Gå til innhold
Arkivverket

«Skjervøykongen» Christen Michelsen Hegelund og Maren Jørgensdatter Castens' datter Anne, f. ca 1685. Var hun Christine Marie Hegelunds mor?


Grete Singstad
 Del

Recommended Posts

Fra «Kulturbilder fra gamle Hillesøy», bind II, 2008, står følgende på s. 75:

 

«Gård nr 12 Oldervik:

Den andre oppsitter var
Kristen Nilsen Heggelund
f. 1712. Han var gift med Karen Hansdatter. Kristen døde 1793, og skiftet i dødsboet sluttet senere. De arveberettiget var enka og fellesbarna Henrik 20 år, og Hans Kornelius 18 år. Boets formue var 82 rdl, og gjelden 18 rdl.»

 

Christen Nielsen døde på Oldervik 81 år gammel, gravlagt 28. april 1793. Skiftet ble åpnet 6. juni s.å. Navnet Heggelund er ikke nevnt.

 

Jeg finner sønnene Hans Henrik og Hans Cornelius døpt i Lenvik 4. juli 1773 og 27. juli 1777.

 

Hvem var hans foreldre?

 

Troms fylke, Lenvik, Ministerialbok nr. 2 (1784-1820), Døde og begravede 1793, side 204.

Troms fylke, Senja og Tromsø sorenskriveri, Skifteutlodningsprotokoll 146 , 1788-1798

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Christen Nielsen bodde på Oldervik, Hillesøy som ungkar ved ekstraskatten 1766-67.

 

Troms fylke, Senja og Troms fogderi, Ekstraskatt, 1765-1768

 

Jeg finner ikke Christen Nielsen og Karen Hansdatter (f. ca 1748) gift i Lenvik.

 

Karen ble 2. g. gift 1799 med Peder Henriksen og flyttet til Bogen, FT 1801. Der ble det skiftet etter henne i 1827.

 

Troms fylke, Senja og Tromsø sorenskriveri, Tromsø distrikt, Skifteutlodningsprotokoll 165 , 1822-1829

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I jakten på Christine Marie Hegelunds foreldre er det interessant å se på andre som mangler foreldre. En av dem er Anne Sophie Heggelund.

 

Anne Sophie Heggelund giftet seg ca 1746 med presten i Lenvik, Johan Arnt Meyer. I 1746 er det skifte etter hans første kone, Cecilie Cathrine Tønder, og her kommer det fram at Anne Sophie ble stemor til Anna Sophia f. ca 1729, Martha Sophia f. ca 1735 og Christopher f. ca 1740.

 

Johan Arnt Meyer og Anne Sophie Heggelund fikk datteren Cecilie Cathrine i ca 1747, hun var 12 år i skiftet etter faren i 1759 og ble konfirmert som 17-åring i Tromsø 1765.

 

Anne Sophie er i manntall 1769 oppgitt å være 68 år, men denne alderen er nok satt for høyt – kanskje så mye som 8-10 år – siden hun trolig var førstegangsfødende i 1747. Kanskje var hun født omkring 1710?

 

Datteren Cecilie Cathrine ble gift med presten Jacob Severin Bang og dette ekteskapet skal ha vært barnløst. FT 1801.

Det ser heller ikke ut som hennes halvsøsken fikk barn. Anna Sophia var død før farens skifte i 1759, og i skiftet etter Christopher Meyer i 1780 er søstrene Martha Sophia og Cecilie Cathrine fortsatt ugifte. Martha Sophia var nå blitt 45 år og det er lite trolig at det ble noen barn her.

Det betyr at et skifte etter Cecilie Cathrine Meyer er svært interessant, da det kan være hennes søskenbarn som er arvinger (hvis hun overlevde sin eldre halvsøster).

Dessverre finner jeg ingen skifter i Tromsø prosti etter 1788 her på DA, men kanskje noen har tilgang på disse?

 

 

Debatter hvor Anne Sophie Heggelund er nevnt:

Christopher Meyer og Marte Sophie Hind

Johan Arne Meyer prost i Lenvik 1730 åra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

«Gård nr 12 Oldervik:

Den andre oppsitter var
Kristen Nilsen Heggelund
f. 1712. Han var gift med Karen Hansdatter. Kristen døde 1793, og skiftet i dødsboet sluttet senere. De arveberettiget var enka og fellesbarna Henrik 20 år, og Hans Kornelius 18 år. Boets formue var 82 rdl, og gjelden 18 rdl.»

