Nedleggelse av det gamle digitalarkivsystemet.

[Margaret S. Aarsæther]

Da regner jeg med at riksarkivaren eller informasjonssjef Margaret Aarsæther svarer her. (Det hadde vært fint om du gjorde dem oppmerksom på dette spørsmålet i tilfelle de ikke følger med i denne tråden.)

 

Gamle DA ble utviklet på 90-tallet. Dette var i internetts barndom. Siden den tid har det skjedd en rivende utvikling i forhold til teknologi, krav til sikkerhet og hvordan man programmerer webløsninger. Gamle DA er utviklet av en person. Det betyr at det kun er en person som kjenner løsningen og er derfor svært sårbart. Både datamaskinene som løsningen kjører på og den løsningen er for lengst teknologisk utdatert. Det vil kreve et stort løft for å kunne tilfredsstille de kravene som stilles til bl.a. sikkerhet. Det er også en rekke andre utfordringer mht. fleksibilitet i sammenheng med innføring av ny funksjonalitet.

 

Det nye DA er basert på teknologi som gjør at flere personer kan involveres i utviklingsarbeidet. Det er basert på kjent og dokumentert teknologi som følger etablerte prinsipper for programvareutvikling. Programvaren bygger på et såkalt MVC-rammeverk, og det er etablerte rutiner for å følge standarder for hvordan koden skrives og dokumenteres. Det gjør at nye DA alltid vil kunne oppgraderes og vedlikeholdes med tanke på sikkerhet og ytelse etter hvert som teknologien og krav til sikkerhet utvikler seg. Det er heller ikke personavhengig og er derfor langt mindre sårbart.

 

Det er altså ikke kostnadene alene som er årsaken til at vi legger om programvaren i Digitalarkivet, men det lar seg ikke gjøre å drifte begge systemene parallelt.

 

Vi er overbevist om at alle brukerne av Digitalarkivet vil bli fornøyd med det nye systemet. Les mer om omleggingen her:

http://www.arkivverk...-Digitalarkivet

[Bjørn Davidsen]

Godt nytt år M.S.Aa, for det treng dykk!

Det er mykje i svaret ditt som ikkje heng saman. Du skriv m.a. at den løysinga gamle DA leverer, for lengst er teknologisk utdatert. Ja, det kan godt henda. Men nokre betre løysing har enno ikkje kome opp i det nye. Ta berre denne editoren her.

Eg har kika litt på ein liten base eg i si tid laga for eige bruk i granskingsamanheng om koleraen på Vestlandet. Den har lege på gamle DA i sin opphavelege form i om lag 15 år. I alle høve eit av søkjefelta er i kode, og fortel om folk vart helbreda eller døydde på eit av laseretta. Kva kodene tyder, kan ein lese seg til i dokumentasjonsfilen. På den måten kunne basen nyttast til meir enn å få vita om Erik Nilsen døydde eller vart helbreda på t.d. Christi Krybbe lasarett. Ja, ein kunne beint fram lesa seg til det - til like med alt anna på fyrste og einaste nivå.

No finst basen òg i nye DA. Men der er den delt i to nivå. Dermed har du ikkje høve til å bla mellom folk i full tekst. Derimot få du fram eit flott "to-sidig" dokument til slutt; anten ein dødsattest frå Christi Krybbe lasarett, eller ei helbredserklæring.

Eg ser kva dykk har gjort. Kodene er på nivå 2 konverterte til dokumentasjonen sin fulltekst, medan den er slege saman til ein fellestekst på nivå 1 som ikkje skil mellom levande og daude.

Slik eg ser det, er den nye "basen" ikkje lenger ein base som kan nyttast til forskningsføremål, men eigentleg ein bunke persondokument som kun er nyttbare som vedlegg for t.d. slektsgranskarar.

Men no er det så vanskjeleg å skriva i denne editoren at eg lyt slutte, sjølv om eg skulle sagt mykje meir.

