Gå til innhold
Arkivverket

Om seriøsitet i Arkivverkets fora - ein definisjon?


Lars E. Øyane
 Del

Recommended Posts

Eg kan i dag berre støtte opp om innlegget til meddebattant Jan M. Keus.  Eg ser på Jan som ein ven, på lik linje som dei mange andre venene eg har fått gjennom Brukarforum i Digitalarkivet.  Stundom må eg berre stogga og tenkja på kor kjekt det er å vera ein del av denne "gjengen", særleg sett i ljos av det ofte so "iskalde" samfunnet me tross alt lever i.  Kor ofte har eg ikkje opplevd å sitja på ein benk i parken eller berre i førarsetet på bilen og oberservera kjenslelause andlet berre flakka forbi.  Ein skulle nesten tru at folk er redde for å syna kjensler.

 

Eg har sagt det før, og eg seier det på ny:  Om heile landet, eller verdi for den saks skuld, hadde fått opp augo for ættegransking og verkeleg funne interesse og lyst til å gjera noko innanfor dette området, ville kriminaliteten i samfunnet vorte sterkt redusert, og samfunnet generelt ein betra stad å leva i!

 

Elles vonar eg at eg får høve til ein gong å treffa deg, Jan, personleg!  Me har sikkert ein heil del saker me kan drøfta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å møtes Lars, lar seg sikkert gjøre en gang. Men jeg er litt usikker hvor du egentlig holder til. Er det i Bayern? Eller i Luster?
Chansen for at du kommer en gang til Oslo er muligens større enn at vi møtes i Bayern. Der har jeg til nå bare vært to ganger; og begge ganger dreide de seg

om kulinariske opplevelser. Øl, Bratwurst òg ferske asparges. Samt Humpamusikk, men ingen Sippenkunde (!).

JanM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som kan forlikes og skværer opp, tar jeg hatten av for!  Det er til etterlignelse.  Jeg lar det være min enkle mening i denne sammenheng.

Endret av erling t endresen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjarteleg takk for nye innlegg og "like"-ytringar, sist frå Erling!

 

Til Jan: Eg har i ei årrekke hatt ymse helseplagar, og etter mange år som diabetikar har eg diverre nedsett kjensle i beina, noko som gjer springing og gåing til eit problem.  Derimot har eg i alle år vore glad i vassgymnastikk, og dei siste tjue åri har eg stort sett tilbragt fleire veker om sommaren ved Middelhavet med opptil fem-seks timer symjing kvar dag.  For over ti år sidan oppdaga eg so at det i Mellom-Europa, og særleg i Tyskland, finst mange godt oppvarma kurbad med salt i vatnet og dessutan lite klor, og i snart fem år har eg stort sett oppheldt meg i Bayern heile året for mellom anna å nyta godt av dette tilbodet.  Men, eg er jo rett som det er attende i gamlelandet, og eg køyrer stort sett om Oslo kvar gong...  So det lyt vel verta eit høve...  Eg har forresten heimen min på Geilo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte det, du var der ikke for å bedrive Sippenkunde, nei.
Jeg forbinder det å gå på kurbad i Sør-Tyskland med noe som den bedrestilte overklasse og kongelige gjorde rundt Fin de Siècle.
For deg som historisk interessert må det også være godt å oppleve de mange arkitektoniske spor etter denne forgangen storhet.
Og siden Bayern ikke ble så mye ødelagt under 2.verdenskrig er det nok å finne, tror jeg.
 

Hilsen

JanM


 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.