Gå til innhold
Arkivverket
Kari Anne Bruvoll

Trenger noen råd :-)

Recommended Posts

Kari Anne Bruvoll

Hei , lurte på om noen som kunne ha kommet med forslag ,tips om hva jeg kan gjøre.

Står nemlig bom fast på en person :

 

Hun jeg søker etter heter : Christie olsdatter tales ,

Tror hun er født på Nes i Buskerud , men er ikke helt sikker.

Jeg har ingen opplysninger når hun er født eller død , det er dette jeg trenger å vite .

Det jeg har er at hun giftet seg med Jacob torkilsen tales i sigdal/eggedal i 1749 . 1765 ble hun sendt til Akershus tukthus , hun slapp ut derfra i april 1766 , deretter finner jeg ingen spor etter henne . i 1766 dør også hennes ektemann , og barna blir sendt til bestemoren sin , og gården blir tvangssolgt , Forde barna skal ha noe å leve av .... I bygdeboken over sigdal står det at hun er søster av Erik Olsen Nordhagen fra nes. Da skulle man jo tro at hun var derfra også ..

 

Hilsen Kari Anne bruvoll

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Hun jeg søker etter heter : Christie olsdatter tales ,

Tror hun er født på Nes i Buskerud , men er ikke helt sikker.

Jeg har ingen opplysninger når hun er født eller død , det er dette jeg trenger å vite .

Det jeg har er at hun giftet seg med Jacob torkilsen tales i sigdal/eggedal i 1749 . 1765 ble hun sendt til Akershus tukthus , hun slapp ut derfra i april 1766 , deretter finner jeg ingen spor etter henne . i 1766 dør også hennes ektemann , og barna blir sendt til bestemoren sin , og gården blir tvangssolgt , Forde barna skal ha noe å leve av .... I bygdeboken over sigdal står det at hun er søster av Erik Olsen Nordhagen fra nes. Da skulle man jo tro at hun var derfra også ..

 

Kirsti Olsdatter var i alle fall til stede på Tales ved skiftet etter Jakob Torkelsen 30. juli 1766. I skiftet opplyses det at hun var søster av Erik Olsen på Nordhagen i Nes prestegjeld, så det er sikkert her bygdeboka har den opplysningen fra. Verger for barna var Engebret Andersen på Solum i Eggedal (for sønnen Torkel, som var i tjeneste hos Engebret), Tosten Narvesen på Kopseng i Eggedal (for sønnen Engebret, som var i tjeneste hos Tosten) og Elling Engebretsen på Ramstad i Sigdal (for dattera Guri). Det opplyses at Elling Engebretsen var "hendes Sødskende barn", som vel skal forstås at han var Guris søskenbarn. Hvis de var søskenbarn på Guris morsside, er dette et nyttig spor. For øvrig nevnes den avdøde mannens søsken, Knut Torkelsen Steinsvold, Peder Torkelsen Flågan-eie, Rasmus Torkelsen Hagevold og Helge Torkelsdatter Risbråten, samt mora Guri Knutsdatter (som var gammel og skrøpelig) og den avdøde faren Torkel Engebretsen. Jeg har ikke lest hele skiftet, men det synes å ha vært heftig krangel omkring jordegodset. Det var ikke noe direkte tvangssalg, for det blir hevdet at det var Guri Knutsdatter som krevde salget (mot sønnenes vilje).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kari Anne Bruvoll

 

 

Kirsti Olsdatter var i alle fall til stede på Tales ved skiftet etter Jakob Torkelsen 30. juli 1766. I skiftet opplyses det at hun var søster av Erik Olsen på Nordhagen i Nes prestegjeld, så det er sikkert her bygdeboka har den opplysningen fra. Verger for barna var Engebret Andersen på Solum i Eggedal (for sønnen Torkel, som var i tjeneste hos Engebret), Tosten Narvesen på Kopseng i Eggedal (for sønnen Engebret, som var i tjeneste hos Tosten) og Elling Engebretsen på Ramstad i Sigdal (for dattera Guri). Det opplyses at Elling Engebretsen var "hendes Sødskende barn", som vel skal forstås at han var Guris søskenbarn. Hvis de var søskenbarn på Guris morsside, er dette et nyttig spor. For øvrig nevnes den avdøde mannens søsken, Knut Torkelsen Steinsvold, Peder Torkelsen Flågan-eie, Rasmus Torkelsen Hagevold og Helge Torkelsdatter Risbråten, samt mora Guri Knutsdatter (som var gammel og skrøpelig) og den avdøde faren Torkel Engebretsen. Jeg har ikke lest hele skiftet, men det synes å ha vært heftig krangel omkring jordegodset. Det var ikke noe direkte tvangssalg, for det blir hevdet at det var Guri Knutsdatter som krevde salget (mot sønnenes vilje).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kari Anne Bruvoll

Hei , tusen takk .

Dette var utrolig spennende ,

Har prøvd å lese skifte etter Jacob , men skjønte ingen ting .

Et spørsmål : er det ikke rart at barna ikke er hos Kristi etter faren dør, i stedet blir de sendt rundt til slekninger.

Tror også at moren til Jacob Gunhild knutsdatter ville ha gården solgt , Forde hun hadde noen penger låst fast i eiendommen der.

Bygdeboka må jo da ha tolket noe feil , eller bare fått med seg en del av det.