 

Mvh

Bjørn Davidsen, p.t. Bergen

[Torbjørn Igelkjøn]

Ynskjer å takke Margaret i Riksarkivet for at ho kom på bana med eit godt og grundig svar. Sjølv om det har skjedd ei rivande utvikling innanfor programmering dei siste 15 åra, så er det enkle ofte det beste. Ein fordel med den gamle løysinga var at den var skreddarsydd, og tilpassa over år med tilbakemeldingar frå brukarane. Om eg forstår dette rett, så er den nye løysinga ei løysing der ein byggjer vidare på standard programvare i botnen. Denne "grunnmuren" set mange begrensningar, slik som at det ikkje er mogeleg å bruke stjerner inne i søkjeuttrykk. Sjølv om den nye søkjemotoren også opnar mogelegheiter som ein aldri hadde i den gamle (som f. eks landsomfattande søk) vil det at ein mistar funksjonalitet gjere at ein aldri vert heilt fornøgd med den nye søkjemotoren, sjølv om de i Digitalarkivet og Riksarkivet heilt sikkert prøver så godt de kan. Det er eg heilt overbevist om.

 

Elles har Riksarkivet framleis ikkje svart på kva det kostar å drifte den gamle søkjemotoren slik som den er nokre månader lenger, så lenge verken dei gamle servarane eller Oldervoll sjølv knelar.

Endret Januar 4, 2014 av Torbjørn Igelkjøn

[Geir Thorud]

 

Vi er overbevist om at alle brukerne av Digitalarkivet vil bli fornøyd med det nye systemet....

 

Ja, det tror jeg også, men det kan kanskje komme til å ta et år eller mer - og i mellomtiden må vi bruke et system som ikke holder mål. Vi har levert mange kirkebokavskrifter til Digitalpensjonatet som kun er lagt inn i det nye systemet, som er alt for tungvint å jobbe med - det er i mange henseende ubrukelige fordi det mangler grunnleggende funksjonalitet. I tillegg driver 1814-prosjektet å oppfordrer folk til å skrive av kirkebøker for å legge inn i det samme handicapede system, det er vel høyst usikkert om alt det materialet blir anvendbart i det store jubileumsåret 2014.

 

Jeg håper man kan komme dithen at toppen i Arkivverket slutter å late som om alt vil bli bare fryd og gammen når gamle DA legges ned om 3 måneder, uten at man trenger å gjøre vesentlige forbedringer i det Nye DA.

[Tore S. Falch]

Takk for langt og godt svar fra Riksarkivets informasjonssjef!

 

Gamle DA ble utviklet på 90-tallet. [...] Både datamaskinene som løsningen kjører på og den løsningen er for lengst teknologisk utdatert. Det vil kreve et stort løft for å kunne tilfredsstille de kravene som stilles til bl.a. sikkerhet. Det er også en rekke andre utfordringer mht. fleksibilitet i sammenheng med innføring av ny funksjonalitet.

 

Er ikke dette kjente problemstillinger for Arkivverket? Er det ikke slik at dere stadig må konvertere elektronisk avleverte arkiver fra utdaterte lagringsmedier og gamle versjoner til dagens løsninger slik at arkivene fremdeles skal være tilgjengelige?

 

Når dere har klart å drifte det gamle Digitalarkivet i over femten år, klarer dere vel å drifte det enda noen måneder?

 

Vi er overbevist om at alle brukerne av Digitalarkivet vil bli fornøyd med det nye systemet.

 

Det er jeg også overbevist om, og det er ikke det nye systemet jeg argumenterer mot - det er hastverket med å stenge det gamle jeg ikke kan forstå.

 

Hvorfor i all verden kan man ikke vente til både de ansvarlige for Digitalarkivet og de store brukergruppene er fornøyd med det nye systemet, til alle nye løsninger fungerer og alle data er overført fra den gamle til den nye versjonen?

 

Jeg håper inderlig at Riksarkivaren viser den samme fleksibiliteten som hans overordnede i Kulturdepartementet synes å ha, og at han ikke allerede nå låser seg til og lar det gå prestisje i en slags magisk dato i slutten av mars. Han rekker helt sikkert likevel å invitere den politiske ledelsen i departementet til å kaste glans over en offisiell åpning av det nye Digitalarkivet og feire dette sammen med ham før han går av med pensjon senere i år. Åpning av det nye forutsetter da ikke stengning av det gamle!

 

Jeg gjentar derfor spørsmålet mitt i romjulen:

 

- Hvis man nå faktisk MÅ stenge og legge ned det gamle systemet, hvorfor haster det så veldig? Hvorfor må det gjøres FØR det nye systemet er klart?