Christen Nielsen bodde på Oldervik, Hillesøy som ungkar ved ekstraskatten 1766-67.

 

Troms fylke, Senja og Troms fogderi, Ekstraskatt, 1765-1768

 

Ved ekstraskatten 1762-65 finner vi følgene personer på Oldervik (Oldervigen):

  • Chresten Mortensøn (Heggelund)
  • hustru Maren Olsdotter
  • Jens Isaacsøn
  • hustru Anne Toresdotter
  • Chresten Nielsøn

Troms fylke, Senja og Troms fogderi, Ekstraskatt 1762-1765

 

At Christen Mortensen var en Heggelund kommer fram i skiftet etter kona Maren Olsdatter i 1766.

I skiftet nevnes to barn:

  • Niels Andreas, er til sjøs utenriks. Vites ikke om han er i live eller ei, ingen livstegn på mange år.
  • Anna Petriche, er nærværende, men ellers i "Condition" hos borgeren James Kolban, ugift.

Troms fylke, Senja og Tromsø sorenskriveri, Tromsø distrikt, Skifteutlodningsprotokoll 140, 1751-1770

 

 

Om Christen Nielsen finnes i primærkildene med navnet Heggelund gjenstår å verifisere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jens Truelsen Krogs skifte på 37 sider inneholder mange interessante opplysninger og navn. Har kikket igjennom uten å finne ut mer om Christine Marie Hegelunds bakgrunn, men det hadde vært fint å få hjelp til å lese og tyde, for et slikt skifte er tidkrevende å lese og det er fort gjort å gå glipp av viktige opplysninger.

 

Her finnes også en del sølv med initialer, som jeg får komme tilbake til. Det jeg vil trekke fram nå er at det gjengis et dokument som Hr Jens skrev i forbindelse med sin første kones skifte (s. 271a). Det ser ut som dokumentet er datert den dagen skiftet ble oppgjort - 2. mai 1727 i Kjelvik.

 

Her kommer det fram at Catharina Magdalena Thomasdatter Scheen døde 12. nov. 1725 etter 12 års ekteskap. Hun etterlot seg 5 barn;

  • Thomas Jørgen Krog
  • Truels Krog
  • Friderick Christian Holberg Krog
  • Hans Hagerup Krog
  • Maren Hoffmann Krog

(Alle fem levde ved farens skifte april 1752)

 

Og vi får vite at Hr Jens er i ferd med å inngå nytt ekteskap med Mademoiselle Christine Marie Heggelund, så de ble nok gift i 1727 og Nicolaus Annæus født i 1728.

Nicolaus Annæus er oppgitt å være død 38 år, 3 mnd. og 3 uker gammel 8. feb. 1768, som betyr født okt. 1729, men siden han var i sitt 24. år i april 1752 bør fødselsåret være 1728. Dette stemmer også med at han var i sitt 17. år som student i København i 1744.

 

Buskerud fylke, Kongsberg prosti, Skifteprotokoll 1, 1741-1757

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølv med initialer og navn nevnt i skiftet etter Jens Truelsen Krog, s. 284-285:

  • Et par matkniver: N:E:S
  • En sølvskje: M:J:E:L – A:P:D:F
  • En sølvskje: A:R:F – Ø:E:D:F
  • To sølvskjeer, den ene med Conrad Biering og den andre med J:C:S:H
  • To sølvskjeer: A:E:K
  • To sølvskjeer: N:L:A:B
  • En forgylt sølvbolle: N:E:S – A:C:D:H 1716
  • En mindre forgylt sølvbolle: C:M:H 1716
  • Et sølvkrus med lokk: N:E:S – A:C:D:H 1706
  • Gjenstand 27 lod: N:E:S – A:C:D:H
  • Et sølvbeger med «bogstaver og Navn Heggelund og en Christensdatter»
  • En sølvkanne med innlagt kobber i lokket: Scheen og Brandal
  • Et forgylt sølvbeger: Daniel Klingenberg
  • Et mindre forgylt sølvbeger: H:P:S:B – M:J:D:B
  • Et sølvbeger: H:M:H
  • En forgylt sølv….?: C:M:H
  • En ditto: N:H A:H

Tampen brenner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#8 og 11 - Skjervøy bygdebok bind 1, 1970

 

Jeg skulle sikkert tatt meg tid til å lese mer i denne boka tidligere. Etter å ha lest sidene 294-296 synes det ikke å være noen tvil om at Anne Christensdatter Hegelund var gift med handelsmannen Niels Eriksen. Det bekreftes også at Svend var hans bror. De var sønner av Anne Svendsdatter og Erik Nielsen (se innlegg 20).

