Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Geir Antoniussen

Helge Jensen født ca 1756 i Østfold

Recommended Posts

Geir Antoniussen

Hei.

 

Helge Jensen gifter seg med Maria Thoresdatter 25/5-1790 i Hobøl, Østfold. Ser ut som det står "Helge Jensen fra Aas",

I FT i 1801 er fødselsår oppført til å være ca 1756.

 

Ved søk på famely serach finner jeg 2 Helge Jensen, en døpt 14/11 i Øymark, og en døpt 19/12 i Vaaler.

 

Er på jakt etter å finne den riktige Helge jensen. Gift i Hobøl, står at han er fra Aas, føler at Øymmark og Vaaler ikke er riktig ?

 

Håper noen kjenner til denne Helge Jensen:-)

 

Mvh

Geir

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anne-Lise Hansen

Trolovelsen/vielsen fra kirkeboka:
Østfold fylke, Hobøl, Ministerialbok nr. I 1 (1733-1814), Kronologisk liste 1790, side 259.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2934&idx_id=2934&uid=ny&idx_side=-244
Trolovet 20. mars 1790. Enkemand, Dragon Helge Jensen i Aas og Pige Maria Thoresd. Schielfos. Caut. Christian Schielfos og Torjer Ringstad.
.
Kan Ragnild Olsdatter være hans første ektefelle viet 19. oktober 1782?
https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/NWQ7-23X

.
Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 2 (1778-1813), Ekteviede 1783, side 564-565.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7548&idx_id=7548&uid=ny&idx_side=-235
(nr. 12)  Her står det dessverre ikke noe som kan identifisere ham.

.
En Ragnild Olsdatter Børsum Eye gravlegges 40 år gammel 16. juni 1785 i Ås, (altså født ca. 1745):
Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 2 (1778-1813), Døde og begravede 1786, side 650-651.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7548&idx_id=7548&uid=ny&idx_side=-267

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ann-Mary Engum

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anne-Lise Hansen

19825 Oppslag: Bygdebok for Aas, Akershus

 

Helge Krom Jensen er fødd 1762 (ikke 1752), g 1782 m Ragnhild Olsdatter Børsum, f 1762 og 2.g m Maria Toresdatter Skjelfoss fra Hobøl.

 

 

.

Da var alderen hennes noe overdrevet ved begravelsen i 1885.

.

 

Kanskje Helge Jensen er å finne i militære ruller? Som dragon tilhørte han kanskje det Smålenske dragonregiment: http://da2.uib.no/haer1789.htm

Edited by Anne-Lise Hansen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sven Hjortland

Denne kanskje? 9. januar 1762:

 

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Fødte og døpte 1762, side 124-125.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-48
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061026030048.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ann-Mary Engum
Anne-Lise Hansen

Hvilket gårdsnavn står det etter Jens i .....?  EDIT: Det ser ut til å stå Huset

.

Jeg finner ikke Helge konfirmert i Ås. Kanskje det skal være Vestby sogn? (Der er det i allfall en gård som heter Krom.)

.

Om Jens Jørgensen er faren, døper også en Jens Jørgensen i Ås ytterligere to sønner:

 

Fridric Jensen 6. august 1757: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/N4W6-F2N

.
Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Fødte og døpte 1757, side 92-93.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-31
(nr. 56)

.
og

.
Johan Jensen 18. juni 1760: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/N4W6-BX6

.
Det står Johan i margen, men Johan Christian inne i teksten:
Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Fødte og døpte 1760, side 114-115.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-43
(nr.  57)

.

Jeg finner ikke disse to konfirmert i Ås heller.

Edited by Anne-Lise Hansen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anne-Lise Hansen

FS viser disse barna i tillegg:

.

Jørgen Fridrich døpt 16. februar 1753: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/N4WD-1PY
Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Fødte og døpte 1753, side 64-65.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-17
(nr. 13 - h. side)

.
Maren Kirstine døpt 23. mars 1755: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/VW5S-2PK
Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Fødte og døpte 1755, side 76-77.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-23
(nr. 29 - h. side)

.
Abigael døpt 3. mars 1759: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/VW5S-2FQ
Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Fødte og døpte 1759, side 104-105.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-38
(nr. 20 - nederst v. side)

.
Johanne døpt 29. mars 1762: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/N4WX-96Y
(Ikke bekreftet)

.

