Gå til innhold
Arkivverket
Roar Brynlund

Tyding av Matrikkelprotokollen fra 1723 for gården Dønbiørn

Recommended Posts

Roar Brynlund

Hei

Håper noen kan hjelpe meg med å tyde Matrikkelprotokollen fra 1723 for gård nr 10 Dønbiørn.

 

Navnet på de 4 første kolonnene (min forståelse)

Kol nr 1: Gårdens nr, kol nr 2: Navn på gården, kol nr 3: Proprietær og kol nr 4: Opsiderens navn.

 

For nr 10 Dønbiørn

Nr 2: Dønbiørn (med underliggende husmannsplasser?)

Nr 3: Opsideren ..........

Nr 4: Samme navn som står etter Opsideren i kol 3 og for gården nr 12 Schorpen ?

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39211/150/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ma20090820650414.jpg

 

Finnes dette skjema med navn på alle de forskjellige kolonnene gjengitt i noen bøker eller blader hvor teksten er tydet/oversatt?

 

Hilsen

Roar Brynlund

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Rubrikkoverskriftene leser jeg som nedenfor, men er usikker på om jeg har tolket alle verdibetegnelsene riktig (i parantes).

 

Nummer

Gaarders Nafne

Opsidders Nafne

Taxt efter Gamle Matricul (våg-pund-mark)

Gammel Lejlending skatt (rd-s)

Taxt efter Nye Matricul (våg-pund-mark)

Reduction til Hartkorn Nye Matricul (td-skp-fd-alb?)

Lejlending skatt nye Matricul (rd-s)

Odel-skatt (rd-s)

Leeding (rd-s)

Vundet (rd-s)

Tabt (rd-s)

Toldene (rd-s)

 

Aarlig ansatt Tiende (etterfølgende 5 rubr.)

Rug (td-skp-fd)

Byg (td-skp-fd)

Blkorn (td-skp-fd)

Hafre (td-skp-fd)

Ost (våg-pd-mark)

 

Penge Summa (rd-s)

 

Rubr. 2 leser jeg som:

 

Dønbiørn

med under

liggende huus-

mandz platz

 

Rubr. 3 som:

 

Opsidderen

Bertel jensen

ejer og Bøxler.

 

Rubr. 4 som:

 

Bertel jenss.

 

Oppsitteren på Schorpen tror jeg heter Baltzar. Overskriftene er tydeligere på fol. 3a.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roar Brynlund

Takk Espen for raskt og utfyldene svar. Hadde ikke ventet å få overskriften på alle kolonnene, men jeg er svært takknemlig for det.

 

Navnet Bertel Jensen er riktig, for jeg fant navnet fra et skifte fra 1745, når kona hans døde. Det var rart at det i kolonne 3 sto Opsidderen Bertel Jensen eier og bøxler. Trodde det var andre som eide gården på den tiden. For jeg tolker det som står i kolonnen, at Bertel er eier av Dønbiørn og også driver. Er dette riktig tolkning? Det må være den siste selvstendige bonden på Dønbjørn før kirken og Brotkorpene (fra Tjøtta) tok over. 

 

Opsitteren på Schorpen var Baltzar Iversen som du skrev. Fant navnet fra et skifte når han døde i 1757.

Takk igjen Espen.

 

Hilsen

Roar Brynlund

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Navnet Bertel Jensen er riktig, for jeg fant navnet fra et skifte fra 1745, når kona hans døde. Det var rart at det i kolonne 3 sto Opsidderen Bertel Jensen eier og bøxler. Trodde det var andre som eide gården på den tiden. For jeg tolker det som står i kolonnen, at Bertel er eier av Dønbiørn og også driver. Er dette riktig tolkning?

 

Roar, jeg tolker det som deg - men jeg vet så si ingenting om føringen av denne matrikkelen, slik som om det er reelle opplysninger i sann tid, eller etterslep fra eldre opplysninger. Men jeg vil helst tro at opplysningene er "ferske" i og med at denne matrikkelen brukes for å lage nye beregninger. Det er helt sikkert noen som har skrevet noe om denne matrikkelen på et faglig grunnlag, og som kan gi deg et sikrere svar.

