Jump to content
Arkivverket

Rauk-Per henrettet Hof i Solør ca. 1815


Morten Nasch Sandvold

Recommended Posts

"Rauk-Per" var sikkert finnen Peder Thomasen Navilainen som ble født i Rauken i Hof i 1786 (av foreldrene Thomas Pedersen Navilainen og Kari Olsdatter).

 

Om denne Per/Peder er det skrevet mye, og bla. at han drepte en omvandrene Vestgöte som het "Pip-Per" som var kremmer. Alle disse historiene jeg har lest så står det alltid at han Per ble henrettet ca. 1815 for dette drapet. Har ennå til gode å se noen dato for henrettelsen. Dette er merkelig siden tingbøker og kirkebøker bør være kildene for slike historier, men jeg har ennå ikke funnet denne historia i kildene. Historia forteller også at da Lensmanne førte Per til skafottet på Børke hadde Per det slettes ikke travelt med å komme frem, og Lensmannen begynte å mase på Per "fort deg nå Per". Men Per hadde rolig svart "Det haster ikke, det skjer ingen ting før jeg kommer".

 

Jeg lurer på om noen har funnet noe om denne saken i Tingbøkene og kirkebøkene? Historiene om Rauk-Per må jo ha kommet fra et sted? Jeg er interesert i alt som er skrevet om denne saken, samme om et er ting som kan virke uinteresangt.

 

Spesielt er det viktig om noen har funnet denne saken i noen av Tingbøkene - og da hvor jeg kan finne dette.

 

Mvh, Morten Nasch Sandvold

Link to comment
Share on other sites

Torgrim Sørnes har skrevet to bøker som omhandler de henrettede i Norge: Ondskap tar for seg perioden 1815-1876, og Uten nåde perioden 1783-1814.

 

Ingen Peder Tomassen Navilainen er nevnt i disse bøkene blant de henrettede. Kan det tenkes at han er blitt dømt og henrettet i Sverige?

 

Historien om at den dødsdømte sier at det ikke haster for det skjer ingenting før jeg kommer, er nok en vandrehistorie som knyttes til mange henrettelser; blant andre skal den sist henrettede i Norge i fredstid, Kristoffer Nilsen Svartbekken, ha uttalt akkurat dette før han ble ført til retterstedet i Løten den 25.februar 1876 (Ondskap, s.408).

Link to comment
Share on other sites

Takk for svaret!

 

Ja jeg har begge bøkene til Torgrim Sørnes, og jeg har lest dette som Kristoffer Svartbekken hadde sagt. Det virker som historia om Rauk-Per har blitt fordreid noe for å få litt mer flesk på beina - ei fjør til ti høner osv......

 

Men en rød tråd er det sikkert i denne historia, for Peder Thomasen Navilainen forsvinner totalt fra kildene etter 1815. Hans yngre bror Ole blir nevnt av C. A. Gottlund i i Vermnden 1821, men Peder/Per finner jeg ikke spor etter - ikke gift, far til barn eller død.

 

Jeg har også hatt det i bakhodet at saken mot Per kan ha vært ført i Sverige, men da blir spørsmålet - hvor i Sverige skal en da begynne å lete? Jeg synes denne saken bør bør finnes igjen tingbøkene, slik at en kan finne ut sannheten i saken. Trist om ei slik historie, om en mann bare er blitt tatt ut av løse luften - og så kommet på trykk så mange steder som denne saken er blitt.

 

Mvh, Morten Nasch Sandvold

Link to comment
Share on other sites

I et utklipp jeg har fra Glåmdalen 30. august 1996 nevnes det såvidt at Rauk-Per ble henrettet i 1869 etter å ha drept en svensk handelsmann. Samtidig henvises til at Glåmdalen i fjor (1995) hadde en reportasje om den siste halshugginga i Solør, som da må være av Rauk-Per. Ved henvendelse til Glåmdalen kan kanskje reportasjen skaffes.

