Gå til innhold
Arkivverket
Berit Knudsen

Graven "Anna med barnet".

Recommended Posts

Berit Knudsen

I den gamle debatten fikk jegt svar om en person som skal ha blitt levende begravet.

 

Det gjelder Anna med barnet. Det skal visstnok finnes en grav på den gamle kirkegården på Herøy på Sunnmøre. Der skal det stå en jernkors med innskriften "Anna med barnet".

 

Vet noen om det fremdeles eksisterer. Og i tilfellet det gjør det, er det noen som har en mulighet til å ta et bilde av det, og av jernplaten med inskripsjonen I C Brun, som skal ligge under korset.

 

Det er litt vel langt unna for meg, og det ville bety enormt mye for meg og etterslekten til "graven" om noen har mulighet til å gjøre det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Dødsfallet til Anna Margrethe Irgens Brun.Død 23 jan,begravet 2 feb 1841.

 

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Herøy i Herøy, Ministerialbok nr. 507A04 (1816-1841), Døde og begravede 1841, side 132.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-133

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...70829630355.jpg

 

 

 

 

 

 

 

Se videoen i lenken nedenfor,så får du se korset!

 

 

 

 

På sagnomsuste Herøy troner den store gården som tidligere var eid av handelsmenn fra Olsen-slekten.

Like ved siden av gården stod det to kirker og en gravplass. Begge kirkene er i dag borte, men gravplassen ligger der fortsatt.

Begravd på Herøy

 

 

Midt på gravplassen finner vi et stort kors med skriften «Anna med barnet», i tillegg til datoen 2/2 1841. Anna Margrethe Irgens Brun bodde i Voldsund sammen med ektemannen Johan Christopher Brun som var overtollbetjent.

Anna ventet sitt åttende barn da hun døde i 1841, 41 år gammel. Anna ble gravlagt på Herøy noen dager etter hun døde.

Barnegråt fra kista

 

Samme kveld som det hadde vært begravelse, gikk en bekjent av Anna forbi graven. Han mente han hørte barnegråt fra graven, og like etter ble kisten gravd opp. I kisten lå Anna livløs med et barn i armene.

Barnet hadde hun født mens hun lå i kisten, og begge to var døde da kisten ble åpnet.

Historien blir fortalt av avdelingsleder på Herøy kystmuseum, Håvard Hatløy.

Artikkelen er et samarbeid mellom smp.no og studentavisa Nærnett

 

 

http://www.google.no....48705608,d.bGE

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Berit Knudsen

Takk skal dere ha Ann-Mary og Espen. Det der er imponerende. Kjempeflott. Nå høres jeg veldig utakknemlig ut, men finnes det et bilde av jernplata for Johan Chr. Brun også?

 

Anna døde altså høygravid? 23.januar, årets kaldeste tid, og ble så begravet på den 10.dagen 2/2 (ikke bare noen dager etter hun døde).

 

Avdøde lå altså 10 dager i kulda, i årets kaldeste periode, før hun ble begravet. Jeg vet ikke hvor kaldt det er på Herøy i januar, men hadde det vært på østlandet ville den avdøde ha blitt nærmest dypfrossen. Hvordan kan det da ha seg at hun våknet i en kiste under jorda, fødte barnet alene og tar det i armene sine før de begge dør. Jeg trodde heller ikke at kister var så romslige.

 

Hvor mye av historia er sann, om noe i det hele tatt?

 

Hvem kan ha satt korset der, og med begravelsesdatoen, ikke dødsdatoen.

Om ektemannen, Johan Chr., sies det at han var en fargerik person med livlig fantasi, men jeg vet ikke hvor mye jeg skal legge i det.

.

Mye senere var det en person som vokste opp med historia om at en dame i slekta var blitt levende begravet , og at ektemannen hennes var så fra seg at han ikke ville forlate avdøde som var satt på låven, men satt ved siden av henne hele tiden til begravelsen. Noe barn har jeg ikke hørt om.