Endret av Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roar Brynlund

Hei Espen

Det er godt at du deler min forståelse av eierforholdet og hvem som driver gården Dønbiørn.

Hilsen

Roar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roar Brynlund

Hei Leif. Takk for ny informasjon om eieren av Dønbiørn.

 

Fra den første lenken fra Fogderegnskapet fra 1693 - 1696, klarer jeg ikke å tyde tittelen til Bertel Jensen (på høyre side).

 

Fra den andre lenken fra Mantallet i 1701 har vi på side 184 Borger leiet fra Karvestrand (like sør for Flyplassen Stokka på Alstenøya, med Abraham Jacobsen som eier. Finner ikke navnet Johanna Abrahamsdatter, hans datter, som er/blir gift med Bertel Jensen (BJ).

Side 186 om handler Dønbiørn.

Håper på hjelp med å tyde det som står.

Finnes det noe litteratur hvor navnet/overskriften til kolonnene er tydet/oversatt?

 

Iht skifte i 1745 etter Johanna Abrahamsdatter, som døde på gården Sørbiørn som hette Dønbiørn tidligere, var hun gift med BJ, men hadde to sønner fra et tidligere ekteskap. Den eneJacob Abrahamsen, som i 1745 var klokker til Rødø, og den andre Isaach Abrahamsen som da bodde på Karvestrand.

 

Har hele tiden trodd at gården Sørbiørn, hvor mine aner kommer fra, var eiet av fogd Falch eller en prest som senere ble prost, Morten Sommer. Dønnes godset med Coldevin slekten som eide mange gårder på Dønna var også en mulighet. Det at BJ er selveier rundt 1700 hundre tallet er nytt for meg. Trenger bare en skikkelig oversettelse av linkene til Leif for å få det hele i boks.

 

Hilsen

Roar Brynlund

 

 

 

I

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Johannessen

1. Slik jeg leser det står det ikke annet enn at Bertel Jensen eier alt og bruker 1 wog (halve gården). Denne gården var i en lang periode eid av fogden Peter Jacobsen (Falch) og hans enke/arvinger, se f.eks. matrikkelen for 1647.

 

2. Jeg mener det i skiftet står nokså tydelig at Johanna har 2 brødre, nemlig Jacob Abrahamsen som er klokker i Rødøy og Isaac Abrahamsen, Karvestrand: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24844/189/

 

Disse to brødrene finner du på Karvestrand i 1701 (kvinner er bare unntaksvis nevnt i manntallet).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roar Brynlund

Hei Leif

Takk for svar.

Det at Jacob og Isach var sønner av Johanna fra et tidligere ekteskap, har jeg fra en bok over "Skifter fra Herøy/Dønna 1686/1780 ved Svein Edvardsen", men ser nå etter at sett skifte fra lenken du sendte, at de er brødre. Det som forbauser meg er at Sum Boets Formue er på ca 408 Riksdaler. For meg er det en stor sum på denne tiden. Er du av samme oppfatning? Jeg har ingen ting å sammenlikne summen med.

 

Fra en gammel bok fra 1914 "Alstahaug Kanikgjeld"  (AK) ved M. Jacobsen står det at fogd Falch og hustruen eide Dønbiørn/Sørbiørn i 1645, 1661 og 1679. Videre står det at en av hans døtre Kjersten ble gift med Jens Albrigsten. Han døde i 1685 og eide da Dønbiørn. Derfor var det rart at det Matrikkelprotokollen fra 1723 står at Bertel Jensen (BJ) eide og brukte gården verdsatt til 2 vog.

Du skriver at han rundt 1700 eide hele gården og brukte halve. Står det hvem som brukte andre halvdelen?

BJ må da ha kjøpt gården i tidsrommet 1685 og 1700. Hvor AK har årstallene 1645, 1661 og 1679 vet jeg ikke.

 

Takk igjen for svar. Jeg føler at jeg kommer nærmere og nærmere historien til gården.

Hilsen

Roar Brynlund

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Johannessen

Ja, det var jo et ganske rikt bo. Kanskje Johanna Abrahamsdatter hadde bidratt med noe fra Karvestrand? Kan Bertel Jensen ha drevet med handel?