 

Her står det også at Maren Jørgensdatter Castens bodde hos datteren og svigersønnen etter at hennes 2. mann, Hr Griis døde (skifte 1725). Hun overlevde dem begge og levde i ytterste fattigdom, helt til presten Rasmus Andersen Schjelderup forbarmet seg over henne og hun fikk bo i prestegården.

 

Ingen barn av Niels Eriksen og Anne Christensdatter Hegelund er nevnt, men etter det som så langt har kommet fram her i debatten er det svært sannsynlig at disse to var Christine Marie Hegelunds foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#31, 32

 

Tampen brenner Grete, det er sikkert!

 

Har sett litt på det du gjengir fra skiftet, og det synes nokså klart at Jens Trulsen Krog har vært i besittelse av en hel del sølv etter sine svigerforeldre:

 

 

Sølv med initialer og navn nevnt i skiftet etter Jens Truelsen Krog, s. 284-285:

  • Et par matkniver: N:E:S (Niels Erichs Søn?)
  • En sølvskje: M:J:E:L – A:P:D:F
  • En sølvskje: A:R:F – Ø:E:D:F
  • To sølvskjeer, den ene med Conrad Biering og den andre med J:C:S:H (Jørgen Christens Søn Hegelund?)
  • To sølvskjeer: A:E:K
  • To sølvskjeer: N:L:A:B
  • En forgylt sølvbolle: N:E:S – A:C:D:H 1716 (Niels Erichs Søn – Anne Christens Datter Hegelund?)
  • En mindre forgylt sølvbolle: C:M:H 1716 (Christina Marie Hegelund?)
  • Gjenstand 27 lod: N:E:S – A:C:D:H (Niels Erichs Søn – Anne Christens Datter Hegelund?)
  • Et sølvbeger med «bogstaver og Navn Heggelund og en Christensdatter» (NN Christensdatter Hegelund?)
  • Et forgylt sølvbeger: Daniel Klingenberg
  • Et mindre forgylt sølvbeger: H:P:S:B – M:J:D:B
  • Et sølvbeger: H:M:H
  • En forgylt sølv….?: C:M:H (Christina Marie Hegelund?)
  • En ditto: N:H A:H

Christina Marie ble tilsynelatende født i 1716, samme år som foreldrene ble viet, ville jeg tro.

 

mvh

Christian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Christian.

 

Ja, jeg tror vi har kommet i mål, selv om noen spørsmål gjenstår. Bl.a. har vi registreringen ved ekstraskatten 1711 (innlegg 9), hvor Niels Eriksen er oppført med kone og to fosterbarn. Siden det nå er sannsynlig at Niels og Anne var Christine Maries foreldre, kan dette bety at datteren var til oppfostring hos andre i en periode - noe som ikke var uvanlig.

 

I går ettermiddag la jeg inn nye funn i lista over sølv med initialer og navn - bl.a. denne:

  • Et sølvkrus med lokk: N:E:S – A:C:D:H 1706

Christine Marie må være født senest 1708-1710, da vi finner henne som fadder i Bergen i 1724. Hun døde i 1784 og alderen er oppgitt til 80 år. Siden alder ved død ofte var satt for høyt, kan årstallet 1706 være det året foreldrene giftet seg, men det kan også være årstallet for en annen begivenhet. Uansett ser man her hvor verdifullt det er å studere initialer på sølvtøy m.m.!

 

Forslaget til at J:C:S:H kan være Jørgen Christensen Hegelund er godt. Det hadde vært interessant å finne ut mer om Jørgen og broren Christian, hva skjedde med dem? Er selvsagt også helt enig i dine andre forslag til navn, god helg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#34

 

Hei Grete,

ja hva skjedde med Anna Christensdatter Hegelund og hennes to brødre Jørgen og Christen etter at deres far, Skjervøykongen døde?

 

Kan moren, Karen Jørgensdatter Castens ha flyttet (tilbake?) til Bergen med disse barna? Hun giftet seg jo med sin neste ektemann, Jørgen Christophersen Griis, i Korskirken der: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=vigd1663_1&gardpostnr=7042&merk=7042#ovre

Griis ble kanskje res.kap. i Skjervøy etter dette giftermålet, i 1695?

