Nedleggelse av det gamle digitalarkivsystemet.

[per aase andresen]

"Riksarkivaren har bestemt at det gamle digitalarkivsystemet ikkje lenger skal brukast etter 31.12.2013. Jan Oldervoll"

 

Følgende melding var å lese i dag da jeg var innom digitalarkivet på min daglige søken etter opplysninger.

 

Det nye oppsettet vedr søkning er ok dersom du finner ut av søkekodene. Men det nye oppsettet har pr dato en rekke begrensingens i forhold til det gamle oppsettet.

Vi må vel vende oss til å leve med det, og håpe at vi vender oss til det nye søkeoppsettet.

 

Men hva gjøres med alle de Transkriberte sidene som er plassert på det gamle systemet.

 

Jeg tenker spesielt alt som ligger under Hordaland / Bergen

 

Deri blant "Andre" og tilsvarende kjeldekategorier

under Andre finner vi

Arbeidarar på Bergensbana Vest 1898-1908

Gardsnamn for Hordaland og Sogn og Fjordane frå O. Rygh

Møteprotokoll for Hordaland Sylvrevavlslag

Firmaregister for Nordhordland 1891-1943

Register til firmaregisteret for Nordhordland 1891-1943

Gesellar i Bergen 1675-1763

Gesellar i Bergen 1755-1837

Drengar innflytta til Bergen 1671-1760

Bergens handelsflåte 1688

Overgang rode-gatenavn i Bergen 1906-1907

Grunnboka for Bergen 1686-1696

Statistikk: gifte/fødte/døde i Bergen stift 1735-1

Førarkort i Bergen 1927

Portrettfotografi frå Gamle Bergen Museum

Nabobok for Svensgården i Bergen 1598 - ca 1700

Magistratens reguleringsforslag for allmenninger i Bergen 1702, med stiftamtmannens anbefaling for Kongen (12/6 1702)

Beretning om det tyske Kontor i Bergen, 12/8 1718 (Betreffend das teutsche Kontor in Bergen)

Register: Mannskapslister for Bergen 1790

Mannskapslister for Bergen 1790

Bergen Magistrats Attestebøker I-III 1702-1741

Liste over røysteføre for kommuneval i Bergen 1934

Døde etter flyangrep i Bergen 29. okt. 1944

Døde etter bombinga av Laksevåg 4. oktober 1944

Fullmakt for Eidsvoldsrepresentantane frå byane i Sør-Noreg 1814

Fullmakt for Eidsvoldsrepresentantane frå landdistrikta i Sør-Noreg 1814

 

 

Vil disse Kildene bli lagt ut på det nye systemet ??

 

mvh

 

Per Aase Andresen

[Bjørn Davidsen]

Du stiller eit relevant spørsmål. Det er ikkje berre dét om vi kjem med i det nye systemet, men om vi vil! For det materialet (som ligg i Digitalpensjonatet) er vårt – og kan trekkjast attende kva tid som helst. Og eg er i ein alvorleg dialog med meg sjølv om det. For denne framferda til Riksarkivaren tykkjer eg lite om.

 

Eg har ikkje bidrege med så mykje, men eg veit at nokre baser vert sakna om dei blir vekk, t.d. Norske skip i krig, Koleradøde på Vestlandet, Krigsofra i Bergen 1944, Vigde i Laksevåg m.m.

 

Men det som er meir interessant, er at eg no held på med ein base om den andre strilekrigen i 1814. Noko av arbeidet med å byggja opp denne basen, er å finna alderen på dei som vart dømde eller var med. Her har det gamle systemet til Oldervoll vore alfa og omega. I løpet av få dagar har eg fått på plass alderen til fleire hundre strilar og ikkje minst byfolk, raskt og effektivt ved å svitjse mellom ulike kjelder på ein effektiv måte. Dette arbeidet ville vore nærast umogeleg med det nye systemet – i alle høve innanføre same tidsbruken.