 

Peter Jacobsen ser ut til å ha eid Hangebjørn og Dønnebjørn i hvert fall fra 1628, se nederst på høyre side: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/20499/3/

 

Boet etter svigersønnen Jens Albrigtsen var fallitt, og gården kom da trolig på salg, kanskje via en kreditor. Jeg har ikke sett nøyere på det, men her starter skiftet i 1685: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24832/13/

 

Den andre oppsitteren på Dønnebjørn heter Peder, her med farsnavnet Nielsen i 1688: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/30922/30/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Du spør etter den andre oppsitteren i Dønbjørn i 1723, men jeg tolker det som om at det er bare Bertel som er bruker der. Mener at takst etter gammel matrikkel var på 2 riksdaler, og gammel

leilendingsskatt bar på 1 riksdaler og 24 skilling. Takst etter ny matrikkel var på 2 riksdaler og 4 ort. Reduksjon tilført den kommende nye matrikkelen var på 1-2--2-2. Leilendingsskatt etter ny

matrikkel var på 2 riksdaler. Jeg har kopier av sidene med alle navn fra matrikkelen for flere steder på Helgeland(tatt rett fra mikrofilm). Ost var ført til 1 skilling, eller udi 34 og 2/3

Endret av Anne Lise Hovdal

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Prøver meg videre ut fra lenka til matrikkelen: Odelsskatt 42 og 2/3 skilling, og leding(leidangsskatt) var på 15 og 1/3 skilling.Vundet var på 1 riksdaler og 4 skilling, og tolding på 45 skilling. Er litt usikker på hva det står under

såkorn(noe med 2 og 6/??)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roar Brynlund

Hei Leif, takk for svar.

Har ikke sett noen steder at det ble drevet handel fra gården. Men dersom det i skifte etter Johanna kona til Bertel Jensen (BJ) er nevnt sildenøter, så kanskje de hadde tjent noe på sild, da Bjørnsvågen er kjendt som en god sildeplass.

 

Landskatten fra 1628 er stort sett uforståelig for meg. At Peder Jacobsen også eier Hangbiørn er forståelig, da det var nabogårder. 

 

Under  Leilendingsskatten av 1688 står Dønbiørn øverst på høyre side. Til venstre for klammen står Jens Albrigtsen (?), går ut fra at det var eieren som var nevnt der, men han døde jo i 1685 og du har jo også med lenke til skifte fra 1685. Til høre er det 2 brukere, du nevner den ene som Peder Nielsen men hvem er den andre, er det BJ?  Han må ha kjøpt gården i tidsrommet 1685 til 1700. 

 

Jens Albrigtsen kom til Helgeland som forvalter av det Irgenske jordgods. Men ved skifte etter han i 1685 var alt tapt, boet var falitt.

 De største taperne var Irgens enke (etter Jocum Irgens) og rådmann L.M. Angell, Trondheim samt noen andre. Får ikke så mye ut av skifte, det som ville være interessant for meg er om det står noe om at BJ kjøpte gården, men det vil vel stå i et eget skjøte.

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roar Brynlund

Hei Anne Lise

Du skriver at du tolker det som om at det bare er Bertel Jensen (BJ) i 1723, som er bruker av gården. 

Jeg og andre under dette innlegget, tolker det som om at han er eier og bruker av gården. Håper du er av den samme oppfatning, da jeg primært er interessert i hvem som eier gården på denne tiden. Mine aner kommer først til Dønbiørn i 1790.

 

Det du skriver om skatt er ganske omfattende og det må jeg se nærmere på. Er det hentet fra Eksaminasjonsprotokollen for 1723?

Takk igjen for svar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Johannessen

I skiftet etter Johanna er det noe "søeredskab": 1 færing, 1 åttring med mast og seil, 1 sekstring, 17 sildgarn, 1 laksgarn, 3 torskegarn m.m. Men dette i seg selv har neppe gitt grunnlag for noe velstand. Paret kan jo ha vært dyktige, dessuten har de jo samlet i et langt liv. Bertel ble over 80 år gammel, en anseelig alder for en mann på den tiden.