Andreas døpt 27. juni 1763: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/N4WX-C36
Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Fødte og døpte 1763, side 136-137.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-54
(nr. 48 - h. side)

.
Friderica Kirstine døpt 3. september 1765: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/N4WX-NZV
Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Fødte og døpte 1765, side 332-333.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-135
(nr. 82 - v. side)  Dåpen er vel 7. september?

Edited by Anne-Lise Hansen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Geir Antoniussen

Hei.

 

Takk for god hjelp, da har jeg mange fine opplysninger jeg kan jobbe videre med.

 

Mvh

Geir

Share this post


Link to post
Share on other sites
Espen Tjernshaugen

Huset er det samme som Korsegården, klipper derfor fra Ås bygdebok og tar med stedets historie fra begynnelsen og frem til Jens Jørgensens død:

 

Korsegården

Gnr. 27

Etterat østre Treider ble delt i to like parter i 1714, kom den østre

halvpart til å bli kalt Korsegården, fordi den omfattet plassen Korsegården

lengst øst i gårdsområdet, hvor Treider, Kvestad, Voll og As

møttes. Denne plassen hadde en ganske særegen betydning. Her lå den

første krambua i bygda, ved veiskillet mellom Kongeveien og Drøbakveien.

Bua kaltes gjerne Sutlerhuset fra 1600-årene av, i 1700-årene

forkortet til Huset; men dessuten ble dette Huset (det var naturligvis

bare en liten tømmerstue) kalt Galgehytta, et «folkelig navn», gjør

skriveren oss oppmerksom på. Disse tre navn - Korsegården, Huset

og Galgehytta - ble brukt side om side om en og samme bebyggelse

så lenge 1700-tallet varte. Ja, navnet Huset ble overtatt aven plass

under As, på Brønneruds gnmn, og Huset-løkka kjennes den dag i dag.

Hvert av de tre navnene hadde sin spesielle bakgrunn. Sutlerhuset

hang sammen med navnet «sutler» om en kramhandler på landsbygda,

en som hadde slått seg ned på et bekvemt sted og solgte slikt småkram

som folk trengte, selv i naturalhusholdets tid, og selv om folk dro til

markens. (As-markedet ble flyttet fra Skoftestad til Korsegården, hvor

det ble holdt til 1771; men markedsbuene stod på Nordre Volls grunn,

hvor Treiders Landhandleri siden ble til). Navnet Galgehytta tyder på at

her har stått en galge ved korsveien. Etter gammel oppfatning skulle tjuver

henges, ikke halshogges, og galgene skulle stå ved korsvei. Navnet har

ingenting med Galgeberget å gjøre, navnet på den vesle forhøyningen

i Kongeveien nedenfor Høyskolen - for dette er et pendant-navn til

Akebakke, det eldste navn på Fougner-haugen

Navnet Korsegården, som ble det varige, er også det som peker

lengst tilbake. Det ble stadig skrevet Korsødegården i 1700-årene, og

uttalen er «kårsegårn», med reduksjonsvokal for det tidligere -øde-o

Som Rygh mener, må dette røpe en ødegård her øst. I lendet avtegner

den seg som en spiss trekant, avgrenset mot nord av Kvestad, mot

vest av Korsegårds-myra og forsenkningen nedigjennom «Dalen» hvor

bekken møter bekken nordfra Korsegårds-høyden (vannskilIe). Høyst

sannsynlig har vi her for oss det forsvunne Homdal i As, som nevnes

rundt år 1400 i forbindelse med arveskifter på nabogården Voll. Navnet

beskriver sørparten av gården heIt treffende (horn, skarpt hjørne -

dal). Men Kongeveien gikk langsetter gårdsområdet sørover, og da

Horndal var blitt øde, gikk de % av gårdsområdet som lå vest for

veien, over til østre Treider, mens den fjerdepart som lå øst for veien,

ble inntatt i Voll. Her ble opprettet en ny gård - Nygård - på 1600-

tallet, men den ble plass under Voll, aldri selvstendig gård i gammel

tid. Navnet Kors-ødegården gjaldt da ødeornrådet mer enn selve stua.

