Gå til innhold
Arkivverket
Bente Borgen

Mor og far er søsken, i 1898

Recommended Posts

Bente Borgen

Noen som vet samfunnets reaksjoner når søken fikk barn sammen i 1898?

Og hvor jeg kan lete for å finne noe om dette?

 

 

Mvh

Bente Borgen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Interessant spørsmål, jeg har selv stilt spørsmål ang. 'vanlig' lejermål, og etter det jeg har funnet på nett, var det høyst ulik praksis opp gjennom årene.

 

I Christian den 5tes norske lov av 15. april 1687 skilles det mellom første- andre og tredjegangs forbrytelse ved straffeutmålingen.

Første gang: Bøter og inndragelse av formue

Andre gang: Bøter og inndragelse av formue, pluss landsforvisning

Tredje gang: Han skal halshugges og hun skal stappes i en sekk og druknes.

'Hand at miste sin Hals, og hun at stoppis i en Sæk og druknis.'

 

Det ble jo heldigvis en kraftig oppmykning av disse lovene etter hvert, og etter 1812 ble ikke et enkelt 'vanlig' lejermål straffet, bare påtalt.

Jeg har for lenge siden lest om reaksjonene på incest mellom søsken som førte til barn (jeg har glemt hvor), og jeg fikk inntrykk av at reaksjonen i stor grad avhenger av omstendighetene. Om det var incest med en voksen person, var det jo tidligere automatisk dødsstraff eller livstids straffearbeide for handlingen. Mellom søsken kan man spore en annen holdning: det er jo forskjell om det var gjort med vilje, av uvidenhet eller evneveikhet, eller hvis det var to som ikke visste at de var søsken før i ettertid. Jeg tror det mange ganger ble behandlet mere som et sosialt problem enn rent strafferettslig, de ytre omstendighetene tilsa vel ofte det. Eksemplevis sov ofte mange søsken i samme seng, p.g.a. fattigdom, og straffereaksjonene ble deretter.

 

Har du en sidelenke til kirkebok med dåpshandling, der må det vel stå noen kommentarer fra presten?

 

Lovene som omfatter dette, er:

Lov angaaende Forbrydelser af 20de August 1842. og. Lov indeholdende Forandringer i samme af 3die Juni 1874

Kap. 18: Om løsaktighet

§ 12: Bedrive sødskende utukt med hinanden, ansees de med med strafarbeide i femte eller fjerde grad.

Femte grad: 6 måneder eller derover, indtil 3 år. Fjerde grad: en tid av over 3 år, men ei over 6 år.

Dette er de normale strafferammene for hva som kan idømmes, ikke for hva som skal idømmes, det avhenger jo om de var strafferettslig tilregnelige, og om de kjentes skyldige eller ikke.

 

Er du kjapp i gotisk trykt skrift finner du loven her: http://www.hist.uib.no/krim/1874/ . Du finner bokstavforklaring i innledningen. Lovene ble igjen revidert i 1902.

 

Her er en kilde til litt mere stoff, kanskje du finner noe relevant: http://www.hist.uib.no/krim/

Jeg håper du gir oss en tilbakemelding på det du finner ut av.

 

Mvh, Olaf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Jøraas

Jeg vet ikke noe om samfunnets reaksjoner, men jeg vet om et søskenpar som fikk et barn sammen i 1903. Moren beholdt barnet, og beholdt også forholdet til familien. Unntatt broren/barnefaren som flyttet. Jeg fant dette nære forholdet i kirkeboken. Et barnebarn til barnet f 1903 husker oldefaren (som altså var både farfar og morfar til dette barnet) som 'onkel'. Faktisk forhold ble aldri snakket om i familien, og løgner ble sikkert servert innad i slekten og blant naboer. Senere i livet, når personen f 1903 hadde fått egne barn/barnebarn, ble spurt om sine foreldre, var svaret alltid: 'det snakker vi ikke om'. Så kanskje samfunnets reaksjoner var tisking og hvisking bak lukkede dører - det var nok mange som visste, men som aldri sa noe høyt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bente Borgen

Takker Olaf og Grethe!

Det var nok ulike måter å tolke lover og regler på, kanskje også i ulike distrikter.

Dåpsinnførselen i kirkeboka sier ikke mer enn at foreldrene til barnet var søsken og "Idiotiske".

Men om det ble bøter eller fengslestraff har jeg ikke funnet ut ennå......

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bente Borgen

Noen som vet hvor gamle lagmannsrettssaker blir oppbevart?

Antar at det ble rettssak av slike hendelser, og da kom vel saken til lagmannsretten......

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Egil Russøy

Eg kan nok heller ikkje gje noko godt svar på spørsmålet ditt, men spørsmålet er interessant.

 

Eg har sjølv registrert ei jente som først fekk oppgitt ein far i kyrkjeboka, men 7 år seinare er det påført ein merknad om at det var bror til mora som var faren. (Han var då flytta frå bygda). Eg hadde tidlegare eit enkelt slektsforskningsprogram, som ikkje klarte å handtere denne problematikken. det var ikkje mogeleg å koble opp ein onkel som far. Eg gav til slutt opp heile programmet.

 

mvh Egil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bente Borgen

Det skjønner jeg, Egil. Her er mors bror ført opp som far både ved dåpsinnførsel og også ved konfirmasjonsinnførselen til barnet.

Begge steder står det at både mor og far var "idiotiske" (psykiske utviklingshemmede).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Begge steder står det at både mor og far var "idiotiske" (psykiske utviklingshemmede).

 

Da kan du regne med at de ikke ble straffet, annet enn at de kanskje endte opp på et asyl for sinnsyke dersom de var påtagelig 'gale' og til mulig skade for andre. Det hadde nok ganske mye å si hvor i landet de befant seg, i en bygd med f.eks. sterke og overaktive misjonsforeninger som skulle 'hjelpe', gikk det kanskje verre for dem enn om de et annet sted var ansett som harmløse 'tullinger' som gjorde så godt de kunne for å livberge seg. Noen kommuner hadde allerede den gang et godt utbygget apparat for å ta hånd om slike tilfeller på en positiv måte, andre steder har de fortsatt ikke noe!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.