Gå til innhold
Arkivverket
Geir Antoniussen

"Fødselattest" på 1820-1830 tallet

Recommended Posts

Geir Antoniussen

Hei.

 

Når ble det vanlig med fødselattest i Norge, som et bevis på hvem man var.

 

Hvis man flyttet inn til Oslo på 1830-1840, hadde man da med en fødselattest fra hjembygda ?

 

Ved fødsel hadde presten en kontroll på hvem foreldre var før navnet ble ført inn, eller kunne man oppgi navn uten "legimitasjon".

 

Mvh

Geir Antoniussen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Hei.

 

Når ble det vanlig med fødselattest i Norge, som et bevis på hvem man var.

 

Hvis man flyttet inn til Oslo på 1830-1840, hadde man da med en fødselattest fra hjembygda ?

 

Ved fødsel hadde presten en kontroll på hvem foreldre var før navnet ble ført inn, eller kunne man oppgi navn uten "legimitasjon".

 

 

 

 

Det var vanleg med attest, men dei kalla det vel neppe fødselsattest. Dei som ville gifte seg (utanom heimbygda), måtte vise attest - eller ha truverdige vitne - på at dei var konfirmerte og ugifte. Attestar inneheldt gjerne opplysningar om dåp og konfirmasjon, (iallfall siste del av 1800-talet) siste altargong, og om dei var trulova/gifte eller ikkje.

 

Kristian Vs Norske Lov (1687): (2-8-3)

"De [prestane] maa ingen i [...], ej heller nogle ubekiente, som ej ere deris egne Sognefolk, trolove, eller vie tilsammen, førend de fremvise deris Skudsmaal fra den Stæd de komne ere, eller have trofaste Vidner og Forlovere, at de for anden Trolovelse og Egteskab ere fri;...."

 

Listene over ut- og innflytta i kyrkjebøkene er i praksis lister over utferda og framviste attestar. Vi ser vi at mange har skaffa seg attest lang tid etter flyttinga. Då er det truleg eit behov for attest som har meldt seg, andten i arbeidstilhøve eller påtenkt giftarmål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

I forbindelse med vielser, står det ofte i margen helt til høyre i kirkeboken at attest fra presten er forevist, dersom brud eller brudgom kommer fra et annet kirkesogn. Innenlands måtte man ha resiepass inntil 1860. Det er sikkert frekt å videresende deg til et annet forum, men ta en titt på denne lenken:

 

Registrering av gamle reisepass fra 1800-tallet i nord-norge

Endret av Olaf Larsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Geir Antoniussen

Tusen takk, veldig nyttig

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Frank H. Johansen

Men hvordan ligger det an med registrering av reisepassene, egentlig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Hei, det var også vanlig at vaksinasjonsattest ble forelagt. Her stod gjerne dåps- og konfirmasjonsdato. Ellers skrev presten også ut attest mot et lite vederlag. Prestens attest ble gjerne brukt av de som utvandret til Amerika.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Hei, det var også vanlig at vaksinasjonsattest ble forelagt. Her stod gjerne dåps- og konfirmasjonsdato. 

 

Vaksinasjonsattestene viser hverken dåps- eller konfirmasjonsdato. Koppevaksinen ble gitt på små barn, mange år før de ble konfirmert - ja, faktisk var det slik at man måtte være vaksinert før man kunne bli konfirmert (- se Arkivverkets side om vaksinasjon). Attestene ble skrevet i et standardformular og gir opplysninger om barnets navn og alder og foreldrenes navn samt dato for vaksineringen. 

 

Dåpsattester på dåpstidspunktet ble ikke utstedt før mot slutten av 1800-tallet. Som det fremgår av tidligere svar i denne tråden, kunne man imidlertid ved behov få en attest fra presten med dåps- og konfirmasjonsbekreftelse og om sivilstatus. 

 

Dette rimer med egen erfaring: Blant mine egne slektspapirer har jeg vaksinasjonsattester fra 1820-årene og senere, mens de eldste dåpsattestene er fra 1890-årene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Hei, ja det står ikke noe dato i mine attester heller, så her har jeg tatt feil. Jeg har flere attester fra min familie i årene 1850-1880 og alle er gitt barn rundt 5-års alder. Eksempelvis var det en som ble innpodet på våren og som ble sjekket på høsten hvorpå sognepresten skrev under attesten på nytt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Ja takk. Vi har jo hatt dialog der tidligere

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olaf Larsen

Det er litt skummelt å stole på presteattester i annen sammenheng enn en helt konkret dåpsattest. I det tilfellet er nemlig presten nødt til å sjekke den aktuelle dåpsinnførselen, og bruke den datoen som er oppført ved dåpen. Jeg har selv hatt foruminnlegg vedrørende tvil om min bestefars fødselsår, fordi alle senere offentlige dokumenter var basert på en presteattest i forbindelse med med lysning av forlovelsen. Der ble det opplyst om konfirmasjon og altergang, og når og hvor han var født. Problemet var at attesten var basert på opplysningene innført i kirkeboka ved konfimasjonen, og der er fødselsdatoen feil. Dette skjedde riktignok i Kristiansund, hvor det som er igjen av kirkebøker er sterkt brannskadet, slik at det kankje var umulig for presten å slå opp selve dåpshandlingen. Det viser likevel at man ikke skal stole blindt på all informasjon rundt fødselsdatoer, personlig stoler jeg kun på det som er skrevet ved dåpen, og da helst både i ministerial- og klokkerbok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×