Endret Januar 5, 2014 av Tore S. Falch

[Bjørn Davidsen]

Det er noko som heiter: hastverk er lastverk. Difor er eg samd med Tore S. Falch. Gjer jobben skikkeleg med det nye, før det gamle fases ut. So langt vantar det myyyykje!

[Bjørn Davidsen]

Eg er no komen i heimen, og har funne meg ein meir nyttesam teksteditor som eg voner gjev meg høve til å kopiera inn dette i den nye til DA:

 

Margaret S. Aarsæther skriv (101):

 

«Gamle DA ble utviklet på 90-tallet. Dette var i internetts barndom. Siden den tid har det skjedd en rivende utvikling i forhold til teknologi, krav til sikkerhet og hvordan man programmerer webløsninger.»

 

Orsak: Men internett vart ikkje funnen opp på 1990-talet, berre gjort tilgjengeleg for vanlege folk. Og datamaskiner hadde vi lenge før den tid. Mykje av opphavet til det som ligg på DA i dag, vart skriven inn i programvare som folk knapt har høyrd om i dag. Men: det er konvertert oppover i systemet – og kan framleis lesast!

 

Eit døme er 1801-teljinga, eit anna er dei fyrste kykjebøkene frå SAB, eit tredje er dei eg lager. Dei siste vert framleis registrera i eit dos-basert base-program frå 1986! Men dei kan framleis oppgraderast til det dykk nyttar i nye DA!

 

Og gamle DA synest heller ikkje vera gått ut på dato, det funker som berre det her, og er meir nyttesamt enn denne nymotens versjonen som dykk har øsa ut millioner av kroner for å få opp å gå, men som slett ikkje kan måla seg mot den gamle.

 

Det er elles rett at gamle DA var utvikla av ein person. Men han hadde kjensle for kva brukarane trong! At han var i ein tradisjon der ikkje alt han gjorde, vart skriven ned, er så sin sak. Men han fekk i alle høve programma til å funke. Det er meir enn ein kan seia om dei nye som har meir enn nok med å skriva ned det dei gjer.

 

Det nye systemet ser ut til å vera noko innkjøpt og halvkveda, som nokre «utviklarar» skal utvikla vidare. Er dei utdanna innan data-programmering?

 

I motsetnad til gamle DA, som vart utvikla frå grunnen av ein som kunna programmere, er vi no spelt i hendene på «utviklere» av eit meir eller mindre låst program. Du kaller det eit MVC-rammeverk. Kor lenge vil dette «rammeverket» vere «standard» i verda? Ikkje sei for all tid. For eg har vore gjennom det meste, frå holkort på 1970-talet til nye DA.

 

Min første «pc» var ingen PC, men ein Texas Silent, 80k. Etter det fekk eg ein «PC» med CP/M. Eg har framleis filer frå den som er lesbare via konvertering – i nye DA. Og Jan og hans folk tasta 1801 på endå eldre system, men dei er frameleis lesbare – via konvertering i nye DA.

 

Du skriv òg:

 

«Det vil kreve et stort løft for å kunne tilfredsstille de kravene som stilles til bl.a. sikkerhet. Det er også en rekke andre utfordringer mht. fleksibilitet i sammenheng med innføring av ny funksjonalitet.»

 

På ny, orsak: Kva ligg i dette? Kven har funne opp krava til «sikkerhet»? Og kva går dei ut på?

 

Og kva tyder: «mht. fleksibilitet i sammenheng med innføring av ny funksjonalitet.»?

 

Det er fine ord, men kva nytte har vi som «brukarar» av DA av dette?

 

Eg vil at du skal fortelja oss det på NORSK, ikkje ved bruk av framandord!

 

Elles ser eg fram til eit nytt DA som kan alt det Jan Oldervoll gav oss – og mykje meir! Men røynsla så langt, er at dykk har langt fram – mykje lenger enn til 31.3.14!

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Som begrunnelse for at Digitalarkivets ikke kan scanne og legge ut kirkebøker på nytt selv om det oppdages feilscanning og manglende sider i ettertid, har Digitalarkivets ansatte selv ved flere anledninger oppgitt problemet med gamle lenker til disse kirkebøkene som ikke lenger vil virke.

