Gå til innhold
Arkivverket

Kirkebok datakvalitet konkurranse


Camilla Svanøe1
 Del

Recommended Posts

En av de aller verste gjerrigknarkene, Knud Ramshart som var sogneprest i Solum fra 1761 til sin død i 1771, skrev egentlig ganske pent, men utrolig smått og gnidrete. Her har han pint inn hele 307 begravelser på en dobbeltside:

 

Kildeinformasjon: Telemark fylke, Solum, Ministerialbok nr. I 3 (1761-1814), Døde og begravede 1763-1769, side 228-229.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-121

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...51005041004.jpg

 

Forgjengeren Anders Baar skrev ikke alltid like pent:

 

Kildeinformasjon: Telemark fylke, Solum, Ministerialbok nr. I 2 (1713-1761), Fødte og døpte 1740, side 67.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-69

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...61207050514.jpg

 

Her er også ei lenke til mine avskrifter av kirkebøkene for Solum. Jeg har klart å transkribere det aller meste av disse kråketærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke har orket å granske slekta tilbake til 1600- og 1700-tallet, men har stoppet på 1800 blank.

Isteden har jeg konsentrert meg om å leve meg inn i mine slektningers liv på 1800-tallet, i tillegg til å leve mitt eget liv NÅ!

Her er noen resultater av mine granskinger på morssiden: http://www.maridalen....291118.no.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke har orket å granske slekta tilbake til 1600- og 1700-tallet, men har stoppet på 1800 blank.

 

Det er nettopp slike utfordringer som gjør at jeg har forelska meg håpløst i kirkebøkene fra før 1814. Kirkebøker med kolonner er kjedelige greier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flott at du opplever det annerledes enn meg, Leif, og at du og andre går på disse gamle bøkene med krum hals!

Det er på den måten vi får fortellinger fra gammel tid slik at vi blir kjent med historien. Derfor all ære til dere for det!

 

Men jeg har altså valgt annerledes, og da kan vi forhåpentligvis supplere hverandre. Det er jeg glad for. Jeg likte innlegget ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bare lete etter det negative. Istedenfor å sjikanere de gamle prestene kan dere vel heller finne kirkebøker med nydelig skrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bare lete etter det negative. Istedenfor å sjikanere de gamle prestene kan dere vel heller finne kirkebøker med nydelig skrift.

Og det eldste dokument som er fra 1200 tallet og oppebevart ved Dora /Statsarkivet i Trondheim har en flott skrift ! Har bare et tvilsomt foto,jeg tok ,og får ikke til å legge det ut. Tviler på om noen av debatantene kan skrive så fint. ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer flere under ett her. Reidar(innlegg 22): Jeg unngikk faktisk kirkeboka for Alstahaug 1773-1787 i flere år, og brukte de andre kirkebøkene for samme tidsrom først og fremst. Etter at jeg ble litt mer "dreven", har jeg

funnet en god del i den.

TIl Asbjørn(innlegg 24). Har vært borti kirkeboka for Selbu fo 1720-årene også, men forsøkte vel å se mest fra ca 1730 og utover etter tiden rundt 1705-1710.Trodde Thomas kunne ha giftet seg med sin Guru Jonsdatter

ca 1730-1740(har deres eldste barn født ca 1739, men de kan ha hatt flere før 1739 ut fra at de ble ca 1708-1714-Guru født ca 1710)

Til Leif: Har vært borti tilsvarende som den lenken du legger ut når jeg har skrevet av skifter, og i går var borti noe lignende på skifte for Rødøy på Helgeland i 1772(veldig tettskrevet og i "bolker".

Til Dag: Går an å legge dårlige skrevne kirkebøker på "is", og sjekke andre kilder først. Hvis det f.eks. er dåp en er ute etter, kan en først sjekke konfirmasjon på den en leter etter. da kan skriften være bedre, og det kan

hende det da er refert til når dåpen fant sted slik at du lettere finner frem kirkeboka hvor dåpen skal stå(måtte benytte meg av dette i Alstahaug på Helgeland hvor deler av kirkeboka for 1801-1819 nesten er utvisket). Da

tok jeg fatt på kirkeboka fra 1820 og utover angående konfirmanter(mange prosjekter også for andre har jeg gjort i dette området).

Berit: Ja jeg kan trekke frem noen kirkebøker med pen skrift, og kan nevne Nesna fra 1704 og Hemnes(med Rana) fra samme tid. Samme gjelder Alstahaug fra 1714 og utover, Tar med lenke fra kirkebok for Hemnes:

Nordland fylke, Hemnes, Ministerialbok nr. 825A01 (1704-1728), Kronologisk liste 1704, side 2.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16553&idx_id=16553&uid=ny&idx_side=-3

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071005620645.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bare lete etter det negative. Istedenfor å sjikanere de gamle prestene kan dere vel heller finne kirkebøker med nydelig skrift.

