Gå til innhold
Arkivverket
Espen Tjernshaugen

Otto Torstensen (Hoff) billedhugger ca. 1728, begr. 1776 Nesodden Akershus – hvem var han?

Recommended Posts

Espen Tjernshaugen

I ministerialboka for Nesodden er det innført en begravelse 5. januar 1776, den begravdes navn, yrke og alder tyder jeg som Otho Torstensøn bildhugger, 48 A. gammel. –

 

Er det noen som kjenner til noe mer om hvem denne personen kan være og hvor han kom fra?

 

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Nesodden, Ministerialbok nr. 3 (1769-1780), Kronologisk liste 1776, side 14.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7544&idx_id=7544&uid=ny&idx_side=-16

Endret av Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

?

 

 

 

Lisbeth Ottosdatter

Norway, Baptisms, 1634-1927

christening: 28 August 1774 Oslo, Oslo, Norway residence:   Oslo, Oslo, Norway father: Otto Tostensen mother: Margrethe Persdatter

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum
Espen Tjernshaugen

Ah, mange takk Ann-Mary! Den første du kom med ser ut til å ha vært husmann under Bretvedt i Aker, men denne siste ser absolutt ut til å være rett person :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Her er han vel i Ekstraskatten 1762:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Ekstraskatt 71.1 (RA/EA-4066/R/Re/L0071/0001), 1762-1762, oppb: Riksarkivet.

Merknader: [E13] Kontribusjonsregnskap. Ekstraskatt

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49610/29/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Han er fortsatt i hus nr. 307 Vestre kvarter i 1763-64:

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Ekstraskatt 72.1 (RA/EA-4066/R/Re/L0072/0001), 1763-1764, oppb: Riksarkivet.

Merknader: [E13] Kontribusjonsregnskap. Ekstraskatt

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49611/18/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Kan det være far til Otter Torstensen som nevnes her ?

 

Døpefonten
i akantusbarokk er laget av Torsten Ottesen Hoff, og ble skjenket kirken i 1720-årene av rektor ved katedralskolen Jacob Rasch. Til døpefonten hørte et dåpshus, som ble tatt ut av bruk. Døpefatet i sølv er laget i 1656 og sto først i Hellig Trefoldighetskirken, byens andre domkirke. Fatet ble "Omgiort og Forbædret" i 1722.
Maria-skulpturen i tre er laget av kunstneren Turid Angell Eng, og var en gave til kirken i forbindelse med 300-årsjubileet i 1997.

 

http://www.oslodomkirke.no/artikkel/2735/barokkinterioret/

 

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&uact=8&ved=0CCAQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.oslodomkirke.no%2Fartikkel%2F2735%2Fbarokkinterioret%2F&ei=NWasU6v9GsH-ygPMzoCYCQ&usg=AFQjCNEWsUev7U3CzyBzsjDxu7z2HyD79g&sig2=XMAUbObV-ehJ_iHpcZUCYg&bvm=bv.69837884,d.bGQ

Endret av Ann-Mary Engum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Kan det være far til Otter Torstensen som nevnes her ?

 

Døpefonten

i akantusbarokk er laget av Torsten Ottesen Hoff, og ble skjenket kirken i 1720-årene av rektor ved katedralskolen Jacob Rasch. Til døpefonten hørte et dåpshus, som ble tatt ut av bruk. Døpefatet i sølv er laget i 1656 og sto først i Hellig Trefoldighetskirken, byens andre domkirke. Fatet ble "Omgiort og Forbædret" i 1722.

Maria-skulpturen i tre er laget av kunstneren Turid Angell Eng, og var en gave til kirken i forbindelse med 300-årsjubileet i 1997.

 

http://www.oslodomkirke.no/artikkel/2735/barokkinterioret/

 

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&uact=8&ved=0CCAQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.oslodomkirke.no%2Fartikkel%2F2735%2Fbarokkinterioret%2F&ei=NWasU6v9GsH-ygPMzoCYCQ&usg=AFQjCNEWsUev7U3CzyBzsjDxu7z2HyD79g&sig2=XMAUbObV-ehJ_iHpcZUCYg&bvm=bv.69837884,d.bGQ

 

Ja, det virker i alle fall veldig sannsynlig at det er faren. Otter Torstensen hadde også selv en sønn Ole.