Denne personen var blitt så redd for å bli levende begravet at legen ble bedt om å skjære over halspulsårene på personen etter at personen var erklært død. Om legen gjorde det vet jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Har prøvd en del søk og bladd igjennom mange sider for å finne et bilde av gravplata - dessverre uten resultat. Prøvde også å få noe mer ut av det ene bildet i den siste lenken, men det ble for pixlete - og jeg prøvde den tjenesten som Werner Vesterås annonserte for noen dager siden - uten at jeg fikk den til å virke.

 

Kanskje det er verdt et forsøk å kontakte fotografen til det øverste bildet ? - han kan jo godt ha tatt flere bilder som ikke er publisert på Nærnett.

 

Det ser ut som det er flere gravplater på den kirkegården, og de burde så absolutt vært fotografert - ingen fra Herøy på forumet her som kan ta en tur innom?

 

Det er en artig historie, men jeg sitter med de samme innsigelser og tvil som deg - og det er vel også ganske lydisolert inne i en kiste under jorda (ref. barngråt) ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjell Fredly Smøla

Høres kanskje rart ut alt dette, men når det gjelder begravelsesdatoen, så stusser jeg litt. Når man ser på andre begravelsesdatoer i kirkeboka for Herøy i denne perioden så slår det meg at det nok heller her er snakk om datoen for jordfestelsen, som kunne være langt senere enn datoen for begravelsen. Dermed er vel datoen for begravelsen ikke kjent.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Berit Knudsen

Takk igjen Espen.

 

Hei Kjell, du har nok et poeng der. Jeg glemte helt røret til jordpåkastelsen.

Men, uansett så har jeg min tvil om historia.

Hvorfor støpe et kors med dato for jordpåkastelsen. Jeg tviler på at det var vanlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Camilla Svanøe1

For en utrolig ubehagelig historie! Jeg vet at på Victoriatidem i hvertfall i England, men sikkert her til lands også, så var folk rett og slett livredde for å bli levende begravet. Jeg tror ikke denne historien er sann, og jeg tror at den har et utspring fra folkloren. Rett og slett fordi jeg nekter å tro at både en høygrvid kvinne og barnet -ufødt- kan virke døde så lenge men faktsik leve, pluss det med lydisolasjon, og liten plass til å føde i en kiste. Det der er ikke mulig.

Men for en fantasi...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Camilla Svanøe1

Her er en skikkelig god "sovepille" når det gjelder dette temaet: http://en.wikipedia....ki/Coffin_birth

Oh my god! Jeg har ikke ord!

Men selvfølgelig utrolig fascinerende og logisk nok.

Jeg tipper at en eller annen episode av en kriminalserie bruker temaet i ikke så fjern fremtid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Judith P Abrahamsen

I den gamle debatten fikk jegt svar om en person som skal ha blitt levende begravet.

 

Det gjelder Anna med barnet. Det skal visstnok finnes en grav på den gamle kirkegården på Herøy på Sunnmøre. Der skal det stå en jernkors med innskriften "Anna med barnet".

 

Vet noen om det fremdeles eksisterer. Og i tilfellet det gjør det, er det noen som har en mulighet til å ta et bilde av det, og av jernplaten med inskripsjonen I C Brun, som skal ligge under korset.

 

Det er litt vel langt unna for meg, og det ville bety enormt mye for meg og etterslekten til "graven" om noen har mulighet til å gjøre det.

 

Hei, min mann skrev en kort artikkel om «Anna med barnet» i Folk og Fortid i 1990, som artikkelen på digitaltfortalt.no som Espen Tjernshaugen lenker til over, refererer fra. Da var gubben 20 år gammel og guide på Herøy kystmuseum, og rimelig opptatt av dramatiske fortellinger som kunne sprite opp stedet for turistene.

