Gå til innhold
Arkivverket
Per Otto Egeberg Asak

Bo Flemming til Nessøya

Recommended Posts

Per Otto Egeberg Asak

Jeg kunne vel tatt opp dette i Middelalderforum i NSF, men jag har flere spørsmål gående der fra før. Så jeg prøver meg her.

Den linken som er lagt inn fra Digtalarkivet til dansk slektsforskning har en egen link som viser til noen adelslekter før 1700. Her har man tatt med slekten Flemming.

Her er også nevnt en Bo Flemming ca 1380-1406, men han kan umulig være identisk med Bo Flemming til Nesøya. Denne Bo Fleming skal ifølge det danske adelskjema være sønnensønn av Peder Flemming ca 1320-1406 dansk ridder g.m. Christine, Jeg nevner Peder fordi Tore Vigerust antyder at Bo Flemming til Nesøya kan være sønn til Peder Flemming. Det må likevel være en annen Peder Tore sikter til?

Med utgangspunkt i Geirr Leistad artikkel om Nesøygodsets eiere i middelalderen (Asker og Bærum historielag 1997) kan vel Bo Flemming være født ca 1435, nevnt som gift 1456.

Men det er et par diplomer (Diplomatarium Norvegicum) en bør se næremere på. Det gjelder DN II 475 og DN V 475. Jeg har ikke lest originalen, men Joahan Garders tolkninger av dette angående slekten Stumpe. Her nevnes i 1445 en Ivar Fleming av våpen som stadfester sin morfar Simon Torgeirsens salg av gården Berg (Skedsmo?). Simons søster var gm. Torsten Stumpe.

Verken Ivar Flemming eller Bo Flemming til Nessøya er nevnt i den danske adelsslekten. Derimot ser det ut at både Ivar og Bo har tilknytning til slekten Stumpe. Bo gjennom sin kones stebestefar Håkon Stumpe. Mye tyder på at Ivar og Bo er i slekt med hverandre. Dette nevner også Geirr Leistad i sin artikkel (1997).

Spørsmålet blir: Er det en egen gren av Flemmingslekten i Norge?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Per Otto,

 

Det er litt vanskelig å følge deg. Har du en faktisk lenke til de opplysingene du har satt inn ovenfor? Du snakker om en lenke som er tilgjengelig via en annen lenke, men hvordan skal vi som lesere kunne finne dette uten at du setter inn den lenken du refererer til?

 

Det kunne også være greit om du kunne gi en fullstendig tittel på Leistad sin artikkel siden den synes å være sentral i ditt spørsmål, men det er altså de manglende lenkere som gjøre det mest vanskelig her.

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Den norske kilden: "Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid "av Geirr I Leistad.  Asker og Bærum historielag 1997 skrift nr.37. Hovedtema i dette skriftet dreier seg om Nesøygodset.

På side 333 har Geirr gjengitt seglet til Bo Flemming som er likt seglet til den danske adelslekten.

Det kommer også fram i linken som Nils aksel Horvei har lagt inn ved sitt svar. Han har plassert en annen Peder Flemming enn den som jeg trodde Tore hadde opplyst meg, og som jeg trodde var den samme Peter Flemming (nevnt 1366) som også er omtalt i Geirr Leistads artikkel. Jeg har nok misforstått Tore Vigerust, beklager så meget. Geirr har også en litt utydelig kopi av Ivar Flemmings segl (side 334) som visr at det er samme type segl.

I min leiting på Flemming i Danmark fant jeg verken Bo eller Ivar nevnt. Derfor antok jeg at det kunne være en egen gren av slekten Flemming som kom til Norge.

I Horveis link var jo Bo Flemming plassert som sønn av en yngre Peder Flemming som gjerne kunne passe inn som en del av den danske adelslekten Flemming. Men hvor skal vi da plassere Ivar Flemming? Han er som Geirr skriver i slekt med Bo Flemming til Nessøya.

mvh Per Otto

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Per Otto,

 

Uansett om det er snakk om de rette folkene eller ei, så hadde det vært hygglig å få opplyst hvilken lenke det er du refererer til helt innledningsvis. Altså hvor finner jeg den aktuelle lenken her på Digitalarkivet som gir forbindelsen til dansk slektsforskning?

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Linken så jeg på NSF s slektshistoriewiki, enten utlagt av Kari Thingvoll eller Biberg Christensen. Jeg har ikke gjort noe forsøk å lete det opp igjen. Det har kommet nesten 300 innlegg på den tråden.