 

Kanskje Karen opprinnelig var fra Bergen?

 

Vedr. Annas bror Jørgen har jeg tidligere notert dette:

 

Bodde 19 år gml. på Skierføen Præste Residentz som den første av Hr. Jørgen Griesz Stifsøner som hafr Nogen Handel paa Bergen Med lidet Brug her Nord (Manntalet for Tromsø futedømme 4. april 1702).

Skipper på en av Hr Jørgen Gries' jekter. Saksøkt hos byfogden i Bergen sammen med Niels Larsen Styrmand - ved Jørgen Griis og Jørgen Griis selv, av Anne Andersen Sl. Jacob Andersens - ved Christen Sørrensen der dom falt 8. sept. 1702 i forb. m. næring - paa Sr. Jørgens Grises Jegt - indskibet fra Presten Hr. Andreas Larsen i Loppen 90 Woger fisk og 2 tdr. tran som ieg formeener - imod betahling - octroy.

 

Antagelig er han den s.s. Jørgen Christensen Heggelund n. 1707 som salig (Justisprotokoll, Helgøy) (Nord-Troms Museum).

 

Og er det broren Christian eller deres far Skjervøykongen som er n. som sal Christen Hegelund (Justisprotokoll 1708 Skjervøy)?

Også han bodde jo, 14 år gml., på Skierföen Præste Residentz som (den andre) av Hr. Jørgen Griesz Stifsöner (Manntalet for Tromsø futedømme 4. april 1702).

 

mvh Christian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#35

Takk for interessante opplysninger om Jørgen og Christen. Det kan se ut som begge døde tidlig og at det derfor finnes få spor etter dem.

 

Ifølge Svein Tore Dahls bok om Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 ble Jørgen Christophersen Griis ordinert til kapellan til Skjervøy i 1694 og fikk sitt kallsbrev 21. sept. 1695. Kanskje hadde Maren Jørgensdatter Castens en finger med i spillet da han ble utnevnt? Som nevnt i innlegg 1 ble de gift i Bergen 28. juli 1695.

 

Hvem Maren Jørgensdatter Castens var datter av kan jeg ikke se er dokumentert i noen debatter, men det er foreslått at hun kan være datter av Jørgen Carstensen, nevnt som renteskriver i Danmark bl.a. i Byfogedens vognægtregnskaber 1625 og Anna Hansdatter Lyng. Dette paret skal angivelig være far til Jørgen Jørgensen Carstens (Carstensen, Karstens), prest i Brenderup-Ore, Hårslev og Odense – se Wiberg præstehistorie.

Forvalter av Hustad Gods Hans Jørgensen Castens, f. ca 1652, synes jeg er en god bror-kandidat. Han bodde på Berset i Bud 1701.

Hvis man skal kikke mer på dette bør det opprettes et nytt emne med henne som utgangspunkt, da dette er på siden av trådens tema.

 

Jeg har fått tips om at det i N. A. Ytrebergs bok om Nordlandske handelssteder skal stå at Maren etter Hr Jørgens død i 1724 flyttet med familie til Alteidet, hvor hun i følge en presteattest i 1725 "har sitt opp- og tilhold hos sin sal. datters mann Niels Erichsen"

Hvis dette er riktig døde Anne Christensdatter Hegelund før 1725.

 

Har noen boka og kan sjekke om det står noe mer? Og klarer vi å finne denne presteattesten fra 1725?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Grete.

Har sjekket, men det står ikke noe mere om Maren. Tar med det som står om Niels på s. 301. "Omkring 1710 satt Svend og senere Niels Erichsen på gården (Alteidet søndre). Denne Niels Erichen har visstnok vært en velstående mann, da han var gift med en datter av Skjervøykongen eller iallefall dennes enke."

 

Mvh Kjell Alsén

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange takk for hjelpen, Kjell.

 

Niels Eriksen og Anne Christensdatter Hegelund var nok velstående, det viser sølvtøyet datteren Christine Marie arvet. Og da har vi kun oversikt over det med initialer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God ettermiddag,

 

Jeg folger med sa godt jeg kan selv om jeg har vaert pa reisende fot.

Din arbeidshypotese vedrorende Anne HEGGELUND er i mine oyne absolutt signifikant.