Link to comment
Share on other sites

Det var ingen henrettelser i Norge i 1869. (Med tanke på at denne Peder Tomassen skal ha vært født i 1786, ville han da også vært litt av en friskus dersom han drev og drepte svenske handelsmenn i en alder av noen-og-åtti år...)

 

Den siste henrettelsen i Solør fant sted på Kongsvinger i 1817 da Hans Sørensen Skreksrudhagen ble halshugget etter å ha klubbet ihjel sin kone Lisbet med et vedtre.

Link to comment
Share on other sites

Takk for svarene!

 

Jeg har tre uavhengige artikkler om dette drapet Rauk-Per skal ha begått, og den siste er fra Solør Slektshistorielags blad Slækt&Slekt nr. 4 - 2010, og der står det at dette mordet ble begått på "senvinteren 1815". De to andre artikklene bruker også 1815, men den ene sier at det skjedde på sommeren.

 

Den 15. juni 1786 ble Christen Caspersen Huslegaarden halshugget på Bjerke gård (samme sted som Anna Henriksdatter Østmo ble henrettet tre år tidligere), men jeg har også et stykke som ble skrevet i 1995 om denne saken, og der står det at Christen ble henrettet i 1818. Mye feil som er blitt en sannhet da den er kommet på trykk.

 

Dette var da rett etter at vi frigjorde oss fra danskene, og svenskene ville da fjerne alt som vi hadde beholdt fra dansketiden, og jeg begynner å lure på om denne saken da ble ført i Sverige, men hvor skal en da begynne å lete? Jeg har ikke funnet et pip om denne saken i Norge, om den da ikke står omtalt i ei Tingbok som jeg har oversett? Ei slik historie dukker ikke bar opp fra ingenting.

 

Jeg skal ut på Finnskogen neste uke, så da får jeg ta en tur innom Glomdalen, for om mulig få en kopi av disse stykkene i 1995 og 1996.

 

Mvh, Morten Nasch Sandvold

Link to comment
Share on other sites

  • 8 years later...

Peder Rauken ble henrettet i 1810. Finnes militært kildemateriale om vakthold av allmuevæpning mv. i sakens anledning. 10-11 år siden jeg var inne i dette materialet, men kan gjenfinne det ved behov. Husker jeg stusset litt over hvor fragmentariske kildene var. Tror henrettelsen må ha vært forsøkt dysset ned. 

Link to comment
Share on other sites

Her er en inngang til mordsaken i desember 1809, ut i fra dette rettsmøtet er det bare å bla seg bakover til begynnelsen og forover til slutten (i underretten eller bygdetinget).

 

SAH, Solør og Odalen sorenskriveri, G/Gc/Gca/L0010: Justis- og politisaker, 0001: 10A:, 1808-1811, s. 95
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10211501120096

 

Link to comment
Share on other sites

On 1/15/2022 at 12:53 AM, Sundet said:

Peder Rauken ble henrettet i 1810. Finnes militært kildemateriale om vakthold av allmuevæpning mv. i sakens anledning. 10-11 år siden jeg var inne i dette materialet, men kan gjenfinne det ved behov. Husker jeg stusset litt over hvor fragmentariske kildene var. Tror henrettelsen må ha vært forsøkt dysset ned. 

 

Takk for årstallet som gjorde at saken kunne finnes igjen i en tingbok. Det ville vært flott om du ved anledning kunne finne det militære kildematerialet som angår saken.

 

Den drepte svensken blir i tingboka navngitt som Abor Peder, og han ble funnet på grunn av lukta der han lå plassert under gulvbordene i et fehus på Malisetra. Selve setra er vel nå borte, men stedsnavnet finnes fortsatt på kartet.