Men det jo helt unødvendig å spore opp den linken siden Harvei har lagt inn en lenke i denne tråden hvor det sies at Bo Flemming av Nesøya er sønn av Peder Flemming til Atterup. Det er helt nytt for meg, også for Geirr Leistad som i sin artikkel (1997) antyder at Bo Flemming er en mulig sønn av Ivar Flemming?. Han har ikke nevnt noe om Peder Flemming til Atterup som mulig far.

Opplysningen om Flemmimgene fra Tore Vigerust er gitt meg muntlig etter at han leste min artikket i Romerike historielags årbok 1986 s. 183.  Tore sa den gangen at artikkelen min inneholdt  feil, men har siden sagt at nedstammingen fra Sørumætta til slekten Hertzenberg ser ut til å holde....Det jeg sjøl kan stå inne for er den siste delen "Sudreimsætlinger" som kommer tilbake til Romerike. Den første delen er "lånte fjær".Det som inspirerte meg til denne artikkelen var Ola Ljødals artikkel om "Offiserslekten Fremmen" Årboken 1982

Romerike historielags årbok skal være lagt ut på nettet, men jeg finner ikke noen lenke til disse på historielagets hjemmesider Dette er kanskje noe for slektshistoriewiki, da det er skrevet mye slektshistorie i disse årbøkene..  mvh POA

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Per Otto,

 

Det er dette som gjør det en smule vanskelig å yte bistand, idet den som legger ut et spørsmål, en etterlysning og/eller presenterer en problemstilling jo forventes å gi fullgode referanser til hvilken inngang som har ført til nevnte spørsmål, etterlysning og/eller problemstilling. Hvorfor så? Vel, det må da være bedre at den som har brukt tid på å sette seg inn i problemstillingen faktisk gjør sitt til at opplysningene som fremsettes er ettersporbare/etterprøvbare, enn at leserne (de potensielle hjelperne) må lete med lys og lykte på kjente og ukjente steder for å forstå hva som er bakgrunnen til det som er fremsatt.

 

Om du har funnet en interessant problemstilling nevnt et sted, ja da skylder du leserne såpass at du faktisk refererer nøyaktig hvor du har funnet dette. Ovenfor har du gitt en tvetydig referanse til en debattråd her på bruket (uten en gang å sette inn lenken for denne) hvor man først blir forledet til å tro at du faktisk sikter til NSF sin Slektswiki, men så ved annen gangs gjennomlesning, så oppfatter man at det faktisk dreier seg om en debattråd snarere enn en separat URL (nettaddresse).

 

Min anbefaling er at presentasjonen av dette spørsmålet (spørsmålene) gjøres på ny. Jeg har noe å bidra med i sakens anledning, men siden det synes å være vanskelig å skille mellom kilder og litteratur i denne tråden, samtidig som det er vanskelig å få hode og hale på det du har fremsatt, så tror jeg at jeg heller avventer til jeg forstår hvor du egentlig har hentet ting fra og hva som egentlig er ditt/dine spørsmål.

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nils Aksel Horvei

Men det jo helt unødvendig å spore opp den linken siden Harvei har lagt inn en lenke i denne tråden hvor det sies at Bo Flemming av Nesøya er sønn av Peder Flemming til Atterup. Det er helt nytt for meg, også for Geirr Leistad som i sin artikkel (1997) antyder at Bo Flemming er en mulig sønn av Ivar Flemming?. Han har ikke nevnt noe om Peder Flemming til Atterup som mulig far.

I 1999 fikk jeg en mail med denne av Jan-Erik Sem Dambæk:

 

"Vedlagt sender oversadt til engelsk uddrag fra dansk adelsaarbog som jeg fik fotokopieret under et kort ophold i kjöbenhavn sidste aar.

 

....

 

FLEMMING

 

Flemming or Fleming is not an unknown noble name which besides Denmark and Sweden also is known in Scotland, Pomeranian, Poland  and so forth, which is not as remarkable since the name could have been used by any family of Flemish origin. Even in Denmark there have been various families of this name but the best known is this family,. According to genealogy books, that

of course render old family traditions, these Flemmings have originally come from an tribe of counts from Italy and arrived in Denmark together with king Erik of Pomeranian

The first one was this kings Lord Chamberlain Mr Herman Flemming.

