Gå til innhold
Arkivverket
Tore Fevolden

1794. Et uår i Gudbrandsdalen?

Recommended Posts

Tore Fevolden

Hei, jeg har kommet over et skifte som beskriver at hele fem barn og en voksen dør i samme familie dette året. Var 1793/4 et spesielt dårlig år? Det finnes ikke kirkebøker fra denne tiden i området dette gjelder så jeg kan ikke lese dødsårsaken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Berit Knudsen

Og hvilket område er det ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Fron, dagens Sør-Fron

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Berit Knudsen

Et uåar vil vel neppe bare begrense seg til Fron. Hva med nabokommunene. Har du sjekket dem ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Nei, jeg har ikke sett i kirkebøkene der. Jeg kan se om det er unormalt mange dødsfall i nabosognene, men jeg har dessverre ingen referansegrunnlag da kirkebøkene ellers er borte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Jeg har sett raskt på de bøkene fra de tilgrensede sognene, og der står det ikke oppgitt dødsårsak, kun alder. Det blir litt omfattende å ta ut statistikk på dette og sammenligne med andre år for å få referansetall for så å trekke noen trender. Det kan jo naturligvis ha vært dysenteri som har vært årsaken til disse dødfallene også, men personene dør over en periode på ca. 6 måneder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Hvis en leser nedover på denne fine sida til Torleif Odland (tror han er på dette forumet også), så ser vi at det var minst et ti-år

med trasige tider utover fra ca. 1783 med etterdønninger etter vulkanen Laki`s utbrudd på Island og værfenomènet El Nino, som

opptrer med jevne mellomrom og som en også hører om en gang i blant i dag også.

Disse fenomenene hadde muligens sine senskader fram til midten av 1790-tallet.

Så mye av årsakene til u-årene først på 1790 kan kanskje tilskrives bl. a. disse faktorene, og hadde kanskje

innvirkning også i "vår region".

 

 

http://www.jegersber...dsot-agder.html

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Hei, jeg har kommet over et skifte som beskriver at hele fem barn og en voksen dør i samme familie dette året. Var 1793/4 et spesielt dårlig år? Det finnes ikke kirkebøker fra denne tiden i området dette gjelder så jeg kan ikke lese dødsårsaken.

 

 

Har registrert noe av det samme også på Nordvestlandet, uten at jeg har nok underlag til å dokumentere noen omfattende epidemi . Har dette på mine slektssider:

 

<<- Kirkeboka har at Anne og Marta begge dør i 1792 av blodgang. Vi merker oss at omtrent samtidig dør to av deres onkler på Skår, Jesper 36 år og Arnold 28 år også av blodgang. Så dette måtte være en tung tid for familien. Blodgang/blodsott er det vi i dag kaller difteri og er en smittsom sykdom med blant annet oppkast med blod.>>

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Takk for info. Når du skriver blodgang så mener du vel dysenteri og ikke difteri. Dysenteri kan forårsake blodig feces, derav navnet blodgang. Difteri er en bakterie som setter seg i nese/hals og er mindre dødelig enn blodsott

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stig Nyberg

Glem heller ikke den legendariske katastrofeflommen "Stor-Ofsen", som raserte store deler av Gudbrandsdalen og Østerdalen sommeren 1789. Mange gudbrandsdøler og østerdøler flyttet senere til Nord-Norge som følge av den.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Jeg har tenkt på den også. Den var jo fem år tidligere og de fleste avlinger vart stelt i stand igjen bortsett fra de som var vasket ut med grus eller der det var skylt ned til berggrunnen. Det at de døde over en periode fra januar til august tyder jo på at det var nød og ikke smittsom sykdom, men det er bare en løs teori. Jeg hadde håpet å få noe mere håndfast på dette, men det er kanskje vanskelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stig Nyberg

Jeg tenkte mest på at "Stor-Ofsen" - som så ofte ved store naturkatastrofer - kan ha ført sykdom med seg. Flommen kan ha ført gjødselvann ned i brønnene, råtnende dyrekadavre kan ha medført smittefare, og menneskene kan på flere måter ha vært svekket av de store ødeleggelsene flommen ført med seg. Matlagrene var borte, bolighusene var vekk og høsten sto for døren. Men om problemene varte så lenge som til 1794, er ikke godt å si.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John Kristoffer Haugan