 

Kun et par korte kommentarer;

 

# 24 - mange takk Grete, for dine vennlige ord. Jeg har slitt i mange ar med HEGGELUND sakene. Imidlertid arbeider jeg na med slektene relatert til Austrat-miljoet, og der er det mye a sette seg inn i for en amator som meg.

 

Dog formoder jeg at du har tilgang til det transkiberte skiftet etter CMH, Skjervoy-kongen!

Jeg skal selv se naermere pa det de kommende dager da jeg ogsa er veldig interessert i hans to andre sonner, Jorgen og Christian, - som ikke var prester.

 

# 32 - mener ogsa a huske at Enkefru GRIIS holdt til pa Alteidet via svigersonnen, Svend ERICHSEN. Hvorvidt han hadde tilknytning til LORCH eller ikke er jeg usikker pa. Imidlertid mener jeg a huske at en eventuell forbindelse til slekten LIND har vaert diskutert, men jeg skal forsoke a se naermere pa dette. Lanskje skal en her ikke utelukke en eventuell BORCH-link. Jfr. ogsa Kjell ALSEN's kommentar i # 37.

 

# 33 - ja, Christian, - tampen brenner. Dette var interessante spekulasjoner. Det skal bli spennende a se hvilke andre forslag pa de ulike initialene som dukker opp.

 

Jeg ser frem i mot nye innlegg.

 

Med onske om en god helg, mvh,

 

 

Thomas

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Thomas, takk for innlegg.

 

Jeg har ikke sett det transkriberte skiftet etter Christen Michelsen Hegelund – det hadde selvsagt vært fint å ha.

 

Jeg har i denne tråden funnet kilder som sannsynliggjør at Niels Eriksen og Anne Christensdatter Hegelund var foreldrene til Christine Marie Hegelund, som var gift med Jens Truelsen Krog. Det var først og fremst mitt mål med debatten, men jeg ser det er interessant å forfølge flere spørsmål; om Maren Jørgensdatter Castens aner, om skjebnen til Jørgen og Christian Christenssønner Hegelund og om handelsmannen Niels Eriksens slektsbakgrunn. Strengt tatt burde man ha opprettet nye debatter, men jeg har ikke noe imot å fortsette diskusjonen her hvis det er interesse og flere vil delta.

 

 

Jeg begynner med en oppsummering om hva som vites om Niels Eriksen.

Ifølge 1702-manntalet for Tromsø futedømme var han født ca 1666/67. Bosatt på «Storefollisöen» i Skjervøy prestegjeld, postbonde og handelsmann. Bosatt samme sted under ekstraskatten 1711 med hustru og to fosterbarn. Niels Eriksen var gift med Skjervøykongens datter Anne Christensdatter Hegelund, og de to var sannsynligvis foreldrene til Christine Marie Hegelund, som døde i 1784, 80 år gammel.

 

I skiftet etter Hans Knutsen på Follesøy i 1698 kommer det fram at hans kone, Anne Svendsdatter hadde sønnene Niels og Svend Erikssønner fra sitt ekteskap med Erik Nielsen.

Troms fylke, Tromsø sorenskriveri -1755, Skifteprotokoll 3 , 1690-1713

 

Foreldrene til Niels var altså Anne Svendsdatter og Erik Nielsen, og han hadde den to år yngre broren Svend, som det ble skiftet etter i 1714 på Eidet. Svend Eriksen var gift med Anne Jeremiasdatter Figenschou, og etterlot seg barna Erik 9 år og Torger 7 år. Guttenes morfar Jeremias Eliassen Figenschou er nevnt i skiftet. En god del sølv er ramset opp, men dessverre uten at evt. initialer er skrevet opp. Enken arvet 533 rdl. og sønnene fikk 263 rdl. hver.

Troms fylke, Tromsø sorenskriveri -1755, Skifteprotokoll 4 , 1713-1751

 

Niels og Svend Erikssønner hadde to halvbrødre; Knut og Erik Hanssønner, som var født i morens ekteskap med Hans Knudsen.

 

Niels Eriksen døde før 1729, da han er nevnt salig i tingboka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner med en oppsummering om hva som vites om Niels Eriksen.

Ifølge 1702-manntalet for Tromsø futedømme var han født ca 1666/67. Bosatt på «Storefollisöen» i Skjervøy prestegjeld, postbonde og handelsmann. Bosatt samme sted under ekstraskatten 1711 med hustru og to fosterbarn. Niels Eriksen var gift med Skjervøykongens datter Anne Christensdatter Hegelund, og de to var sannsynligvis foreldrene til Christine Marie Hegelund, som døde i 1784, 80 år gammel.