How much truth there is to this, we do not know however it is

quite certain that the family was in Denmark during the 14 century and maybe even before that if you count Knight Herman Jura of Naesbyhoved and Knight Nicolaus Jura of Nyborg living 1330 -77 to the family and who had similar coat of arms.

 

1. Peder Flemming maybe the bishops official at Huseby in Aker and Knight, is mentioned 1395 at the reconciliation at Lindholm and 1396 at the Nyköping reconciliation, witnessed together with

Herman Flemming the signing of a document by Gese Olufdaughter

1396, still lived 1406 buried in the Graabrodre monastery in

Stockholm married to Christine

 

2. Herman Flemming of Knudstrup, 1387 witnessed a signing of a document with Claus Flemming, 1396 became the estates Abrahamstrup and Horns district from the queen as security, among the best men at the reconciliation at Lindholm  1395,

1397 bailiff at Kalundborg, signed 1401 king Eriks confirmation of the queen Margrethes testament and was then only esquire.

He became 1407 knight, Lord Chamberlain at king Erik- married to Inger Skarpenberg daughter of Godscalk Scharpenbergh and Elisabeth Nielsdaughter Bugge of Hald

 

3. Peder Flemming of Atterup is mentioned 1446, still believed

alive 1461 but was dead 1480 - married Margrethe Arildsdaugther Qvitzow.

 

4.  Bo Flemming of Naesöen in Aker, 1456 esquire, was 1457

knight and pledged an estate in Ods district to Christiern van

Haffen which document is dated Atterup,1461 knight and the kingdom of Norway's council,1465 -1466, was a diplomat sent to

the negotiations with the Swedes, 1471 Norwegian the kingdom of Norway's Chancellor, 1472 vassal at Tönsberg, acclaimed 1483 king Hans at Halmstad,1489 vassal at Akershus ,still lived

1491 - married Sigrid daughter of Erland Eidridersön of Losnelineage and Gudrun Alvdaughter. 2 daughters

 

5. Margrethe Flemming married Holger Eriksen Rosenkrantz of

Björnholm, died 1496 son of Erik Ottesen Rosenkrantz and Sophie Henriksdaugher Gyldenstierne

 

...." 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Takk for svar til dere begge. Jeg ovarlater til "ekspertene" å forske videre. Min Konklusjon: Det er sprikende opplysninger om Bo Flemming til Nesøyas opphav.

 

mvh POA

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Per Otto,

 

Dette er jo ikke snakk om å være ekspert eller ikke i denne tråden. Det er snakk om å ville tilrettelegge for at andre kan bistå eller ei. Jeg hadde håpet at du kunne rendyrke den problemstillingen du startet med. Da spesielt siden jeg har opplysninger å kunne bidra med.

 

Når du heller velger å unndra deg å gi skikkelige kildereferanser og lenker til det som fenget interessen hos deg innledningsvis, så blir jo resultatet deretter. Jeg synes ikke det er for mye å be om at du faktisk kommer med lenker og kildereferanser. Men hvis du oppfatter dette som utidig fra min side, så skjønner jeg ikke helt hvordan du egentlig mener at  vi skal komme videre med de spørsmålene du ønsket svar på.

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Takk Anne-Lise. Det var den linken jeg ikke fant igjen.( Si gjerne: Ikke gadd...) Nå skal ikke AG klage lenger. Men jeg synes han heller bør ta for seg den lenka Harvei har brakt fram. Den er vel så interessang,  Han nevner ikke Harveis funn med et ord. Hvorfor gjør han ikke det???Og jeg trur Harvei har like stor interesse som jeg har for det som skrives i denne tråden. I nettversjonen til "Store Norske" er det emda et forslag på Bo Fremmings avstamming (nøkkelord: Fremming adel.) Dermed har jeg vel sagt nok i denne tråden.

mvh POA

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Per Otto,

 

Det synes å foreligge flere misforståelser her. Kanskje du forregner deg med tanke på ditt publikum? Kanskje er det jeg som misforstår. Kanskje du krever for lite underbygging før påstandene kommer fra din hånd? Kanskje jeg krever for mye før jeg vil komme med mine bidrag?

Hvordan kommer vi videre, mon tro?

