Andres Skardebergs hustru

[Per Eivind Pedersen]

Finnes det noe dokument som forteller hva Andres Skardebergs hustru het? Hun var mor til Amund (Anund) og Arne). Sistnevnte født ca 1295 på Skardeberg (Skalleberg) Østre i Tjølling, Vestfold

[Are S. Gustavsen]

Per Eivind,

 

Siden dette dreier seg om middelaldergenealogi må jeg nesten få minne om at vi vanskelig kan operere med fødselsår. Stipulater kan man alltids gjøre, men vi har sjelden eller aldri noen mulighet til å finne dokumentasjon som kan gi kildemessig forankring for et fødselsår. Det er derfor bedre å kun angi hvilke år de ulike aktører er nevnt.

 

Sammenhengen du har brakt på banen her, er kjent i 2 genearasjoner bygdebøker for Tjølling i Vestfold. Både bygdebokforfatter Lorens Berg (1915) og hans etterfølger Jan W. Krohn-Holm (1970) har forsøkt å sette sammen eier- og brukerhistorie for skalleberggårdene i Tjølling i middelalder, uten at det kan sies at de har lykke fullt med det. Men bevares, Skalleberg er en virkelig utfordring idet det synes å være to sameksisterende aristokratiske kretser tilstede der på 1300- og til inn på 1400-tallet.

 

Siden du ikke har kunnskap om brødrenes mors navn og heller ikke har tatt med noen opplysning om hvor du har funnet de opplysningene du kommer med, så antar jeg at du kanskje ikke har lest de aktuelle bygdebøkene ennå.

 

Svaret på ditt spørsmål ligger uansett i å sammenligne to brev, ett fra 1319 og ett fra 1321. I 1319 lar Amund Andresson seg representere ved sin stefar herr Smid Eirikson. http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1267&s=n&str= I 1321 er den samme herr Smid Eiriksson nevnt sammen med sin ektefelle fru Elin, http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12746&s=n&str=

 

På hvilken måte kommer du forresten i forbindelse med de nevnte to brødre Amund og Arne?

 

Mvh Are 

Endret Mai 1, 2014 av Are S. Gustavsen

[Per Eivind Pedersen]

Per Eivind,

 

Siden dette dreier seg om middelaldergenealogi må jeg nesten få minne om at vi vanskelig kan operere med fødselsår. Stipulater kan man alltids gjøre, men vi har sjelden eller aldri noen mulighet til å finne dokumentasjon som kan gi kildemessig forankring for et fødselsår. Det er derfor bedre å kun angi hvilke år de ulike aktører er nevnt.

 

Sammenhengen du har brakt på banen her, er kjent i 2 genearasjoner bygdebøker for Tjølling i Vestfold. Både bygdebokforfatter Lorens Berg (1915) og hans etterfølger Jan W. Krohn-Holm (1970) har forsøkt å sette sammen eier- og brukerhistorie for skalleberggårdene i Tjølling i middelalder, uten at det kan sies at de har lykke fullt med det. Men bevares, Skalleberg er en virkelig utfordring idet det synes å være to sameksisterende aristokratiske kretser tilstede der på 1300- og til inn på 1400-tallet.

 

Siden du ikke har kunnskap om brødrenes mors navn og heller ikke har tatt med noen opplysning om hvor du har funnet de opplysningene du kommer med, så antar jeg at du kanskje ikke har lest de aktuelle bygdebøkene ennå.

 

Svaret på ditt spørsmål ligger uansett i å sammenligne to brev, ett fra 1319 og ett fra 1321. I 1319 lar Amund Andresson seg representere ved sin stefar herr Smid Eirikson. http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1267&s=n&str= I 1321 er den samme herr Smid Eiriksson nevnt sammen med sin ektefelle fru Elin, http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12746&s=n&str=

 

På hvilken måte kommer du forresten i forbindelse med de nevnte to brødre Amund og Arne?

 

Mvh Are 

 

 

 

[Per Eivind Pedersen]

Hei Are. Jeg må først få takke deg for svar og nyttige vedlegg. Jeg må tilstå at jeg ved søk på personene Nikulas Galle, hans hustru Jorunn som ble gift med Gløer Arnesson - (håper det er korrekt) - og videre til Bjarne Audunsson. Under han fant jeg et innlegg fra deg datert 12 nov 2005, hvor gården Skalleberg og familien på Skalleberg Østre ble omtalt. Der ble Elin omtalt som hustru til Andres Skalleberg og at hun senere ble gift 2. gang.