 

Jeg opplever dette kun som kuriositeter fra gammel tid med datidens dårlige skriveredskaper.

Og så måtte de kanskje skrive så tett for å utnytte plassen maksimalt for å spare på papiret.

Kirkedepartementet har sikkert gitt noen retningslinjer gjennom tidene, så da ble det vel oversiktlige kolonner senere.

 

Men du har en god idé, Berit! La oss få noen eksempler på kirkebøker med nydelig skrift også!

Takk også til Anne Lise for gode råd med å gå veien om nyere (og mer lettleste) kirkebøker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et eksempel på en ganske fin og lett forståelig skrift. Det er den eldste klokkerboka for Gran som ble ført i pennen av min tipp-tipp-tipp-oldefar Ole Hansen Berger som var klokker i Gran. Nederst til høyre har han ført inn vielsen til sønnen Hans Christian, min tipp-tipp-oldefar. Ole-navnet har jeg forresten etter klokkeren.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-185

 

Den verste kirkeboka jeg har vært borti er nok den i Land som det lenkes til i innlegg 5. Denne er ført av sogneprest Niels Dorph som visstnok var nesten blind i sine siste leveår. Han så vel knapt hva han skrev den siste tiden, linjene går delvis oppi hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar med fra Alstahaug på Helgeland(Nordland) 1714, som er god å lese til utpå 1720-tallet:

 

Nordland fylke, Alstahaug i Alstahaug, Ministerialbok nr. 830A01 (1714-1737), Kronologisk liste 1714, uten sidenr.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16570&idx_id=16570&uid=ny&idx_side=-7

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071015620120.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er fra Stjørdal i Nord-Trøndelag 1741:

 

Nord-Trøndelag fylke, Stjørdal, Ministerialbok nr. 709A04 (1740-1756), Kronologisk liste 1741, side 11.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16370&idx_id=16370&uid=ny&idx_side=-13

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070925610048.jpg

Kirkebøkene for Stjørdal var omtrent slik til ca 1755, men skrifta ble verre etterhvert i Stjørdal ja. Dog ikke så ille som mine tidligere eksempler, og enkelte andres

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksempel på sider jeg har slitt med:

 

Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Kinn, Ministerialbok nr. A 3 (1785-1821), Kronologisk liste 1810, side 242.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-248

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...0510620036.jpg

 

DEN kirkeboken er PRESIS den som inspirerte meg til denne tråden. Tenk at den skulle dukke opp. Jeg heter jo Svanøe og har masse slekt i denne boka. Men jeg skal tydeligvis ikke finne ut noe særlig om dem. Akk o Ve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med oldefar frå Bremanger har nok eg òg banna og sverta over denne kyrkjeboka frå Kinn. Meiner vel likevel at eg har klart å få ut ein god del frå ho. Må berre "trene" mykje på den skrifta det gjeld. Dette er ikkje ei bok ein berre hoppar inn og sjekker noko kjapt... Trøsta får vere at om du kjem forbi denne er dei eldre bøkene stort sett mykje bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bare lete etter det negative. Istedenfor å sjikanere de gamle prestene kan dere vel heller finne kirkebøker med nydelig skrift.

 

Ja, det er kanskje ikke pent gjort mot de gamle snille prestene, men likevel, sett i lys av dagens samfunn og krav til intuitiv symbolikk, så er det fascinerende å se hvordan datidens geistlige formidlet livshendelsene til vanlige mennesker. For meg så er det litt som å høre et fremmed språk når jeg ser noen av disse tekstene. Selvfølgelig, er de blinde eller syke, så kan de jo ikke bedre, og de mente vel at det var et kall å holde på med jobben selv om ettertiden ikke ville kunne tyde det de dokumenterte. Litt arrogant synes jeg kanskje, å ikke ha respekt for at historien man er satt til å lagre kan brukes av noen fordi man ikke evner å gjøre jobben bedre. Dette synes jeg viser så tydelig hvordan verden har forandret seg, og hvor heldige vi er som har tilgang på denne typen informasjon som tidligere ikke var tilgjenelig for menigmann. Og ikke bare det, men at mennesker er likestilte nå, og at vi ikke er undertrykket av religiøse autoriteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble noe skuffa første gang jeg åpnet denne boka i Haram for mulig å finne dåpen til en ane.