 

La oss straks gripe tak i en påstand du har nærmest slengt ut ovenfor: "Simons søster var gm. Torsten Stumpe.". Ved å lese dette stiller jeg meg selv spørsmålet: Hvordan kan du vite det? Hva er kildene og litteraturen du støtter deg til? Innledningsvis nevnte du halvveis Leistads artikkel fra 1997. Han ble ikke sitert, og er han i det hele tatt korrekt referert? Hvordan kan vi stole på at du bringer inn i debatten hva du har lest, når du ikke underbygger dine (løse) referater med litteratur- og/eller kildereferanser?

 

Du har opplyst om et par brev fra diplomatariet vedrørende Ivar Flemming og at du ikke har lest originalene. Vel, de færreste av oss leser disse diplomene i original. Du tenker kanskje helst på den trykte teksten i DN.

 

Saken er nemlig den at jeg ikke kan se at det noe sted (i kildene) fremkommer at Simon Torgeirsson skal være bror til Torstein Stumpe sin ektefelle. Derfor blir saken snudd helt på hodet ved du indirekte helst vil ha andre til å nær sagt motbevise noe du selv har påstått, da uten drøfting med tilhørende litteratur og/eller kildehenvisning.

 

Innen vi kommer så langt, så ville det ha vært veldig greit om du kunne fremsette problemstillingene noe mer strukturert, slik at spørsmålene kunne bli diskutert i en noe bedre logisk orden. Slik det nå fremstår så er dette blitt til en gjettelek rundt navnet Flemming. Navnet i seg selv betyr vel at en eller annen stamfar var flamsk, fra Flandern.

 

Hvordan har det seg for eksempel at du ikke har presentert det vi vet om Bo Flemming før de andre blir kastet inn? Det kan nemlig ikke ha all verden for seg å diskutere de eldre leddene før opphavet til Bo Flemming er skikkelig diskutert. Meg bekjent er det ikke bevist at Ivar Flemming skal være far til Bo Flemming. Vi kjenner ikke Bo Flemmings patronym. Den som har en hittil ukjent kilde å vise til her, vil kunne hjelpe diskusjonen videre.

 

Avslutningsvis: Hvorfor jeg ikke griper tak det som Nils Aksel Horvei (ikke Harvei) og Anne Lise Hansen har bidratt med? Vel det er interessant det de kommer med,men det er du som trådstarter som har bevisbyrden for det som er fremsatt innledningsvis. Hvorfor skal vi ikke forvente at du burde underbygge dine egne påstander?

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Beklager Nils Aksel Horvei. jeg har lenge innsett at jeg må skaffe meg nye briller. Nå fikk jeg en ny brekreftelse.

 

Til Are. Dette er ikke Middelalderforum (NSF) der trådstartere har fått beskjed om å lese seg opp, eller holde kjeft. Der er du nok helt hjemme. men i Digitalarkivet er det lov til å være ganske uvitende sjøl som trådstarter. Så Are jeg tror du er få feil bane og ikke jeg. Men det kan jo være en interessang diskusjon om hvor uvitende en kan være for å være trådstarter. jeg mener at jeg sjøl ikke er helt uvtende.

Hilsen per Otto

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Per Otto,

 

Det spiller ingen rolle hvor man diskuterer slekt eller hvilken periode man diskuterer. Forventningene til deltakere er de samme overalt. Jeg kan ikke se at det noen forskjell på Digitalarkivets Brukarforum, DIS sitt Slektsforum, NSF sine ulike fora eller hvilken som helst andre nettbaserte møteplasser Og hvorfor skulle det være det?

 

Saken er at du har kommet med et spørsmål i det offentlig rom, hvor du ønsker å ta opp til debatt forhold rundt Bo Flemming. Det er vel og bra, skjønt allerede ved første gjennomlesning dukker det opp en rekke ankepunkter. 

 

1. "til" en setegård

Allerede i tittelen går du hardt ut med en anakronisme hvor du indirekte slår fast at Bo Flemming skrev seg "til Nessøya". Vel, det var igrunn ingen som skrev seg "til" noen som helst setegård så tidlig. Om du har vært inne på nå avdøde Tore Vigerust sine nettsider, så har du kanskje lagt merke til eksempelsamlingen rundt dette med setegårder. Her finnes ingen eksempler på bruk av preposisjonen "til" knyttet til setegårder så tidlig.

