Gå til innhold
Arkivverket
Per Otto Asak

Hvor mange hundreåringer kan 1700-tallets kirkebøker vise

Recommended Posts

Per Otto Asak

Jeg har funnet noen få hundreåringer, men i Sørum kirkebok finner jeg min 4-tippoldefar Torbjørn Brønildsen Hexeberg død 1763, oppgitt alder 100 år. Hvor pålitelig at han blei 100 er nok tvilsomt, men vi har altså en primærkilde som viser at han døde i alder av 100 år. ( I manntallet 1701 er han oppgitt til alder 30år )

Han blir likevel klart slått av Margrethe Brockenhuus på Toten som dør i en alder av 103 år i 1745 ( Toten ministerialbok nr.3 side 414)

Spørsmålet mitt er todelt:

1) Hvor mange slike oppgitte 100-åringer finnes i kirkebøkene på 1700-tallet. Er dette registrert i noen statistikk Er tallet over 100 i hele Norge?

2) ER det mulig å dokumentere om noen av disse 100-åringene virkelig blei over 100 år?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alvin Andreassen

Det var nok ytterst få som ble 100 år på 1700-tallet. Levealderen var kort. En som døde eller ble 100 år på 1700-tallet, måtte være født mellom 1600 og 1700. De fleste steder i Norge ble det ikke ført Kirkebøker på den tiden, eller de er gått tapt. Det ble ført nødtøtftige opplysninger i de første Kirkebøkene, så da har man problemer med å identifisere en 100-åring på 1700-tallet at det er han/hun man finner i Kirkeboka på 1600-tallet. Oppgitte 100-åringer er ikke det samme som at de var 100 år, så da har det liten interesse. I Kirkeboka for Tromsø finner man på 1800-tallet tallrike personer med alder langt over 100 år, men jeg har ennå ikke funnet noen som virkelig ble så gamle. Man har forskjellige manntall (menn), men de oppgitte aldrene der er lite å stole på. Dåpen er den viktigste for å fastslå en alder. Deretter kommer konfirmasjonen, selv om den kunne spenne fra 14 år og langt opp i 20-årene. Enkelte steder finner man vaksinasjonsprotokoller med oppgitt alder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Asak

Manntallet 1701 (noen steder), manntallet 1666 og skifter, samt kirkebøker fra 1680-åra(noen steder) bør gi riktige opplysninger om at de opplyste hundreåringene på 1700-tallet kan dokumenteres som 100-åringer.

Min Torbjørn Brønilsen blei nok ikke 100år, men ser ut til å ha kommet over de 90, noe som er svært høgt etter datidens levealder.

Hva angår Margrethe Brockenhuus så er hun født i Danmark, så det kan bli vanskeligere å bekrfte om hun nådde 100 års alder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Erik Nilsen

Tron Jakobsen Gyland/Homma er vitne i flere rettssaker tidlig på 1700-tallet, og flere ganger oppgis alderen hans. I 1707 sies det at han er omtrent 76 år gammel, mens det i 1713 sies at han er 86 år gammel. I 1715 sies det bare at han er over 80 år. I 1722 er alderen angitt til 95 år, i 1723 til 98, og i 1724 til 100! Han døde i 1731. Trolig var han noen år fra å runde 100 da han døde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Litt eldre slektlitteratur opererer rett som det er med 100-åringer. I bygdeboka for Våler i Solør nevnes ei Kari Einarsdatter på garden Jerdrum som skulle ha blitt veldig gammel. Det refereres til at hun i et brev i 1688 nevner at hun er 90 år gammel, og derved født ca. 1598. Bygdeboka antyder død 1713, som skulle gi en alder på ca. 115 år. Uten å gå inn på detaljer her, er hun nok den Kari Jerdrum som dør 1718, og derved ca. 120 år.

 

Det er lett å få til dette dersom man ikke er kritisk. Nå har vi ikke kirkebøker fra 1600-tallet, men Kari får ei datter Rønnaug som etter aldersangivelser kan være født ca. 1665. Da rakner regnestykket. Kari skulle ved fødselen da være ca. 67 år. Høyst sannsynlig var hun ved fødselen 40-50 år, og født ca. 1620? Så gammel ble hun nok, og ikke langt fra de hundre, uten at det kan verifiseres nøyaktig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Blant mine aner har jeg Tomas Sire i Ål, som ifølge kirkeboka var 101 år da han døde i 1746. Kommer ellers frem litt flere opplysninger om han, enn det oftest pleier å stå i kirkeboka(nederst på høyre side):

 

Buskerud fylke, Ål, Ministerialbok nr. I 1 (1744-1769), Døde og begravede 1745-1746, side 301-302.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-141

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...070314650241.jp

 

Men han er i boka om Gol oppgitt å være født i 1659(han var fra Rotnheim i Gol). Hans sønn og min forfar Herbrand Thomassen skal være født ca 1670, og hvis det er riktig kan jo ikke faren

være født så sent som i 1659. Så det er vel sannsynlig at Tomas Herbrandsen Rotnheim senere Sire ble født et sted mellom 1644 og 1655 og var mellom 90 og 100 år da han døde i 1746.

Regner også med at sønnen Herbrand ble født nærmere 1680(gift og far for første gang i ca 1714).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Berit Frank Pagh

Jeg arbejder med slægt i Jelsa med Sand anneks i Ryfylke i øjeblikket og har lagt mærke til nogle høje aldersangivelser.