 

For i helga fall DA (gamalt) ut, og eg sat mest hjelpelaus – og tapte mykje tid. Men no er det attende – på lånt tid (galgenfrist 31.12.13.)

 

Anten lyt Riksarkivaren venta med å stengje det gamle system til han har fått på plass det nye million-prosjektet slik at det fungerer like bra som det gamle, eller så må Riksrevisjonen sjå på pengebruken i denne vendettaen mot Oldervoll. For det er det det er!

 

Den som skal skrive Digitalarkivets historie får mykje godt stoff. Og neste sumar har vi truleg ein ny Riksarkivar. Gled dykk!

 

[Yngve Nedrebø]

Det er rett at det blir endringer. Vi er i full gang med å konvertere filer til det nye systemet. Vi skulle ha startet den prosessen i februar i år. Programvaren var ikke klar før rundt 20. november. Da blir det alt for knapp tid til at vi kan få over alle filene til utgangen av desember. Det vil derfor være ganske mye materiale som forsvinner fra årsskiftet. Vi håper de skal komme på plass igjen seinere, men vi kan ikke garantere det.

 

Digitalarkivet har hatt en ganske kompleks programvare, tilpasset spesielle behov. Dette risikerer vi å miste nå. Det beklager vi selvsagt.

 

Og det er riktig at materialet i Digitalpensjonatet tilhører dem som har levert det. Vi kan altså risikere at noen vil trekke sitt materiale, men vi håper selvsagt at alle vil se at brukerne fortsatt vil ha glede av materialet.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Dersom dette er tilfelle kan eg ikkje sjå anna løysing enn at det gamle systemet blir liggande til det nye er på plass - kva er I vegen for at det kan gjerast?

[Inger Karin Haarbye]

Jeg har prøvd det nye emigrantsøket i dag. http://digitalarkive...et.no/gen/sok/3

Her mangler det meste, og geografisk avgrensning i søket virker ikke.

 

Jeg forstår godt arkivverkets behov for ny programvare, men her synes jeg det er for mye som mangler eller er umodent nå kun 2 uker før "det gamle" stenger ned. Jeg håper overgangen kan bli utsatt.

[Tone Merete Bruvik]

Siden du nevner emigrantene, vil jeg bare fortelle at det er dem vi akkurat nå jobber på spreng for å få ut i det nye Digitalarkivet. Emigranter fra Bergen, Larvik og Ålesund kommer i natt, mens vi sliter med å få emigranter fra Kristiania/Oslo ut, det er rett og slett så store mengde at det blir litt ekstra vanskelig å få dem gjennom, men vi håper at de skal komme ut før jul.

[per aase andresen]

Det er godt å høre at det jobbes med å overføre deler av kildene til det nye systemmet.

 

Synes likevel at det er noe fustrende å høre at mye av kildene vil kunne gå tapt.

 

Har vi noen muligheter å få noen excel-filer av kilder som ikke vil bli overført til foreks DIS-Hordaland ?

 

mvh

 

Per aase Andresen

[Torbjørn Igelkjøn]

Som Aase i #4 lurer eg på kvifor det gamle søkjesystemet absolutt må leggast ned no. Er det J. Old. som tek seg altfor godt betalt, eller er det serverplassen som kostar for mykje? Eller er det andre ting? Det kjekkaste ville jo ha vore om gammalt og nytt kunne ha helde fram med å eksistere side om side.

[Bjørn Davidsen]

Her er det mykje rart ute og går. Både Yngve Nedrebø, Anette Clausen og no Tone M. Bruvik har i fleire fora måtte stå i front for å forsvara noko som dei høgvyrde inne i Trangvik (les: Oslo) har funne på - avdi Digitalarkivet offisielt ligg i Bergen, medan dei som styrer det sit på RA i Oslo. Og der ligg truleg servaren òg.