Mange som kom flytende til Trøndelags kysten fra Gudbrandsdalen på slutten av 17 og starten på 1800 tallet , jeg er best kjent i Bjørnør men sikkert likedan langs resten av kysten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Morten Nasch Sandvold

Larkis utbrudd på Island i 1783 skapte store skader i hele Nordeuropa i flere årtier etter utbruddet, og det skrives om flere milioner som døde av disse ringvirkningene. Det ser ut for meg at forskerne også er enige om at Storofsen i 1789 var et direkte resultat av dette som skjedde på Island i 1783, og det jeg har lest om dette, så ser en at forskere i dag er sikkre på at denne ulykken var skyld i uårene i flere tiår. Da det regnet svovelsyre, og hva det gjorde med folk, dyr og jorda kan vi vel bare tenke oss.

 

Mange reiste også fra finnskogene til Trøndelag før 1800, men mange reiste tidlig videre nordover siden det også var hungersnød der.

 

Årene rundt 1810 fremstilles som hungersår, og i september 1812 skriver biskop Bugge til Regjeringskommisjonen følgende:

I
d
enne eg
n o
g i dett
e s
tift e
r
hunge
r
o
g
d
ø
d
viss
. Ikk
e e
t ha
v
r
e
korn
mo
d
en
t
og
b
ygg
et h
a
l
v
mod
e
nt
og b
or
t f
ros
s
e
.
Jeg v
ent
e
r
gys
eli
ge o
ppt
ri
nn
”.

Og i no
v
ember skriver han videre:

L
andets f
o
rfatning
er
forferd
e
lig
.
D
e
t gjeld
e
r her ikk
e
d
e
n
enke
lt
e by
gd
,
ell
e
r
e
nkelte mann
,
m
e
n
ø
del
egge
l
s
en
e
r almindeli
g
”.

Den 11
.
janu
a
r 1
8
13 skri
ve
r biskop
e
n
:

”Me
d bl
ø
d
e
nd
e
hjer
te
r
te
nk
e
r j
eg
p
å
r
t elsked
e N
org
e. H
va vil
e
nd
e
n bl
i? A
llered
e
n
u
dør folk av sult
”.

I
V
e
r
dal
v
ar d
e
t fler
e dø
de enn f
ø
dte i
år
en
e
181
3
-18
14.
1
81
3
va
r d
et 78 fø
dt
e
imo
t
11
2
d
ø
d
e
, og i
1
8
1
4 va
r

det 57 fødte mot 180 døde.

 

Det finnes også historier fra Finnskogen om at folk kjørte med hest og slede over Halsjøen ved St. Hans tider, og dette skal ha skjedd en gang rundt 1800.

 

Hva ville skje om vi fikk ei så stor ulykke på Island i dag som den i 1783 tro?
Det vi har opplevd derfra i senere tid er nok bare småtteri i forhold til det som skjedde den gang.

 

Mvh, Morten Nasch Sandvold

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

I tillegg til klimatiske faktorer kan en kanskje regne med at så-som-så-hygieniske forhold kunne gi grobunn for

sjukdommer?

Mus, lemen ( lemen-sjuke, så hvis f.eks, 1793 var et lemen-år så kunne det være infisert drikkevann f.eks

og dra med seg sjukdommer som det ikke var medisiner mot)

, fugler osv, som kom i kontakt med mjøl og korn, og som la igjen ekskrementer og utøy, også var vel

kanskje renslighet ved dobesøk så som så?

Så mange faktorer kunne sikkert spille inn ihht. sjukdomsutbrudd med dysenteri og andre diarèsjukdommer.

Men dette er det sikkert noen som har kunnskap om?

 

I tillegg var det vel mye spytting blant folk, det ble vel spyttet både på kirkegulvene og i heimen, sjøl om det der sikkert

var ett og annet jordgolv, men kanskje ikke noe bedre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torleif Odland

Reidar.