 

2. Referanser og lenker 

Straks er det også fravær av referanser. Du innleder med "Den linken som er lagt inn fra Digtalarkivet til dansk slektsforskning har en egen link som viser til noen adelslekter før 1700. Her har man tatt med slekten Flemming." Denne opplysningen har du aldri selv gitt noen lenke til, hvilket er en smule underlig, da man jo skulle tro at det ville være i din interesse som trådstarter å gjøre det enkelt for folk å finne tilbake til det du gir referanser til. Først etter tre runder med påtrykk så kommer du med en bekreftelse av at den lenken andre har gitt er den rette. Med andre ord  har du latt andre gjøre den jobben du burde ha gjort ubedt helt fra starten.

 

3. Spørsmål til substansen i ditt første innlegg:

  1. Hvor er kilden til at "Bo Flemming til Nesøya" noen gang har eksistert? Vi kjenner ham som Bo Flemming, ikke som Bo Flemming "til Nesøya".
  2. Hva menes med "det danske adelsskjema"? 
  3. Hva er kilden som skal støtte din påstand: "Simons søster var gm. Torsten Stumpe."?
  4. Hvordan kommer du fram til denne konstruksjonen: "Bo gjennom sin kones stebestefar Håkon Stumpe."? Burde ikke de reelle navnene bli presentert slik at leserne kan følge deg?

Jeg synes det ville være greit om du kunne komme med avklaringer til spørsmålene jeg har fremsatt under 3 (1-4). Dette vil i så fall gjøre det lettere å komme videre i det spørsmålet du har innledningsvis "Er det en egen gren av Flemmingslekten i Norge?".

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

 Jo Bo Flemming til Nessøya finnes i aller høyeste grad:  linkhttp://www.geni.com/people/Bo-Fleming-til-Nes%C3%B8en-og-Brunla/6000000003585154826

akkurat som Fru Inger til Austått. Ibsen trodde jo at dette var en virkelig person, og trudde vel også at hun kalte seg med den tittelen. Seinere forskning har forskastet dette? Vel det kan diskuteres, siden gamle myter er meget seiglivete.

Men som forfatterinnen Vera Henriksen på 70-tallet personlig fortalte om middelalderhistorie: Du skal ikke tro på alt forskerne kommer fram til. Både hun og hennes store forbilde Sigrid Undset kunne mye middelalderhistorie. Begge disse forfattere brukte titt og ofte begrep som "til" om adelsfolk de skrev om. Personene var vel oppdiktet, men de lot til å hente personene fra middelalderskikkene. Virkelig eller ikke, så har disse uttrykkene spredd seg, og har gått inn i vår oppfatning om tittel i middelalderen.

Are hvis din oppgave blir å forandre på dette, kunne du like gjerne begynne med å luke ugress i Edens hage.....Nytteløst spør du meg?

 

Angående denne tråden om Flemmingene så har jeg jo fått svar. De kildene jeg har fått oppgitt har jo plassert Bo Flemming (til Nessøya) inn i en dansk adelslekt med røtter i Flandern.

mvh Per Otto

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jørgen M. Steen

Men det er et par diplomer (Diplomatarium Norvegicum) en bør se næremere på. Det gjelder DN II 475 og DN V 475. Jeg har ikke lest originalen, men Joahan Garders tolkninger av dette angående slekten Stumpe. Her nevnes i 1445 en Ivar Fleming av våpen som stadfester sin morfar Simon Torgeirsens salg av gården Berg (Skedsmo?).

 

DN II 475: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1607

DN V 475: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5077

Endret av Jørgen M. Steen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Skal vi heller anvende 475 som sidetall?

 

DN II s. 475 er brevet fra 1415 hvor vi har Simon Torgeirsson og Torstein Ragnvaldsson Stumpe nevnt,

 

Men DN V s. 475 gir derimot ingen fornuftig mening.

 

Dette skulle ganske ettertrykkelig illustrere behovet for skikklige kildehenvisninger allerede fra starten. Kanskje Per Otto kan hjelpe til med noen kildereferanser?

 

Mvh Are

 

 

 

 

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jørgen M. Steen

Takk Are. Jeg brukte, som du sikkert skjønner den eksakte referansen oppgitt, et nummer som er unikt for hvert bind. Innholdet gir ingen mening i sammenhengen, og som du sier, det illustrerer behovet for å oppgi skikkelige henvisninger (det ville vært enkelt i dette tilfellet å limt inn et par linker).

 

Å oppgi sidetall blir jo også litt kronglete, det finnes flere "diplomer" på samme side (jeg vet ikke hva som er vanlig å oppgi hva angår DN, jeg antok nummeret som er unik for hvert bind var det mest logiske).