 

Det undrar meg difor kvifor det er Digitalarkivets folk i Bergen som må ta støyten, og ikkje "genia" i Oslo som har stelt i stand dette uføret.

 

Etter det YN skriv i sitt svar på mitt innlegg, ser det ut til at Riksarkivaren har forskottert ei utvikling som han ikkje har kontroll med. I alle andre samanhengar ville det då vore naturleg å melda pass - og late det gamle systemet bli verande inntil det nye var dugande. Men det ser det ikkje ut til at han vil. Eg finn ikke betre ord for dette enn SKANDALE - og misbruk av folket sine pengar.

[Olaf Larsen]

En av fordelene med det vi diskuterer - digitale databaser - er at det med bruk av internett ikke spiller noen rolle hvor de ligger. Jeg aner ikke hvor serverne ligger, men jeg antar det er flere av dem, også rent geografisk. Jeg synes det er litt unødvendig av Bjørn Davidsen å trekke inn en gamle forestillinger om at 'makta' sitter i Oslo, mens sliterne er i alle andre deler av landet, særlig ettersom vi tilogmed har fått en bergenser som statsminister! Det var jo også bytte av riksantikvar for ikke lenge siden, og vedkommende har neppe rukket å opparbeide noen stor personlig prestisje knyttet opp mot de problemene som her skisseres, og han virker jo ganske fornuftig ellers.

 

Kan Yngve Nedrebø, som forteller at ny programvare ikke ble levert før i slutten av november, kommentere litt om det evt. forgår en prosess med tanke på å få til enda en utsettelse av nedleggelse av det gamle systemet? Og hvis det ikke skjer, hvor i systemet er det 'proppen' sitter? Kan vi andre bistå med å trykke på utenfra?

[Yngve Nedrebø]

Problemstillingene som er reist her ble lagt fram for Riksarkivaren i går.

 

Vi viste til de henvendelsene vi har fått gjennom epost, foraene og ved personlig fremmøte i Årstadveien 22. Vi refererte synspunktene. Vi pekte på at det på grunn av forsinkelsene i utviklingsarbeidet var gitt for kort tid til at man kan få konvertert alle dataene (7000 filer i løpet av rundt 25 arbeidsdager). Vi pekte på at statistikkene viser at en vesentlig del (godt over 50% av søkene) fortsatt gjøres med gammel programvare. Vi ser en nedgang i prosentsats utover høsten, men fortsatt velger den betydeligste andelen av brukerne den gamle programvaren. Det ble pekt på at årets travleste dager i Digitalarkivet er dagene fra 2. juledag og utover til og gjennom januar, og at en dramatisk omlegging i denne perioden derfor vil ramme spesielt mange. Vi pekte på at det var vi i Årstadveien 22 som ville få storparten av de negative tilbakemeldingene, og vi lovte å sende dem videre til rette vedkommende.

 

Svaret var at det allerede har vært gitt mange utsettelser med utfasingen, at man forlenger enkelte av programmene (f. eks. Webbok/bokhylla), og at man uansett en dag må si stopp, og at den dagen er 31. desember 2013. Ytterligere forlengelse er ikke aktuelt. Det ble sagt at mange vil vente så lenge som mulig med å forlate noe som er kjent (og kjært), og at reaksjonene derfor ville bli de samme uansett hvor lenge man utsetter utfasingen.

 

Riksarkivaren fortalte også at han i januar planlegger å invitere politisk ledelse i Kulturdepartementet m. fl. for å feire at den nye programvaren nå erstatter den gamle.

[Torbjørn Igelkjøn]

Det framstår no som om den einaste grunnen til at ein skal leggje ned det gamle systemet er at riksarkivaren skal feire at ein har forandra på noko og menge seg med storfolk i Kulturdepartementet. Dette hadde eg faktisk aldri trudd, og er absolutt ikkje noko å feire. Om det hadde vore eit ressursspørsmål, så hadde det derimot vore mogeleg å forstå.