FørsteIeddet antar man vanligvis har med korsveien å gjøre, og det er

mulig det er så. Men det bør vel nevnes at rett utenfor stua i Korsegården

lå en stor grensestein, en «firemanns-stein», som betegnet grensemøtet

mellom de fire store gårdene Treider, Voll, Kvestad og As. Her

ble retten satt 27. september 1730, fordi presten ville ha visshet for at

Kvestad-hytta var bygd delvis innpå prestegårdens grunn. Det står

ingenting om at firemannssteinen var forsynt med noe innhogget kors,

men en slik skikk var jo alltid vanlig når det gjaldt grensesteiner. Hvis

Horndal - Korsegårdens forløper - var utskilt fra Kvestad, som er

eiet rimeligste, må da kors-steinen her være reist i ødetida, ikke før.

Men hvis Horndal/Korsegården skriver seg fra Kvestad, må også -

høyst sannsynlig - de 7 gravhaugene som er bevart på Korsegårdens

grunn, langs den eldgamle urveien (nå E 6), være Kvestads hauger. De

lå - som Treiders hauger lenger vestenfor - «brautu nær», nær veien,

etter Håvamåls regel. Dette kunne da også forklare hvorfor det ikke er

påvist noen haug eller gjort noe funn på Kvestads nåværende område.

Og Horndal ville være den sørligste «hjørnet» av det eldgamle Kvestad.

Korsegården kom til å omfatte et større område enn den ødegården

som lå til gmnn. En temmelig stor parsell nord for Drøbak-veien, mellom

Kvestad, Tokemd og østre Treider gikk til Korsegården, og dessuten

plassene Valders (nå den nordlige parten av Kongstein) og Bakken -

s'om visstnok lå sør for Valders. Kongstein ble innkjøpt til Korsegården

i 1795, men i 1841 ble Kongstein og Valders under ett utskilt som selvstendig

gård, Kongstein.

Ved delingen 1714 fikk Korsegården en skyld på 1 skippund 1

lispund korn, men i den gamle futematrikkelen var gården matrikulert

under matr.nr. 19, Treider ø. Fra 1836 hadde gården matr.nr. 111 og

lnr. 65, med skyld 6-2-6. Kongstein fikk i 1841 lnr. 65b og skyld 1-0-9,

og i 1859 ble lnr. 65c Vangensten fraskilt med skyld 0-0-4. I matrikkelen

fra 1888 fikk Korsegården gnr. 27/1 med skyld 11,44, Korsegårdsrnyra

27/4, av skyld 0,64, ble solgt til Norges Landbmkshøyskole i 1917.

Inntil 1967 var 13 tomte-parseller fraskilt, de fleste langs den gamle

riksveien. Bnr. 6,13 og 18 tilhører Statens Vegvesen (<<Riksgarasjen»). -

Korsegårdens innmark oppgis i 1960-årene til 200 da, produktiv skog

til 100 da. Våningshuset er bygd 1864, etter brann.

De første jordbrukshistoriske opplysningene vi har, finner vi i et

skifte fra 1781. Korsegården hadde da 2 hester med 2 føll, 6 kuer og

5 kalver, 1 geit og 1 bukk, merkelig nok ingen sauer, men et par griser

og 2 gjess. Dette var i april, og 24 tn såhavre stod klar, og dessuten 2

tn bygg og Yz tn mg. I 1803 oppga eieren at han sådde 16 tn korn i året

- sikkert rent for lavt oppgitt. I 1840-50 årene hadde gården 3 hester,

i 1860-70-årene 4 hester. Tallet på storfe varierte en del. I 1845 oppgitt

17, i 1855 bare 8, men 10-11 i 1860-70-årene, utenom småfe. Etter

1855 er sauer ikke nevnt. I 1845 sådde Korsegården 20 tn havre, lY2

tn rug, 1 tn hvete og l tn bygg og satte 6 tn poteter. Siden i hundreåret

13-15 tn havre, 10-15 tn poteter, 2-2Yz tn bygg. Høyavlinga oppgitt

til 180 skippund i 1866.

