Samson Nilsson til Sterri og Tjugum - Losna-ætti - finst det detaljopplysningar om bustaden og huslyden hans?

Noko som forundrar meg, når det gjeld Finden og Erik Kjeldson, er at han so TIDLEG har lete frå seg garden får å gå i "pensjon". Kanskje hadde han veik helse? Dette får me vel aldri svar på, men det er alltid lov å stilla spørsmålet...

Med venleg helsing,

Lars E. Øyane

November 17, 2013

Lars, du skreiv: "Du Arnfrid meiner Gjetlaug Nilsdotter var gift med Erik SIMONSON Finden, men ifølgje det som er attgjeve ovanfor, hadde ikkje Simon Finden nokon son som heitte Erik. Simon var derimot ONKEL til Erik Finden."

Her i Landskatten 1611 står Simon på Finden nemnd som Simon Andersen

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/12897/12/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10041008060152.jpg

mens du då meiner det rette skulle ha vore Simon Samsonsen, og at han var bror til Anna Samsonsdotter gm Kjell (er han en Erikson?). Har eg forstått deg rett då?

Mvh Arnfrid

November 17, 2013

Hjarteleg takk til Arnfrid for nytt innlegg!

Eg er nok ikkje den rette til å svara på spørsnmålet ditt, Arnfrid, om ætti på Finden. I innlegg #18 ovanfor har eg attgjeve det som står i den nye bygdeboki for Vik, at Simon Finden skal ha heitt Simon Samsonson, men kva som er kjelda til Gudmund Balvoll for dette, kan eg ikkje svara på...

Med venleg helsing,

Lars E. Øyane

November 21, 2014

Dette var eit interesant tema, ikkje minst sidan eg har sett litt på etterslekta til Samson Nilsson. Han har ei stor etterslekt, mellom anna også i dagens Luster kommune. Ikkje minst har mange etterkomarar av han utvandra til Amerika, så der finn ein nok svært mange som ættar frå han.

Det verkar som at dei gamle adelsslektene sleit med dårleg fertilitet. Dette er gjennomgåande for heile seinmellomaldren. Kombinasjonen av arvelege posisjonar, låg fertilitet hjå dei som hadde posisjonane og høg dødsrate hjå dei som faktisk vart fødde var viktige medverkande årsaker til at Noreg etter kvart kom under dansk styre på denne tida. Lenge har eg lurt på om dette var tilfeldig, men i boka "Riddarane av Losna" - Selja Forlag 2003 - står det noko interessant: Eg finn ikkje att sidereferansen, men påstanden er i alle fall at overkllassen hadde som mål å samla mest mogeleg eigedom på ferrast mogeleg hender. At dei - som så mange andre andre - kvar og ein prøvde å samla mest mogeleg eigedom på sine eigne hender er ein ting, men skal ein ta denne påstanden bokstaveleg tyder han noko meir enn det. Arveoppgjer er alle godssamlingar sitt store trugsmål. Vil ein verkeleg samla mest mogeleg gods på få hender vil det fylgjeleg løna seg å ha få arvingar, helst berre ein. Det KAN, eg understrekar KAN, verka som at det faktisk vart praktisert ein medviten politikk om å få få born. I alle fall ser ein at fertiliteten vert ein heilt annan straks dei gamle adelsættene går over i bondestanden.

Henning og P. R. Sollied har skrive ein artikkel der dei går gjennom slekta til Samson Nilsson, det som gjerne vert referert til som lågadelsgreina av Losnaætta. Tilbake til Filippus Fartegnson i byrjinga av 1400-talet verkar dette for meg å vera vel dokumentert. Eit anna spørsmål er jo kor vidt denne ættgreina kan koplast opp mot Erlend Filippusson og etterslekta hans på Losna. Likskapar i namn og våpenskjold er vel dei viktigaste argumenta som har vore ført til støtte for dette. Og heilt uvesentlege kan vel ikkje dei argumenta vera, sjølv om akkurat oppkoplinga til Filippus Erlendsson på Odensland er noko hypotetisk.

I alle fall er det gjennomgåande for ætta slik ho er omtala av Sollied og Sollied at ho streva med den vanlege låge fertiliteten hjå adelen. Stadig er der sidegreiner som døyr ut, og meir enn ein gong førekjem det at det er einearvingar i eit bu. Fordelen i ettertid er at det gjer slekta noko enklare å halda styr på.