 

Dersom det ikkje kostar noko ekstra å halde oppe det gamle systemet paralellt med det nye meiner eg at dei der borte i Oslo snart må bruke fornuften, eller at nokon kanskje må hjelpe dei med det. At den gamle søkemotoren skal stengast før alt det nye er oppe og går er heilt uakseptabelt. Eg ser heller ingen grunn til å feire at ein skal stenge ned eit søkjesystem som i mange tilfelle er betre enn det nye, og vil vere det uavhengig av kor mykje trening ein vil få.

Endret Desember 19, 2013 av Torbjørn Igelkjøn

[Anne Hildrum]

Kanskje vi heller bør ta saken i avisene. Det er ikke de hjelpsomme folkene fra DA som er den story srygge ulven her, selv om de sikkert er lei av all klagingen. I tidligere datatider var dte veldig naturlig å ha en overlapping av nye/gamle systemer til det nye fungerte stort sett feilfritt. Men for all del, de høye herrer har sikkert ikke mye datakunnskap.

Jeg er enig i at det sikkert ville blitt klager uansett, men hvis det nye i hvert fall fungerte på alt, skjønner man lettere at man må tilpasse seg.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Dersom det ikkje kostar noko ekstra å halde oppe det gamle systemet paralellt med det nye meiner eg at dei der borte i Oslo snart må bruke fornuften, eller at nokon kanskje må hjelpe dei med det. At den gamle søkemotoren skal stengast før alt det nye er oppe og går er heilt uakseptabelt.

 

Bare for ordens skyld: Det er en kostnadsside ved å videreføre det gamle systemet, slik at det å spare penger må være en viktig motivasjon for Riksarkivaren (ikke Riksantikvaren, som noen har kommet i skade for å skrive).

 

Vi som sitter i Riksarkivet og jobber med Digitalarkivet, hadde heller ikke hatt noe imot å fortsette parallellkjøringa ytterligere en periode, men vi tar Riksarkivarens beslutning til etterretning og jobber videre i 2014 - med både søkbart og skanna materiale.

[Olaf Larsen]

Hjertelig takk til Yngve Nedrebø for den orienteringen, jeg forstår godt frustrasjonene.

 

Det var jo også bytte av riksantikvar for ikke lenge siden, og vedkommende har neppe rukket å opparbeide noen stor personlig prestisje knyttet opp mot de problemene som her skisseres, og han virker jo ganske fornuftig ellers.

 

Jeg trekker den siste del av kommentaren tilbake, hvis han forventer at 10 måneders arbeid skal gjøres på 25 dager, framstår han jo bare som en tosk. Det var f.ø. jeg som kalte ham riksantikvar, og selv om det kanskje passe med tanke på vedkommendes antikke holdninger, så har engelskspråklige et fint uttrykk som dekker en slik feil: a little brainfart

 

Det blir jo kanskje et sidespor å dra inn i debatten, men det aller meste av registreringsarbeidet av materiale som gjøres tilgjengelig for arkivverket i forbindelse med 200 års jubileet for 1814, har jo vært utført av frivillige, ulønnede brukere av arkivene. Jeg har ikke deltatt i det selv, men jeg synes jo det er en hån mot de som jobber på spreng for å få det ferdig i tide, at de selv skal lide i sin slektsforsking fordi riksantikvaren skal presse igjennom en nedleggelse av det gamle arkivsystemet. Vi får jo også håpe at dette arbeidet ikke blir forsinket av at de som utfører dette viktige oppdraget kanskje isteden blir opptatt med å konvertere alle sine gamle slektsbaser før referansene forsvinner ved nyttår.

 

Riksarkivaren fortalte også at han i januar planlegger å invitere politisk ledelse i Kulturdepartementet m. fl. for å feire at den nye programvaren nå erstatter den gamle.

 

Å hurra! Vi får håpe at kanapéene og champagnen ikke får en bitter ettersmak.