Jeg ble usikker da jeg har sett at andre, som legger ut sine slektssider på nettet har hatt andre navn, deriblant en Margrete. Jeg må tilstå at dette tidsrommet er et nytt og upløyd mark for meg.

Jeg har i grunnen mange spørsmål etter at jeg har studert (med stor interesse) eldre innlegg i Forumet på kjente personer fra dette området av landet . Særlig gjelder dette spørsmålet om hvor Nikolas Galles første Hustru Margrete til Brunla kom fra. Jeg har nå sett 3 varianter av navnet på hennes far: Brynjulv, Sigurd og Audun. Finnes det noe svar i Diplomatorium Norvegicum?

Mvh Per

Endret Mai 2, 2014 av Per Eivind Pedersen

[Are S. Gustavsen]

Per Eivind,

 

Spørsmålet ditt synes å ha sammenheng med denne tråden: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=630664#630664

 

Av det jeg ser av den lenkede debatten og de opplysninger du har så tror jeg at det fortsatt eksisterer mange villfarelser i det offentlige rom. Noe av dette kan avhjelpes.

 

La meg slå fast med en gang at det foreløpig ikke er påvist noen nålevende etterkommere til folkene på Mæla i Gjerpen, Brunla i Tanum sogn (den eldre delen) eller Skalleberg I Tjølling. Så da kan det være interessant å få opplyst om du ser for deg at noen av de personer som er nevnt i denne tråden, eventuelt i den som jeg nyss har lenket til skal inngå i en anerekke som viser en tenkt sammenheng mellom nålevende personer og de som er nevnt på 1300- og 1400-tallet eller ei.

 

Jeg har studert slektskretsene knyttet til Skalleberg, Brunla og Mæla. Resultatet har jeg planer om å publisere når tiden strekker til. En av flere konklusjoner er at herr Bjarne Audunsson sin søster Åsa ("Ose") aldri er belagt med noe patronym, ei heller kan det påvises at hun skal være gift med denne Gløder Arnesson. Herr Bjarne sitt testamente fra 1320 gir opplysning om at hans arvinger var hans tre (navngitte) søstre, hvorav Åsa skulle ha Skalleberg (DN XVI, nr. 2). http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13485&s=n&str=

 

Når det gjelder hustru Margrete på Brunla er det svært lite vi vet om henne. Noen har tenkt seg at Jorunn (n. 1376) kunne være hennes datter, men diplomet angir kun at hun var hustru Margretes arving (DN I, nr. 434): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=435&s=n&str=

 

Det vil derfor være svært interessant om man kunne påvise Jorunn sitt patronym og øvrig slektsammenheng. Det har vært fremsatt teorier om at hun skal være identisk med hustru Jorunn på Mæla (BEJ, s. 27) og i samme åndedrag at hun skal være den avdøde hustru Jorunn som Nikolas Glødersson gir gods til sjelehjelp for til Gjerpen prestebol (BEJ, s. 38). Dette har igjen ført til at det har vært gjettet på at en viss Gløder Arnesson skal trekkes inn. BEJ er her en forkortelse for Biskop Eysteins Jordebog (Christiania, 1873-1879).

 

Det gjenstår fortsatt å få utført en grundig diskusjon av dette materiale, da litteraturen og alt det som finnes fragmentarisk gjengitt på alskens nettisider aldri har vært gjenstand for noen vitenskaplig anlagt undersøkelse. Hittil er det meste grader av gjettverk hvor det er svært vanskelig å holde ting fra hverandre.

 

Spørsmålet jeg sitter med er så hvordan du kommer inn i dette materiale. Er det en hypotetisk anerekke på skrivebordet?