Link to comment
Share on other sites

I august 1810 klarte Peder Rauken å rømme fra arresten, men ble pågrepet igjen 3 dager etter. Her er et forhør som forteller om den historien:

 

SAH, Solør og Odalen sorenskriveri, G/Gc/Gca/L0010: Justis- og politisaker, 0001: 10A:, 1808-1811, s. 217
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10211501120219

 

Edited by Espen Tjernshaugen
Link to comment
Share on other sites

Det siste Espen har funnet her er forestillingen (innstillingen fra Danske kanselli) til kongebrevet jeg lenket til over, med kopi av høyesterettsdommen.

Når dødsdommen ble bekreftet av Kongen, så skulle den normalt sett bli utført. Med mindre den dømte døde i fengslet eller rømte før eksekusjonsdatoen.

Link to comment
Share on other sites

5 hours ago, Ola Teige said:

Det siste Espen har funnet her er forestillingen (innstillingen fra Danske kanselli) til kongebrevet jeg lenket til over, med kopi av høyesterettsdommen.

Når dødsdommen ble bekreftet av Kongen, så skulle den normalt sett bli utført. Med mindre den dømte døde i fengslet eller rømte før eksekusjonsdatoen.

 

Stemmer, jeg tok den med rett og slett fordi det kan være greit med alternative håndskrifter til en og samme sak.

 

Jeg synes saken er ganske interessant fordi saksopplysningene avviker ganske mye fra det som tidligere er skrevet og synset om dette, og noe av det mest interessante er jo spørsmålet om det kan finnes dokumentasjon på om henrettelsen virkelig fant sted. Har skummet tingboka til ut juli 1811 uten å finne noe om en eventuell rømning, dvs. det finnes forhør i anledning rømninger, men det gjaldt ikke Peder Rauken. Dersom han døde i arrest så burde han vel kunne finnes i en kirkebok.

 

Link to comment
Share on other sites

5 timer siden, Espen Tjernshaugen skrev:

 

Stemmer, jeg tok den med rett og slett fordi det kan være greit med alternative håndskrifter til en og samme sak.

 

Jeg synes saken er ganske interessant fordi saksopplysningene avviker ganske mye fra det som tidligere er skrevet og synset om dette, og noe av det mest interessante er jo spørsmålet om det kan finnes dokumentasjon på om henrettelsen virkelig fant sted. Har skummet tingboka til ut juli 1811 uten å finne noe om en eventuell rømning, dvs. det finnes forhør i anledning rømninger, men det gjaldt ikke Peder Rauken. Dersom han døde i arrest så burde han vel kunne finnes i en kirkebok.

 

 

Ikke nødvendigvis. Hvis han var dømt til å halshugges og å legges på steile og hjul. Det vil si at han var dømt æreløs og i utgangspunktet ikke kunne begraves i kristen jord. Hvis han døde før dommen kunne eksekveres, så gjaldt fortsatt dette.

Jeg har sett dette i en sak fra Kragerø på 1791, hvor hustrumorderen Johannes Thomsen ble dømt til å henrettes på samme måpte som Rauk-Per i Overhoffretten, for så å dø i arresten før hans anke kunne behandles i Høyesterett. Han ble da begravd begravd i uviglset jord uten seremoni. Etter hans død kom i imidlertid hans anke opp i Høyesterett, som endte opp med å dømme han utilregnelig. Året etter ga derfor stiftamtmannen i lys av Høyesteretts dom den avdødes søsken lov til å ta opp hans "afsiælede Legeme" og begrave det i "Christen Jord med borgerlig og standsmessig Ceremonie". Da ble begravelsen også ført i kirkeboken. 

 

Her, som i mye i dansketiden, kan det være lurt og en mulighet å gå etter pengene: Hvem betalte for arresten og en eventuell henrettelse? Mord var som regel såkalte justissaker, hvor det offentlige ved fogden var aktor og saksøker. Da dekket det offentlige de utgifter den dødes eget bo ikke kunne dekke. Jeg er usikker på praksis i 1810, men tidligere på 1700-tallet finner man ofte slike utgifter regnskapsført med kvitteringer i fogderegnskapene og byregnskaper i byene.