 

Dette argumentet er tydeligvis ikke lenger tungtveiende, og adskillig flere lenker til Digitalarkivets sider vil være "blinde" om to dager.

 

Jeg vil oppklare det som må være en misforståelse på akkurat dette punktet.

 

Vi har foreløpig ikke mulighet til å legge inn manglende sider i de skanna kirkebøkene (og annet skanna materiale), fordi det med nåværende datamodell og visningsprogram vil forskyve de permanente sidelenkene. (Ei sidelenke viser til en bestemt post i indekseringstabellen, som igjen viser til et bilde. Hvis vi legger inn et ekstra bilde, dvs. en ekstra post i indekseringstabellen, vil alle etterfølgende poster øke sitt nummer med en. Den sidelenka som tidligere viste side 87 vil da i stedet vise side 86.)

 

Men dette har ikke noe å gjøre med lenker til poster i søkbare kirkebøker.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg har vel ikkje så mykje nytt å tilføye her, men ein liten repetisjon skadar ikkje. Datakyndig er eg slett ikkje, men eg har vore brukar av Digitalarkivet frå dag 1 - jamfør innlegget mitt til 10-årsjubileet.

 

Det "dei styrande" her ikkje bør gløyme, er at vi gamle brukarane har eit heilt spesielt forhold til det gamle systemet, fordi vi faktisk har vore med og utvikla det. Vi ynskte oss ting, og Jan Oldervoll fann dei opp, ofte over natta. Eg er ikkje datakyndig, og det er derfor mykje eg er avskoren frå å forstå, men som brukar er eg suveren - eg veit kva eg vil finne, og korleis eg vil finne det, og i det gamle systemet fekk vi det oftast slik vi ville ha det, innan forholdsvis kort tid. Vi fungerte rett og slett som ei "ressursgruppe", og det er nok ein vesentleg grunn til at reaksjonane har vore så sterke. Vårt "felles barn" er utan vidare erstatta med eit anna som ikkje er like pent.

 

EIn kan like det eller ikkje, men alt går ut på dato og må vidareutviklast. Men det uheldige her er at det nye blei lansert heilt over hovuda på "ekspertgruppa" i DA - oss brukarane. Vi hadde ingen innverknad på det som kom, og om vi ga klart uttrykk for det vi mislikte, førte det ikkje til noko endring.

Endret Januar 6, 2014 av Aase R Sæther - Sandane

[Tore S. Falch]

 

Jeg vil oppklare det som må være en misforståelse på akkurat dette punktet.

 

 

Neida, jeg har ikke misforstått. Jeg ønsket bare å påpeke misforholdet mellom den rørende omtanke som Digitalarkivet viser for lenker til scannede kirkebøker og den totale mangel på samme omtanke og forståelse for lenker til alle databasene som etterhvert forsvinner. Døde eller råtne lenker til dataregistrerte kirkebøker og folketellinger er vel like ille som gale lenker til scannede kirkeboksider?

 

Men la ikke dette bli et tema i denne tråden; som du selv skriver, får ikke stengningen av det gamle Digitalarkivet noen konsekvenser for de scannede/digitaliserte kildene.

[Frank H. Johansen]

Rent personlig oppfattet jeg allerede i 2008 eller deromkring at lenkene til de gamle databasene ikke var å anse som permanente og ikke var særlig nyttige å legge inn som referanser. Har i den forbindelse funnet dette innlegget fra det gamle forumet [#60194]:

 

Skrevet 10 June 2008 - 19:18 - av Yngve Nedrebø

Kirkebøkene skal ha

permanente

bildelenker. Det vil nok også komme slike

permanente

lenker også til databasene, men det kan man ikke være sikre på slik det er i dag. Vi har noen ganger satt passiv databaser, og vi kan oppdatere databaser.Det er for lenge siden bestemt at den nåværende programvaren som brukes av DA skal skiftes ut. Dette skal seinest skje i 2010.

 

Altså er det 5,5 år siden første varsel kom!

[Bjørn Davidsen]

Har Arkivverket tapt målet med Digitalarkivet av syne?