 

Dette kan være dåpen til Kirsti, h. side litt over midten på siden:Dom Sexages 31. januar Ole og Guri Nordhagens... http://www.arkivverk...ny&idx_side=-67

 

Hei . Tusen takk , det kan godt hende er hun , Forde hun kaller også datteren sin Guri ..tusen takk igjen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Et spørsmål : er det ikke rart at barna ikke er hos Kristi etter faren dør, i stedet blir de sendt rundt til slekninger.

Tror også at moren til Jacob Gunhild knutsdatter ville ha gården solgt , Forde hun hadde noen penger låst fast i eiendommen der.

Bygdeboka må jo da ha tolket noe feil , eller bare fått med seg en del av det.

 

Det står ikke at de ble sendt til slektninger, men de to sønnene var i tjeneste på andre gårder, og det var svært vanlig. Siden barna var umyndige, fikk de oppnevnt verger, men det var ikke nødvendigvis slik at de umyndige flyttet til vergene sine. For deto sønnene var det likevel slik at arbeidsgiverne deres ble verger for dem. Det var for så vidt spesielt, ettersom det vanligvis var de nærmeste mannlige slektningene som ble utnevnt til verger. Her var tre farbrødre i live, men ingen av dem ble altså verger.

 

Jeg hadde dessverre ikke tid til å lese skiftet nøye, men jeg tror det er mulig å lese noe om Guri Knutsdatters motivasjon for å selge ut av skiftet.

 

Hei . Tusen takk , det kan godt hende er hun , Forde hun kaller også datteren sin Guri ..tusen takk igjen

 

Guri Jakobsdatter kan jo like gjerne være oppkalt etter farmora Guri Knutsdatter, så argumentet om oppkalling etter mormor kan ikke veie tungt her. Men Berit har uansett funnet en god kandidat. Har du sjekket bygdebøkene for Nes?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kari Anne Bruvoll

 

 

Det står ikke at de ble sendt til slektninger, men de to sønnene var i tjeneste på andre gårder, og det var svært vanlig. Siden barna var umyndige, fikk de oppnevnt verger, men det var ikke nødvendigvis slik at de umyndige flyttet til vergene sine. For deto sønnene var det likevel slik at arbeidsgiverne deres ble verger for dem. Det var for så vidt spesielt, ettersom det vanligvis var de nærmeste mannlige slektningene som ble utnevnt til verger. Her var tre farbrødre i live, men ingen av dem ble altså verger.

 

Jeg hadde dessverre ikke tid til å lese skiftet nøye, men jeg tror det er mulig å lese noe om Guri Knutsdatters motivasjon for å selge ut av skiftet.

 

 

 

Guri Jakobsdatter kan jo like gjerne være oppkalt etter farmora Guri Knutsdatter, så argumentet om oppkalling etter mormor kan ikke veie tungt her. Men Berit har uansett funnet en god kandidat. Har du sjekket bygdebøkene for Nes?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kari Anne Bruvoll

Hei , dette var merkelige greier. Farmoren het Gunnhild .

Har ikke de bøkene selv , men det var en som skulle sjekke de for meg , tror ikke de har de på biblioteket her , ikke nasjonalbiblioteket heller. Kristi slapp jo ut ifra tukthuset i april ,kan dette være grunnen til at hun ikke arvet noe ? Eller var det ikke vanlig at hustru arvet gården osv?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Hei , dette var merkelige greier. Farmoren het Gunnhild .

Har ikke de bøkene selv , men det var en som skulle sjekke de for meg , tror ikke de har de på biblioteket her , ikke nasjonalbiblioteket heller. Kristi slapp jo ut ifra tukthuset i april ,kan dette være grunnen til at hun ikke arvet noe ? Eller var det ikke vanlig at hustru arvet gården osv?

 

I skiftet kalles Jakob Torkelsens mor Guri Knutsdatter - men det kan jo være feil.

 

Det er merkelig om ikke Nasjonalbiblioteket har bøkene. Det er pliktavlevering til Nasjonalbiblioteket, som dermed i prinsippet skal ha alle bøker som er utgitt (i alle fall i nyere tid).

 

Når det gjelder arv, er det viktig å være klar over at ektefeller ikke arvet hverandre. Men deres bo (eiendeler) var felles, så ved et skifte ville den gjenlevende ektefellen beholde halvparten av boets netto verdi, mens den andre halvparten (som altså var å regne som avdødes halvpart av boet) ble delt mellom avdødes arvinger, i dette tilfellet barna (ei gjenlevende enke kunne riktignok gjøre krav på en brorlodd av arven).

 

Var det jordegods i boet etter at gjelda var betalt, ble det oftest delt forholdsvis, dvs. at den gjenlevende ektefellen fikk halvparten som en del av boslodden, mens arvingene delte den andre halvparten. Men dersom det var nok løsøre eller andre eiendeler i boet, kunne man fordele jordegodset annerledes, for eksempel ved at arvingene delte jordegodset, mens den gjenlevende ektefellen ble kompensert med andre verdier.

 

Altså: Kirsti arvet ingenting, men det skulle hun heller ikke gjøre etter loven. Derimot beholdt hun drøyt 201 rd som hennes halvpart av boet, da boets netto verdi ble drøyt 402 rd.

 

Så vidt jeg kan se var jordegodset taksert til 400 rd, men det er mulig salgssummen ble høyere. Altså ville verken Kirsti eller arvingene (barna) kunne beholdt jordegodset udelt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.