 

Der finnes uttrolig mye informasjon å hente ut fra det forskjellige tidsepoker, da pest og hungersnød tok mengder av liv i landet.

Da jeg arbeide med denne artikkelen, gikk jeg igjenom flere epoker både før og etter.

Vedlegger noe jeg har lagret fra dette, og som en finner på nettet. Jeg vet deler av Sverige, innlandet der hadde store sykdomsutbrudd både i 1793-94-95, en skal vell ikke forkaste teorien om at Gudbrandsdalen kan ha fått noe fra øst, men dette er bare en løs teori.

 

Til Tore Fevolden.

Der finnes endel utgitt litteratur om disse periodene i norsk historie, foresten veldig interesant å lese, det meste har en årsak.

 

Torleif

 

"Bidrag til epidemienes historie i Norge i eldre tider"

 

Av S.W. Brochmann, Harstad

 

Hentet fra: Særtrykk av «Tidsskrift for Den Norske Lægeforening», nr. 7-24, 1936

 

 

1794. Kopper, kikhoste, blodgang, meslinger, katarralske sykdommer og skarlagensfeber fantes spredt i Norden. I Sverige forekom en «malign feber» (flekktyfus?). - Hvad Bergen angår så har vi nu atter flere døde enn fødte, henholdsvis 628 og 536. Byen har hatt besøk av et fransk orlogsskib, som har hatt sykdom ombord. Sykdommens art kjennes ikke. I Nykirkens kirkebok står dessuten i desember angitt nogen få koppedødsfall. - I Trondheim gikk meslingene temmelig strengt (35 dødsfall); kikhoste fantes også. Allerede i 1791 fikk prestene ordre om å innberette til amtmannen når farlige smittsomme sykdommer utbrøt. Efter amtmennenes journaler å dømme er dette hittil ikke en eneste gang blitt gjort i Nord-Norge. Prestene i Trøndelag derimot har adlydt ordre.

 

side 96:

 

Dette år hører vi om sykdom som «formodentlig er kommet fra Verdal» (se hvad vi herom bemerket under året 1793). Kirurgen har erklært den for å være «forråtnelsesfeber». «Ved betimelig hjelp» blev den stanset våren 1794. Noget lignende forlyder der fra Orkdal, hvor den er «mangfoldig voldsom og smittsom. De som passer de syke, blir smittet, og sykdommen angriper hele familien». - Også i Overhalla var sykdommen; her kalles den «febris putrida maligna». Man kan muligens sette denne sykdom i forbindelse med den «maligne feber» som omtales i Sverige på denne tid; og forsåvidt passer det da godt at den begynte i Verdal, hvor igjennem trafikken til og fra Sverige foregikk. Sykdommen har rimeligvis vært en flekktyfus. I Trøndelag berettes der i september også om blodgang.

 

Amtmannen i Nordland innberettet at «ingen sykdommer har ytret sig i 1794». Dette må forståes cum grano salis: Amtmannen har ment at ingen sykdommer har vært almindelig utbredt i amtet. For i Steigen døde barn såvel av kopper som av kikhoste. I Tromsø amt og Finnmark finner vi også lite av sykdomsangivelser. Ifølge plakat av 5. september 1794 skulde lægene ved hvert års slutning innlevere en beretning om sykdomsforholdene m.m. i det forløpne år. Vi befinner oss med andre ord ved begynnelsen av de årlige medisinalberetningers tid. - Kirurg Monrad innberettet i henhold til denne plakat om året 1794 at der ham bekjent i Tromsø fogderi ikke hadde eksistert andre smittsomme sykdommer enn en «ondartet hoste» (formodentlig kikhoste), «der fornemlig har antastet barn og hvorav nogen få er døde». Denne kirurg Monrads medisinalberetning er den første sådan som finnes fra Nord-Norge. (Finnmarks amts arkiv.) Om sykdommer i Finnmark høres intet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Meget interessant, Torleif. Takk!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Hålåsæter

Meget interessant, Torleif. Takk!

1812 var kjent som Hardåret.

 

Nå er klimaet menneskeskapt

 

Meget interessant, Torleif. Takk!

1812 var kjent som Hardåret.

 

Nå er klimaet menneskeskapt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.