Det har vore vanleg i den eldre litteraturen å seia at den og den førde Losnavåpenet. Men no viser det seg når ein ser nærare etter at fast definert "Losnavåpen" ikkje finst. Det verkar å dreia seg om ulike veriasjonar rundt eit rutemønster. Brattabøkongen, som det seiest at skal ha ført Losnavåpenet, hadde i realiteten eit bumerke med ein loddrett stripe av ruter i. Kva våpen Samson Nilsson og andre av greina hans eigentleg førde, veit eg ikkje, men ut frå det som er skrive om ætta er det vel truleg at det i det minste har vore ruter i våpenet?

Samson Nilsson, og etter han sonen Nils Samsonson, måtte føra stadige rettssaker for å verta sitjande med Tjugum, som dokumentert av Sollied og Sollied og også sitert av Jon Laberg. Kva som eigentleg var bakgrunnen for desse sakene har eg ikkje greitt å forstå, men av ein eller annan grunn meinte Samson Jensson si etterslekt i Luster at dei hadde retten til Tjugum. For å unngå ein lang og kostbar prosess gjekk dei (motviljug?) med på eit kompromiss som gjorde at Samson fekk sitja på Tjugum, men det er tydeleg at dei meinte at dei ville ha vunne saka om dei hadde køyrt henne til endes for retten. At forliket kan ha vore inngått motviljug ser ein av at dei seinare prøvde å ta saka opp att likevel.

Av dokumenta som Sollied og Sollied siterer, ser ein at både Samson Nilsson og syskenborna hans, Jens Samsonson og Samson Samsonson var barneborn av Jens Andersson. Derimot går det ikkje uomtvisteleg fram at far til Samson Nilsson var den same Nils som var lagmann i Stavanger og far til Jens Nilsson på Simling. Teoretisk sett kan det ha vore to Nils-ar som var brør, den eine var far til Jens Nilsson, den andre til Samson Nilsson. Dette er ikkje nødvendigvis veldig sannsynleg, men kunne på ein eller annan måte vera ei forklaring på opphavet til arvestridane.

Samson Nilsson ser ut til å ha vore plaga av den same låge fertiliteten som forferdene, for etter Laberg så vel som Sollied og Sollied kjenner ein berre til ein einaste son etter han. I prosessane rundt eigedomsretten til Tjugum var det Nils, og berre han, som representerte etterslekta til Samson Nilsson. Laberg nemner rett nok ei Anna Samsondotter, gift til Kvamme, som kan vera dotter av Samson Nilsson, men ho er det sidan sannsynleggjort at heller var dotter av Samson Finden.

Nils, derimot, fekk fleire born. No nyttar Laberg formuleringa "etter det me kan sjå hadde han 5 born". Det kan kanskje tyda på at heller ikkje Laberg har hatt noko skifte å gå ut frå og har basert lista på andre indisiar? Det er interessant her at Sollied og Sollied også nemner ein son Anfinn av Nils Samsonson. Denne Anfinn nemner ikkje Laberg. Derimot hadde NIls to sonesøner som heitte A®nfinn, ein på Bruhjell og ein på Supphamar. Kanskje finst det ein stad også ein ukjend Arnfinn Nilsson Tjugum med etterslekt?

Elles er det interessant å lesa at Samson på Supphamar hadde to døtre som ikkje er tekne med i bygdeboka for Leikanger side 1. Solveig Samsondotter finn eg i Sogndal bygdebok, Stedje sokn band 1, side 36 og deretter side 456 og Synneva Samsondotter i bygdeboka for Leikanger side 323. At desse to skulle vera døtre av Samson på Supphamar hadde det likevel vore hyggeleg å sett noko dokumentasjon på før eg torer å ta det for gjeve. Begge kvinnene er som vaksne oppførde utan opphavsadresse. i bygdebøkene er fødselsåra deira sette til høvesvis kr. 1679 og 1693. (Det siste kan vera ei feilskriving for 1683.) Aldersskilnaden i forhold til dei 4 eldste borna hans er så stor at det verkar litt påfallande, men sjølvsagt kan han ha vore gift to gonger, som somme forresten også har meint at den mogelege forfaren hans, Filippus Erlendsson på Osland kan ha vore.