 

Grunnen til at eg spør, er at eg har følgt datautviklinga særleg på SAB og Jan si 1801-teljing frå før DA vart formelt oppretta. Målet til statsarkivar Egil Øvrebø på SAB, vidareført av statsarkivar Yngve Nedrebø, var at dei mest brukte originalutgåvene av kjeldene skulle sleppe slitast, men kunne lesast ved hjelp av datautskrift. Dette førde til ei kraftinnsats i avskrivinga av originalkjeldene som låg på plass då DA vart etablera.

 

Samstundes, og vi snakkar no om 1970-80-talet, var Jan Oldervoll & Co på UIB i gang med registrering av 1801-teljinga.

 

Då desse to institusjonane slo sine pjaltar saman på slutten av 1990-talet, vart det også fortgang hjå dei andre arkiva og m.a. DIS for å skapa det DA vi har i dag.

 

Det har lenge vore klart at eit nytt søkjesystem i DA var turvande, etter kvart som Jan O. ville pensjonera seg. Men hadde dei som skulle lage det nye, forståing for kva dette unike opplegget eigentleg var – og kven det var til for? Det ser ikkje slik ut, diverre.

 

Medan Jan O. i alle år skapte det gamle DA i nær kontakt med dei som nytta det, og endra systemet meir eller mindre etter ynskje og krav frå «brukarane» over natta, er det nye noko dei fleste føler dei har fengje midt i fleisen – utan høve til å få gjort endringar. For som Aarsæther skreiv: Det nye er innanfor eit råmeverk, og dei som steller med dette, er ikkje programmerare, men «utviklare».

 

Der ligg forskjellen, men ikkje berre der.

 

Dei som var ansvarlege for innkjøp av dette råmeverket (les basisprogrammet for nye DA), kva kunnskap hadde dei om kva slags programvare eit nytt DA trong som grunnlag for eit nytt søkjesystem? Eg våger påstanden: Truleg ingen.

 

Og der er vi i dag: Seks dagar etter den dagen riksarkivar Ivar Fonnes meinte alle skulle vera nøgde, er knapt nokon nøgde med anna enn at han måtte gå beit og utsetja stenginga av gamle DA.

 

Problemet er at det nye råmeverket set grenser for kva som er mogeleg å få til. Medan Jan O. programmera frå grunnen av, og kunne gjera kva han ville, er mykje i det nye gitt på førehand. Difor er det eg spør om dei som sytte for at dette programmet vart kjøpt inn, eigentleg visste kva det skulle brukast til.

 

Det gamle DA har sidan slutten på 1990-talet vokst seg til ein suksess, både her heime og internasjonalt, ein nasjonalskatt av dimensjonar. Men det nye søkjesystemet som no etter kvart kjem på plass, held ikkje mål samanlikna med det gamle. For der vantar mange av dei viktige tinga som brukarane fekk Jan O. til å skape. Og etter det eg skjønar, er det ikkje mogeleg å få dei til heller.

 

Det er difor eg spør om Arkivverket har tapt målet med DA av syne. Eg voner eg tek feil, men så langt har eg ein kjensle av å ha rett. Nok ein gong: diverre!

[Margaret S. Aarsæther]

Jeg ser at innlegget mitt har ført til kommentarer og vil utdype/svare på noen av dem her.

 

Riksarkivar Ivar Fonnes skrev da han utsatte avstengningen av den gamle programvaren i Digitalarkivet til 31. mars 2014:

”Jeg kan forsikre om at det vil skje en mer eller mindre kontinuerlig videreutvikling av systemet, med sikte på forbedringer og nye muligheter.”

• Vi vet at vi kan gjøre forbedringer, og vi lover dere at vi skal jobbe kontinuerlig med dette. Vi lover dere også at vi skal være lydhøre for tilbakemeldinger.
  
• Vi ser at vi kunne vært flinkere til å informere om det nye systemet, om hvilke planer vi har for ny funksjonalitet, og vi kunne laget bedre brukerveiledninger. Dette vil vi følge opp.
  
• Vi har iverksatt flere tiltak som skal sikre at alle dataene blir overført til det nye systemet og ser fram til at alt er overført innen fristen den 31. mars i år.
  

Arkivverket har verken glemt brukerne sine eller sitt opprinnelige formål. I Digitalarkivet publiseres det hele tiden nye kilder, og omleggingen av den gamle programvaren er gjort for å ivareta brukerne våre. Omleggingen skyldes ikke at den fungerer dårlig eller er for kostbar. Men den krever også videreutvikling. I dag kan vi ikke basere oss på et system som kun én eneste person kan vedlikeholde og utvikle.