 

Her er han fadder i Kråkstad i 1737: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000004778027

Han bor på 'Hougbrue'.

 

Veldig interessant, dessverre har bygdeboka for Kråkstad kun dette om Haugbru:

 

Haugbru.

Denne gård var ikke skyldsatt før 1723; fikk da skyld: 2 ½ lispd. tunge. Fikk 1839 nytt nr. 124, ny skyld 1 daler 2 ort 18 skilling; revidert skyld 1839: 4,04 mark.

Gården var før 1723 en husmannsplass under Nøstvet. Ved auksjon 1809 over Nøstvet i Nordby og underliggende ødegård Haugbru i Ski, kjøpte generalveimester Ingier eiendommen. Imidlertid tok Halvor Altenborg gården tilbake på odel, og Haugbru var i familien Altenborgs eie til 1872, da kandidat H. Ingier kjøpte den, og gården har siden vært i Ingiers eie.

 

Om det da er samme person, det bli for knapt aldersmessig med alder oppgitt ved begravelsen, og med alderen oppgitt på MyHeritage ville han vært ca. 17 år.

Endret av Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Er han i slekt med smeden Henrik Tostensen Hoff, som (kanskje...) bygslet Ildjernet?

http://forum.arkivverket.no/topic/172734-svend-bakke-paa-ildjernet-nesodden/page-2#entry1476619

 

Jeg vet ikke, det florerer med Hoff og det var noe seinere (han fikk bygsel på Kavringen, øya ved siden av Ildjernet i 1781).

 

Angående Haugbru så nevner Ås bygdebok under Nøstvet kun to personer på Haugbru i 1730-åra - en Harald Haugbru og en Henrik Kristoffersen Haugbru.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

REDIGERT:   Dette er en annen person - se innlegg #16 fra Espen.

 

I 1772 er han fadder for sannsynligvis et barnebarn: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000004793193

 

Foreldrene, Jens Ottersen og Ingeborg Hansdatter gifter seg i 1771: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/NWMR-522

De bor på Ekjord store, mens Otter er på Rud.

Endret av Anne-Lise Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

I 1772 er han fadder for sannsynligvis et barnebarn: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000004793193

 

Foreldrene, Jens Ottersen og Ingeborg Hansdatter gifter seg i 1771: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/NWMR-522

De bor på Ekjord store, mens Otter er på Rud.

 

Det er nok feil person, den Otter Torstensen (Rud i Ski) var opprinnelig fra Ubberud i Enebakk og døde 94 år gammel i 1800 på Finstad i Ski.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Javel, jeg skal markere innlegget som feil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Det er fint at du gjør det Anne-Lise, men noen feilspor gjør ingenting. Feilsporet henger vel også sammen på den måten at den Otter Torstensen som holdt til på Haugbru sannsynligvis er identisk med Otter Torstensen fra Ubberud i Enebakk, senere på Rud og Finstad i Ski – og det kan jo komme til nytte for noen en annen gang.

 

Ellers er jeg takknemlig for at du og Ann-Mary har brukt av deres tid på spørsmålet mitt – jeg vet nå med stor sannsynlighet hvor billedhuggeren kom fra før han ble begravet på Nesodden. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arne Kjetil Andersen

Jeg har notert meg følgende:

 

Christiania-billedhuggeren Torsten Ottersen Hoffs slekt av O. Delphin Amundsen.
Hans kone Maren f. ca. 1680, begr. 28.12.1760 i Chra. 80 år gl.
Sønn av Otter Gundersen f, ca, 1639, død 1695 er i 1664 ennå hjemme på farsgården Øen i Odalen, men bygsler allerede 1672 jord på Kværner ved Loelven i Aker, driver sag her til sagbrukskommisjonen nedlegger denne 1688.