Når det gjeld etterslekta etter syskenborna til Samson Nilsson i Luster, ser det ut til at den adelege tendensen til små barnekull varde ved, og at slekta døydde ut etter nokre generasjonar. Kan det stemma?

November 24, 2014

Når det gjelder de to antatte døtrene til Samson Supphamar så har Leikanger kirkebok følgende opplysninger:

Kolbent N. Kiødnes og Salvia Supammar ble forlovet 7.2.1717. Av andre kilder ser vi at deres fulle navn var Kolbein Nilsen og Solveig Samsonsdatter.

Johannes Gjerde og Ingeborg Suphammer ble forlovet 19.5.1720 og gift 26.1.1721. At brudens fornavn er feil ved både forlovelse og vielse viser følgende: I tingboka for Leikanger 14.10.1721 står det at Johannes Mikkelsen er kommen for tidlig med sin festekvinne Synneve Samsonsdatter - befinnes å betale deres ektebøter 3 riksdaler 2 mark 4 skilling. Det var skifte etter Synneve Samsonsdatter Njøs i 1762, hun var gift med Johannes Mikkelsen og etterlot fire barn.

Navnet Samson er lite brukt i Leikanger. Både Solveig og Synneve var bosatt Supphamar ved vielsen, uten at de nødvendigvis var derfra. Navnet Solveig finnes også på garden tidligere. Nils Supphamar nevnt 1603 var gift med Solveig, og de hadde sønnen Ingebrikt som tok over garden. Samson Supphamar hadde også en sønn som het Ingebrikt. Og sønnen Arnfinn Samsonsen Grinde hadde ei datter som het Solveig. Har første(?) kona til Samson hett Solveig Ingebriktsdatter Supphamar, og ei datter i andre ekteskap blitt oppkalt etter første kona? Dette blir imidlertid bare antagelser som det ikke er mulig å bevise. Jeg finner ingen som heter Solveig i koppskatten for Leikanger 1645.

November 25, 2014

Hjarteleg takk til Ingvar og Terje for nye innlegg om dette emnet!

Samson Nilsson Tjugum (1540-1612) og huslyden hans i tre generasjonar er omskriven i bygdebokserien for Luster, band X (gnr. 154 Sterri i Hafslo), men eg kan ikkje sjå, slik du Ingvar seier, at han har etterkomarar i noverande Luster kommune, med mindre det dreier seg om etterkomarar som er innflytte til kommunen etter 1700?

Derimot kan det sjå ut som om søskenborni til Samson Tjugum, brørne Jens og Samson Samsonson i Gaupne kan ha etterkomarar, særleg gjennom den Samson (1609-1680) som budde i Gjellene, Rønnei og som må vera son eller soneson av ein av dei to brørne. Er det kan henda denne ætti du Ingvar har i tankane når du skriv om etterkomarar i dagens Luster?

November 26, 2014

Svar til Terje Tandsether: Takk for presiseringa. Når begge desse Samson-døtrene hadde adresse Supphamar når dei gifte seg, så tyder det på at dei må ha vore oldeborn av Samson Nilsson på Sterri og Tjugum, ja.

Med den store aldersskilnaden som vert mellom borna til Samson Supphamar, vert det paradoksalt nok ein nokså parallell situasjon til det som gjeld hans mogelege tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar, Filippus Erlendsson på Osland, dersom han skulle vera far til dei tre borna som tradisjonelt sett har vore tilrekna han.

Svar til Lars E. Øyane: Det dreiar seg jo om folk som er innflytte etter 1700, ja.

Når det gjeld mogeleg etterslekt etter Samson eller Jens gjennom Samson i Gjellene var dette interessante opplysningar. Dette gler eg meg til å undersøkja nærare når høvet byr seg!

Endret November 26, 2014 av IngvarÅberge

November 27, 2014

Nokre tillegg:

Når det gjeld Samson Supphamar, skulle ein kanskje tru at det fanst eit skifte etter han som kunne fortelja noko om kven etterkomarane var? Det har jo denne tråden vore etterlyst skifte etter far hans, og då skulle ein jo tru at det i alle fall kunne vera von om å finna eit skifte etter Samson?

Når det gjeld Samson Nilsson på Tjugum si slekt, har eg lese det som står i Luster bygdebok, band X, s. 657. Dette er veldig godt skrive og gjev eit greitt oversyn over Samson sitt liv.