 

Mvh Are

 

Endret Mai 2, 2014 av Are S. Gustavsen

[Per Eivind Pedersen]

Are

Du har nok rett i at det har sammenheng med tråden du oppgir. Jeg har benyttet slektsprogrammet BK fra starten av, og benyttet kirkebøker/folketelling/bygdebøker som kilder. Siden du spør om anerekke, får jeg begynne der:

min hustrus farfarsmorsfar /tippoldefar) het Mathias Andersen f. 1795 Ramnes, Vestfold som sønn av Anders Olsen f. 1744 Hvitstein, Fon, Ramnes, som sønn av Abelone Sørensdtr. Hvitstein f. ca 1713 Hvitstein- død 1772 59 år gammel (kirkebok Ramnes). Hun var datter av Anne Jensdtr. Bjørkeskog f. ca 1674 Bjørkeskog, Våle, Vestfold - død 1744 70 år gaml på Hvitstein (kirkebok), g. 2. g. m/Søren Arnesen Hvitstein. Hun var datter av Jens Kristensen Bjørkeskog f. ca 1640 død 1721 som var bruker på Bjørkeskog 1670- 1715 (Våle bygdebok 1 s 676). Han var sønn av Kristen Jensen Bjørkeskog g.m. AnneTollefsdtr. f. ca 1604 død 1699 95 år gammel (Våle bygdebok). Forfatteren sier muligens gift med den....som døde på Bjørkeskog 95 år gml. Hun skal da ha vært datter av Tollef Dyresson Skjerven Nedre/Skui (Lardal).

Kommentar: Her kommer "My Heritage" inn. Jeg ser jo faren med program av denne arten. Man kopierer andre - kilder ikke oppgitt - og så ender man opp til slutt å bekrefte sine egne opplysninger, som man egentlig var på jakt etter.

Det er imidlertid en referanse til Tollef Skjerven (Lardal) på Bjørkeskog i Våle. - i 1627 fikk en bruker bot fordi han ikke møtte på tinget for å gjøre rede for seg overfor Tollef Skjerven i Lardal.

Hvis dette kan bekreftes er rekkefølgen videre: Tollef Skjerven Nedre var sønn av Dyre Tollefsson Gravdal (Sandsvær), sønn av Tollef Dyresson Gravdal, sønn av Dyre Bjørnsson Hedenstad  (Sandsvær), sønn av Bjørn Lidvardsson Hedenstad, sønn av Lidvard Gløersson (Bø i Telemark??), som skal ha vært sønn av Gløer Arnesson Skardaberg (og Jorunn Niklasdotter Mæla/Brunla med spm).

Personene i Lardal og Sandsvær finnes i tilsvarende bygdebøker. Jeg har ennå ikke sett nærmere på Bjørn Lidvardsson, Lidvard og forbindelsen til Gløer.

 

Mvh Per

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Hvis dette kan bekreftes er rekkefølgen videre: Tollef Skjerven Nedre var sønn av Dyre Tollefsson Gravdal (Sandsvær), sønn av Tollef Dyresson Gravdal, sønn av Dyre Bjørnsson Hedenstad  (Sandsvær), sønn av Bjørn Lidvardsson Hedenstad, sønn av Lidvard Gløersson (Bø i Telemark??), som skal ha vært sønn av Gløer Arnesson Skardaberg (og Jorunn Niklasdotter Mæla/Brunla med spm).

Personene i Lardal og Sandsvær finnes i tilsvarende bygdebøker. Jeg har ennå ikke sett nærmere på Bjørn Lidvardsson, Lidvard og forbindelsen til Gløer.

 

Dyre Tollefsson på Gravdal er grei, men hans påståtte far Tollef Dyresson på Gravdal kan så vidt jeg vet ikke dokumenteres. Han er nok bare konstruert for å skape et nødvendig ledd mellom Dyre Tollefsson på Gravdal og Dyre Bjørnsson på Hedenstad. (Noen har antatt, sikkert på grunn av det felles fornavnet, at Dyre Bjørnsson var farfar til Dyre Tollefsson.) Bjørn Lidvardsson og Lidvard Glødersson kan muligens dokumenteres hver for seg, men jeg vet ikke om det kan dokumenteres slektskap.

 

Far til Dyre Tollefsson på Gravdal var trolig den Tollef Bjørnsson som i 1547 byttet til seg en part i Gravdal mot en part i Sauar (DN XXI nr. 918). Og der stopper det.