Jeg kan skanne og sende artikkel på e-post hvis du er interessert.

 

Det er en artig historie, men jeg sitter med de samme innsigelser og tvil som deg - og det er vel også ganske lydisolert inne i en kiste under jorda (ref. barngråt) ;)

 

Den fortellingen som er gjengitt i artikkelen i Folk og Fortid forteller at lyden kom opp gjennom jordfestingsrøret som stod ned på kistelokket. Den versjonen av historien har gått gjennom tre identifiserte ledd siden 1841.

 

Mannen min bekrefter den lokale tradisjonen, men selvfølgeilg ikke sannhetsgehalten, om at hun fødte i graven. Men han har aldri hørt at hun skulle ha tatt barnet i armene etterpå. Derimot sier den ene versjonen av historien at da de fant henne i graven hadde hun bitt av seg neglene og revet av seg mye hår. På korset står «Anna med barnet», samt kun det vi finner i kirkeboka som begravelsesdatoen, men barnet er ikke nevnt i kirkeboka. Ektemannen, Johan Christopher Brun, var svært poetisk anlagt, og det er mulig at korset må leses på den bakgrunnen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Den fortellingen som er gjengitt i artikkelen i Folk og Fortid forteller at lyden kom opp gjennom jordfestingsrøret som stod ned på kistelokket. Den versjonen av historien har gått gjennom tre identifiserte ledd siden 1841.

 

Mannen min bekrefter den lokale tradisjonen, men selvfølgeilg ikke sannhetsgehalten, om at hun fødte i graven. Men han har aldri hørt at hun skulle ha tatt barnet i armene etterpå. Derimot sier den ene versjonen av historien at da de fant henne i graven hadde hun bitt av seg neglene og revet av seg mye hår. På korset står «Anna med barnet», samt kun det vi finner i kirkeboka som begravelsesdatoen, men barnet er ikke nevnt i kirkeboka. Ektemannen, Johan Christopher Brun, var svært poetisk anlagt, og det er mulig at korset må leses på den bakgrunnen.

 

Ja, det forklarer jo kanskje hørbare lyder - og skinndødhet er vel et kjent begrep. At hun kan ha våknet til liv nedi grava - det tror jeg på. Det er fødselen jeg fortsatt tviler på. Som andre har lurt på: var det plass nok og fysisk mulig?

 

Om dette virkelig skjedde så må det vel ha blitt skrevet noe et eller annet sted, f. eks. som en innberetning til amtmannen, i lensmannsarkiv og i prestearkiv. Selv om det skulle vise seg at det "bare" var Anna som våknet, og resten av historien er fjæra som blei til mange høns - så var vel en slik hendelse såpass alvorlig, både dengang som i dag, at det burde skje en rapportering til en eller flere myndigheter, og at hendelsen derfor kan finnes dokumentert - og at den sanne historien nå bare ligger og venter på å bli funnet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Berit Knudsen

Hei Judith.

 

Takk skal du ha, og jeg tar gjerne imot tilbudet dit. Om jeg får lest det nå vet jeg ikke da jeg er et sted med elendig dekning.

Men jeg kan lese det når jeg får signaler.

 

Jeg vet at historier endrer seg raskt til det ukjente. Så det kunne være gøy og se hva han skrev.

Vet du om det er noen før din mann som har skrevet noe om historia?

Sender deg min e-postadresse via PM.

 

Takk for alle innlegg dere andre også, men dessverre så får jeg ikke åpnet lenkene og sett på det nå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Judith P Abrahamsen

Har sendt informasjon på PM.

 

Mannen min kjenner ikke til noe konkret som er skrevet tidligere om Anna med barnet, men det kan jo selvsagt finnes. Det han vet er at da Herøyboka ble skrevet på 1960-tallet, så var de litt forbeholdne med slike grusomme detaljer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Berit Knudsen

Takk skal du ha. Jeg har ikke sett det enda.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.