Når det gjeld formuleringa om at han var lensmann i Balestrand, er dette rett nok kanskje ei moderne tilpassing av gamal historie, for noko "Balestrand lensmannsdistrikt" fanst ikkje den gongen. Han var lensmann i Tjugum skipreie, som omfatta eit område som i dag er delt mellom Balestrand, Sogndal, Vik og truleg Leikanger kommunar, samtidig som ein stor del av dagens Balestrand kommune låg til Kvamsøy skipreie. Jon Laberg har i bygdeboka si, s. 216-218, sett eit slags likskapsteikn mellom det å vera lensmann i Tjugum skipreie og det å vera lensmann i Balestrand, men til det er det i alle fall å seia at kommunegrensene den gongen var vesentleg likare dei gamle skipreiegrensene enn det dei er i dag.

Så stussar eg på at Brit(h)a Nilsdotter i Luster bygdebok berre er tillagt 2 søner. Det går eg ut frå at er dei to som delte Tjugum mellom seg, men Laberg tillegg henne i alt 3 søner og ei dotter. Sonen Endre er ikkje så interessant genealogisk, sidan det ikkje er skrive noko om etterslekta hans, men dottera Mari, gift til Ulvestad, er viktig, for ho har ei stor etterslekt. Meinest med dette at den Mari som Laberg (s. 473-474) fortel at vart gift til Ulvestad likevel ikkje var dotter av Mons og Brita Tjugum?

Til sist føler eg for å ytra ei viss uvisse om kor vidt Brita sin andre mann Mogens Hansson verkeleg kan vore frå Meland (Mæland). Jon Laberg nemner som indisium for dette fyrst og fremst at Mogens Hansson på Meland var den einaste i Balestrand med dette namnet på den tida. Men det er slett ikkje gjeve at Brita fann seg ein ektemake i heimbygda. Namna Mons og Hans var vanlege bondenamn på den tida, så Mogens Hansson-ar kan det ha funnest mange av i eit større område. Dessutan passar det jo med at han var enkjemann då han gifte seg for andre gong i 1717 (Laberg s. 398-399). På den andre sida tykkjer eg det verkar usannsynleg at gifte folk den gongen skilde lag, sjølv om han rett nok ikkje gifte seg oppatt før 6-7 år etter at Brita var død. (Eller han gifte seg omatt i 1712 (Laberg s. 365), men det var i alle fall etter at Brita hadde gått bort.)

Elles hadde det vore interessant om nokon hadde hatt ei forklaring på dei omfattande rettsprosessane om Tjugum som Samson og sonen Nils var involverte i. Sidan det var nær samanheng mellom genealogi og arvereglar, kan ein lura på om det ligg nokon slags "familieløyndomar" bak desse rettsstridane? Eller kan det vera så enkelt som at Nils i Stavanger fekk ein urettmessig stor del av kaka då arven etter Jens Andersson vart skift?

Endret November 27, 2014 av IngvarÅberge

November 28, 2014

Lars Ø: Er Jens Andersons tilknytning til Semeleng diskutert i NST bind 8, side 199 ? Jeg har ikke selv dette bindet, kanskje du kan sjekke om det er noe hold i det ?

Endret November 28, 2014 av Kurt Østbye

November 29, 2014

Når det gjeld skipreier og lensmannsstillingar, må eg nok verta flinkare til sjølv å lesa dei kjeldene eg viser til.

Laberg har skildra Tjugum skipreie side 9: Nordsida av Esefjorden, Sværefjorden, Vetlefjorden, Fjærland, Tenningen, Vangsnes og Feios.

Tilsvarande skriv han side 293: "Det let seg godt gjera for lensmannen i Kvamsøy å bu på Skåsheim, for i den tid høyrde heile "Strondi" frå Tuftedal til og med Ese til Kvamsøy skipreida".

Men i det kapitlet eg refererte til i mitt førre innlegg, side 217, skriv Laberg noko litt anna: "Lensmannen i Balestrand hadde etter den tid me får vita noko om dette, det som vart kalla Tjugum skipreida, og sjølve "Strondi" og Esefjorden av Kvamsøy skipreida. Eitornlandet frå Systrond skipreida låg og under lensmannen på Balestrand."