 

DN II side 475 (3. av 3): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1769

 

DN V side 475 (1. av 2): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5265

DN V side 475 (2. av 2): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5266

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Jørgen,

 

Det er vanlig å angi en referanse til Diplomatarium Norvegicum (DN) slik: «(DN V, nr. 730)». Eksemplet jeg har brukt er ikke helt tilfeldig: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5332&s=n&str

 

Brevet opplyser at Kyndelmessaften 1445 bekreftet Ivar Flemming, av våpen, sin morfar Simon Torgeirsson sitt salg av Berg i Skedsmo til Torstein Ragnvaldsson (egentlig det kjøp Torstein hadde gjort). Denne bekreftelsen ble gitt til Håvard Askesson og Ragndid Håkonsdotter, hvor Ivar omtalte Ragndid som «frænkonæ minnæ». Brevet må videre ses i sammenheng med et  annet brev (DN V, nr. 709), hvor det fremgår at Ivar allerede 3 år tidligere (1442) hadde solgt jordegods i Asker og Bærum til Håvard Askesson.

 

Dette korte resymeet får tjene som et eksempel på hvilken type substans det bør være i hva man refererer fra diplomer idet opplysninger derfra skal diskuteres i en slektssammenheng. Kildene må gis en entydig henvisning som gjøre det mulig å finne raskt frem. Samtidig må man være i stand til å lese såpass fra den originale brevteksten til at viktige opplysninger kan trekkes ut og fremsettes i forståelig prosatekst.

 

Problemstillinger rundt Nesøya, Flemming Stumpe og Fossnes i Arnadal (Stokke) m.m. er fortsatt spennende å ta tak i. Jeg synes ikke dette spennende stoffet har fått noen fullgod introduksjon av Per Otto ovenfor. Dette er det fortsatt mulig å rette opp i . Jeg er klar til å gi mine bidrag. Ovenfor (#16) hevder Per Otto at han har fått svar på sitt spørsmål. Det synes jeg da på ingen måte. Ikke noe i denne tråden har påvist en forbindelse til Danmark. I så måte er debatten nært sagt mislykket. Hvor går så veien så videre med disse spørsmål fra erkjennelsen om at Bo Flemming sitt opphav fortsatt må forskes på?

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Beklager Are.

jeg kan jo skylde på at jeg har hatt dårlig tid. jeg skreiv feil på referansen fra bd. V ( 1/2 1445) Garder skreiv her DN V 527. Det var det jeg mente skulle vært skrevet fra min side. Garder brukte altså sidetall i sine referanser, noe jeg ikke var klar over.

 

Jeg fikk jo svar om noe jeg ikke var klar over, at Bo Flemming kunne plasseres direkte inn i en dansk adelslinje.( jeg har sett oppsett av den danske adelslinje Flemming, uten at Bo Flemming (til) Nessøya er nevnt.) Om denne var riktig har jeg ikke kunskap nok til å mene imot/for. Jeg har bare fått opplyst slektslinjene og ingen begrunnelse. I Geirr leistads (1997) artikkel om Nessøygodset er det blitt antydet at han skulle være sønn av Ivar Flemming. Det fikk meg til å tenke om det var en egen linje av Flemmingætta i Norge. Likevel tror jeg det Tore Vigerust. mente da jeg snakket med han i historielaget i Skedsmo (angående min artikkel RHÅ 1986) at slekten, ink.dansk adel+ Bo Flemming, nedstammet fra en Peter Flemming som kom fra Flandern nevnt på slutten av1300-tallet.

 

mvh Per Otto

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Egeberg Asak

Siden Are etterlyste kilder, så er min viktigste kilde fra Johan Garder: "Gardersamlingen" som befinner i brannsikker kjeller i Historielagets hus på Skedsmovollen ved Skedsmo kirke.

Her finner vi Garders etterlatte papirer. Også hans avskrifter fra Diplomatarium Norvegicum. De har ligget der siden midten av 1980-åra. jeg har sjøl rotet en del i disse, men noen systematisk sortering har ikke blitt gjort. Mulig at de skal ligge sånn de har blitt levert? Sjøl har jeg brukt noe av Garders samlinger til hjelp for jan Erik Horgen da han jobbet med Sørum bygdebok bd. 1-5. Interesserte som ønsker mer opplysninger om Gardersamlingen kan kontakte meg på eposten per.otto.asak@hebb.no.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.