 

I skiftet etter Hans Knutsen på Follesøy i 1698 kommer det fram at hans kone, Anne Svendsdatter hadde sønnene Niels og Svend Erikssønner fra sitt ekteskap med Erik Nielsen.

Troms fylke, Tromsø sorenskriveri -1755, Skifteprotokoll 3 , 1690-1713

 

Foreldrene til Niels var altså Anne Svendsdatter og Erik Nielsen, og han hadde den to år yngre broren Svend, som det ble skiftet etter i 1714 på Eidet. Svend Eriksen var gift med Anne Jeremiasdatter Figenschou, og etterlot seg barna Erik 9 år og Torger 7 år. Guttenes morfar Jeremias Eliassen Figenschou er nevnt i skiftet. En god del sølv er ramset opp, men dessverre uten at evt. initialer er skrevet opp. Enken arvet 533 rdl. og sønnene fikk 263 rdl. hver.

Troms fylke, Tromsø sorenskriveri -1755, Skifteprotokoll 4 , 1713-1751

 

Niels og Svend Erikssønner hadde to halvbrødre; Knut og Erik Hanssønner, som var født i morens ekteskap med Hans Knudsen.

 

Niels Eriksen døde før 1729, da han er nevnt salig i tingboka.

 

Det ble skiftet etter Anne Jeremiasdatter Figenschou i 1763. Hun etterlot seg tre sønner og har vært gift minst to ganger.

Jeg tar med gjenstander med initialer og navn i dette skiftet også, selv om det her er mange andre slekter innblandet. Kanskje kan vi finne noen sammenfallende initialer med det i boet etter Jens Truelsen Krog eller noe som peker mot Svend Eriksens slekt.

 

Til betaling av gjeld:

  • En sølvkanne med navnene: Christen Mortensen Hegelund og Chatarine Christen Hegelunds 1680 (Kjøpt på auksjon eller betaling for gjeld?)
  • Et sølvbeger: E:N:S – D:F:D 1660
  • Et sølvbeger: N:N:S:K – N:D:V

Sønnen Elias Figenschous arv (sønn av Michel Helgesen?):

  • Et sølvbeger: S:E:S 1694
  • To sølvskjeer: den ene med C:B:S:S – G:N:D, og den andre med: C:S:H – S:H:D
  • To sølvskjeer: den ene med E:E:S, og den andre med B:P:S – M:M:D
  • To sølvskjeer: den ene med C:K:S – A:M:D 1671 og den andre med T:A:S – B:F:D:V

Sønnen sal. Erich Svendsens datter Anna Dorotheas arv (Hun var gift med Jon Diderichsen, borger og skomaker i Bergen):

  • Et sølvbeger med to knapper: H:J:S:F 1711
  • To sølvskjeer: N:P:A – C:J:D 1668
  • To sølvskjeer: den ene med: J:M:S, og den andre med J:E:F – M:T:D (Jeremias Eliassen Figenschou og Maren Torgersdatter – Annes foreldre)
  • To sølvskjeer: den ene med H:J:S, og den andre med O:H:T – K:J:D
  • Et flatt tinnfat: E:S
  • Fem tinntallerkener: G:E:F – M:T:D (Geremias/Jeremias Eliassen Fingenschou og Maren Torgersdatter)

Sønnen Torger Svendsens arv:

  • En sølvkanne: S:E:S 1699 (Svend Eriksen)
  • To sølvskjeer: den ene med J:N:S, og den andre med J:O:D:V
  • En tobånds gullring: J:J:S – A:J:D
  • Et tinnfat: E:S

Troms fylke, Senja og Tromsø sorenskriveri, Tromsø distrikt, Skifteutlodningsprotokoll 140 , 1751-1770

 

 

Tar også med at det opplyses at Erik Svendsen hadde bodd i Bergen. I Bergen finner jeg vielsen med Barbara Skram (Schram) i 1731, hun i det tredje og han i det første ekteskap. Datteren Anna Dorothea ble døpt i 1736. Skiftet etter Barbara Schram fant sted i 1749.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forvalter av Hustad Gods Hans Jørgensen Castens, f. ca 1652, synes jeg er en god bror-kandidat. Han bodde på Berset i Bud 1701.