Endret Desember 19, 2013 av Olaf Larsen

[Geir Thorud]

Etter å ha lest Yngves innlegg har jeg behov for å sitere en tidligere statsråd som skal ha sagt "Je er forbanna".

 

Sett i perspektiv er jeg klar over at vi sammenlignet med andre land er priviligerte som har en gratis tjeneste som man i andre land må ut med tusenlapper for å bruke, og jeg setter stor pris på åpenheten som Arkivverkets medarbeidere utviser i saken - noe vi neppe hadde opplevd i en privat bedrift.

 

Men, det betyr ikke at man kan tillate seg hva som helst. Ingen privat bedrift hadde kunne tillate seg å ta en slik beslutning totalt blottet for hensyn til kundene.

 

Når godt over halvparten av søkene skjer i det gamle systemet kan man vel konservativt anta at minst 10% av SØKENE i Arkivverkets totale materiale skjer på den måten, og at flere titalls prosent av Arkivverkets kunder vil bli negativt berørt. Ingen i en privat bedrift hadde turt tenke på å legge ned en slik tjeneste uten et fullgodt alternativ.

 

Hadde det vært slik at driften av gamle DA hadde kostet en million eller to pr år kunne jeg forstått avgjørelsen, men jeg vil bli forundret hvis så er tilfelle.

 

Hvis man tror at reaksjonene skyldes vegring mot endringer, noe den siterte begrunnelsen synes å indikere, tyder det på at de som har tatt beslutningen ikke har satt seg inn i saken.

[Rolf Vandeskog]

Jeg ser at Kristian Hunskaar påpeker at det koster penger å holde det gamle digitalarkivet oppe, selvfølgelig gjør det det. Dette er et irrelevant argument. Årsaken til dette er jo forsinkelsene i de nye systemet og at man har tidfestet innfasing av nytt system før man hadde oversikt over problemene.

 

På toppen av dette skal man altså feire at man ikke er i mål.

 

Jeg ser med gru frem til januar.

[Bjørn Davidsen]

Hunskaar skriv at det er ein kostnadsside ved å vidareføre det gamle systemet. Ja, men så har det da også vore ein kostnadsside ved å lage eit nytt system og utfase det gamle. Når Riksarkivet no bring inn kostnadene, må det vera lov å få tala på bordet. Kva har det kosta RA gjennom meir en ti år å lage eit nytt system - som framleis ikkje er godt nok? Og som frå nyttår set brukarane attende til fortida! Tala å bordet, elles må vi bede Riksrevisjonen sjå på saka.

 

Eg minnes ei historie min gamle sjef fortalde frå sin tid som sjømann. Når kokken om bord vart full, stilde han seg foran spegelen og apa etter stuarten ved å peika på seg sjølv når han sa: Det er meg som bestemmer!

 

Nett slik synest Riksarkivaren å gjera, sjølv i edru tilstand, når han ter seg som han gjer!

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Jeg ser at Kristian Hunskaar påpeker at det koster penger å holde det gamle digitalarkivet oppe, selvfølgelig gjør det det. Dette er et irrelevant argument.

 

Mitt innlegg var kun ment som en saksopplysning, knyttet til sitatet fra Igelkjøns innlegg. Det var ikke noe forsøk på å argumentere, selv om det sikkert kunne oppfattes slik.

[Torbjørn Igelkjøn]

Eigentleg er jo svaret SAB har fått eit goddagmannøkseskaft-svar. Problemet er ikkje at brukarane ikkje kan godta noko nytt, men at det gamle systemet vert lagt ned før det nye er ferdig og alle dataane er overførde. Eg reknar med at det også vil finnast ein del feil i det nye Digitalarkivet som enno ikkje er avdekka. Det vil då vere naturleg å vente med å kutte ut det gamle til fordel for ei uferdig betaløysing, og at ein ventar med festen til alt er i orden.