Desse utsegnene stemmer som ein ser, ikkje over eins. Skal me tru Laberg side 217, var det faktisk eit eige "Balestrand lensmannsdistrikt", ei justert utgåve av Tjugum skipreie, som var distriktet for Samson Nilsson og dei andre gamle bondelensmennene. Dette distriktet var svært likt det området som i 1849 vart til Balestrand kommune, det var berre Feios frå lensmannsdistriktet som ikkje vart med i kommunen, og det var ingenting av kommunen som ikkje før hadde vore i lensmannsdistriktet.

Området "Strondi", som Laberg gjev motstridande opplysningar om, er særleg viktig, fordi det er det området som i dag heiter Balestrand tettstad, og det var den gongen som no eit av dei mest tettfolka områda i bygda.

Mest sannsynleg kan det vel vera at dei administrative grensene har vore ganske flytande. Elles burde det ha vore gjort ei betre undersøking av korleis bygdene eigentleg var inndelte admistrativt i eldre tid. Inntil vidare må eg seia at det finst dekning hjå Laberg for formuleringa om at Samson Nilsson Tjugum var lensmann i Balestrand.

Desember 2, 2017

"Ny forskning viser at Filippus Fartegnson ikkje var av Losna- ætt", står det i innlegg nr.5 (vedlegget der). Men noen entydige og gode bevis for dette har jeg ikke sett spor av, untatt ett segl som ikke var likt seglet/seglene til Losna- ætta, men det hendte vel at personer skiftet til annet segl også, spesielt hvis slekten var gjennom kvinneledd i noen generasjoner. Det er vel ikke noen bevis på at slekten ikke kan ha vært "av Losna" gjennom kvinneledd, det er jo merkelig at navnet Filippus går igjen i begge slekter, det navnet var jo ganske uvanlig. Selv om Samson Filippusson var ombudsmann for riksråd Erlend Endrideson av Losna- slekten, så kunne vel disse også være i slekt på en eller annen måte? Jeg holder meg nå til oppdatert materiale (Den fantastisk bra DVD til Odd Handegård), og holder på med kutting av linjer der det trengst, og legger til informasjon om usikkerhet her og der osv. Men å avvise mulig slektskap med Losna- ætten, det gjør jeg ikke, siden det er så mange ulike og motstridende opplysninger fra mange granskere.

Endret Desember 3, 2017 av Svein O. Tislevoll

Desember 7, 2017

Det er no ca. tre år sidan me diskuterte dette. Nyleg oppdaga eg noko nytt vedrørande etterslekta til Samson Nilsson Supphamar. Han hadde fire born som står i Leikangerboka s. 1, men det kom fram he på forumet at han mest sannsynleg også er far til Samson-døtrene Solveig, gift til Kjørnes og Synneva (også kalla Ingeborg), gift til Gjerde på Njøs. Det vert rett nok då ein stor aldersskilnad mellom dei fire fyrste borna og dei to siste, slik at det er sannsynleg at Samson har vore gift (minst) to gonger.

Det som eg ser ved vidare lesing i same boka, er at på side 2 vert lensmann Palne Johannesson Henjum gift med "Ingeborg Suphammer". Det skal ha skjedd i 1692. Kven kan denne Ingeborg ha vore?

Palne Johannesson var som sagt lensmann og har med andre ord tilhøyrt eliten i lokalsamfunnet. Det vert også stadfesta av at andre kona hans var Alis Jensdotter Fardal som var av Dal-ætta og hadde betydlege jordeigedomar. Det er difor sannsynleg at også den fyrste kona hans har vore av nokså høg ætt.

Slik det framstår i bygdeboka, har denne Ingeborg skrive seg Suphammer då ho gifte seg. Det står derimot ikkje kven si dotter ho var. Det er i alle fall to hovudalternativ til korleis ho kunne ha Suphammer som etternamn: Anten har ho vore oppvaksen der på garden, eller så har ho nytta dette namnet fordi ho var i teneste der, og kanskje hadde vore det over noko tid. Det siste alternativet passar vel dårleg med at ho vart gift med ein lensmann? Sidan me alt er i gang med å fina ukjende døtre etter Samson Nilsson Suphammer, er det ikkje meir sannsynleg at denne Ingeborg også har vore ei dotter av han? I så fall kjem me fram til at begge konene til Palne Johannesson har vore av gamal adelsætt.