Den første vi hører om i den stua som ble til Korsegården er Søren

Andersen, eller Søren SutIer som han også kalles. Søren var f. ca. 1626

og drev småhandel i Sutlerhuset sitt. Han var her i 1660-70-årene. I 1673

røk Jan Støkken og Mons Støkken sammen i slagsmål i Søren Sutlers

hus - og det betyr silckert at Søren ikke bare har handlet med fast

men også med flytende. I 1682 satt Klaus Sutlerhuset her, da han hadde

forsømt å møte opp og skysse generalfeltmarskalken. Et par-tre år etter

var Ole Halvorsen Treiders sønn Hans Olsen i stua ved korsveien. Han

kom siden til Hogsmark. I begynnelsen av neste hundreår bodde en annen

gårdmannsønn fra Treider her, Anders Persen, og dette vitner i seg

selv om at Sutlerhuset ga andre inntekter enn en ren husmannsplass.

Da sko skatten ble pålagt i 1711, het det om Treider eller Sutlerhuset

(uttrylcket er noe uklart) at der bodde dessuten «nogle fattige folk som

hos dennem haver deres tilhold, hjelper seg med hvad Gotfolck dennem

vil give.» Utover 1700-årene ser vi iallfall at det gror opp flere shler

rundt veikrysset, og de «godtfollo) det gjelder da, er reisende i Kongeveien.

Anders Persen, f. ca. 1677, var sønn av Per Persen Treider ø,

gift med Karen, datter av Herlaug Persen Holstad V. Det var Anders

som kjøpte «Korsgaarden» i 1714, samtidig med at broren Verner kjøpte

hovedbølet Treider ø. Det ser ut til at meningen var at Anders i 1714 ville

ofre seg for gårdsbruket på sin nye gård og overlate selve krambua til kapteinløytnant

Bondes sØnn Hans Vilhelm. Hans Vilhelm stevnet ham i

1716 for brutt løfte om dette, men kom ingen vei. Samme år må Anders

Persen være død, for i 1717 var hans kone Karen gift igjen, med Helge

Trulsen Få le S. Etter hans død 1732 ble hun gift med Paul Jensen

Kjærnes. Hun døde 1759 på Vaslestad i Ski, 80 år gl. Helge Fåle solgte

Korsegården i 1717 til Hans Olsen Inglingstad i Humm - den samme

Hans som hadde bodd her i 1785 og var sønn av Ole Halvorsen Treider.

Hans Olsen kjøpte samtidig hovedbølet, og gården var for såvidt på

samme hånd igjen. Hans Olsen døde på Inglingstad ca. 1720, og i 1725

solgte hans sønn Hans Hansen gården til Jørgen Mortensen for 320 rdl.

I hans familie ble nå Korsegården utover i 1700-årene, og det var disse

menneskene som skapte det gjestgiveriet som kom til å bli et slags

sentrum i bygda, for lang tid utover. Her møtte folk opp og stirret når

Kongen eller andre fine mennesker kjørte forbi - så sent som i 1838

hører vi om slik sammenstimling, med dans og slagsmål etterpå. Det

var da Carl Johan for siste gang kom til Kristiania - jfr. Wergelands

«Kongens Ankomst». Også ellers ble gjestgiverstua på Korsegården til

stimulans for folk i bygda - vi hører rett som det var om ærverdige

husfedre som var «gått en tur til Galgehytta for å få seg en potte øl».

Enda det var kun de reisende og ikke bygdefolket som hadde lov å

kjøpe slikt.