 

Den andre oppsitteren i 1688 var Bjørn, trolig den Bjørn Pedersen som jeg ser skifte etter i 1693. BJ kan ha giftet seg med enken, men det er det neppe mulig å finne ut av.

 

Jeg ser at eier i 1693 var Gjert Lange, så det er vel han som har solgt videre til BJ. http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48603/39/

Jeg tror ikke det finnes pantebok som kan dokumentere skjøter fra denne tiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roar Brynlund

Hei Leif takk for svar.
Mest sannsynlig er det at Giert Lange er den som solgte til BJ.

Ad rikdommen til BJ så kan den ha kommet fra markedsplassen på Bjørn, som var en av de største markedsplassene på Helgeland samens med Tilrem i Brønnøy.

Jeg fant også at BJ solgte gården i 1742 til Morten Sommer, presten som senere ble prost. Det var 3 år kona døde. Lenken under.
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080129670741.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=19314&uid=ny&idx_side=-6

 

Men det var enkelte ord jeg ikke klarte å oversette fra panteregistret. Innskrivelsen er gjengitt under.

"Biørn Sør den 10 july 1742 solgt av Bertel Jensen 2( wog ?) for 76 ........... til ........ Morten Sommer for 113 ............."

Håper noen fyller inn de ordene som mangler.

 

I skifte til Johanna var det jo en god del sjøredskaper og båter. Men båtene var for små til at de kunne  handle med Bergen. Men med åttringen og sekstringen var de nok i Lofoten.

 

I skifte etter Johanna i 1745 var det 3 poster med gull. Dersom noen ved tid og anledning har tid til å oversette dette ville det være flott, da jeg ikke har hørt om at det var angitt gullsmykker i skifter fra området tidligere.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Johannessen

Gården ble solgt for 76 riksdaler. Fol. 113 b viser til side nr. (blad) i panteboka. Men i dette tilfellet er det der så vidt jeg kan se bare kopi av et standard skjøte.

 

Gullgjenstandene i skiftet etter Johanna tyder jeg til ring (nr 1 og 2), så et spenne og til slutt 1 par næbber, hva nå dette siste måtte være.

 

Kirkeboken for Nesna og Dønna 1704 - 1737 er transkribert og tilgjengelig som database i det gamle digitalarkivet (sikkert også i det nye). Der har jeg funnet Johanna som fadder et par ganger. Her (nederst på venstre side) Bertel og Johanna som faddere til Peder Brønlunds barn: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16584&idx_id=16584&uid=ny&idx_side=-105

 

Det kan se ut til at de var et stykke opp på den sosiale rangstigen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roar Brynlund

Hei takk for interessant svar.

 

Salget av Dønbiørn i 1742 av Bertel Jensen (BJ), som var den siste selveier før gården ble delt rundt 1905. Eieren da, Brodtkorp fra Tjøtta, ville ikke selge den delen som omfattet markedsplassen, da Bjørnsmarkede  gav gode inntekter fra de som hadde buer og solgte sine varer.

 

Gullbeholdningen var vel ikke all verden. Nebber var små mugger som de hadde saus i.

 

At Bertel og Johanna var faddere til Peder Brønlund og Maria Anna Emahus, fra Dønnesgodset sitt eneste barn, betydde vel at de var ansette og respektable folk.

Første gangen jeg har hørt om søkbare kirkebøker. Som jeg skjønner er det ikke mange som er søkbare.

Har lett etter en mulig opphav til slektsnavnet vårt Brynlund. Min oldefar ble døpt det som mellomnavn i 1830. Kanskje var det noen fra Dønnesgodset som skulle hedres. Et vokalsprang kan ha forekommet. 

 

Bertel blir mer og mer interessant. Kona døde i 1745, men har ikke funnet hvor det ble av han og når han døde. De hadde jo ikke barn så han ble vel boende på gården. 

 

Har nå oversikt om hvem som eide gården etter at BJ solgte til prest senere prost Sommer. Det som er usikkert for meg er nå hvem som bygslet gården fra salget i 1742 og frem til 1790 da min ane Johan Andersen bygslet gården av prostinne Sommer.

 

Mvh

Roar Brynlund

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.