 

Hans Jørgensen Castens' datter Margrete Marie holdt til i Nordland. Dette kommer fram i skiftet etter Hans Hansen Berset i Bud i 1750, hvor bl.a. søsteren var arving.

Møre og Romsdal fylke, Romsdal sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 07 , 1740-1751

 

Margrete Marie Hansdatter Castens var først gift med Jens Nielsen (født i København) i Strømfjord, Skjervøy, som trolig tok sitt eget liv. Hun ble deretter gift med Johan Brochs (Brox), handelsmann og jekteskipper.

 

I skiftet etter Jens Nielsen i 1725 finnes bl.a. et sølvbeger merket T:S:G og to sølvskjeer med J:H:S:C - Troms fylke, Tromsø sorenskriveri -1755, Skifteprotokoll 4 , 1713-1751

 

Se også «Kulturbilder fra gamle Hillesøy», bind II, 2008, s. 69

 

Det bør ikke være tilfeldig at Hans Jørgensen Castens' datter Margrete Marie dukker opp i nabolaget til Maren Jørgensdatter Castens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • To sølvskjeer: den ene med: J:M:S, og den andre ....

Det der må da være min....

 

Mitt egentlige spørsmål er kanskje litt utenfor tema, men jeg spør her i første omgang om det viser seg å ha enkle svar. Det dreier seg om Truls Jensen Krog, altså ste-sønnen til Christine Marie Hegelund.

 

Han var så vidt jeg har fått med meg "Truls Krogh Foget i Vesteraalen" jfr skiftet etter Christine i 1784. Min navnefar var "skriver-dræng" hos denne fogden, og jeg lurer på hvordan Jørgen Steen kom i arbeid hos Truls. Alf Kiil (SAT) skriver i et brev datert 1955 med tyding:

 

Amtmannen [Knagenhielm] skriver 2. sept. 1788 til Rentekammeret:

"at nu paa et Aars Tiid eller noget længere hen er ey nogen

nye Lænsmand her i Amtet beskikket uden en paa dette Aars

Vaarting d. 24de May ved navn Jörgen Steen, der har været

Skriver-Dræng hos Fogden Krog og har Feyl i en Haand, til

Lænsmand for Kalsnæs og Ulvöe Fierdinger i Westeraalens

Fogderie, hvilken befindes baade tjenlig dertil og af gode

Moralske Egenskaber, samt ellers alleene lever af Bondebrug."

 

Det er vel liten tvil om at dette er fogden Truls Krog.

 

Dere som har gransket rundt disse, har dere kommet over kilder som sier noe om hvordan (og hvor) fogden arbeidet? Hvor var fogden bosatt? Ble "staben" håndplukket eller gikk mye på bekjentskaper? Kan navnet Steen sees i en forbindelse med fogden eller hans slekt?

 

Det var mange spørsmål, så om det ikke kan svares enkelt, så er det muligens greit å opprette nytt tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der må da være min....

Værsågod :-)

 

 

På siden FOGDER I LOFOTEN kommer det fram at Truls Krog bodde på gården Vinnie (Vinje) i Bø sokn:

 

"19) Truls Krog, utnevnt til fogd 1758, og tok avskjed etter ansøkning 1787, da 72 år gammel. — Om Troels (Truls) Krog finnes i salig prost Gunnar Bergs papirer følgende etterretning: Han er født på Ørskog prestegård på Sunnmøre den 26/7 1718, hvor hans far, Jens Krog (siden sokneprest til Kjelvik og prost i Vest-Finnmark, og senere sokneprest til Rollaug i Akershus stift) da var personellkapellan hos sin far Truls Christensen Krog, prost over Sunnmøre og sokneprest til Ørskog. Hans mor var Chatarina Magdalena Scheen.

 

— Da Truls Krog var 9 år forlot han sin fars hus og kom til sin faster Karen Krog, gift med hr. Fred Chr. Holberg (da res. kapellan ved Nykirken, senere sokneprest i Bergen), og ble der i tre år. Kom derfra til fogden i Sunnfjord, Hans Thue, hvor han, som han selv skriver, lærte mere ondt enn godt. Da han ikke fant det gavnlig å bli der, begav han seg hjem til faren, som da var sokneprest til Kjelvik. Her ble han antatt som dreng ved handelen, og ble etter fem års forløp assistent, siden pakkhusskriver ved Vardøhus festning.