 

Dette tema fik mig til at kigge igen:

 

Mellem 1700 og 1725 er der angivet 7 over 90 og 7 over 100.

Man er lige ved at tro, at der må have været særlig gode livsbetingelser derinde i fjorden ............indtil man ser Groe Salvesdatter, som døde i begyndelsen af 1723. Hun blev 120 ;)

 

Jelsa Mini A1 1695-1737, side 209.

 

Vh,

Berit Pagh.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Dette temaet har vore mykje omtala før, og grundig arbeidd med av Celvin Ruisdael - sjå t.d. her - http://forum.arkivve...in#entry1504272

 

Celvin døydde dessverre i 2012, men med søk på namnet hans her i forum vil ein finne mange interessante trådar.

 

Generelt kan ein seie at folk før i verda blei mykje eldre i løpet av dei siste leveåra sine enn i dag... Mitt beste døme er Arne Larsson Kandalshaugen, som etter kyrkjeboka var 112 år gammal då han døydde i 1805. Fire år før, altså ved folketellinga i 1801, var han i sitt 91 år. Han blei altså 21 år eldre på desse få åra. Om 1801-alderen skulle vere feil veit vi i alle fall at han er fødd etter 1701, då han ikkje er med i manntalet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alvin Andreassen

Hvorfor ble den gamle så gammel i gamle dager da den generelle levealderen var så lav, etter vår målestokk. De fleste døde før 70-års alderen. Men noen ytterst få fortsatte å leve utover 70-års alderen og ble gamle. De som satt på gårdene etc. var folk i 50 - 60 års alderen. Mellom disse og de få gamle var det mer enn en generasjon som var borte. Den gamle hadde levd sammen med 50 - 60 åringenes besteforeldre. Det er klart at den gamle da måtte være gammel. Og 100 år var vel en slags magisk grense. Man kan undres over at det ikke var noen motforestillinger overfor disse høye aldrene. Midt på 1800-tallet ble en gammel mann begravet 116 år gammel, og de siste 60 årene hadde han livnært seg ved å vandre fra gård til gård! Det var langt mellom gårdene, så de må ha hegnet godt om ham.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Tror mange ganger at alderen ved døsfall er feil, og en skal huske på at den gangen var informasjonen muntlig. Kanskje hadde presten hørt feil alder ved døsfall på noen, og skrev det han trodde han

hadde hørt. Skoleringen innen matematikk og andre skolefag var det vel ofte heller også dårlig med, og det kunne sikkert være barn av den gamle som døde som ikke visste hvor gammel faren eller moren

var. Før det var kirkebøker sto jo heller ikke dåp og fødselsår der

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alvin Andreassen

Anne Lise. Man trenger faktisk ikke å gå så langt tilbake i tid for å finne barn som ikke visste hvor gammel faren eller moren var. Ved tellingen i 1891 bodde min tipp-oldemor, Ane, hos en av sine sønner. Hun hadde født 1 barn. Sønnene var vel skolerte, skrivekyndige og driftige. Telleren, som var lærer, kunne ikke finne ut hvor gammel Ane var. Han kontaktet derfor eldre og skolerte folk i fjorden. Alle var enige om at Ane var gammel og sikkert over 100 år. I et vedlegg til tellingen skriver læreren det. Hvor gammel var så Ane? Jo hun var født i 1796, og var altså 95 år ved tellingen. Så kan jeg nevne at en av mine tipp-tipp-oldefedre, Tøllev, ble begravet i 1838 hele 107 år gammel. Dette holder man fast ved. Da Kirkegården for noen år siden var 150 år gammel, ble Tøllev frenhevet som den eldste som var nedsatt der. Hvor gammel ble så Tøllev? Jo, mellom 89 - 93 år!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Asak

Ja som vi ser lar det seg ikke gjøre å dokumentere 100-åringer på 1700-tallet, men Alvin Andreassen har et poeng (#.9) at det er noen få på 1700-tallet som oppnår en veldig høg alder, ganske sikkert over 90 som min 4.tipp oldefar Brønild Torbjørnsen Hexeberg. Man får vel lov å lure på om disse utvalgte hadde et spesielt godt imunforsvar( les: Gode gener). Slikt kan vi ikke finne ut av etter den medisinske revolusjonen på 1800-tallet da de med svakere egenskaper fikk medisinsk hjelp, vaksiner m.m..

Når det gjelder dokumenterte 100 åringer på 1700-tallet: Jeg skal kanskje ta et forbehold om at det kanskje har blitt folk i Jelsa på 1700-tallet som kan ha oppnådd 100 års alder siden utvalget er ganske stort( #7), og så lurer jeg litt på adelsdama Margrethe Brockenhuus som blei 103 år i 1745. Finnes det ikke kilder som kan bekrefte eller avkrefte hennes alder?. Det skulle vel være nok kilder for adelen..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alvin Andreassen

Det er uhyre mange tilfeldigheter, og da kanskje særlig tidligere, som gjør/gjorde at enkelte oppnådde en høy alder. Genene må ha avgjørende betydning. Min tippoldemor Ane (hun fødte 14 barn og ikke 1 som jeg har skrevet) ble nesten 100 år. En bror av henne ble 104 år. I etterslektene er det en rekke 100-åringer, og i en slektsgren ble tre søsken over 300 år til sammen og bodde som gamle sammen på aldershjem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.