 

Litt teknisk: all programvare er basert på åpen kildekode. Serverne går på Linux, databasen er MySql og programmeringsspråket er PHP. På grunn av de store datamengdene har vi tatt i bruk en egen søkemotor for å gjøre søk. Denne heter Sphinx. At det er basert på et MVC-rammeverk betyr bare at programmet er delt opp i data og brukergrensesnitt slik at vi kan endre hvordan det presenteres for brukerne uten at det har konsekvenser for hvordan dataene håndteres og omvendt. Det vil gjøre det enklere å tilpasse presentasjonen av dataene ved behov. Programvaren er utviklet av våre egne programmerere, og programvaren er dokumentert. Dagens utseende er utviklet av et konsulentselskap.

 

Forumet, derimot, er basert på ferdig utviklet programvare. Den er ikke en del av den nyutviklede programvaren i Digitalarkivet.

 

Om utviklingsfasen: Vi har hatt tett dialog med brukerne våre underveis – som vi alltid har hatt. En egen testserver har vært i drift i lang tid, og flere har kommet med nyttige tilbakemeldinger til oss. Tilbakemeldinger vi har satt stor pris på og som har bidratt til endringer og tilpasninger, se http://forum.arkivve...47-betatesting/

 

Vi vil anstrenge oss for at vi skal få fornøyde brukere også når den gamle databasevelgeren tas ned.

[Inger Karin Haarbye]

Jeg forstår godt behovet for nyere og godt dokumentert programvare, som gjøres mer uavhengig av person. Også servervalget vil trolig bidra til god stabilitet. Når det derimot gjelder hastverket med å ta ned gammel server før alle data er overført - og kontrollert(!), så forstår jeg det ikke. Det mangler mye på at alle data er overført. Emigrantdatabasen (den nye) virker ikke som forutsatt. Det er også mye fra Digitalpensjonatet jeg ikke finner igjen på de nye sidene. Vi ser jo også at det nye systemet ikke er ferdig utviklet, det mangler mye både på søkemuligheter og f.eks. mulighetene til å "bla" i databaser. Det er også funnet feil i ny database den senere tid nettopp fordi vi kan sammenlikne dataene.

 

Jeg tror ny database blir riktig bra, men jeg føler jo at det er et stykke igjen til full funksjonalitet.

 

Så da spør jeg (igjen?): Er det helt sikkert at alle data er overført og kontrollert før ny frist 31. mars? Hvis ikke - så savner jeg en begrunnelse for hastverket med å stenge den gamle serveren/databasen. Det føles som om det har gått prestisje i denne saken fra riksarkivarens side.

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Vi har fått flere ressurser fra Riksarkivaren og allerede fått på plass fire månedsverk for arbeid med dataoverføringen. Ettersom dette er ny programvare og ny arbeidsmetode kan vi ikke si sikkert hvor lang tid vi trenger for å få overført absolutt alt, men her skal vi ha tett dialog med Riksarkivaren og holde ham oppdatert om progresjon og evt. forsinkelser. Det vil også komme en oversikt slik at dere kan følge med i arbeidet vårt med overføringen av materialet, og evt. påvirke prioriteringen av listen.

 

Utviklerne har satt av 2*6 ukesverk til å få på plass en del av de kritiske manglene i nyeDA. Også her vil vi informere dere om hvilke oppgaver de arbeider med og eksperimentelle løsninger vil vi teste ut sammen med dere på betaDigitalarkivet først.

 

Alle som arbeider med de nye nettsidene og dataoverføringen er innstilt på å få dette til i løpet av tidsfristen, så per idag kan vi ikke tro annet enn: Dette klarer vi! :)

[Geir Thorud]

Burde ikke dette tema flyttes til Brukerforumet, det er vel de færreste brukere som følger med på "kanalen" til SAB.

Endret Januar 8, 2014 av Geir Thorud

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg ser at beta-forumet og beta-serveren vert nemnde. Det er lenge sidan det har vore aktivitet i betaforumet, og beta-serveren er for tida plaga av ein dårleg gateway. Vert eventuelle tilbakemeldingar i betaforumet lesne?