[Per Eivind Pedersen]

Kristian

Jeg skal ikke si imot ekspertisen, men henviser til Olav Såtvedt Sandsværs historie Bind II Gårds- og slektshistorie side 117, sitat:

"Tollef Dyresøn Gravdal, var sønn av Dyre Bjørnsøn Hedenstad på Nedre Skjerven i Lardal (nevnt der bl.a. 1485). Dyre forsvant fra Øvre Sandsvær omtrent på den tida da skiftet etter faren ble holdt i 1477. Tollef eide halvparten av Hoppestul- eller Mykleskogen og lot den gå som arv til sønnen....................

Tollef og faren Dyre ble eiere av Skui (Skudem) i Lardal, og mellom de tre gårdene Gravdal, Skjerven og Skui pendlet så etterkommerne i lange tider" (sitat slutt).

 

Et annet, og større problem for meg tror jeg er hvor Anne Tollefsdatter kom fra. Jeg tror at jeg har oppsporet kilden, og har spurt vedkommende om dokumentasjon. Venter på dette.

 

Mvh Per Eivind

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Kristian

Jeg skal ikke si imot ekspertisen, men henviser til Olav Såtvedt Sandsværs historie Bind II Gårds- og slektshistorie side 117, sitat:

"Tollef Dyresøn Gravdal, var sønn av Dyre Bjørnsøn Hedenstad på Nedre Skjerven i Lardal (nevnt der bl.a. 1485). Dyre forsvant fra Øvre Sandsvær omtrent på den tida da skiftet etter faren ble holdt i 1477. Tollef eide halvparten av Hoppestul- eller Mykleskogen og lot den gå som arv til sønnen....................

Tollef og faren Dyre ble eiere av Skui (Skudem) i Lardal, og mellom de tre gårdene Gravdal, Skjerven og Skui pendlet så etterkommerne i lange tider" (sitat slutt).

 

Det må være lov å si at Såtvedt ikke har vært kritisk nok i sin omgang med slekter før 1600.

 

Jeg vil på min side henvise til Odd Arne Hellebergs artikkel "Bjerknes-Evju-slekta", som gikk som en føljetong i tidsskriftet Gjallarhorn 2004-2005. I nr. 36 (2005) på s. 279 ff. Det var Helleberg som pekte på Tollef Bjørnsson som far til Dyre Tollefsson, på grunnlag av førstnevntes oppkjøp i Gravdal og i hvilken sammenheng opplysningene om kjøpet er bevart. Helleberg fører også et bevis for at Dyre Bjørnsson ikke kan ha hatt noen sønn Tollef Dyresson, da en eventuell Tollef Dyresson ville ha vært arving etter Dyre Bjørnssons sønn Finngard Dyresson - noe han ikke var.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Jeg vil på min side henvise til Odd Arne Hellebergs artikkel "Bjerknes-Evju-slekta", som gikk som en føljetong i tidsskriftet Gjallarhorn 2004-2005. I nr. 36 (2005) på s. 279 ff. Det var Helleberg som pekte på Tollef Bjørnsson som far til Dyre Tollefsson, på grunnlag av førstnevntes oppkjøp i Gravdal og i hvilken sammenheng opplysningene om kjøpet er bevart. Helleberg fører også et bevis for at Dyre Bjørnsson ikke kan ha hatt noen sønn Tollef Dyresson, da en eventuell Tollef Dyresson ville ha vært arving etter Dyre Bjørnssons sønn Finngard Dyresson - noe han ikke var.

 

Jeg tror jeg har funnet de fleste relevante diplomene i Diplomatariet, vedrørende Dyre Bjørnsson. De fleste diplomene dokumenterer hans oppkjøp av parter i Lintvet i Sandsvær på 1450-tallet.

 

11. desember 1452 kjøpte Dyre Bjørnsson 9 øresbol i Lintvet av kronen. 20. desember 1453 byttet han til seg 1 markebol i Lintvet fra ekteparet Olav Olavsson og Anbjørg Toresdotter mot 6 øresbol i Øde Håtvet og ei ku. 23. mars 1454 pantsatte han 1 markebol i Søndre Lintvet til sin far Bjørn Lidvardsson. 15. desember 1454 kjøpte han 5 øresbol i Lintvet av Liv Eilivsdotter. 4. januar 1458 kjøpte han 6 øresbol i Nordre Lintvet av ekteparet Tollef Rovaldsson og Tora Olavsdotter.