Dessutan får me då ei forklaring på kvifor Synneva gift til Gjerde av og til vart kalla Ingeborg: Dette har vore ei forveksling med systera eller halvsystera.

Ingeborg gifte seg 1692. Då er ho mest sannsynleg fødd mellom 1662 og 1672. Dette passar aldersmessig med den syskenflokken som står s. 1, fødde 1653-1665.

Genealogisk er dette likevel ikkje så veldig interessant, for i fylgje bygdeboka har Ingeborg Suphammer ingen etterkomarar.

Januar 18, 2018

I siste innlegg er det spørsmål om hvem Ingeborg Suphammer var, som giftet seg i 1692 med Palne Johannesen Henjum. Jeg kan vise til #11 der det antas at Ingeborg var enke etter Samson Nilsen Suphammer (1621-1692).

I #30 står det følgende: Henning og P. R. Sollied nevner at Nils Samsonsen Tjugum hadde en sønn Arnfinn, som ikke nevnes av Laberg. At Nils Tjugum også hadde en sønn som het Arnfinn framgår av koppskatten 1645, der barn over 15 år ble tatt med https://media.digitalarkivet.no/view/76898/15 Arnfinn er da født før 1630.

Så har jeg sett i gamle odelsskattelister for garden Kvamme i Kvamsøy. I 1672 eide Samson Suphammer 18 merker smør og 1/4 hud, mens Arnfinn Mundal eide 4 meler korn 18 merker smør og 1/4 hud. Når Samson Nilsen Suphammer og Arnfinn Nilsen Mundal eier omtrent det samme i en gard så er det fristende å tro at de var brødre, når en vet at Samson hadde en bror som het Arnfinn. Men var Arnfinn Nilsen Mundal fra Tjugum?

Arnfinn Nilsen kom til nedre Mundal omkring 1658 ved å gifte seg med Kari Lassesdatter, datter av Lasse nedre Mundal og Marta Simonsdatter. Det er ikke kjent noen barn fra dette ekteskapet. Arnfinn giftet seg andre gang før 1690 med Brita Olsdatter Suphellen, og etter kirkeboka hadde de 7 barn. Arnfinn var 39 år 1666, 73 år 1701 og 84 år da han ble begravet 28.2.1712. Han er da født omkring 1628 og kunne etter alderen være fra Tjugum.

Når jeg har satt spørsmålstegn ved det så er det fordi parten i Kvamme på 4 meler korn 18 merker smør og 1/4 hud i 1662-1667 var eid av Nils Ese, i 1668 av sl. Nils Eses arving, i 1670-1676 av Arnfinn Nilsen Mundal og fra 1678 av en Johannes Nilsen.

Nils Halvardsen indre Ese var bruker 1666, ingen alder oppgitt. Han hadde sønnene Ole f. 1646 og Johannes f. 1654. Kanskje Arnfinn Mundal var sønn av denne Nils Ese, og at Arnfinn arvet parten i Kvamme etter sin far som døde ca. 1668, og at Johannes Nilsen som seinere eide parten i Kvamme er sønn av Nils Ese og bror til Arnfinn Mundal?

Jeg vil likevel tro at Arnfinn Mundal er for gammel til å være Nils Eses sønn ettersom han er 20-25 år eldre enn de to sønnene som er nevnt i manntallet 1666, og at han mest sannsynlig var sønn av Nils Tjugum.

Logg inn

Samson Nilsson til Sterri og Tjugum - Losna-ætti - finst det detaljopplysningar om bustaden og huslyden hans?

Recommended Posts

Arnfrid Dommersnæs Mæland

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars E. Øyane

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Arnfrid Dommersnæs Mæland

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars E. Øyane

Lenke til kommentar

Del på andre sider

IngvarÅberge

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Terje Tandsether

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Lars E. Øyane

Lenke til kommentar

Del på andre sider

IngvarÅberge

Lenke til kommentar

Del på andre sider

IngvarÅberge

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Kurt Østbye

Lenke til kommentar

Del på andre sider

IngvarÅberge

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Svein O. Tislevoll

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Ingvar Åberge

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Terje Tandsether

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Hvem er aktive 0 medlemmer

Utforsk

Aktivitet

Digitalarkivet

Viktig Informasjon