Edited by Ola Teige
Link to comment
Share on other sites

Ja, takk for opplysning rundt praksis. Det du sier her passer jo bra inn i og med at Peder Raukens straff jo ble skjerpet til nettopp å legges på steile og hjul. Jeg har tidligere funnet innført i kirkebok en dødsdømt som døde i arresten før han rakk å bli henrettet, men i dommen ble det da også bestemt at han skulle gravlegges på kirkegården. Den saken gjaldt svensken Anders Bentsen som i 1741 drepte Peder Erlandsen Gjellum fra Asker under en skattejakt på Nesodden.

 

               Afsagt:

At den afdøde Peder Giellum som var udj følge med

Delinqventen Anders Bentsen selv fierde, er bleven

i nestleeden augustii maanet een natt til

mandagen af Delinqventen Anders Bentsen

uden ringeste modstand ved tvende slag af een stør nem-

lig et i hovedet og eet paa skulderen tilføyet sit banesaar

saa at hand strax derpaa faldt til jorden, midste sit

mæle og samme mandag ved døden afgik, det

er ej alleene med de førte vidner tilstræckelig afbeviist,

mens og af Anders Bentsen selv tilstaaet og bekiendt.

Thi tildømmes Anders Bentsen i følge lovens 6 bogs 6te

captl: 1te artl: at bøde liv for liv og hans hoved ved sverdet

at afhugges og derefter med legemet i kirkegaarden

nedgraves, samt hans hovedlod om hand noget er

ejende, til Deres Kongelige Mayestest at være hiemfalden.

Hvorved den indstevnte Sorenskrivers dom stadfæstes.

Efter at dommen for Delinqventen var oplæst, blev hand

af rætten tilspurt om hand med samme dom var fornøy-

et eller om hand vil have den ind for høyere rætter – hvor-

til Delinqventen svarede: hand var fornøyet med denne

dom, og vil icke have den ind for høyere rætter, thi det

kand icke hielpe mig.

 

Begravelsen er innført i en kirkebok for Oslo Domkirke/Vor Frelsers menighet i Christiania:

 

16 feb 1742: "Dend afgagne Delinqvent Anders Bentzens som udj sin arrest her j byen ved Døden er afgangen hands liigs begravelse paa Watterlands kirkegaards efter hands Excellences Hr. General Major og Stiftbefalingsmand Von Rappes naadige ordres de dato 14 February".

 

Takk også for tipset om å følge pengene - noe jeg har forsøkt, men det ser ut til å kreve arkivbesøk (som ikke er aktuelt for meg nå).

 

Det blir opplyst i saken at Peder Rauken ikke var konfirmert, vet du noe om praksis rundt henrettelse av ukonfirmerte dødsdømte?

Edited by Espen Tjernshaugen
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det er noen flere opplysninger om saken i Høyesteretts voteringsprotokoll: 

DRA, Højesteret*, 1810
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20100518620303

 

Som man i Digitalarkivet finner ved å søke på dansk,altså  Højeste- og ikke Høyesterett...

 

Når det gjelder det å være ukonfirmert og/eller uopplyst i sin rette kristendom,. så ser man at det er formildende i noen saker. I incest- og bestialitetsssaker redder det ofte guttunger og jenter unna galgen. Om ikke ved dom, så ved kongelig nåde etter dommen. Men i volds- og mordsaker ikke så mye. Alder er viktigere her som potensiell faktor. Det er i alle fall mitt inntrykk. 

Edited by Ola Teige
korr.
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Det begynner å komme frem veldig mange detaljer og opplysninger i denne saken som ikke ser ut til å være kjent fra før.

 

Den drepte Abor Peer som handlet med tobakkspiper og spillkort ble jordfestet i Hof den 10. desember 1809.

 

SAH, Hof prestekontor, SAH/PREST-038/H/Ha/Haa/L0004Ministerialbok nr. 4, 1790-1815, s. 434-435
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603280314

 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.