Jørgen Mortensen var sønn av sersjant Morten Brønnerud og gift

med Maren Hansdtr. Barn: Kristian, til Treider ø, Jens, overtok Korsegården,

Hans, til Herum, Anders, overtok Korsegården, Anne Maria g. l.

med Halvor Halvorsen Askim, g. 2. med hattemakeren Johan Henrik

Prøys. Jørgen sørget i 1731 for å avkjøpe Hans Dysterhytta (se Myrvoll)

hans odels- og åsætesrett til hele østre Treider. I 1732 ble han sersjant

ved Nordre Folloske kompani etter Per Mikkelsen Skoftestad. Om Jørgen

hadde noen bevilling som gjestgiver, er tvilsomt. I 1720-årene var nabohuset

K vestad-Huset blitt til, og i 1736 meldte Jørgen sin nabo Hans

Tobiesen fordi han drev illojal konkurranse og skjenket ulovlig. Men

Hans ble frikjent. Hans øltapperi, het det, kunne ikke skade «den såkalte

gjestgiver», for når stort herskap kom kjørende, og mange skyssfolk

møtte på skyss-skiftet, kunne de ikke rommes i hans ene stue, men

måtte søke hus hos dem som bodde i nærheten, for å varme og tørre

seg, for å komme i skjul for regnet - og få en nødtørftig drikk. Jørgen

må ha bygd en ny «stue», for i 1742 hadde Korsegården to innhus, «dagligstua

» het det ene, med torvtak, og med kjøkken og kammer. Det

nye huset var «den store stue», med tegltak og med to kammer. Dessuten

var det stall med ialt 8 spilltau, fjøset var nesten nytt, låve og

løer i god stand, kjona nybygd, likeså vedskjulet, med rughalm på taket,

og et grisehus. Jørgen døde ca. 1742. Hans sønn Jens Jørgensen overtok

gården og gjestgiveriet, og hadde offentlig beskikkelse som gjestgiver.

Jens var f. ca. 1725 og gift med Malene, f. ca. 1724, datter av Per

Mikkelsen Skoftestad ø. Barn: Jørgen f. 1749 t s. b., Fredrik f. 1751

t s. b., Jørgen Fredrik f. 1753, Maren Kirstine f. og t 1755, Fredrik f.

1757 t 1765, Abigal f. 1759, g. 1. med Lars Røer, g. 2. med Gunnar

Kristensen Toppen (Rustad V), Johan Kristian f. 1760, Helge Krom

f. 1762 til Dalen, Andreas f.1763. - Jens fikk samme problemer med

naboene som faren hadde hatt - de solgte brennevin uloves til folk

ja Biørne Engebretsen i K vestad-Huset solgte også tobakk. I 1753 meldt;

han både Biørne, Hans Fleskebakke og Johan Herschiøb i As-Huset, tett

ved Korsegården. Jens tapte på trafikken deres. Han måtte holde øl

for de reisendes skyld, og øl og brennevin ble stående og forderves så

han måtte slå det ut til dyra, påstod han. Han hadde stort bry med å

befordre de reisende natt og dag, og dette fikk han ingenting for _

uten det vesle han kunne tjene ved salget. Etter atskillige utsettelser

ble saken frafalt, mot løfte om bot og bedring fra de andre. I 1757 var

det Jon Børsumsrud og Hans Støkken han måtte melde, i 1766 hadde

Hans Vollebekk forbrutt seg med ulovlig krohold. I 1754 kjøpte Jens

~roren Kristians gård Treider østre, og i 1763 solgte han Korsegården

tIl broren Anders, som overtok gjestgiveriet iallfall, enda det ikke er

klart om Jens flyttet over til østre Treider. I 1768 kjøpte Jens tilbake

~orsegården. Hans kone Malene døde 1780, og i 1788 solgte Jens gården

tIl Lars Kvestad. Fra nå av ser det ut til at Jens har bodd snart her

snart der - på Kvestad, på Ekeberg, og han døde på Kringerud i

Frogn i 1805...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Geir Antoniussen

Tusen takk :-)

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.