 

Elles gler eg meg til at Arkivverket kjem så langt at ein kan bruke ressursane på å gjere nye kjelder tilgjengeleg. F. eks. ser eg fram til å kunne bla i "gammal grunnbok". Kor tid forventar ein at den kjem på nett, Kristian?

Endret Desember 19, 2013 av Torbjørn Igelkjøn

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Elles gler eg meg til at Arkivverket kjem så langt at ein kan bruke ressursane på å gjere nye kjelder tilgjengeleg. F. eks. ser eg fram til å kunne bla i "gammal grunnbok". Kor tid forventar ein at den kjem på nett, Kristian?

 

Arkivverket har indeksert over 5,5 millioner bilder av grunnboksbladene. I januar 2014 vil vi gå i gang med å lage et visningsprogram for disse bildene, med nødvendige søkefunksjoner. Målsettinga er at visningsprogrammet skal være ferdig i løpet av første kvartal.

 

Gjennom arbeidet med grunnboksbladene har vi imidlertid sett at det ikke er uvanlig at personene som er nevnt, identifiseres med 11-sifrede fødselsnumre. Vi vet ikke hvor mange av grunnboksbladene som viser ett eller flere 11-sifrede fødselsnumre, men det er grunn til å tro at det kan gjelde minst én million bilder.

 

Dette betyr dessverre at materialet ikke uten videre kan gjøres tilgjengelig for allmennheten, og i første omgang regner jeg derfor med at visningsprogrammet kun blir tilgjengelig internt i Arkivverket. Dette er sikkert en skuffelse for deg og andre brukere, men det er også en skuffelse for oss. Et internt visningsprogram vil sikkert effektivisere statsarkivenes saksbehandling noe, men den store gevinsten for Arkivverket vil jo ligge i selvbetjente brukere.

 

Grunnboksbladene er som kjent tilgjengelige på infoland.no, med innloggingsfunksjon. Våre jurister vil undersøke om innloggingsfunksjon er en mulighet også for oss, men jeg tør på nåværende tidspunkt ikke spå utfallet. Med fødselsnumre involvert, er det grunn til varsomhet.

[Torbjørn Igelkjøn]

Takk for (skuffande) oppklaring.

 

På Infoland får ein som privatperson ikkje tilgang til gammal grunnbok, og om ein er interessert i å lese grunnboksblad må ein difor legge ut ein god slump pengar til Statens Kartverk. Vil ein eventuell innloggingsfunksjon hos Arkivverket kunne gje vanlege privatpersonar tilgang, eller er det slik at det uansett er kroken på døra for dette?

Endret Desember 20, 2013 av Torbjørn Igelkjøn

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Vil ein eventuell innloggingsfunksjon hos Arkivverket kunne gje vanlege privatpersonar tilgang, eller er det slik at det uansett er kroken på døra for dette?

 

Det er én av tingene vi er usikre på.

[Torbjørn Igelkjøn]

Takk for orienteringa. Eg håpar at det vert ei løysing, men det er jo heller ikkje bra at personnummer vert synlege på nettet. Eg går forresten ut frå at inngangen til ei evt. framtidig teneste vil vere gards- og bruksnummer o.l. Dermed vil det vere hakket vanskelegare å misbruke ei slik teneste enn om ein berre kunne søkje på eit namn, og plutseleg sat med heile fødselsnummeret.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Takk for orienteringa. Eg håpar at det vert ei løysing, men det er jo heller ikkje bra at personnummer vert synlege på nettet. Eg går forresten ut frå at inngangen til ei evt. framtidig teneste vil vere gards- og bruksnummer o.l. Dermed vil det vere hakket vanskelegare å misbruke ei slik teneste enn om ein berre kunne søkje på eit namn, og plutseleg sat med heile fødselsnummeret.

 

Ja, man vil måtte velge kommune og deretter oppgi ønsket gårds- og/eller bruksnummer (eventuelt festenummer og seksjonsnummer). Navn på personer er ikke indeksert (det ville være forresten ha vært en stor jobb).