 

Her får vi altså dokumentert at en Dyre Bjørnsson i perioden 1452-1458 kjøpte seg opp i Lintvet-gårdene, og at hans far het Bjørn Lidvardsson.

 

Så er det antatt at det er den samme Dyre Bjørnsson som 17. mai 1477 sammen med Olav Bjørnsson skiftet foreldrenes jordegods. Det er kun Olavs arv som er nevnt, nemlig halve Hedenstad, hele Søndre Li og halve Barmen. Hva Dyre arvet, framgår ikke.

 

Det er for meg uklart hvorfor Dyre Bjørnsson i bygdebøkene kobles til Hedenstad. Det virker rimeligere at han bodde på Lintvet.

 

Rosinen i pølsa er et domsbrev datert 26. mars 1544. Saken gjaldt retten til Lintvet-gårdene. I retten hadde det blitt lagt fram brev som viste at Dyre Bjørnson hadde kjøpt begge Lintvet-gårdene, og at sønnen Finngard Dyresson hadde arvet ham. Det hadde også blitt lagt fram et brev der Finngard Dyresson erklærte, at om han døde barnløs, ville Nils Tordssons sønner være hans arvinger.

 

Vi får riktignok vite at Finngard etterlot seg ei datter (han har vel giftet seg på sine gamle dager) og at det har vært en komplisert arvegang videre, etter at både dattera, hennes mor og hennes halvbror døde. Men det spiller ingen rolle, for hvis Nils Tordssons sønner var Finngards nærmeste utarvinger, utelukker det at Finngard kan ha hatt en bror Tollef Dyresson. Som samfedre bror ville Tollef Dyresson stå i 3. arv i arvetallet i Landsloven, mens Nils Tordssons sønner - hvis slektskap til Finngard vi ikke kjenner - nødvendigvis må ha stått i en høyere arv.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Et annet, og større problem for meg tror jeg er hvor Anne Tollefsdatter kom fra. Jeg tror at jeg har oppsporet kilden, og har spurt vedkommende om dokumentasjon. Venter på dette.

 

Våle bygdebok skriver at det døde ei Anne Tollefsdatter på Bjørkeskog i 1699, 95 år gml, og spekulerer i om hun kan ha vært gift med den tidligere brukeren Kristen Jensen. Så har noen observert at Endre, som var bruker før Kristen, fikk en bot fordi han ikke møtte på tinget og gjorde rede for seg overfor Tollef på Skjerven i Lardal. Ut fra dette har man plassert Anne Tollefsdatter som Tollef Skjervens datter - et spinkelt grunnlag, tør jeg påstå.

 

Byggverket faller helt fra hverandre når man tar kirkeboka for Våle nærmere i øyesyn. Kvinnen som døde i 1699 het nemlig ikke Anne Tollefsdatter, men Anne Tovesdatter. Man har altså lest dobbel l i stedet for v, en lesefeil som jeg ikke vil laste noen for, for det er ikke rett fram å lese. Men at det skal være Anne Tovesdatter er sikkert, for i skiftet etter Hans Tovesen ("Hans Toffuesen") på Skjelbred i Sandar 14. november 1672 var søstera Anne Tovesdatter ("Anna Toffuesdaatter") blant arvingene, og det framgår at hun bodde på "Bircheschou" i Tønsberg len.

 

Det virker rimelig at denne Anne Tovesdatter var gift med Kristen Jensen, all den tid hun bodde på Bjørkeskog også i 1672, men noen forbindelse til Skjerven er det ikke her. Annes far ser ut til å ha vært Tove Torgersen på Østre Berg i Ramnes.

[Are S. Gustavsen]

Per Eivind, Kristian,

 

Takk til Kristian for gjennomgangen ovenfor. Det synes dermed klart at det er et brudd i den antatte anerekken både på 1600-tallet (Anne "Tollefsdatter") og på 1500-tallet (Dyre Tollevssons far).Dermed er det jo ikke mulig å komme i nærheten av problemstillinger rundt Mæla og/eller Skalleberg via Sandsvær.

