfedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Som med Aase og andre (jfr innlegg #3 ovanfor) så ættar eg ikkje på nokon måte frå Eidsvollsmennene; men - tilliks med svært mange andre med aner frå Hosanger i Nordhordland, så har eg aner som var _i slekt med_ presten Nicolai (Niels) Wergeland (1780 - 1848), og dermed sjølvsagt også med dei ikkje ukjende borna hans: Henrik Arnold (1808- ), Augusta Antonette (1810- ), Harald Titus (1811- ), (Jacobine) Camilla (1813- ) og Joseph Frantz Oscar (1815- ).

 

Mi mormor sin farfar, Gudmund Ivarson (1831 -1877), kom frå Åsgård (Aasgaard) i Lindås, og var firmenning til diktaren Henrik Wergeland og hans sysken. Far hans igjen, Ivar Bergeson Aasgaard (1775 - 1858), var då følgjeleg tremenning til presten og eidsvollsmannen Wergeland. - Mormor sin far, Ivar Olai Gudmundson Aasgaard (1873 - 1933), vart difor femmenning til Nicolai Wergeland sine barneborn. Mi mormor, Ingeborg Ivarsdotter Aasgaard (1909 - 1995), var følgjeleg seksmenning med oldeborna til den omtalte presten Wergeland.

 

Jeg er i nær slekt med Harald Titus Alexus Wergeland, bror til Henrik.

Han er min tipp oldefar.

Min oldefar er hans sønn, Hagbart Wergeland!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Jeg er i nær slekt med Harald Titus Alexus Wergeland, bror til Henrik.

Han er min tipp oldefar.

Min oldefar er hans sønn, Hagbart Wergeland!

 

Artig!

Hei på deg åttemenning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som kjent, alle har et søskenbarn på Gjøvik! Eidsvoldsmanden Hieronymus Heyerdahl var 4-menning med min morfars mor, Ingeborg Larsdatter Korslund, f. 1813, og min mormors far, Anders Jensen Ørbæk, f. 1821. Disse to var søskenbarn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja da er vi vel inne i jubileumsåret (200 år siden undertegnelsen).

 

Dette blir ikke direkte tilknyttet eidsvollmennene, men avisa GD hadde et interessant oppslag på lørdag om begivenhetene

i 1814.

Det var trasige tider, og folk var i matmangel og ikke så veldig opptatt av hva som foregikk på Eidsvoll.

Og det er vinklet slik at poteten var viktigere enn grunnloven, folk levde stort sett på graut, surmjølk, øl, velling, flatbrød etc. som

kostholdet stort sett besto i, og den gjennomsnittlige levealderen var godt under 50 år.

 

Det var kriger på flere hold, det var handels-blokader, og folk prøvde å ta seg over fra Gudbrandsdalen og til vestlandet for å hente mjøl,

men omkom i uvær og kulde i fjellene på vinteren.

 

Men i vår "dessert-generasjon" i dag greier vi antagelig ikke å sette oss inn i forholdene som var i 1814, men Eidsvoll-mennene måtte

få til et godt dokument under de rådende forhold.

 

For egen del bor jeg i en kommune rundt Dovrefjell hvor det nå planlegges en felles markering og feiring av denne 200-års-

begivenheten, og for egen kommunes del så ble den egen kommune i 1914 (utskilt fra Lesja og Lille-Elvdalen), så da blir det

samtidig 100-årsfeiring som egen kommune.

 

RO

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje ikke riktig tråd, men jeg savner at noen nevner det faktum at vi fikk Norges første universitet umiddelbart før grunnloven. Det var ikke bare heldig, men uhyre viktig for en norskere nasjon.

 

I forarbeidene har jeg lest at vi hadde omkring 1000 embetsmenn i Norge da og selv med nytt universtet var man bekymret for hvordan en skulle kunne skaffe nok norske embetsmenn de nærmeste 10-årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

I forarbeidene har jeg lest at vi hadde omkring 1000 embetsmenn i Norge da og selv med nytt universtet var man bekymret for hvordan en skulle kunne skaffe nok norske embetsmenn de nærmeste 10-årene.

 

Da var de ikke spart for byråkrati på den tiden heller, når det var ca. 1000 embetsmenn i aktivitet rund den tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.