Jeg skulle mene at dette er Otto Torstensens forfedre.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Jeg har notert meg følgende:

 

Christiania-billedhuggeren Torsten Ottersen Hoffs slekt av O. Delphin Amundsen.

Hans kone Maren f. ca. 1680, begr. 28.12.1760 i Chra. 80 år gl.

Sønn av Otter Gundersen f, ca, 1639, død 1695 er i 1664 ennå hjemme på farsgården Øen i Odalen, men bygsler allerede 1672 jord på Kværner ved Loelven i Aker, driver sag her til sagbrukskommisjonen nedlegger denne 1688.

Jeg skulle mene at dette er Otto Torstensens forfedre.

 

Mange takk for denne informasjon!

 

Har ikke funnet boka tilgjengelig på nett, men følgende 3 bøker har svært mange treff på billedhuggeren Torsten Hoff. Da har jeg endel å kikke i gjennom.

 

Næs jernverksmuseums skrifter. nr 3 B. 1 : Norsk jernskulptur

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100108024

 

Næs jernverksmuseums skrifter. nr 3 B. 2 : Norsk jernskulptur

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102008063

 

Norsk jernskulptur. 1

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306059

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Torsten Ottersen Hoff

 

Billedhugger. Foreldre: Otter Gundersen (ca. 1639–1695) og Barbara Torstensdatter. Gift med Maren (ca. 1680–1760 (begr. 22.12.)).

Torsten Hoff var en viktig billedhugger på begynnelsen av 1700-tallet og fikk allerede som ganske ung, ca. 23 år gammel, verksted i Christiania. Yrket brakte ham til Østfold og helt sør til Risør, men også til jernverkene, der han laget ovnsmodeller. Stilen hans er best i livfullt, utskåret akantusløv som smyger seg gjennom hull i båndverk av buer og knekkede vinkler.

Denne stilen, som ligger i overgangen mellom barokk og rokokko, er ofte omtalt som regence-stil og oppstod i Frankrike. Til Norge kom den via Danmark, Tyskland og Nederland med bl.a. importerte altertavler og grafiske stikk. De to første treskjærere i Norge som konsekvent bruker båndverksakantusen, er Hoff og Georg Christoffer Schauer. Det er usikkert hvor Hoff har gått i lære, men de litt eldre mestere Svend Svanneberg, Johan Jørgen Schram og Nicolai Borg ligger nærmest ham i stil. Ellers har han lært av andre utsmykninger på de steder han har oppholdt seg. Fra Hoffs første tiår som billedhugger finnes ingen dokumentasjon av hans arbeid. Trolig arbeidet han bl.a. som stolmaker i denne tiden og var muligens mester for den såkalte Christiania-stolen.

1721–27 arbeidet Hoff for den nye (dom)kirken i Christiania, Vår Frelsers kirke, med bl.a. utskåren orgeldekor. Kirkens praktaltertavle (1699, påbegynt av en ukjent nederlandsk mester og fullført av norske bilthuggere) var nok en del av inspirasjonen for Hoff i de altertavlene som tilskrives ham i kirkene i Ås, Vestby, Holt, Sørum og Løken. Altertavlen i Sørum er blant hans fineste. Her kan man gjenfinne ideer fra domkirken i tavlens oppbygning, men også i enkeltelementer, som f.eks. den ekspressive bevegelse i disippelen ytterst til venstre i nattverdsmotivet (sannsynligvis kopiert etter stikk av Magdalena de Passe). Den triumferende Kristus, øverst på flere av tavlene, står i en kontrapost-stilling som er typisk for Hoff. Figurstilen er imidlertid ikke så formsikker som løvverket på vingene av altertavlene eller på de to prekestolene i Glemmen og Ingedal kirker.