 

I seinare tid har vel "nye" Digitalarkivet fungert som betaserver.

[Jon Sværen]

Svar til Adminnistrator Margaret S. i innlegg 113 om Betatesting.

 

Etter at FT 1910 kom ut var det mogelig å få navn etc testa ein gang til, dersom vi brukara var ueinige. DIVERRE gjekk det svært tregt å få noko svar frå Arkivverket, for dei som har meldt om event feil. Eg har ikkje fått svar enno på eit av dei spørsmåla i FT 1910.

 

Eg mista lysta til å væra med på noko Betatesting, pga manglande vilje til å svara på FT 1910-meldingane frå brukarane. DIVERRE.

__________________________

Det er mogelig at vi var bortskjemte pga Jan O. sin gode og raske vilje til å endra det gamle DA. Og at Yngve svarde på spørsmål sjølv om han hadde ferie og "sat under sol og palmar".

[per aase andresen]

Hei

 

I et tidligere innlegg stilte jeg spørsmål knyttet et hva Riksarkivaren legger i begrepet "de minst sentrale kilder".

 

Jeg stiller spørmålet fordi det er disse kildene, iflg Riksarkivaren som mest sannsynlig ikke blir overført.

 

imøteser en redegjørelse for hva som ligger i begrepet.

 

mvh

 

Per Aase Andresen

Endret Januar 9, 2014 av per aase andresen

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Hei

 

I et tidligere innlegg stilte jeg spørsmål knyttet et hva Riksarkivaren legger i begrepet "de minst sentrale kilder".

 

Jeg stiller spørmålet fordi det er disse kildene, iflg Riksarkivaren som mest sannsynlig ikke blir overført.

 

imøteser en redegjørelse for hva som ligger i begrepet.

 

mvh

 

Per Aase Andresen

 

Vi har statistikk over hva dere benytter mest av kilder på de gamle søkesidene, så vi har en viss oversikt over hva som vil være mest prekært å få over. Herunder regner vi folketellinger, kirkebøker, emigrantmateriale, dødsfallsmeldinger, skifteregistre, registre til panteregistrene, fattiglister, fangelister, pasientlister og matrikler. Av disse har vi fått over det meste av de fire første kildekategoriene, det er noen "problembarn" som gjenstår og noe som er gått galt under opplasting og må tas på nytt. De andre er enten påbegynt eller i køen og vil håndteres snart.

 

Det som gjenstår da er skattelister, militærruller, elev- og karakterprotokoller, diverse personregistre, diverse registre over båter og biler, kartregistre, statistikkoppgaver og annet. Det er nok regnet som mindre sentralt, men vi er også i gang med dette arbeidet.

 

Ettersom vi har fått tre måneders forlengelse er planen nå at absolutt alt skal bli flyttet over, både sentrale og mindre sentrale kildekategorier, og at ikke noe skal bli utilgjengelig når de gamle søkesidene går ned 1. april.

[per aase andresen]

Hei Anette.

Takker så mye for din informasjon vedr overføringer av kilder.

 

Det gleder med at dere tar sikte på å få overført alle kilder.

 

Godt jobbet så langt, og lykke til med det videre arbeidet.

 

mvh

 

Per A

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg ser at beta-forumet og beta-serveren vert nemnde. Det er lenge sidan det har vore aktivitet i betaforumet, og beta-serveren er for tida plaga av ein dårleg gateway. Vert eventuelle tilbakemeldingar i betaforumet lesne?

 

I seinare tid har vel "nye" Digitalarkivet fungert som betaserver.

 

Det ser ut som at betaforumet fyrst og fremst skal brukast i samband med at ny programvare vert testa ut på betaserveren. Dersom den nye programvara vert "testa" direkte på den vanlege serveren til "nye" Digitalarkivet er det forumet for transkriberte kjelder som skal brukast dersom ein oppdagar feil i søkjeresultatet. Jf. denne tråden, som er flytta frå betaforumet.

 

Hmmm...Her er ein liknande tråd som er flytta til "Andre spørsmål til Digitalarkivet". Det er sanneleg ikkje godt å vite kva for eit forum som skal brukast i slike tilfelle. I tillegg kunne ein vel også ha brukt forumet for tekniske tilbakemeldingar?

Endret Januar 13, 2014 av Torbjørn Igelkjøn