 

Dette er forsåvidt symptomatisk for de utfordringer vi har med alle middelalderforbindelser. Grunnet kildefattigdom så har vi begrensede muligheter for å sette sammen slekter inntil omlag år 1600. Kildene flyter rikere fra 1300-tallet, men det er store forskjeller med hensyn til hvilken kildedekning vi har i de ulike landsdeler og regioner. I tillegg er det visse perioder som er nær sagt kildetomme. Ved bruk av diplomatariet, legg merke til at det kan være mulig å følge visse slekter ca. 1350-1450, mens perioden 1450-1550 ofte vil være langt vanskeligere.

 

Så kommer det at det som oftest er vitnebrev som er bevart og dette gjerne i forbindelse med jordegodstransaksjoner. Det finnes også lyspunkt selv om kildene er få. Om man kan følge hjemmelsbrevene til én og samme eiendom (tradering) så vil dette kunne danne en verdifull støtte i arbeidet med å bevise/sannsynligjøre en slektsrekke.

 

Jeg ser overfor at vår Jorunn, arving etter hustru Margrete (evt. Margreta) er forsøkt giftet bort med Nikulas Galle (innlegg # 4) og er kalt Jorunn "Niklasdatter Mæla/Brunla" (innlegg # 6). Det riktige her er at hun verken er kjent med patronym eller som ektefelle til Nikulas Galle.

 

Nikulas Galle var i 1376 enkemann etter hustru Margrete, og kort tid senere ble han gift med Ingebjørg Erlingsdotter. Jeg tror det vil være fruktbart for diskusjonen å se bort i fra Jorunn i forbindelse med Brunla. Hennes rolle binder henne til hustru Margrete og ikke nødvendigvis til Brunla som sådan. De senere arveforholdene på Brunla indikerer at det var Nikulas (Sveinsson) Galle og ikke hustru Margrete som satt med odelen, og Brunla gikk som kjent videre til Sigrid Nikulasdotter og hennes barn.

 

Om vi skal tro at vår Jorunn virkelig var identisk med hustru Jorunn på Mæla og igjen mor til den nevnte Nikulas Glødersson så åpner det seg kanskje flere muligheter. Innen vi eventuelt kommer dithen, så er det endel arbeid som må gjøres.

 

Mvh Are

 

 

 

 

Endret Mai 4, 2014 av Are S. Gustavsen

[Per Eivind Pedersen]

Kristian, Are

Tusen takk til dere begge to. Det var interessant å få et innblikk i problemene rundt forskningen fra denne tiden. Ser nå fram til videre utgivelser om slekter fra Mæla, Holm og Brunla.

Da gikk det som jeg ante, at koblingen til Lardal falt i fisk. Jeg tror det er ganske mange skuffede sjeler rundt omkring som har kopiert data og lagt ut dette, som nå ser at denne rekken opp til Skardaberg via Sandsvær ikke var korrekt.

 

Mvh Per Eivind

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Jeg tror det er ganske mange skuffede sjeler rundt omkring som har kopiert data og lagt ut dette, som nå ser at denne rekken opp til Skardaberg via Sandsvær ikke var korrekt.

 

Vi får håpe dette blir lest, da :)

[Per Eivind Pedersen]

Som sagt så var det på My Heritage jeg så fortsettelsen fra Anne (Tollefsdtr) Tovesdtr. Jeg sendte i dag ut en melding om saken og henviste til Digitalarkivet Brukernes eget forum. Så nå har de muligheten til å rette opp. Merkelig at ingen har tatt opp dette tidligere, og ikke bare kopiert.

Het virkelig Annes far Tove, eller skal det være Tovs?

 

mvh Per Eivind

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Som sagt så var det på My Heritage jeg så fortsettelsen fra Anne (Tollefsdtr) Tovesdtr. Jeg sendte i dag ut en melding om saken og henviste til Digitalarkivet Brukernes eget forum. Så nå har de muligheten til å rette opp. Merkelig at ingen har tatt opp dette tidligere, og ikke bare kopiert.

Het virkelig Annes far Tove, eller skal det være Tovs?

 

Fint!

 

Jeg valgte stavemåten Tove ut fra kildenes Toffue, men det er samme navn som Tov.

[Per Eivind Pedersen]

Takk for svar. Synes Tove høres ut som et merkelig mannsnavn, men derimot Tov har jeg sett mange ganger før. Med dette er vel debatten avsluttet. Igjen, takk for hjelpen!!

 

hilsen Per Eivind