En del ovnsmodeller er forsøkt knyttet til Hoff og 1720-årene, men en gruppe på 7 fra perioden 1730–34 er sikrere dokumentert. Disse modellene ble bestilt og laget ved Baaseland jernverk i Holt (det senere Nes jernverk). Temaene på ovnene er bibelsk eller mytologisk og først og fremst kongetro, med monogrammer og portretter. En av modellene viser Christian 6 på tronen, men motivet er kopiert etter tittelsiden av Christian 5s Norske Lov. Samtidig med disse ovnene har Hoff også arbeidet for Holden (senere kjent som Ulefoss) jernverk. Senere fikk han oppgaver fra andre jernverk (Hakadal og Hassel) som lå nærmere hans bopel, men så sent som omkring 1750 laget han en ovnsmodell for Nes jernverk og en døpefont til Den Hellige Ånds kirke i Risør.

Den siste ovnsmodellen som man regner Hoff står bak, er fra 1752, der en mann kikker ned i ølkruset sitt. Ved siden av ham er det et fyrbekken med nokså tett og vilter røyk som stiger opp, og under figurmotivet er det et dekorativt felt, der akantusbladene danner c-formede rocailler (muslingformede ornamenter). Dette viser at Hoff som gammel og veletablert har tatt skrittet mot rokokkostilens nye moter. Både regencestilen og rokokkoelementene hos Hoff levde videre hos stilimitatoren Ole N. Weierholt (1718–82).

Det var en anerkjent billedhugger som ble gravlagt fra Vår Frelsers kirke i Christiania “under full klokkeringing” 17. september 1754. Opptegnelsen fra dødsboauksjonen viser at Torsten Hoff var økonomisk godt stilt og hadde bredde i sitt yrke; foruten å ha vært ovnsmodellør og kirkekunstner dekket han også vogn- og hjulmakerfaget, som gav nye muligheter i tiden.

Verker
Arbeider som sikkert kan tilskrives Hoff
  • Altertavle til Ås kirke, Akershus (bare nattverdsfremstillingen bevart), 1724, NF
  • altertavle til Vestby kirke, Akershus, 1725, NF
  • orgelprospekt til Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), 1727
  • likbåre for Strømsø likbærerlaug, 1727, Drammens Museum
  • altertavle i Holt kirke, Tvedestrand, 1730
  • døpefont i Kragerø kirke, 1731
  • 3 ovnsmodeller for Halden jernverk, 1730 og 1734
  • prekestol i Glemmen kirke, Fredrikstad, 1733
  • altertavle i Sørum kirke, Akershus, 1733
  • 7 ovnsmodeller for Nes (Baaseland) jernverk, 1730–34
  • altertavle i Løken kirke, Aurskog-Høland, 1738
  • prekestol i Ingedal kirke, Sarpsborg, 1741
  • altertavle i Borge kirke, Fredrikstad, 1743
  • 2 ovnsmodeller for Hassel jernverk, 1749 og 1752
  • to sleder, ca. 1750, hhv. NF og Vest-Agder Fylkesmuseum, Kristiansand
  • døpefont i Den Hellige Ånds kirke, Risør, 1753 (himlingen nå i NF)
  • Frederik 5s dobbeltmonogram i stein, Krigsskolen

Kilder og litteratur
  • A. Nygård-Nilssen: Norsk jernskulptur, 1944
  • R. Hauglid: Akantus-mestrene i norsk treskurd, bd. 2, 1950
  • O. Delphin Amundsen: “Christiania-billedhuggeren Torsten Ottersen Hoffs slekt”, i NST, bd. 14, 1954, s. 183–188
  • S. og H. Christie: Norges kirker. Østfold, bd. 2, 1959
  • d.s.: Norges kirker. Akershus, bd. 2, 1969
  • A. Polak: biografi i NKL, bd. 2, 1983
sitér denne artikkelen

begrenset gjenbruk.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

http://nbl.snl.no/Torsten_Ottersen_Hoff

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Mange takk til Ann-Mary og Svein Arnolf for interessante bidrag.

 

For min egen del har jeg nå fått rede på det meste av det jeg jeg lurte på, nemlig hvor Otter/Otto Torstensen kom fra - men årsaken til hvorfor han ble begravet på Nesodden er meg fortsatt en gåte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.