 

Etterat han i noen tid hadde vært ved denne post, reiste han til Kjøbenhavn for å søke om levebrød, og han ble da ansatt som tollbetjent i Ilen i Trondheim. Men da dette embete ikke var etter hans sinnelag, reiste han atter til Kjøbenhavn for å søke om noe annet, og ble etter et års forløp av Hans Majestet utskrevet til konstituert fogd i Finnmark. Dette embete forestod han i fem år, hvoretter han søkte og erholdt dimisjon.

 

I 1758 ble han beskikket til virkelig fogd i Lofoten og Vesterålens fogderi, og tjenestgjorde her til 1787, da han formedelst alderdom søkte avskjed, den han mottok i nåde og med pensjon. Som fogd bodde han på gården Vinnie (Vinje) i Bø sokn, men flyttet, etter å ha søkt avskjed, til gården Snarest i samme sokn. — Men, heter det videre, i året 1793, da alderdoms svakhet alvorlig begynte å melde seg, tydde han med kone og to barn til sin bror, hans ettermann i embetet, den edle og ypperlige Eiler Hagerup Krog, i hvis hus han inngikk i de evige fredsboliger.

 

17. desember 1803. Han var 85 år gammel. — Hans hustru Else Marie Bonsach, var datter av sokneprest til Trondenes, Matthias Bonsach. Fogd Truls Krog og Else Marie Bonsach ble gift den 24. oktober 1751 i Vadsø kirke. Deres sønn, Mathias Bonsach Krog, var den første biskop i Hålogaland. (Se under kirke og skole.)

 

20) Eiler Hagerup Krog var i 15 år sin brors medhjelper i embetet, nemlig fra 1771 til 1787, da han ble utnevnt til fogd i Lofoten og Vesterålen. Søkte avskjed 7/3 1806. Bodde ganske sikkert på Vinje."

----------------------

 

Se Ekstraskatt 1763

I 1801 finner vi begge brødrene på Huseby i Hadsel.

 

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med de andre spørsmålene og jeg kjenner heller ikke Jørgen Steens slektsbakgrunn - gjør du?. Hvis det er en slektstilknytning kan jo denne også være på morssiden eller til Truls Krogs kone Else Marie Bonsach.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertelig takk Grete! Tydelig jeg ikke har søkt godt nok på google etter han.

 

Om man kjenner lensmannens bakgrunn? I mine øyne, nei. I hvertfall ikke godt nok. Det finnes flere forskjellige versjoner, da spesielt om lensmannens antatte bestefar. Noen mener han kom fra Danmark til Andøya, Anders Pedersen Uhre og giftet seg der med Karen Adelus Nilsdtr. Stub (datter av klokker i Øksnes). Andre mener denne "dansken" var norsk. (bygdeboka for Andøy vs. Börje Jonsson, trekilen.com ).

 

Jeg håper å kunne finne noen spor til de faktiske forhold ved å se på forbindelsene rundt lensmannen, gjennom fogden Krog som han jobbet for (han tok f.eks slektsnavnet Steen, hvorfor det, hvor kom det fra?), ha gav en av sine sønner navnet Truls Krog, åpenbart oppkalt etter fogden, det må det jo være en årsak til utover at han bare jobbet for han 15-20 år tidligere.

 

Stub er jo også et kjent navn i Krog-slekta, men hvordan (om noen) relasjonene er der vites heller ikke.

 

Lensmannens mor var en Jørgensdatter, men heller ikke her ser det ut til å finnes sikre kilder til hennes opphav.

 

Jeg ser at alt det jeg undres over burde være i et eget tema, det blir litt for mye på sidelinja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jo nær glemt en eldre tråd fra da jeg fremdeles lette etter lensmannens unger. Fikk allerede den gangen hjelp av Lars Østensen ser jeg. Kan vel likegodt fortsette i den: http://forum.arkivverket.no/topic/183833-lensmann-joergen-steen-1763-1831-steilo-hadsel-nordland-hans-opphav-og-slekt-hvem-var-de-egentlig/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, du kan fortsette der, men da må du legge ut all informasjon du har om Jørgen Steen - både det som er sikkert og det som er mer usikkert. Utfordringen blir overskriften, for det er ikke informasjon om han du etterspør der, kanskje du likevel bør opprette nytt tema?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott! Skal prøve å bidra, er ikke så mye fart i dette temaet om Hegelund m.m. uansett, så det er fint å kunne bruke tiden på noe annet (men først tar jeg helga :-)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.