Tror faktisk ikke jeg klarte en eneste bokstav. I dag kan jeg lese litt av det som står :)

 

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=17007&idx_id=17007&uid=ny&idx_side=-28

 

Nei da skrev han finere presten Erik Røring i mitt eget prestegjeld Veøy. I nesten 50 år skrev han med denne (i alle fall etter min mening) flotte handskriften.

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Veøy, Ministerialbok nr. 547A01 (1721-1764), Kronologisk liste 1742, side 222-223.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16042&idx_id=16042&uid=ny&idx_side=-114

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, er de blinde eller syke, så kan de jo ikke bedre, og de mente vel at det var et kall å holde på med jobben selv om ettertiden ikke ville kunne tyde det de dokumenterte. Litt arrogant synes jeg kanskje, å ikke ha respekt for at historien man er satt til å lagre kan brukes av noen fordi man ikke evner å gjøre jobben bedre.

 

Det var nok ikke så enkelt den gang, Camilla. De hadde ingen sykekasse når de ble blinde og syke. De hadde heller ingen pensjonskasse da de ble gamle. De måtte pent stå i jobben til de stupte. Jeg "kjenner" en prest på 1800-tallet som sto på prekestolen dagen før han døde nesten 90 år gammel. Det finnes sikkert mange eksempler på prester som ble enda eldre, og som fortsatt sto på så godt de kunne. Uansett hvor dårlig jobben da ble utført.

 

Det var nok ikke bare kallet som holdt dem fast i jobben, det var for mange av dem like mye en nødvendighet.

 

Selv er jeg "bare" 66 år med sprek kone, barn, barnebarn, hus, bil og en pensjon som jeg kan leve godt av. De gamle prestene som slet seg ut da de var mer enn 20 år eldre enn meg, de ville ha prist sin Gud høyt over den syvende himmel om de hadde hatt det godt da de levde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nok ikke så enkelt den gang, Camilla. De hadde ingen sykekasse når de ble blinde og syke. De hadde heller ingen pensjonskasse da de ble gamle. De måtte pent stå i jobben til de stupte. Jeg "kjenner" en prest på 1800-tallet som sto på prekestolen dagen før han døde nesten 90 år gammel. Det finnes sikkert mange eksempler på prester som ble enda eldre, og som fortsatt sto på så godt de kunne. Uansett hvor dårlig jobben da ble utført.

 

Det var nok ikke bare kallet som holdt dem fast i jobben, det var for mange av dem like mye en nødvendighet.

 

Selv er jeg "bare" 66 år med sprek kone, barn, barnebarn, hus, bil og en pensjon som jeg kan leve godt av. De gamle prestene som slet seg ut da de var mer enn 20 år eldre enn meg, de ville ha prist sin Gud høyt over den syvende himmel om de hadde hatt det godt da de levde.

 

Ja du har helt rett. Men likevel er prestene heldige for jobben deres var jo ikke den mest slitsomme på den tiden. De som virkelig jobbet rakk jo å dø før de ble så gamle som 90. Men ja, enda en grunn til å være takknemlig for dagens liv, med alt sitt stress og tidsklemmer og jeg vet ikke hva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Det er ikke bare skriften som gjør en kirkebok vanskelig å lese. Her er et tragisk eksempel fra Kristiansund.

Tilfeldig valgt side - det fins sikkert de som er verre:

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6420&idx_id=6420&uid=ny&idx_side=-149

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20071017620336.jpg

 

VH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og så er det jo også noen kirkebøker hvor teksten nesten er utvisket. Har tidligere nevnt Alstahaug i Nordland 1801-1819, og her et et eksempel fra 1814:

Nordland fylke, Alstahaug, Ministerialbok nr. 830A08 (1801-1819), Kronologisk liste 1814, side 34.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-45

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...50427020287.jpg

 

 

Ellers var Alstahaug et stort prestegjeld på den tiden, og med Stamnes, Tjøtta, Herøy Vevelstad. Det siste er i nærheten av Brønnøysund, Så det var langt og sikkert av og til Strabasiøst for for presten å reise, og medhjelpere

inne i bildet . Vet ikke hva avstanden blir i km, men det måtte bli veldig langt å reise for en prest på den tiden, men det var små øysamfunn i det prestegjeldet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du har helt rett. Men likevel er prestene heldige for jobben deres var jo ikke den mest slitsomme på den tiden. De som virkelig jobbet rakk jo å dø før de ble så gamle som 90. Men ja, enda en grunn til å være takknemlig for dagens liv, med alt sitt stress og tidsklemmer og jeg vet ikke hva.

 

Jeg er helt enig i det! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.